2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Diverse

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

Instituttsektor

Programmer

Finland

Frankrike

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Bilberry Ecology and the Regeneration of forest Ecosystem Functioning

Human impacts such as clearcut harvesting have left forests bereft of the organisms that underpin their functioning. The decline of key plant species has reduced the capacity of forests to store carbon (C) and provide ecosystem services to the people of Europe. The regeneration of forest ecosystem functioning requires a deeper understanding of how the traits of its species can be linked to ecosystem processes. The BEREFT project aims to elucidate how the plant traits of bilberry, Vaccinium myrtillus, modulate the dynamics of C and nitrogen (N) within the boreal forest. The project combines advances in chemical ecology with an innovative experimental design situated in Norway pairing experimental plots in formerly clearcut forest plantations with those from near-natural forests. I will collect a comprehensive set of bilberry's chemical traits and test both in-situ and in-vitro experiments to determine the underlying mechanism linking bilberry traits to C and N dynamics. The project goes beyond the state-of-the-art in applying novel methods from chemical ecology to measure bilberry's traits and uses a creative design to link those traits to ecosystem functioning. Through the scope of traits measured and the innovation in experimental design pairing clearcut forests with near-natural forests, this project will significantly advance our knowledge of the ecology of Europe's forest ecosystems. I will receive training in chemical ecology to advance my career as an expert in data generation and exchange with the host my knowledge on long-term ecological experimentation and ecosystem functioning. The project will disseminate deliverables in trait data packages, an open-source chemical ecology pipeline, and a robust measure of the effect size of bilberry's impact on C and N in the boreal forest. Knowledge of bilberry's role in the forest C cycle can be exploited by forestry managers in efforts to maximize C storage to meet the EU's goal of carbon neutrality.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Midlene fra NMR-VELFER-Sekretariatet for NMRs velferdsforskningsprogram fordelt på år

Midlene fra NMR-VELFER-Sekretariatet for NMRs velferdsforskningsprogram fordelt på fylker

Midlene fra NMR-VELFER-Sekretariatet for NMRs velferdsforskningsprogram fordelt på fagområde

Prorektor

Gender Equality as a Perspective on Welfare:  The Limits of Political Ambition?

Prosjektet «Jekyll & Hyde» tar for seg to utfordringer med potensielt alvorlige konsekvenser for miljø, dyre- og menneskehelse: Den økende mengden plastavfall i miljøet og spredningen av biocider og skadelige bakterie- og muggsopparter.
Både den økende mengden plastavfall i miljøet og forekomsten av helseskadelige mikroorganismer er et velkjente problemer. Plast brukes i så å si alle deler av samfunnet og til tross for en økende grad av resirkulering har vi per dato ingen endelige løsninger for å bryte ned plastavfall. Et resultat av dette er en opphopning og spredning av plastavfall i naturen. 
Samtidig ser vi en stadig bekymring for forekomst av biocider i miljø og ulike matvarer, noe som sammen med skadelige mikroorganismer kan utgjøre en betydelig helserisiko for dyr og mennesker.
Per dato mangler vi kunnskap om hvorvidt plastavfall i miljøet kan bidra som vektor i transporten av biocider og skadelige og farlige mikroorganismer.
I Jekyll & Hyde prosjektet skal vi se på betydningen bakterier, muggsopp og plastavfall kan ha på hverandre. På den ene siden skal vi undersøke hvilken rolle plastavfall spiller i spredningen av skadelige mikroorganismer i miljøet, på den andre siden skal vi se på evnen til utvalgte muggsopparter til å bryte ned plastavfall, og dermed redusere forekomsten av plast i miljøet.
I første steg i prosjektet vil det bli samlet inn plastavfall fra hele landet ved hjelp av folkeforskning. Plastprøvene skal analyseres for biocider, og bakterier og muggsopp på plasten skal identifiseres. Dette vil gi oss en oversikt over omfanget av utfordringene knyttet til spredning av biocider og mikroorganismer og vil vi velge ut noen muggarter som skal testes for deres evne til å bryte ned plast.
Målet med prosjektet er å gi oss en bedre forståelse for utfordringene knyttet til spredning av plastavfall i miljøet, samt å benytte egenskapene til utvalgte muggsopp for å redusere plastproblemet.

Plastic litter is not only a problem by itself, but can carry microorganisms and substances that can be harmful to health and the natural environment. Some fungal species are efficient plastic decomposers [1, 2] and here we will elucidate if plastic litter can be a vector for biocides and harmful microorganisms (Mr. Hyde), and at the same time explore if fungi that sorb to plastic can be used as biodegraders of plastic waste (Dr. Jekyll). 

Based on a citizen science project, we want to collect plastic litter from various biotopes all over Norway, including agriculture, in order to 1) analyse levels of biocides on the plastic litter samples and 2) map the bacterial and fungal microbiota. Based on these results, we will select fungal taxa for lab scale plastic degradation experiments. This project will gain new knowledge that can contribute to 
•	Increased understanding if and how plastic waste can be a vector for biocides and beneficial and harmful microorganisms and how this may have effect at the ecosystem level
•	increased understanding of the overall impact on current levels of biocides and the microbiome of plastics used in agriculture for the environment and microbial biodiversity, and propose measures to reduce this impact 
•	future solutions for an effective eco-friendly management practice for plastic litter
•	propose measures and strategies to help to prevent the spread of and exposure to substances that are harmful to the environment 

Our methodological approach on examining both beneficial and harmful microorganisms in order to shed light on both environmental problems and innovative solutions to the problem has not been applied previously. Our ambition is that our novel approach to the plastic waste problem creates science, changes people and brings new technology beneficial for a cleaner environment.

Could fungi be Dr. Jekyll and Mr. Hyde in the plastic litter problem?

GREENFIELD undersøker effekten av den grønne omstillingen på kompetansekrav og arbeidsmarkedsutfall på bedrifts- og individnivå, samt på tiltak som kan bidra til å realisere eller fremskynde den grønne omstillingen. Prosjektet er organisert rundt fire arbeidspakker, hvor vi anvender moderne økonometriske metoder og unike høykvalitets populasjonsdekkende registerdata over jobber, arbeidere og foretak med informasjon om f.eks. lønn, utdanning, arbeidsledighet, regnskap og patenter, som vi kombinerer med spørreskjemaundersøkelsesdata og tekstdata. GREENFIELD består av samarbeid mellom ledende forskere fra Imperial College London, University College London, University of Albany og NBER. Vi  sammenligner elementer fra den grønne omstillingen i Norge, Storbritannia og USA. WP 1 tar opp problemstillinger knyttet til hvordan det grønne skiftet påvirker bransjer, yrker og arbeidsplasser med fokus på lønn, lokalisering, jobbskaping og jobbomfordeling, med særlig vekt på polarisering og ulikhet. Vi skal også utrede behovet for videreutdanning og ny opplæring. WP 2 studerer hvordan offentlig politikk kan støtte den grønne omstillingen, innenlands og utenlands gjennom handel, direkte og gjennom ringvirkninger. WP 3 tar for seg rollen som immateriell kapital har for den grønne omstillingen og avkastningen til denne formen for kapital. Tradisjonelt har kapitalanalyser fokusert på fysisk kapital. Immateriell kapital omfatter opphavsrettigheter, patenter og programvare. WP 4 undersøker hvordan pandemien endrer den grønne overgangen, ved å adressere hvordan etterspørselen etter arbeidskraft endres, samt innovasjon og økonomiske resultater. Spesielt analyserer vi hvordan pandemien har påvirket bruken av elektroniske kommunikasjonsplattformer, og hvordan dette har påvirket arbeidstakere og deres arbeidsmønster.

GREENFIELD investigates the impact of the green transition on skills requirements and labour market outcomes at the firm and individual level, as well as measures that can help realize or speed up the green transition. It is organised around four work packages, applying state of the art econometric methods and unique high quality population-wide linked employer-employee data on jobs, workers and firms with information on e.g., wages, education, unemployment, accounting and patents, combined with questionnaire survey data and textual data. GREENFIELD involves collaboration with leading researchers from Imperial College London, University College London, University of Albany and NBER, thus making it possible to compare elements of the green transition in Norway, UK and the U.S. WP 1 addresses issues related to how the transition to green industries, occupations and jobs affect working conditions, pay, location, job creation and job reallocation, with particular emphasis on polarization and inequality, but also on the reskilling or upskilling to satisfy labour demand. WP 2 study how public policies might support the green transition, domestically and abroad through trade. First, we analyse how the greenness innovation mix of firms respond to public policies, and how the implementation of green technology is sensitive to price and taxes. We explicitly address how spillovers associated with green innovations influence the greenness of the economy. Next, we address how public innovation support is successful in exporting green technology and how green technology developed abroad is implemented in Norway. WP 3 addresses the  implications of the increasing role of intangible capital for the green transition, with special attention to the return to different forms for capital. WP 4 investigates how the pandemic alters the green transition, by addressing labour demand responses and firm innovation and performance. We explicitly look closer on electronic communication

Greening the economy- Facilitating Innovation, Economics and Labour Demand

Gnagere har til alle tider vært ønskelig å begrense, både fordi de gjør stor skade, men også fordi de kan bringe med seg sykdom. Kontroll med gnagerpopulasjonen over hele verden er avhengig av bruk av antikoagulerende rottegifter. Den utbredte bruken og persistensen i miljøet har ført til sekundær forgiftning på dyr utenfor målgruppen, som rev, katter, hunder, ulver, jerv, og rovfugler som ugler og hauker, over hele verden. En studie fra 2018 på norske hubroer viste at 72 av de 100 undersøkte fuglene hadde antikoagulerende rottegifter i kroppen, hvorav noen av disse i potensielt giftige nivåer. Dette viser at det er behov for å endre bruken av rottegift til mindre persistente, men fortsatt potente antikoagulanter.
Antikoagulerende rottegifter forårsaker død ved indre blødninger. Forbindelsene som hovedsakelig er i bruk i dag er en blanding av flere antikoagulanter, hver med to diastereoisomere former. De biologiske effektene til begge diastereoisomerene viser lignende styrke for å hemme blodkoagulasjon, men stoffene har en forskjellig vevspersistens. Følgelig er diastereoisomeren med størst vevspersistens forbundet med en større risiko for sekundær forgiftning. Teknisk sett er det mulig å produsere åte der den mest vedvarende isomeren er fjernet. Slike raffinerte antikoagulanter er forventet å redusere den økologiske risikoen for dyr utenfor målgruppen, men å fortsatt ha samme evne til å drepe gnagere. 
Prosjektet vil fokusere på forbedret overvåking og løsninger for å produsere antikoagulanter med redusert miljøpåvirkning i fremtiden. Statistiske analyser av hele datasettet, og estimering av risikoen for uheldige helse- og velferdseffekter for dyr utenfor målgruppen vil gi ny innsikt og gi avgjørende informasjon for offentlige myndigheter og industribedrifter. Det endelige målet til GreenBait er å evaluere og rangere kandidater for rottegifter med dokumenterte giftige egenskaper, men uten persistensen til dagens produkter som raffinert miljømessig tryggere midler.

Control of rodent pests worldwide relies heavily on the use of anticoagulant rodenticides. However, due to their widespread use and environmental persistence, they have demonstrated adverse effects to non-target animals, like foxes, cats, dogs, wolfs, wolverines, and predatory birds like owls and hawks, worldwide. A study of wild eagle owls in 2018 showed anticoagulant rodenticides in 72 of 100 examined birds in Norway, some at potentially toxic levels. There is a need to shift the use of rodenticides to less persistent, but still potent, anticoagulants.

Anticoagulent rodenticides cause death by internal bleeding. The compounds predominatly in use today are a mixture of several anticoagulants, each with two diastereoisomeric forms. The biological properties of both diastereoisomers have been shown to have similar potency for inhibiting blood coagulation, but to have different tissue persistence. Consequently, the diastereoisomer with greatest tissue persistence should be associated with a greater risk of secondary poisoning. Technically, it is possible to produce baits where the most persistent isomer has been removed. Such refined anticoagulants would have decreased ecological risk for non-target animals, but still possess the same ability to kill rodents.

The project will focus on improved monitoring and solutions to produce anticoagulants with reduced environmental impacts in the future. Analyses of the whole dataset statistically, and estimating the risk for adverse health and welfare effects in non-target populations, will give new insight and provide crucial information for governmental authorities and industrial enterprises. The ultimate goal of GreenBait is to evaluate and rank candidate rodenticides with documented toxic properties, but without the persistency of today's products as refined environmentally safer rodenticides.

Progress to environmentally safer rodenticides

Tilgang på rent vann er en nødvendighet for alle levende organismer, og uten vann er det heller ikke mulig å produsere mat. I Norge er landbruket en av de største kildene til forurensing til vann. Dette prosjektet har til hensikt å finne egnede tiltak som landbruket kan utføre for å redusere forurensing av vassdrag. Dette skal være tiltak som tar hensyn til befolkningens behov for drikkevann og vann til rekreasjonsformål, landbruksproduksjon, konsekvenser for økosystemer og total samfunnsøkonomi. For å finne total nytte og kostnader for samfunnet kreves en tverrfaglig tilnærming. Det skal utføres analyser basert på hydrologi, plantefag, jordfag, økologi, samfunnsgeografi, landbruksøkonomi og samfunnsøkonomi. Prosjektet skal klassifisere tilstanden til ulike økosystemer. Videre skal det foreslås hvilke tiltak i landbruket som er mest fordelaktige for samfunnet når det gjelder matproduksjon, rent vann og andre økosystemtjenester. Vi skal evaluere konflikter og synergier av landbruksproduksjon, vannforurensing, klimautslipp og økosystemer når det beregnes total verdi for samfunnet. Det skal også identifiseres «vinnere» og «tapere» ved ulike tiltak for dermed å gi relevant informasjon til bønder, politikere, byråkrater og andre interessenter, slik at det kan tas beslutninger som er best for hele samfunnet.

Water is essential for life. Producing of food is also impossible without water. Due to its mobility, however, water can transport pollution far from its origin, changing the landscape and the ecosystems on the way. Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions. In food production, manure and fertilizer are used as inputs. If policymakers and planners are to design cost-effective measures to prevent pollution from agricultural production, they need to know the status of the ecosystems in focus, and the drivers and pressure that lead to GHG emissions and bad water quality. Further they need to know the impact of the water quality on the health of humans and the ecosystems. In this project we will start looking at farmers behavior and their implementation of mitigation measures. Mitigation measures meant to improve water quality have additional effect on recreation, biodiversity, landscape and greenhouse gas emissions (GHG). All these effects are of benefit to society. The project aims at evaluating all effects of mitigation measures on water retention and water quality and, in a more intergraded way, their benefit for society. Furthermore, in the future, changes towards a greener economy and with climate change will influence these benefits for society and the project will evaluate the effect of different future climate and development scenarios.

Agricultural mitigation measures and the value of water quality improvements

Media over hele Europa inneholder rutinemessig rapporter om kontroverser og konflikter mellom ulike deler av samfunnet om måten dyrelivet bør forvaltes på. Svært ofte dreier dette seg om spørsmål om når det kan, eller kan ikke, vær akseptable å drepe dyreliv. Det er imidlertid også mange andre kontroversielle temaer som gjelder problemstillinger som sykdomshåndtering, kollisjoner med kjøretøy, bruk av tilleggsfôring om vinteren, forvaltning av verneområder osv. Ulike individer, organisasjoner og interessentgrupper har ofte svært ulike standpunkter i konkrete saker. Vanligvis involverer slike konflikter blant annet jegere, husdyrprodusenter, miljøvernere og dyreverner. Et viktig spørsmål som må løses gjelder om forskjellige mennesker, eller grupper av mennesker, har lignende posisjoner i flere relaterte spørsmål, eller om de har svært forskjellige syn på forskjellige spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål om mennesker grupperer seg i diskrete grupper med internt konsistente syn på en rekke relaterte problemstillinger? Alternativt er det viktig å vite hvor mye mangfold av meninger som finnes innenfor ulike interessentgrupper. TRANSWILD-prosjektet tar sikte på å kartlegge de ulike posisjonene som sentrale interessenter inntar i kontroversielle naturforvaltningsspørsmål, samt kartlegge allmennhetens posisjon, i Norge, Tyskland, Spania, Italia og Bulgaria. Denne tilnærmingen vil tillate oss å utforske hvordan posisjoner varierer innenfor og mellom grupper, og på tvers av ulike sosiale/kulturelle settinger. I lys av de raske endringene som pågår i menneskets forhold til naturen generelt, og dyrelivet spesielt, er det viktig å holde styr på disse endringene.
Som et første skritt gjennomgikk vi de eksisterende måtene folks holdninger og verdier til naturen har blitt klassifisert av forskjellige forskere. Vi identifiserte betydelig overlapping mellom de ulike tilnærmingene, men det var også mange hull innenfor noen rammeverk som ble identifisert av andre forfattere. Et av de mest omfattende forsøkene på å organisere ulike stillinger har blitt gjort av IPBES i en rapport om naturens verdier. De organiserer mennesker i fire verdensbilder, lever i naturen, lever av naturen, lever med naturen og lever som natur. Vi har bygget på dette brede klassifiseringssysteme og lagt til noen manglende elementer identifisert av andre forfattere for å lage et nytt utkast til typologi for hvordan mennesker forholder seg til dyrelivet. En av de viktigste forbedringene vi foreslår er et fokus på de store gruppene av moderne og urbane mennesker som lever et liv uten tilknytning til naturen. Vi foreslår at dette kan skje gjennom flere veier, inkludert fra en aktiv prinsipiell separasjon fra naturen, en aktiv ønske å nedkjempe naturen, eller ved enkel likegyldighet. Vårt neste skritt har vært å identifisere et sett med konkrete dyrelivs- og naturforvaltnings relatert spørsmål som vil tillate oss å klassifisere mennesker innenfor våre nye rammeverk. Vi tester for tiden disse spørsmålene og ideene i intervjuer med innbyggere på landsbygda og vil bruke denne erfaringen til å endre undersøkelsesdesignet vårt før vi administrerer det til større grupper på nettet.

The recovery of wildlife populations in Europe is a remarkable wildlife conservation success and presents challenges for human–wildlife coexistence in shared cultural landscapes, leading to trade-offs such as illegal wildlife killing, crop and livestock damages, and ensuing social conflicts. Ensuring long-term conservation outcomes for wildlife species, requires an understanding of benefits and trade-offs from wildlife, the effectiveness of alternative policy and management coping strategies as well as the role of stakeholders and alternative governance modes. TransWILD addresses these research gaps with a transdisciplinary approach linking wildlife ecology and sustainability science as well as stakeholders in case study regions with different protection status across major terrestrial ecoregions in Europe. We will investigate challenges and dynamics of human-wildlife interactions, comparing the situation of how we live with complicated common species (i.e. wild boar, moose, wolf) and draw conclusions for the evolving management approach of formerly rare, but now recovering species. Three research clusters will be employed:
(i) Wildlife ecology, (ii) Sustainability science, and (iii) Transdisciplinary integration of academic and stakeholder knowledge.
The combined use of these methods is expected to significantly advance knowledge on effective and integrative wildlife biodiversity management in Europe including case-specific, as well as general, conditions that are either conducive or limiting for wildlife conservation in protected and shared landscapes across Europe, on the role of current and alternative wildlife policy and governance modes and management practices as well as on sustainability impacts.

Transformative wildlife management to enhance biodiversity protection and ecosystem services provision in shared and protected landscapes

Fjellet og tundraen er eksponert for raske klimaendringer, som er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet i EU. Økende fragmentering av tundrabiomet, endring i samspillet mellom artene og invasjon av skolevende arter er noen av effektene. Menneskelig aktiviteter og utbygging i fjellet forsterker både fragmenteringen og modifiseringen av artssammensetningen i de alpine og arktiske tundraøkosystemene i Norge, Sverige og Finland. 

Mange fjell- og tundraarter forekommer derfor i stadig mer oppsplittede bestander. Dette gjør dem  mer sårbare for utryddelse, som for eksempel fjellreven på fastlandet. Fjellreven er klassifisert som en flaggskipart for klimaendringer av IUCN og er en prioritert art i EUs habitatdirektiv. På 2000-tallet var fjellreven på randen av utryddelse i Fennoskandia, da var det trolig bare 50 voksne individer. Som svar på omfattende bevaringstiltak har bestanden kommet seg og den teller nå ca 500 individer. 

Forekomst av sammenhengende fjell- og tundralandskap er viktig for å sikre levedyktige bestander av de karakteristiske fjellartene i framtiden. Prosjektet ARCTIC FOX EUROPE skal identifisere områder der fjell og tundra er forventet å bestå, og vurdere effektene av ulike forvaltningstiltak som kan bidra til å øke levedyktigheten til fjellreven spesielt. Kartprojeksjoner skal forutsi hvordan utformingen av tundrabiomet vil endre seg som følge av framtidig klimaendringer og videre legge til menneskelig aktivitet og arealbruk for å vurdere de samlede effektene, samt vurdere betydningen av forekomster av større rovdyr og tetthet i lokale reinbestander. 

Forvaltningsorganer og ulike interessenter er invitert til å involvere seg i prosjektet for å identifisere og utforske nye og alternative forvaltningsløsninger, med tanke på å finne de mest effektive tiltakene som kan bidra til å sikre fjellreven en framtid i Fennoskandia, gitt de fremtidige endringene fjell- og tundraarter står ovenfor.

Within the European Union, the Fennoscandian Arctic-alpine tundra is the biome exposed to the fastest climate change - causing a severe threat to tundra biodiversity through fragmentation, changes in the trophic dynamics and invasion of boreal species. Furthermore, human activities  and land use increasingly impact the tundra in Fennoscandia. Many tundra species therefore occur in a fragmented distribution across habitat patches (metapopulation structure), rendering them more vulnerable with an elevated extinction risk. To maintain contact between habitat fragments, dispersal is a key process for securing viable populations for the future. 

The Arctic fox is classified as a climate change flagship species by the IUCN and is a priority species according to the EC Habitat Directive. The Fennoscandian Arctic fox was on the verge of extinction around the year 2000, with only 50 adult individuals remaining in a highly fragmented distribution. In response to efficient conservation actions, the population has however recovered to ca 500 individuals. 

ARCTIC FOX EUROPE will develop a metapopulation model to identify priority areas and management actions that increase viability of the Arctic fox metapopulation under scenarios of climate change and other human pressures. The model will be informed with data including Arctic fox population dynamics (demography, dispersal and genetics), trophic dynamics, and conservation actions over the last two decades in Fennoscandia. GIS projections will be used to forecast how the spatial structure of the tundra will change under future climate change. Management agencies and stakeholders in Norway, Sweden and Finland will be involved in ARCTIC FOX EUROPE to develop a Management Strategy Evaluation (MSE) framework. The metapopulation model will be used to explore outcomes of alternative management plans under different future scenarios, comparing costs and benefits, identifying trade-offs and synergies, and analyzing decision outcomes.

Identifying effective management strategies for enhancing trans-national metapopulation protection of the Arctic Fox in mainland Europe

Oter var tidligere utryddet fra det meste av Norge på grunn av jakt, men etter å ha blitt fredet har den nylig kommet tilbake langs kysten av Vestlandet. Dette har gjenopplivet en klassisk konflikt mellom mennesker og dyr, som ofte oppstår når vi konkurrerer med rovdyr om de samme ressursene. I dette tilfellet jakter både oter og fiskere på den utrydningstruede villaksen, som det har blitt stadig færre av i kystnære økosystemer under økende press fra menneskelige aktiviteter. Otere påvirker også lokalt næringsliv ved å spise laks fra oppdrettsanlegg og ved å forville seg inn på flyplasser og i offentlige bygninger. Noen lokale interessegrupper ønsker nå at forvaltningen skal gripe inn med tiltak, inkludert tynning av oterbestanden. Det er imidlertid ikke klart hvordan, hvor og når otere faktisk påvirker laksebestander, hvordan ulike interessegrupper oppfatter konflikten, eller hvilke potensielle forvaltningsgrep som vil være effektive og akseptable for både lokale interessegrupper, offentlige forvaltningsorganer og befolkningen generelt.

I prosjektet RePress vil vi undersøke og forhåpentligvis bidra til å dempe konflikten mellom mennesker og oter på Sunnmøre. Vi vil kvantifisere oterens predasjon på laks i tid og rom ved å radiomerke laks, og samtidig merke otere for å avsløre deres adferd og matvaner langs elvene. Spørreundersøkelser, intervjuer og lokale fokusgrupper vil bli brukt til å utforske holdninger til oter, laks og "akseptabel" forvaltning av kystnære økosystemer blant interessegrupper og ansatte i offentlig forvaltning. Til slutt vil vi undersøke mulighetene for å holde otere borte fra konfliktsoner ved å teste ulike avskrekkingsmetoder langs elver, i en dyrehage og på oppdrettsanlegg. Samlet vil resultatene i prosjektet øke kunnskapen om oter og laks, og om hvordan konflikter mellom mennesker og rovdyr kan dempes.

RePress is an interdisciplinary effort to develop knowledge about coastal ecosystem conflicts. Human-wildlife interactions are major drivers of conflict and the re-establishment of the formerly extirpated Eurasian otter throughout Norway is changing attitudes and perceptions about the ecosystems. Otter recolonization is a success story emanating from the conservation and restoration of coastal areas, but now this recolonization has ignited human-wildlife conflicts with coastal industry and society. Lack of knowledge about the pressures placed on coastal ecosystems by predators is therefore a significant knowledge gap. Our project combines survey methods and focus groups to investigate local stakeholder views on otters and their role in the ecosystem. We leverage this knowledge with biological assessments of a key ecosystem conflict between otters and Red Listed Atlantic salmon in coastal areas using biotelemetry to track otters and salmon in a river in Sunnmøre, a region on the west coast of Norway. Next, we will implement a life course approach to understand how ecosystem user perspectives guide acceptability of management possibilities to handle otter conflicts occurring in salmon rivers as well as for fish farms where otters are seen taking salmon. We will use the knowledge of acceptability to test the effectiveness of possible non-lethal otter deterrents. Non-lethal deterrents have promise to replace unsanctioned culling that is currently ongoing. Non-lethal alternatives will be tested in a controlled area with the Bergen Aquarium as well as in the field with help from the Salmon Rivers in Sunnmøre organization and Hofseth Aquaculture company. The project will have a reference group including members from partner organizations, research partners, the Norwegian Environment Agency, the County Governor, and the Bergen Aquarium to assist with dissemination of project findings and integration of these knowledge tools into operations for industry and management.

Return of the otter: Aggravation of human-wildlife conflicts and potential for mitigation strategies for coastal areas under pressure

Landbruksjord er mottakere av plastforurensninger. I Norge representerer fire prosesser sentrale kilder: bruk av avløpsslam som gjødsel, bruk av plastforurenset avfall fra biogassproduksjon, bruk og håndtering av landbruksplast og atmosfæriske avsetninger. Bidraget fra de ulike kildene vil variere med forskjellige typer gårdsbruk og lokasjon. Målet med PROLAND er: i) å karakterisere kildenes relative betydning for forurensing av norsk landbruksjord; ii) å utvikle den første sammenstillingen over plast og plastadditiver i norsk landbruksjord; iii) å vurdere hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemer; iv) og å samarbeide med bønder, vann- og biogassindustri, landbruksplastprodusenter og -forhandlere, avfallsforvaltere og norske myndigheter, for å redusere eller kontrollere tilførsler av plastforurensning til landbruksjord. PROLAND vil utarbeide et nasjonalt kart som viser nivåer over plastforurensninger i landbruksjord og potensielle kilder. Arbeidet vil resultere i den første omfattende undersøkelsen av  plastforurensninger i landbruksjord i Norge og utvikle og sette i verk dypdykk og design thinking metoder for i samarbeid med interessenter skape kunnskap om løsninger og fremtider som gir verdi til jordbruksnæringen samtidig som plastforurensningen blir redusert.
PROLAND skal lage et veikart for å beskytte jordøkosystemer i landbruket, bidra til å redefinere landbrukets bærekraft og støtte sikker sirkulær bruk av bioavfall. Prosjektet skal inspirere til innovasjon for bønder, industri og beslutningstakere i Norge, også gjennom samarbeid med etablerte Europeiske og internasjonale initiativer. PROLAND vil fremme en tidlig implementering av europeisk og norsk jordhelselov og jordstrategier for plastforurensning, som muliggjør sunnere jord og bedre jordbrukslandskap.

Agricultural soils are major recipients of plastic pollution. In Norway four processes represent key sources: the use of sewage sludge as fertilizer, the use of plastic-contaminated digestates from biogas production, use and management of agricultural plastics in farming, and atmospheric depositions. The relevance and strength of these sources will differ between different types of farms and locations in Norway. The aims of PROLAND are: i) to characterize these sources’ relative importance for contaminating Norwegian farm soils; ii) to develop the first assessment of the levels of plastic and plastic-conveyed chemical contamination in Nordic farm soils; iii) to elucidate the toxicological risks posed by microplastics and their interaction with chemical contaminants and pesticides on soil ecosystems; iv) and to co-develop with farmers, water and biogas industries, agricultural plastic producers and retailers, waste managers and Norwegian governance, futures and perspectives to reduce or control inputs of plastic pollution to soils. PROLAND will elaborate quantitative information on plastic pollution sources into a national map of potential soil contamination. It will provide the first comprehensive survey of agricultural soil plastic contamination in Norway and further develop and deploy state of the art Deep Dives and Design Thinking approaches to co-create with stakeholders, knowledge for solutions and futures that add value to industrial assets while curbing pollution. PROLAND will generate a roadmap for protecting farm soil ecosystems, redefining agricultural sustainability, and endorsing safe circular use of biowaste. The project will inspire innovation agendas of farmers, industry and policy makers in Norway, and through clustering with international initiative, also in Europe. PROLAND will foster an early implementation of the European and Norwegian soil health strategies concerning plastic pollution, enabling healthier soils and better farming landscapes.

Protecting agricultural lands from plastic pollution

EUROPAM er et forskningsprosjekt som skal sammenligne akustisk data i tid og rom for å undersøke biodiversitet av sjø- pattedyr. EUROPAM er basert på innovativ vitenskapelig instrumentering og algoritmer gjennom "Bombyx sonobuoys". Målet med prosjektet er å øke forståelse og kunnskap om menneskeskapt påvirkning på marint liv. Dette omfatter sammenligning av forskjellige marine områder, type forstyrrelser og også mulige forskjeller innad populasjonen av marine dyr. Prosjektet er satt sammen av forskere fra mange ulike felt og har dermed høy grad av tverrfaglighet. Hovedmålet med å undersøke høy- kvalitets akustiske målinger i sanntid er å oppnå effektivt beslutningstaking og generere tidsserier av statistisk data. EUROPAM skal: (1) utvikle sammenlignbar kontinuerlig passiv akustiske overvåkning i Middelhavet, ved Azorene og offshore Norge; (2)sammenligne marine lydlandskap, beskyttede stille marine områder versus områder med stor menneskelig aktivitet; (3) samle og beskrive de marine lydlandskapene samt deres naturlige mønster og dynamikk (daglige og sesongmessige); (4) utvikle protokoller for å kalibrere målinger og sørge for sammenlignbare data meg høy oppløsning i rom og tid; og (5) bidra til skadebegrensende tiltak for å hindre kollisjon mellom hval og skip. I det biotiske lydlandskapet skal vi kvantifisere menneskeskapte lyd kilder, identifisere og spore marien pattedyr og overvåke akustiske egenskaper som kommer av lokale klimatiske og meteorologiske hendelser. EUROPAM skal identifisere fredningsområder og sesongmessige variasjoner i artsdiversitet, sammenligne støyete og stille områder i tillegg til å måle endringer i støynivå i forbindelse med vind farm konstruksjon og nye industrielle aktiviteter offshore. Prosjektet skal overvåke sjø områder som forventes å være sterkt påvirket av klimaendringer, industriell utvikling og økende marin trafikk. Prosjektet skal også bidra til å hindre eller minske kollisjon  mellom hval og skip i høyt trafikkerte sjøområder.

EUROPAM is a research project that proposes comparative spatio-temporal acoustic survey of megafauna biodiversity, and its management at a European scale. EUROPAM is based on innovative scientific instrumentation and algorithms, the Bombyx sonobuoys, to increase the knowledge of anthropogenic impacts on marine life, on a wide scale that allows comparison between locations and type of disturbances, and also between some population segments. It is composed of researchers from many different fields, making the project federative and multi-disciplinary. The ultimate objectives of real-time, high quality acoustic observations are the efficient management and the generation of long-term statistics. EUROPAM will: (1) develop comparative continuous passive acoustic monitoring in the Mediterranean Sea, the Azores and off-shore Norway; (2) compare marine soundscapes considering quiet marine protected areas vs. areas under strong human pressure; (3) describe marine soundscapes and their natural patterns and dynamics (daily and seasonal) and feed marine soundscape data into repositories; (4) develop protocols to calibrate measurements and provide comparable data across a large range of temporal and spatial scales; and (5) support whale-ship collision risk mitigation procedures. In the biotic soundscape we will quantify anthropogenic noise sources, identify and track marine mammals, while in the abiotic soundscape, the objective is to monitor acoustic features driven by local climate and meteorological events. EUROPAM will identify conservation areas and seasonality of species diversity, compare noisy with quiet areas, and measure noise level changes in relation to wind farm construction and to new offshore industrial activities. The project will monitor sea regions which are expected to be highly impacted by climate change, by industrial development and by increasing marine traffic. it will participate in novel whale-ship anti-collision mitigation in high trafficked areas.

European Spatial-Temporal Large Scale Sea Noise Management & Passive Acoustic Monitoring of Marine Megafauna

Tiden for antropocen er preget av flere sammenkoblede kriser som truer integriteten til biosfæren og menneskehetens kapasitet til å møte våre grunnleggende behov. Ulike og pluralistiske tilnærminger til bevaring, som går utover beskyttede områder og kombinerer ulike arealbruk og bærekraftig ressursbruk, er avgjørende for å bøye kurven for tap av biologisk mangfold, samt bevare de rike sammenhengene mellom natur og menneskelig velvære. Det er et presserende behov for å forstå og overvåke effektiviteten for bevaring av biologisk mangfold av denne typen tilnærminger, og deres bidrag til lokale, regionale og nasjonale forpliktelser for å reversere nedgangen i biologisk mangfold. Dette vil tillate oss å maksimere mulighetene som er tilgjengelige for bevaring på lang sikt, samtidig som vi sikrer rettferdige tilnærminger som forbedrer velvære blant innbyggere og forvaltere av områder av betydning for biologisk mangfold.

BECOME vil bruke UNESCOs biosfærereservater (BRs) som modellsystemer for å forstå hvordan man kan håndtere synergier og avveininger mellom bevaringsmål og menneskelig utvikling gjennom pluralistiske og inkluderende tilnærminger i landskapsskala til bevaring. BECOME vil kombinere ulike metoder fra natur- og samfunnsvitenskap for å evaluere effektiviteten av BR-forvaltning, utnytte eksisterende data, inkludert data om langsiktig styring og biologisk mangfold, for å analysere BR-effektivitet på tvers av tidsmessige og romlige skalaer. BECOME vil også jobbe med lokale BR-interessenter og rettighetshavere for å fange opp og utvikle kontekstavhengige, men generaliserbare beregninger som er tilpasset BR-målene, lette den samarbeidende adaptive ledelses-tilbakemeldingssløyfen og reflektere synergier mellom bevaring og utviklingsmål.

BECOME will use UNESCO Biosphere Reserves (BRs) as model systems to understand how to manage synergies and trade-offs between conservation objectives and human development, through pluralistic and inclusive landscape-scale approaches to conservation. BECOME will take an interdisciplinary and transdisciplinary approach, combining diverse methodologies for evaluating effectiveness of BR management in supporting conservation and biocultural diversity. BECOME will harness existing data resources and infrastructure, including longitudinal governance and biodiversity data, to analyze BR effectiveness across temporal and spatial scales. The project will contribute to the implementation of global and national policy frameworks towards the conservation of biological diversity by generating actionable knowledge.  BECOME is uniquely positioned to perform much-needed longitudinal research on BR effectiveness across different metrics. BECOME will go beyond evaluating BR effectiveness through actors' self-evaluations, to help reduce bias and develop common methods to facilitate both compliance monitoring and adaptive management learning outcomes. BECOME will use existing data infrastructure to analyze changing trends in over 100 BRs worldwide whose management approaches have been followed for over 10 years, to understand changes in effectiveness. We will then harness big-data approaches to understand changes in land-use and modeled biodiversity change. The long-term monitoring of ecological and social variables performed in BECOME will help provide rare longitudinal trends related to social-ecological change and effectiveness of BRs.  In addition to longitudinal studies supported by governance and big-data infrastructure, we will use case studies to take a mixed-methods approach to evaluate management and context-dependent meanings and measures of BR success, both present and future.

BECOME - Biosphere Reserves as Effective COnservation MEasures

Svamper er en av de eldste dyregruppene i verden. Vi finner dem i alle marine økosystemer, fra tropene til polare hav, fra grunt vann til de største havdyp, i fjorder og undervannsgrotter. Svampene er svært viktige i de marine økosystemene fordi de gir ly og oppholdssted (habitat) til flere organismer. I noen områder kan de forekomme i store ansamlinger (svampeskoger og svampespikelbunner). Disse habitatene er vurdert som sårbare marine økosystemer, og de er spesielt følsomme for menneskelig aktivitet (som fiske og gruvedrift) og klimaendringer. Siden kunnskapen om svampenes mangfold og utbredelse fortsatt er begrenset, er målet i dette prosjektet å samle og sammenstille all informasjon vi har fra Atlanterhavet og Middelhavet. Vi har også som mål å identifisere områder der artene kan overleve og økologiske korridorer og mellom arter og mellom regioner med spesielle arter.  Dette vil vi gjøre blant annet ved hjelp av genomiske teknikker. Til slutt vil vi produsere verktøy og metoder som vil forbedre forvaltnings- og bevaringsrammene, og dermed beskytte både dyrene og habitatene, samt sikre den fremtidige bærekraften for artene.

Sponges are widely distributed across the oceans and form highly-structured habitats that play key functional roles and deliver numerous ecosystems goods and services. They serve as habitat and nursery to numerous other species including commercially exploited fish, and bath sponges have been harvested for centuries for commercialization. However, sponges and their habitats are increasingly threatened by human activities in areas within and beyond national jurisdictions. Despite significant advances in recent years, knowledge of their biodiversity, distribution, biology and ecology is still sparse and largely fragmentary. This gap in knowledge integration hampers their inclusion in conservation frameworks, compromising the establishment of ecologically representative, interconnected and resilient networks of protected areas, and consequently the achieving of biodiversity targets and commitments. It will use an interdisciplinary approach to build knowledge base on the biodiversity, biogeography and connectivity patterns and sponge habitats across the Atlantic Ocean and Mediterranean Sea. The project is anchored on the establishment of a trans-European and pan-Atlantic network of research organizations that will engage with key stakeholders to co-produce, analyse, knowledge and tools in support of evidence-based policies for management and conservation of marine biodiversity, from coastal areas to deep-sea ecosystems. Using the latest biophysical and species distribution modelling techniques and genomic sequencing technologies, hotspots of sponge biodiversity, from genes to ecosystems, will be identified and the most significant ecological and evolutionary drivers of their distribution uncovered. Generated knowledge and tools will allow the design of conservation and monitoring strategies, and support the implementation of agreements and policies that will ensure a better management and protection of marine biodiversity from national to European scales and beyond.

Marine sponge biodiversity from genes to ecosystems: delivering knowledge and tools for sustainable management and conservation

Slåtte- og beitemarker er en viktig arealressurs og landskapstype i europeiske naturvernområder. Disse arealene har ofte blitt formet over lang tid av tradisjonell jordbruksdrift og er høyt verdsatt på grunn av biologisk mangfold og andre økosystemtjenester (ES). Samtidig blir disse arealene stadig mer utfordret av endringer i driftsmåter, f.eks. gjennom intensivering eller ekstensivering, og ved at arealene går helt ut av drift og gror igjen. Det er en viktig samfunnsprioritet å forene mål om bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester med bærekraftig bruk av disse arealene. Prosjektet skal utvikle sosial og miljømessig kunnskap om bruk av grasareal i vernede områder og tilgrensende områder. Integrering av slik kunnskap i utforming av offentlig virkemiddelbruk er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde og utvikle vernede slåtte- og beitemarker. Det vil videre bidra til å å gjøre bruken av knappe offentlige midler mer effektiv.

Permanent grasslands are an important land cover type in European protected area networks, valued for their biodiversity and ecosystem services (ES). Aligning the biodiversity and ES conservation agendas whilst sustaining agricultural land-use on a landscape scale is an important societal priority. Integrating social-ecological knowledge on grassland use in protected areas would provide an important basis for developing and maintaining protected landscapes and for optimizing the use of scarce public resources.
GreeNet’s major objective is to develop transition pathways for sustainable management of European grasslands under a combined land sparing and land sharing paradigm prototyping novel ways to develop and maintain protected landscapes. We will analyse grassland case studies in Austria, Estonia, Germany, Ireland, Norway, and Switzerland considering a gradient of protection status from currently unprotected but highly valuable landscapes, to Natura 2000 areas, biosphere reserves, nature parks, and national parks.
GreeNet brings together scholars from multiple disciplines and stakeholders across multiple scales. Methodologies include the design of integrated conservation management options with machine-learning techniques, ecological tools across landscape intensity gradients, the modelling of farmers' attitudes and preferences regarding individual and collaborative conservation management options, the analysis of conservation incentive schemes in different governance systems, and the development of governance strategies towards long-term protection of grassland landscapes. Participatory processes are organised at three levels (farms, regions, international).
The project allows to identify barriers and enabling factors that make landscape protection effective and acceptable by farmers and the public. GreeNet will address local landscape scale design challenges and Pan-European policy goals such as the national biodiversity strategies, the Aichitargets, and SDGs.

Grassland conservation across European landscapes protecting biodiversity and ecosystem services with ecological networks

PAREUS vil utvikle en nyskapende landskapstilnærming for å samordne politikk og arealbrukspraksisen for å sikre en rettferdig og bærekraftig arealbruk i nært samarbeid med interessenter fra flere sektorer for å sikre samproduksjon av kunnskap. Prosjektet vil utforske ulike måter å skape et sammenhengende nettverk av verneområder for biologisk mangfold innenfor større rurale landskap. Gjennom internasjonal og tverrfaglig forskning og nasjonale casestudier, vil PAREUS fremme integrerte, informative, inkluderende og adaptiv utvikling av virkemidler for verneområder, i tillegg til andre effektive bevaringstiltak som støtter transformativ samstyring ved å forene vern og bærekraftig arealbruk, samt tiltak som bidrar til effektivt artsvern. Videre vil PAREUS vurdere hvordan relevante mål i EUs Naturmangfoldstrategi 2030 om arealforvaltningsspørsmål og tilhørende utfordringer kan realiseres innenfor reelle landskap. Identifisering av faktorer som hindrer disse målene i å bli realisert på nasjonal skala, og hvordan dette kan omsettes til nasjonale strategier og relevant politikk på regionalt nivå i landet, gjør det mulig for myndighetene å administrere de juridiske og økonomiske insentivene for verneområder, og å realisere et sammenhengende nettverk av verneområder. Ved å håndtere den sentrale utfordringen med biologisk mangfold og arealforringelse fra perspektivet til transformative styresett, komplementerer PAREUS naturvern med andre tilnærminger. PAREUS vil utvikle et arealplanleggingsverktøy som skaper visualiseringer basert på folks innspill, noe som vil bidra til en engasjerende og informativ framskriving av hvordan bærekraftige landskap kan se ut. Dette vil hjelpe EUs medlemsland (og assosierte medlemsstater) til å oppnå sine egne nasjonale strategier for biologisk mangfold, samt det fremtidige globale rammeverket for biologisk mangfold etter 2020.
I løpet av det første året ble det laget såkalte kokebøker for å sikre at alle aktiviteter er gjennomført likt mellom casestudieregionene for å oppnå sammenlignbare resultater, la hver partner utføre disse aktivitetene og gi mulighet for reproduserbarhet av forskningstilnærmingen også utenfor prosjektet. Det ble også utført en policy inventar på tvers av casestudieregioner for å forbedre forståelsen av den spesifikke konteksten som hver region er satt innenfor. For å sikre en balansert representasjon av hver regions lokale landskapskarakteristikker, ble det utført en klyngeanalyse. Denne analysen grupperte hver regions kommuner i henhold til 11 miljøvariabler, inkludert det relative verneområdet per kommune. Innenfor hver region førte dette til identifiseringen av tre klynger hver fra hvilke representanter vil bli invitert til prosjektets workshops.

PAREUS will apply an innovative landscape approach to integrate policy and practice for multiple land uses to ensure equitable and sustainable use of land within a spatially explicit framework and in close collaboration with multiple stakeholders from multiple sectors to ensure the co-creation of knowledge. The project will explore different ways to create a coherent network of protected areas (PAs) for biodiversity where the wider countryside is also included. Through transnational and transdisciplinary research and national case studies, PAREUS will address integrated, informed, inclusive, and adaptive policy measures development regarding PAs and other effective area-based conservation measures (OECM) supporting transformative governance by reconciling conservation and sustainable use of the land, as well as measures contributing to effectively protecting species in the wild. Furthermore, PAREUS will assess the implementation of EU BDS2030 relevant targets regarding land management issues and its challenges within real landscapes. Identification of factors that prevent those targets from being implemented at the national scale, and how they may be crystallized into national strategies and relevant policies at the regional level within the country, allows authorities to administer the legal and economic incentives for PAs, and to realize a coherent network of PAs. By tackling the central challenge of biodiversity and land degradation from the perspective of transformative governance allows PAREUS to complement PA conservation with OECM approaches. PAREUS will develop a spatial planning tool that creates participatory visualizations for an engaging and informative future orientation of sustainable landscapes that will help EU member states and associate members to reach their own national biodiversity strategy, as well as the future Global Biodiversity Framework post-2020.

Providing Adaptive knowledge for Ratcheting up the EU Biodiversity strategy for Sustainable landscapes and protected areas

Akvatiske invasive arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold i havene. Et av hovedtiltakene innenfor marine strategier for å bevare biologisk mangfold er å etablere marine verneområder (MPA). MPA er områder med høyt biologisk mangfold, og det er derfor viktig å etablere effektive forvaltningsstrategier for disse områdene. Dette prosjektet vil undersøke klima-indusert spredning av invasive fremmede arter (IAS) til MPA i Nordøst-Atlanteren (Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat). I området mellom Danmark, Sverige og Norge smelter flere havstrømsystemer sammen og den maritime trafikken er intens. En regional tilnærming vil bli utviklet med sikte på å produsere et generelt konsept for transnasjonalt avbøtende arbeid angående invasive fremmede arter.
Prosjektet vil kombinere klimahavmodeller, fjernmåling og data om sjøtrafikk, med artsfordelingsmodeller for prediksjoner av nye introduksjoner.
Vi vil utvikle risikovurderinger for nye introduksjoner av fremmede og potensielt invasive arter, identifisere såkalte "invasjonsknutepunkter" (spesielt gunstige områder for introduksjon) og risiko for senere spredning til MPA. Disse vurderingene vil, i nært samarbeid med regionale og lokale interessenter, brukes til å utvikle råd for forvaltning og kontroll av invasive fremmede arter.
Ved å bruke prediktiv modellering tar vi sikte på å oppnå en effektiv håndtering av invasive arter, som muliggjør tidlig oppdagelse gjennom offentlig engasjement, og i tide vitenskapsbaserte forebyggende og utryddelseshandlinger.
NORCE har i løpet av prosjektets første år bidratt med utvikling av prøvetakingsmetodikk, samt innsamling og analyse av miljø-DNA-prøver. Prøvetaking er utført i potensielt invasive knutepunkter i Danmark, Sverige og Norge. Disse inkluderer Limfjorden, Gøteborgs havn, Vallhamn og Sandefjord. Videre er det foretatt prøvetaking ved marine verneområder i Norra Skagerrak.

Invasive alien species are one of the biggest threats to the earth's biodiversity. Human activities such as transport and trade lead to more and more organisms being moved to new areas on earth where they can establish themselves and potentially become invasive. Climate change leads to the earth's climate zones moving towards the poles, which in turn leads to range shifts in many marine and terrestrial species. Climate change-induced range-shifts can lead to alien species spreading more easily and faster to new areas and that they more easily establish themselves in the new areas and become invasive as they negatively affect the local ecosystems. The established invasive species can then negatively affect the new area's ability to withstand climate change, which can lead to a further increased risk of the establishment of new alien species in the area, creating a negative spiral that leads to an accelerating loss of the native biodiversity. Protected areas can however offer a refuge for threatened species from the negative impacts of invasive alien species which makes it even more relevant to concentrate limited resources for management and control measures against IAS in protected areas. On land it has been difficult to protect for example Natura 2000 from invasive species as the introductions are driven by human activities. In the marine environment this is even more challenging as dispersal of species not easily can be followed visually, but instead require targeted monitoring efforts.
This project presents methodologies that will (i) predict new invasions, (ii) optimize early detection, and (iii) minimize the negative effects of climate change-induced spread of invasive alien species to Marine protected areas.

Climate Invasives
--- MINIMIZING THE NEGATIVE EFFECTS OF CLIMATE CHANGE-INDUCED SPREAD OF INVASIVE ALIEN SPECIES TO MARINE PROTECTED AREAS

Store rovfisk, slik som torsk og lyr, kan spille en viktig rolle i økosystemene langs kysten og har også en stor samfunnsverdi. Ved at de befinner seg nær toppen av næringsnettet kan de ha en kontrollerende effekt på mange andre arter, og på den måten påvirke hvordan hele økosystemet fungerer. Rovfiskene kan også bidra til å knytte sammen ulike komponenter av økosystemet ved at de beveger seg over større avstander og bringer med seg næringsstoffer. De kan da også påvirke karbonkretsløpet i havet, og potensielt bidra til at mer karbon bindes på havbunnen. Ofte kan det være store individuelle forskjeller knyttet til adferd og beitestrategier. Slike spesialiseringer er en del av det naturlige mangfoldet som danner grunnlaget for evolusjonære prosesser, og dermed hvordan bestandene kan tilpasse seg endringer i miljø over lengre tid. Å kartlegge slik storskala adferd, og hvordan den varierer mellom individer i en bestand, er krevende men mulig med dagens teknologi for merking og sporing av fisk. Dette er viktig, fordi etablerte forvaltningsregimer, og da spesielt marine bevaringsområder, trolig ikke er i stand til å beskytte slike arter og strategier på en effektiv måte. Per i dag er de fleste marine bevaringsområder i Europa små og ikke knyttet sammen i nettverk, i hvertfall hvis man fokuserer på de områdene som har fått et effektivt vern mot fiskerier (marine reservater). I prosjektet MOVE vil forskere og studenter jobbe sammen med forvaltere og brukere (inkludert fiskere) for å forstå hvordan store rovfisk bruker kystøkosystemene, og hva som skal til for å gi disse artene en effektiv beskyttelse slik at deres funksjon bevares.

We aim to fill a critical knowledge gap relating to the movement dynamics and protection of predatory coastal fishes. These are species that may move to an extent where they are not efficiently protected within the borders of current marine protected areas in Europe. This is unfortunate, since mobile coastal predators can play a crucial role in facilitating ecosystem productivity and resilience to environmental change, and even to promote genetic diversity at lower trophic levels. At the same time, these – usually larger – species are a priced catch in many fisheries and often suffer from size-selective overharvesting that may drive fisheries-induced evolution away from natural adaptations. Also, their movement dynamics tend to be poorly understood since current monitoring networks are typically designed to quantify behaviour at smaller spatial scales. In the MOVE project, we will combine fish tracking technology across multiple spatial scales with a novel eco-evolutionary perspective on fish movescapes. By adding larger-scale monitoring arrays, we aim to identify connectivity hotspots and movement corridors characterising predatory coastal fish that may have diverse functional roles in coastal ecosystems. We anticipate that a significant transnational added value will be achieved by applying a common and unifying theoretical framework, and a common approach for empirical data collection. Further strengthening this value, we will analyse data on several coastal predatory fish species that may have comparable functional roles across systems. We will also analyse existing data sets on inter- and intraspecific variation in movement dynamics of coastal predators inside and outside current MPAs. This way, we aim to elucidate the benefits of current levels of protection from an eco-evolutionary perspective by combining information about individual fish movements and fitness.

Movescapes, connectivity hotspots and eco-evolutionary dynamics: protecting the functional role of predatory coastal fishes

Forringelse av intakt natur gjennom endret arealbruk er regnet som en av de viktigste årsakene til tap av arter og generell degradering av økosystemer. Dette har videre store effekter på både naturens evne til å tilby naturgoder og til å bidra til å løse klimautfordringene ved å ta opp og binde karbon i jordsmonn og biologisk materiale. Ulike samfunnsinteresser har ulike vurderinger av nytte og kostnader ved ulik arealbruk, og ofte oppstår konflikter omkring arealbruken. Men per i dag mangler det en systematisk sektorovergripende oversikt over tilgjengelig forskning på feltet. I dette prosjektet vil vi gjennomføre en systematisk sammenstilling av kunnskapen på dette feltet, og presentere dette i form av et systematisk kart. Et systematisk kart er basert på systematiske søk etter tilgjengelig kunnskap, som presenteres ved hjelp av ulike tabeller og figurer. Som en del av litteraturgjennomgangen vil vi kartlegge sentrale egenskaper ved den tilgjengelig forskningen, slik at vi får bedre oversikt over hvor mye forskningsbasert kunnskap som er tilgjengelig for ulike økosystemer, ulike påvirkningsfaktorer, og hvilke effekter og forvaltningsløsninger som er studert. Denne sammenstillingen vil også identifisere hvor det er kunnskapshull.  Denne sammenstillingen vil videre bli kombinert med en konseptuell modell hvor vi vurderer den relative betydningen av de ulike kunnskapshullene. I gjennomføringen vil vi hente innspill fra en bredt sammensatt ekspertgruppe, og sentrale samfunnsaktører vil inviteres til å delta på to workshops underveis i prosessen. Dette gjør at vi kan forsikre oss om at de endelige protokoll-kriteriene er egnet til å besvare spørsmålet både fra et strengt faglig men også fra et samfunnsperspektiv. Resultatene fra prosjektet vil oppsummeres i en sluttrapport, en vitenskapelig artikkel og et interaktivt systematisk kart.

Menneskelig arealbruk har vidtrekkende effekter på både biosfæren og atmosfæren. Forringelse av intakt natur gjennom endret arealbruk er regnet som en av de viktigste årsakene til tap av arter og generell degradering av økosystemer. Dette har videre store effekter på både naturens evne til å tilby naturgoder og til å bidra til å løse klimautfordringene ved å ta opp og binde karbon i jordsmonn og biologisk materiale. Ulike samfunnsinteresser har ulike vurderinger av nytte og kostnader ved ulik arealbruk, og ofte oppstår konflikter omkring arealbruken. Det mangler i dag en systematisk sektorovergripende syntese av tilgjengelig forskning på feltet. I dette prosjektet vil vi gjennomføre en systematisk sammenstilling av kunnskapen på dette feltet, og presentere dette i form av et systematisk kart (engelsk: Systematic Map). Systematiske kart stiller samme strenge krav til systematikk som en systematisk review, men er mer egnet til å besvare brede spørsmålstillinger slik som her. Vi vil legge vekt på å kartlegge sentrale egenskaper ved relevant forskningen som identifiseres, som forskningsdesign som er benyttet, naturegenskap som er undersøkt, ulike egenskaper ved funnene som er gjort og nivå på kvalitetssikring. I tillegg til det systematiske kartet over tilgjengelig kunnskap vil vi utvikle et beslutningsstøtteverktøy, basert på et bayesiansk nettverk. Denne vil gjøre det enklere for beslutningstakere og andre brukere av dette arbeidet å sette kunnskapen inn i en aktuell kontekst. I gjennomføringen vil vi hente innspill fra en bredt sammensatt ekspertgruppe, og sentrale samfunnsaktører vil inviteres til å delta på to workshops underveis i prosessen. Dette gjør at vi kan forsikre oss om at de endelige protokoll-kriteriene er egnet til å besvare spørsmålet både fra et strengt faglig men også fra et samfunnsperspektiv. Resultatene fra prosjektet vil oppsummeres i en sluttrapport, en vitenskapelig artikkel og et online interaktivt systematisk kart.

Effekter av arealbruk og arealendringer på biomangfold, økosystemtjenester og karbonlagring: Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy

Klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt. Felles for desse krisene er at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. I dette prosjektet kartlegg vi forskingslitteratur om korleis arealforvaltninga verkar inn på sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, karbonlagring og økosystemtenester. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, avgrensa til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge.

Alle inngrep i naturområde har følgjer for naturmangfaldet. Mange av inngrepa fører i tillegg til auka klimagassutslepp, som store vegprosjekt, eller dei gjer oss meir sårbare for endra klima, som når vi bygger langs sjø og vassdrag. Utbygging av vindmøller er døme på arealbruksendringar som har som formål å skaffe rein, fornybar energi, men som også kan ha negative følgjer for dyre- og planteliv, eller gje utilsikta CO2-utslepp på grunn av inngrep i myr. Alt dette er døme på korleis arealbruk, klima og naturmangfald grip inn i kvarandre. 

I prosjektet Karnak vil forskarar og konsulentar med både naturfagleg og samfunnsfagleg bakgrunn samarbeide med ein bibliotekar som er ekspert på å planlegge og gjennomføre kunnskapsoppsummeringar. Funna vil bli kvalitetssikra både av økologiekspertar og ei brukargruppe med representantar frå kommunar og statsforvaltarar. Ved hjelp av metoden "scoping review" vil på ein systematisk måte kartlegge forskingslitteraturen på feltet, for å finne ut kva han seier om desse tre spørsmåla:

- Kor berekraftig er arealforvaltninga i Norge i dag?
- Kva dilemma og konfliktar inneber arealbruken?
- Korleis kan vi finne løysingar, verktøy og utviklingsmoglegheiter for arealbruk som tar vare på både klimaet og naturmangfaldet?

Dei seinare åra har det blitt sett søkelys på at klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt, og at krisene har det til felles at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. Til dette problemkomplekset høyrer også tema som økosystemtenester, sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, og utveksling av karbon i dei biogeokjemiske systema. Den forskingsbaserte kunnskapen om desse samanhengane er i vekst, også i Norge, men det manglar ein oversikt over tilgjengelege arbeid på området, og dermed også over kunnskapshola. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, med vekt på arbeid med relevans til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge.

Det å skaffe oversikt over eit breitt kunnskapsfelt som dette, krev kompetanse på systematiske litteratursøk og generering av kunnskapsoppsummeringar. Dette er sikra ved at Biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet er med i prosjektgruppa. Kunnskapsoppsummeringa vil bli gjennomført som ein scoping review, ein metode utvikla for å skaffe oversikt over breie kunnskapsfelt og lite einsarta tilfang publikasjonar, inkludert grå litteratur. Krav til repeterbar og transparent kunnskapsgjennomgang blir følgt, med publisering av protokoll med førehandsdefinerte kriterier for kva publikasjonar som skal analyserast. Gjennomgang av dei utvalde arbeida vil skje av minst to prosjektdeltakarar. Dette arbeidet blir utført av eit team med svært erfarne biologar/økologar og forskarar innanfor klima og berekraft. Litteratursøk og analyse opp mot dei tre forskingsspørsmåla vil skje i samråd med ei ekspertgruppe med prof. Dag O. Hessen, prof. Knut Rydgren og forskingsleiar Liv Guri Velle.

For å sikre at kunnskapsgjennomgangen blir relevant for norske forhold, er det oppretta ei brukargruppe med representantar for fire statsforvaltarembete og to kommunar, med bakgrunn i miljøforvaltning, klimapolitikk og planlegging.

Kunnskapsoppsummering om arealbruk, naturmangfald og klima

Plast er en viktig del av våre hverdagsliv og finnes i produkter  som matemballasje, medisinsk utstyr og elektronikk. Selv om plast er en integrert del av vår trygge hverdag, inneholder plastprodukter også tusenvis av kjemikalier som frigjøres under og etter bruk av disse produktene. For eksempel kan kjemikalier i matemballasje lekke ut av plasten og over tid   forurense maten vi spiser. Dette er et problem fordi mange kjemikalier som brukes i plast kan ha negative påvirkninger på menneskers  helse og på miljøet. Et annet problem er at plastprodukter er kjemisk veldig kompliserte og sammensatte, og vi kjenner sjeldent til alle stoffene som finnes i dem. Dette gjør det også vanskelig for oss å danne et komplett bilde av hvordan plasten og deres kjemiske tilsetningsstoffer påvirker oss og miljøet.
Regjeringer i Europa og rundt om i verden har blitt enige om å redusere plastens negative påvirkninger på menneskers helse og miljøet. En av løsningene for å oppnå dette er  å skape en sirkulær økonomi der plastmaterialer og produkter gjenbrukes i stedet for å kastes. For å oppnå en trygg sirkulær plastøkonomi, vil fjerning av giftige kjemikalier fra plast være en viktig del av denne strategien.
PlastChem-prosjektet støtter disse tiltakene ved å sammenfatte dagens vitenskapelige kunnskap om kjemikalier i plast. Prosjektet har produsert en rapport som svarer på følgende spørsmål:
Hvilke og hvor mange stoffer brukes i plast?
Prosjektet samlet informasjon om flere enn 16 000 kjemikalier som potensielt brukes i eller er påvist i plast, og har opprettet en stor database som sammenstiller informasjon om disse stoffene. Disse kjemikaliene er stort sett tilsatt for å oppnå flere funksjoner for plastproduktene og de fleste av stoffene brukes som bearbeidingshjelpemidler (hjelpestoffer under produksjon av plast), tilsetningsstoffer (for å skape ønskede egenskaper) og utgangsstoffer (råmaterialer for å lage plast). Mer enn 9 milliarder tonn slike plastkjemikalier produseres hvert år på global skala.
Hvilke grupper av plastkjemikalier er mest problematiske for vår helse og miljøet?
Prosjektet har identifiserte såkalte bekymringsfulle plastkjemikalier. Dette er kjemikalier som har vist å kunne oppnå skadelige effekter hos mennesker eller miljøet fordi de er persistente (brytes ikke ned), bioakkumulerer (bygger seg opp i kroppen), mobile (spre seg over lange avstander) eller giftige (forårsaker skade på dyreliv eller mennesker). Denne informasjonen er kun tilgjengelig for om lag en tredjedel av alle kjente plastkjemikalier, derfor vet  vi ikke om de resterende kjemikaliene i PlastChem-databasen er trygge eller ikke.
Mer enn 4200 plastkjemikalier har en eller flere av disse problematiske egenskapene og kan derfor være skadelige for mennesker eller miljøet. Svært få av disse kjemikaliene er regulert internasjonalt og PlastChem har produsert en liste over de mest bekymringsfulle plastkjemikaliene som bør håndteres og reguleres. Dette inkluderer 15 grupper av plastkjemikalier som er spesielt bekymringsfulle, inkludert bisfenoler, ftalater og PFASs («evighetskjemikalier»).
I hvilke typer plast og plastprodukter brukes disse kjemikaliene?
PlastChem-prosjektet samlet deretter ytterligere bevis på hvilke av disse kjemikaliene som brukes i hvilke plasttyper. Ytterligere bevis viser at over 1300 problematiske kjemikalier enten selges for å bli brukt i plast eller har blitt påvist i plast i vitenskapelige studier. Avhengig av plastmaterialet, kan opptil 2 av 3 plastkjemikalier som brukes være bekymringsfulle. Problematiske kjemikalier kan brukes eller være til stede i alle de største plasttypene (f.eks. polystyren, polyetylen) der det finnes nok data. Dette understreker behovet for å fjerne disse kjemikaliene fra plastprodukter.
Hva kan gjøres for å fjerne dem?
Rapporten foreslår at politikere og andre beslutningstakere tar fire tiltak for å gjøre plast tryggere:
1. Fjerne problematiske kjemikalier fra plast ved å forby dem.
2. Skape mer gjennomsiktighet om hvilke kjemikalier som brukes i hvilken plasttype.
3. Produsere enklere plastmaterialer og -produkter som inneholder færre kjemikalier.
4. Hjelpe land, myndigheter, industrier og forskere med å gjøre plast tryggere og mer bærekraftig.
Politikere og andre beslutningstakere kan bruke informasjonen i denne rapporten til å fatte vitenskapelig baserte beslutninger og håndtere problemet med problematiske kjemikalier for å gjøre plastprodukter tryggere. Dette vil ikke bare fremme vår overgang til en sirkulær økonomi for plast, men også bidra til å forbedre folkehelsen og naturens helse.

Despite plastics being widely used in and highly relevant for societies, the knowledge base on their chemical composition and the impacts of plastic chemicals on humans and the environment is fragmented. Accordingly, an authoritative resource that enables evidence-based policy development to better protect public health and nature is missing. The PlastChem project will produce such resource in form of a high-quality state-of-the-art review that synthesizes the scientific evidence on hazardous substances in plastics and prioritize these chemicals and the polymers they are contained in.
To achieve this, the project will consolidate information on >15000 plastic chemicals from existing databases, polymer mass flows, scientific and market data to systematically compile hazard and exposure information on chemicals and polymers. The resulting PlastChem database will be used to group plastic chemicals according to structure and to prioritize groups of chemicals using a weight-of-evidence approach, considering hazard, exposure, and market data. The priority chemicals will be linked to the polymers they are contained in based on empirical evidence (i.e., detection in plastics). In addition, we will evaluate the whole-migrate-toxicity of all chemicals leaching from plastic products, thus, including unknown chemicals and mixture effects. Both will be used to prioritize polymers widespread in society and nature, and relevant for a circular economy. To ensure policy relevance, we will assess and prioritize regulatory needs in close collaboration with the advisory board and other experts. This interaction will also guide the project implementation and ensure that the state-of-the-art review is tailored to the pertinent policy needs.
The review and the PlastChem database as main project outputs will be authoritative resources for developing policies that promote a non-toxic environment in line with the Chemical Strategy for Sustainability and the global plastic treaty.

State-of-the-art review on hazardous substances in plastics (PlastChem project)

Hvordan bør det grønne skiftet gjennomføres? Dette prosjektet handler om samfunnsøkonomiske effekter av ulike tiltak for det grønne skiftet, med særlig vekt på sysselsetting, utskifting av realkapital og karbonlekkasje.
Det grønne skiftet innebærer betydelig omstilling av økonomien. Eksisterende produksjonskapasitet med forurensende produksjonsteknologi må erstattes av nye og mindre forurensende produksjonsmidler. Dette kan innebære tap av arbeidsplasser og utfasing av realkapital i sektorer som omstruktureres eller stenges ned.
Prosjektets vil undersøke ulike virkemidler for gjennomføringen av det grønne skiftet. Prosjektet tar for seg tre hovedtemaer:
- Tap av arbeidsplasser er en sentral utfordring for gjennomføringen av det grønne skiftet, både når det gjelder velferd og politisk aksept for tiltakene. Prosjektet undersøker hvordan miljøpolitiske virkemidler kan utformes for å oppnå kostnadseffektive utslippsreduksjoner og samtidig opprettholde samlet sysselsetting.
- Karbonlekkasje oppfattes som et betydelig hinder for en ambisiøs miljøpolotikk. Grunnen er at regulering av utslipp kan gi en konkurranseulempe som fører til at både arbeidsplasser og utslipp flytter til utlandet – noe som absolutt ikke er hensikten med klimapolitikken. Dette forskningsprosjektet vil undersøke hvordan man kan håndtere karbonlekkasje i en setting med begrenset mobilitet av arbeidskraft og realkapital.
- Utslipp fra eksisterende og planlagt energiproduksjonsinfrastruktur representerer mer enn hele det gjenværende karbonbudsjett dersom 1,5° målet skal nås. Energiinfrastruktur har betydelige investeringskostnader og varer i flere tiår når den først er på plass. Dette prosjektet skal undersøke hvilke miljøpolitiske virkemidler som er best egnet for å vri investeringer bort fra utslippsintensive fossile brensler mot lavutslippsalternativer. 
Vår metodiske tilnærming er forankret i økonomi og kombinerer økonomisk teori med numerisk modellering og økonometri.

The green transition involves a significant restructuring and change of the economy. Existing production capacity using emission-intensive technology must be replaced by new and less polluting means of production, with associated job losses in emission-intensive industries and the phasing out of real capital in sectors being restructured or closed.

This project will investigate environmental policy instruments for the green transition in a setting with long-lived capital, labor market dynamics and capacity constraints. The focus is on the medium-run, with dynamic models, explicit modeling of employment and sluggish supply structures. Our methodological approach is rooted in economics and combines economic theory with numerical modelling and econometrics.

This research project consists of three thematic work packages (WPs), WP1, WP2 and WP3, that all investigates the green transition, but with focus on employment, instruments against carbon leakage, and long-lived capital, respectively. A fourth WP4 will be responsible for synthesis, publications, conferences and administration.

The project consists of economists with substantial analytical and quantitative expertise. Statistics Norway will lead the project.

The green transition: Instrument design, employment and long-lived capital

Prosjektet tar sikte på å gjenoppbygge laksebestandene i Tanavassdraget gjennom populasjonsspesifikke og målbaserte vurderinger, og gjennom en flerkulturell setting som inkluderer og verdsetter lokal kunnskap og urfolks rettigheter. En hierarkisk Bayesiansk livshistoriemodell vil bli utviklet for å forene langsiktige overvåkingsdata på tanalaksen med bestandenes genetiske struktur, livshistoriemangfold og økologiske interaksjoner. Gjennom modellen er målsettingen å utarbeide en kvantitativ vurdering av bestandsstatus, og der de bestandsspesifikke målene skal redefineres ved å involvere både den samiske og den øvrige lokale befolkningen langs vassdraget. Et skifte i forvaltningsregimet fra tradisjonell fiskeriforvaltning til gjenoppbygging og bevaring innebærer at tradisjonelt samisk fiske og turistfiske må koordineres, samt på sikt kunne overføres til andre vassdrag og forvaltningsorganer i nordområdene. Prosjektet vil til slutt utforme tverrfaglige råd for hvordan effektive og sosialt robuste styrings- og forvaltningspraksiser må implementeres for å ivareta det biologiske mangfoldet i vassdrag i nordområdene.

The project aims to support collaborative governance for the recovery of a diverse Atlantic salmon complex, with a special emphasis on developing population-specific, target-based assessments of diverse salmon stocks in a multicultural setting that values lndigenous and local knowledge and rights. The scientific objective of RecoSal is to connect knowledge systems in support of recovering the diverse Atlantic salmon population complex of the River Teno system using a Multiple Evidence Base approach. The natura! sciences contribution to the knowledge base will formulate a hierarchical Bayesian life history mode! that integrates long­ term monitoring data on salmon populations, their genetic structure, and life history diversity together with the lndigenous and local knowledge (ILK) of the salmon and the river system. The mode! will produce a target-based assessment of stock status, and the population-specific targets will be redefined through inclusion of ILK. The direction of change from a fishery management regime toa focus on conservation implies a change in governance systems where nations, municipalities and communities will need to renew their relationship with the river. This implies new challenges to community and spatial planning in the region, as traditional Sami fishing, tourist angling, and other river-based activities will need to be reconsidered. The project will investigate how the changing ecological status of the river affects international, national and community relations and changes in governance and planning approaches. The project will provide transdisciplinary advice for designing and implementing effective and socially robust governance and management practices with an aim of ecological conservation and recovery of depleted biodiversity.

Recovering diversity in salmon populations and cultures of fishing: the subarctic River Tana basin as a confluence and a Living Lab

Det biologiske mangfoldet i det marine miljø er under stort press fra menneskelig påvirkning, og marine økosystemer viser allerede store endringer i biologisk mangfold. Størrelsen og utilgjengeligheten til de fleste marine habitater utfordrer overvåkingsarbeidet og etableringen av høyoppløselige, langsiktige datasett for biologisk mangfold som er nødvendige for å veilede beslutningstakere. Også samfunnsstøtte til beskyttelse av marint biologisk mangfold er nøkkelen til implementering av bevaringsstrategier. eWHALE-prosjektet vil optimalisere arbeidsflyten for miljø DNA-prøvetaking ombord på forskningstokt. Dette er et første skritt mot å vise det enorme potensialet for overvåking av marint biologisk mangfold og for generering av datasett med enestående romlig, tidsmessig og taksonomisk oppløsning. De molekylære metodene som brukes til å påvise DNA fra marin megafauna og deres byttedyr i miljøprøver vil bli optimalisert og den molekylære verktøykassen vil bli utvidet til analyse av populasjonsstruktur. I tillegg vil de genererte miljø DNA-datasettene bli validert ved sammenligninger med biopsiprøver og visuelle observasjoner. Snart vil miljø DNA-prøvetaking spille en nøkkelrolle for å overvåke hele det globale biologiske mangfoldet. eWHALE legger grunnlaget for slike bestrebelser i det marine miljø ved å generere data for et bredt spekter av marine organismer - spesielt marine megafauna og deres byttedyr - fra miljøprøver. Vi vil bruke hvaler som flaggskip taxa for marin bevaring for å gi et offentlig publikum et enkelt inngangspunkt til verden av marin biologisk mangfoldsovervåking og øke offentlig bevissthet om disse sakene. Engasjementet fra interessenter som beslutningstakere, frivillige organisasjoner og naturressursforvaltere er avgjørende for dette prosjektet, siden deres støtte sikrer storskala, miljø DNA-basert overvåkingsarbeid i fremtiden.

The biodiversity in the Earth’s oceans is under acute pressure from anthropogenic threats and marine ecosystems already exhibit high rates of biodiversity change. The sheer vastness and inaccessibility of most marine habitats challenge monitoring efforts and the creation of high-resolution, long-term biodiversity datasets necessary to guide policymakers. On top of that, societal support for the protection of marine biodiversity is key for the implementation of bold conservation strategies. However, most marine taxa are not in the public spotlight and remain hidden beneath the ocean surface. The eWHALE project will meet the above challenges, unite researchers, industry partners and the public across Europe, and implement stakeholder-driven marine biodiversity protection by combining environmental DNA (eDNA) sampling with whale watching and citizen science. As such, this project will provide a much-needed proof of concept for ocean-wide participatory biomonitoring. By analyzing eDNA obtained from filtered water samples, we will go beyond the detection of species and generate population-genomics data for a range of marine megafauna species. This novel metagenomics approach will enable the noninvasive assessment of population sizes and individuals. Comparison with data from established monitoring techniques will allow us to evaluate the performance of this novel eDNA toolbox. By incorporating the water sampling directly in whale watching tours, we strive to educate the general public about the potential of molecular methods and raise awareness for the importance of marine biodiversity and its protection. The focus of this project will be the incorporation of cost effective, widely applicable, eDNA-based techniques into whale watching tours to reach sampling frequencies far beyond those obtainable with research cruises alone.

Combining eDNA sampling, whale watching and citizen science for  stakeholder- driven marine biodiversity protection.

Nettverk av verneområder er viktige for bevaring av biologisk mangfold i en verden i endring. Internasjonale avtaler for bevaring av biologisk mangfold må oppdateres for å takle begge klimaendringer og arealbruk. SPEAR-prosjektet vårt har tre hovedmål. Først vil vi bruke regionale planer for å evaluere verneområder for å finne de viktigste lokalitetene, men også hullene. For det andre vil vi utvikle bedre metoder for lokalitetsforvaltning for å hjelpe arter med å tilpasse seg effektene av klimaendringer. Bedre forvaltning vil bidra til å fortsette høstingen av arter som er jaktbare. Til slutt vil vi evaluere gevinster i biologisk mangfold fra bevaringshandlinger for å forbedre økosystemtjenester fra våtmarker med ulike typer forvaltning. Våre analyser skal være basert på store datasett for landfugler, vannfugler og sjøfugler i Europa. Vi vil fastsette bevaringsprioriteringer og komme med nye forslag for å oppfylle internasjonale mål for bevaring av land og hav (30% innen 2030). Vi vil vurdere de mulige kostnadene ved ulike forvaltningsplaner for verneområder og forvaltning av jaktbare arter av vannfugler. Vi vil undersøke biologisk mangfolds respons på forvaltning av naturlige og kunstige våtmarker, og med programmer som etablerer nye lokaliteter på tvers av landskapet. Resultater fra SPEAR-prosjektet vil gi ny kunnskap som trengs for internasjonale avtaler (f.eks. FN post-2020 Internasjonal avtale om naturmangfold, EUs biodiversitetsstrategi) og bevaringsavtaler (Bonn-konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr, Avtale om vern av Afrikanske-Eurasiatiske trekkende vannfugl). Vårt team av forskere og partnere vil samarbeide for å sikre deling av kunnskap, utmerket vitenskap, gode samarbeid og rask sirkulasjon av resultater for å møte de skiftende behovene for bevaring.

International frameworks for biodiversity conservation highlight the importance of adapting current conservation strategies to create an integrated network of protected areas (PAs) that will be resilient for protecting biodiversity under different scenarios of climate and land-use change. SPEAR will provide new knowledge on: i) use of large-scale spatial planning to identify priority areas and gaps in networks of PAs and improve their resilience to future threats, ii) adapting PA management to facilitate responses to climate change, including sustainable harvest of quarry species, and iii) how to upscale biodiversity gains from local conservation interventions to maximize multifunctionality of ecosystem services from wetlands under different governance. We will use the most comprehensive pan-European datasets on landbirds, waterbirds, and seabirds to address these three key topics. Specifically, we will carry out a conservation prioritisation exercise to highlight gaps in the international network of PAs and provide suggestions to meet targets for 30% at land and sea for current and future threats and pressures. We will also assess the cost-effectiveness of implementing management plans for climate change adaptation in PAs, and ensure sustainable harvest of hunted species of waterbirds. We will investigate biodiversity responses to management in natural and created wetlands, including the potential benefits of wetland conservation interventions at a landscape scale. SPEAR activities are relevant to targets of multiple international conservation agreements (UN post-2020 Global Biodiversity Framework, EU Global Biodiversity Strategy) and treaties (Convention on Migratory Species, AEWA). SPEAR will contribute to guiding the implementation of these and their Strategic Plans. Our consortium will ensure effective knowledge transfer, excellence in scientific outcomes, productive stakeholder engagement and rapid dissemination to ensure implementation of SPEAR's results.

Scenarios for Protecting European Avian Redistributions

The interconnectedness of climate, the earth’s natural systems, human activity, and the health of humans and our planet is increasingly evident. Planetary Health addresses these interconnections, with particular attention to the relationship between the health of humans, animals and the health of the planet.  Among the escalating global health and sustainability challenges that Planetary Health addresses are climate change, biodiversity loss, pollution (of air, water, and soil), escalating freshwater shortages, and growing concerns about food insecurity.  The COVID-19 pandemic, including the response and fallout, clearly illustrate the interconnection of climate, environment, human and animal habitat, and the political, economic, and social determinants of health, as well as our ability to negotiate these interconnections at the national and global level. The multidirectional links between climate and urbanization are also of paramount importance, thus underscoring the need for a Planetary Health approach to urban planning and urban health. The Centre for Global Health has, since 2019, been the only Norwegian member of the International Planetary Health Alliance. With partners, the center  has coordinated events in connection with the annual Lancet Countdown report, an international collaboration that independently monitors the health consequences of climate change. These partners are behind the current proposal. We aim to establish a Norwegian Planetary Health Alliance (NORPath). This will serve as a network and platform for Norwegian stakeholders, providing a forum for transdisciplinary and multisectoral innovation that serves the interests of sustainability and health, and for long-term strategic development of capacity and competency in Planetary Health through collaboration, research, and dissemination.

The Norwegian Planetary Health Alliance

In 2022 it is the turn of Norway to host the 10th "International Meeting on Plant Peptides and Receptors" (PEPTIDE2022) with approximately 80 attendees. We are planning to hold the meeting in the Scandic Holmenkollen Park Hotel in Oslo from the 14th to the 16th of September. Several leading scientists, which are at different career stages, have already agreed to participate in the meeting as keynote speakers: Prof. Thomas Dresselhaus, University of Regensburg; Dr. Elwira Smakowska-Luzan, Wageningen University; Dr. Jenny Russinova, VIB Gent; Prof. Susana Coelho, Director, Max Planck Institute for Developmental Biology, Tübingen, Prof. Gwyneth Ingram, ENS Lyon and Prof. Tetsuya Higashiyama, ITbM, Japan. The scientific program of the meeting will cover different aspects of biological processes involving peptide-based regulatory processes such as biotic stress/pathogen responses, fertilization, abscission and plant growth and development. These processes influence directly or indirectly the performance of plants and their ability to adapt successfully to the consequences of climate change. We plan to hold a mini-workshop before the official start of the meeting (14th of September in the morning) for early career scientists focused on providing guidance regarding career development and conveying relevant skills for grant writing with a focus on HORIZON EUROPE relevant knowledge. In addition, we are planning to organize a public evening lecture combined with a plenary discussion on the 15th of September in collaboration with the Bioteknologiradet to showcase the opportunities, potential and challenges associated with using knowledge about peptide-based signaling processes to improve plant performance in the context of sustainable production of food and energy.

The 10th "International Meeting on Plant Peptides and Receptors

Hovedtema for konferansen er å belyse kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av norsk natur. Vi spør om vi egentlig har den kunnskapen vi trenger? Eller finnes det fortsatt viktige kunnskapshull, og i så fall hvilke? Og hvordan sikrer vi at kunnskapen som vi allerede har, blir tatt i bruk for å sikre en bærekraftig bruk og vern av norsk natur? Hovedinnleggene og programmet er satt sammen for å få fram perspektiver fra ulike aktører i norsk naturforvaltning som bruker kunnskap, formidler kunnskap, produserer og sammenstiller kunnskap og som finansierer kunnskapsproduksjon. Vi ønsker å få fram en opplyst diskusjon om disse spørsmålene gjennom et seminar med 200 deltagere fra offentlig forvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner samt andre viktige arealbruksaktører innen skogbruk, transportinfrastruktur og eneregiinfrastruktur.

Kunnskapsbasert naturforvaltning

Hovedmålet til prosjektet ‘CASCADES’ er å øke vår grunnleggende kunnskap om marin-terrestrisk økosystemforbindelser i kyst-Norge. Prosjektet skal gi informasjon om hvordan menneskelig aktivitet påvirker vår fremtidige tilgang til kystøkosystemtjenester. Spesifikt skal CASCADES fokusere på hvordan menneskelige aktiviteter i kystmiljøet, som fangst av leppefisk til bruk i akvakultur og spredning av invaderende arter som amerikansk mink, påvirker naturlige prosesser som reetablering av kystrovdyr (oter), og hvordan disse effektene krysser økotoner og forplanter seg i næringskjeden. Organismegruppene som er involvert i studien er arter av høy kulturell, økologisk og økonomisk verdi, inkludert forskjellige arter av sjøfugl, semi-akvatiske pattedyr, samt leppefisk, torsk og blåskjell som er viktige for kommersielt fiskeri. Resultatene skal gi oss detaljert informasjon om vår påvirkning på kystøkosystemer på flere nivåer – fra individuelle arter til hele næringskjeder. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Havforskningsinstituttet (HI), Universitetet i Bergen (UIB) og The University of Highlands and Islands (Skottland). Prosjektet involverer også en interessegruppe med representasjon fra Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, relevante statsforvaltere og fylkeskommuner samt Naturvernforbundet i Rogaland.

CASCADES is an international collaboration between coastal ecologists and geneticists. The project will also include a stakeholder group of national and regional environmental management authorities, and NGOs. CASCADES seeks to further our understanding of how current fisheries for cleaner-fish, which are essential for de-lousing farmed salmon in the Norwegian aquaculture industry, impacts the stability and long-term health of our coastal marine food webs in western Norway. Specifically, we aim to determine what cascading effects the cleaner-fish fishery has on other important marine species groups like shellfish and gadoids, as well as the wrasse species themselves. The project aims to discover what the cascading impacts of this fishery are on a more holistic perspective by studying diet composition of semi-aquatic predators between areas of intense fishing activity and marine protected areas. This will allow us to gauge how entire food webs are impacted by fishing activities related to aquaculture, and even gather information on cascading effects outside of the marine environment. CASCADES will also define to what extent past industries – specifically mink (Neovison vison) farming continues to impact coastal ecosystems throughout Norway and Europe. The project will focus specifically on the invasive mink’s relationship with vulnerable seabirds and its main native competitor, the Eurasian otter (Lutra lutra). Lastly, CASCADES will actively collaborate with government authorities for environmental management to increase public outreach and discuss future management of coastal Norwegian ecosystems in light of emerging research and pressing conservation needs.

Understanding human-induced trophic cascades in coastal ecosystems

Europe owns an animal inheritance with a huge genetic diversity, including hundreds of threatened or rare breeds of domestic farm animals, including fish. Animal production systems are constantly changing (intensification and industrialization), and a decreasing number of breeds are now producing an increasing part of Europe’s total animal production. This has contributed to the disappearance of many native breeds, and within populations the genetic base is becoming increasingly narrow. The genetic resource base of Europe’s numerous and diverse native breeds is of great importance to the future prosperity of the European animal production industry as genetic biodiversity allows the expression of advantageous traits influencing adaptability to both changing environmental conditions and emerging diseases. As such, there is an urgent need to protect and conserve animal genetic resources, not just as an “insurance” against acute threats such as climate change or disease epidemics, or a source of genes for contemporary breeding, but also as part of our national heritage.
The Nordic region is characterized by a rich biodiversity in production animals (including fish), including numerous native and rare breeds. This workshop will highlight the urgent need to protect and conserve these animal genetic resources through Nordic collaboration.  The workshop will bring together renown international guest speakers in the fields of animal conservation and cryobiology, as well as representatives from the major animal breeding companies. The major outcome of the workshop will be to put forward a future strategy for the conservation of Nordic liverstock biodiversity. Central to this will be the establishment of a centralized Nordic Gene Bank.

Conservation of animal genetic resources: Towards conserving Nordic livestock biodiversity.

Undervannsmiljøer som sjøgressenger, tareskog og dyphavskoraller er økosystemer med høy biodiversitet, er viktige for mange organismer gjennom gyteområder, beskyttelse og mattilgang, beskytter kystområder og lagrer karbon fra atmosfæren. Bevaring og gjenoppretting av disse habitatene er derfor viktig for å fortsette å dra nytte av disse økosystemtjenestene i fremtiden.

RESTORESEAS er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med elleve land for å utvikle nye metoder for beskyttelse og gjenoppretting av disse økosystemene. Dette inkluderer forsøk på gjenoppretting av økosystemer, estimater av tidligere og nåværende utstrekning og funksjon samt fremtidsscenarioer for utsatte områder. NORCE bidrar med kompetanse på bruk av miljø-DNA, både for et innblikk i organismetilstand tilbake i tid, for kartlegging av organismer i sediment og vannmasser tilknyttet denne typer økosystemer fra Norge til Brasil, og overvåking av sykdomsskapende organismer og patogener. Den koordinerte tilnærmingen gir et overblikk over utfordringene knyttet til bevaring og overvåking av utsatte områder, slik at forvaltningsstrategier kan utformes for å bevare økosystemfunksjoner over lang tid i lys av utfordringer som menneskelige påvirkninger og klimaendringer. NORCE har i den første fasen av prosjektet jobbet med utvikling av prøvetakingsmetodikk for miljø-DNA og bidratt til harmonisering av metodikken i prosjektet. NORCE har formidlet dette gjennom en workshop rettet mot alle prosjektdeltakere. NORCE har også samlet inn prøver langs kystområder i Sverige og Norge og startet analyser av disse prøvene.

RESTORESEAS is a holistic integration of climate-adaptation in conservation and restoration, at functional scales from gene expression to cross-ocean distributions and long-term baseline shifts including past eDNA imprinted in marine sediments. It develops approaches for conservation and restoration integrating previously overlooked roles of microbes and pathogens. Biodiversity predictions over space and time, compared with past and future climate proxies, will reveal climate-threatened marine forests of the Atlantic Ocean, as regions where restoration plans require climate-adapted strategies. Biodiversity tendencies over time includes estimates using complementary approaches - models trained with global data and eDNA estimates of past and current baselines in biodiversity including estimates from eDNA of ancient sediments of natural and disturbed sites. RESTORESEAS will develop ecosystem function indicators based on descriptors of total biodiversity using eDNA of the water, and long-term biodiversity tendencies and carbon sequestration using eDNA of relevant sediments.

RESTORESEAS will be proof of concept of the use of genetic and functional diversity in restoration of degraded habitats, including functional genetic diversity (best adapted genotypes), and diversity and role of symbionts and pathogens.

The societal outcomes build on expanding the already ongoing successful examples practices of local integration of citizens (fishermen and teachers) in restoration, ensuring that the willingness to improve these habitats will continue in civil society in the long-term after the project ends. We will continue our work with local and global institutional contacts and involvements and with the support of BiodivERsA in policy communication towards the EU and the UN strategies. RESTORESEAS will spread by going beyond theory in demonstrating results that serve as role models, and offering ways to use our support for replication of the same initiatives globally.

Marine Forests of animals, plants and algae: nature-based tools to protect and restore biodiversity

Det biologiske mangfoldet i innlandsvann som er avgjørende for samfunn og miljø, trues av forurensning fra avløpsrenseanlegg. Behandlingsmetoder som i dag brukes i renseanlegg fjerner ikke nye forurensninger (dvs. legemidler og mikroplast) effektivt  . Dette medfører helsefare for ikke-målarter, inkludert mennesker, og truer bevaring og restaurering av ferskvannssystemer. Det er i tillegg nødvendig med strategier for å oppskalere restaureringsløsninger og raskt kunne vurdere bevarings- og restaureringsfremdriften. BioReset foreslår avanserte vannbehandlingsprosesser for å fremme gjenoppretting og bevaring av økosystemer samt å utvikle nye vurderingsstrategier basert på kiselalgerstatus. Miljømessig, økonomisk og sosial levedyktighet av innovative teknologier vil bli vurdert. Det vil bli utført oppskaleringsstudier på geografisk forskjellige steder for å fastslå den tekniske og økonomiske gjennomførbarheten i større skala, og anbefalte handlingsretningslinjer vil bli utstedt. BioReset ser også for seg å lage et representativt rom-tidsbilde av tilstedeværelsen av nye forurensninger i innlandsvann og dets korrelasjon til effekter på kiselalgersamfunn som bioindikatorer for økosystemer. Så  langt 67 kiselalgerarter ble det funnet i karakteriseringen av kiselalgermangfold og overflod i en portugisisk elv ved fire prøvetakingspunkter.  Dataene til disse artene ble brukt til å evaluere den økologiske statusen på prøvetakingsstedet: to ble klassifisert som moderate og de to andre som gode. For å forbedre effektiviteten og oppskaleringen av avløpsvannbehandlinger ble verdivurderingen av agroindustrielt avfall i form av biokull og hydrokull testet. Gjennom tilpasning av ingeniørteknikker og optimalisering av produksjonsforholdene, fikk disse materialene bemerkelsesverdige egenskaper som muliggjør en mer effektiv løsning for avløpsvannbehandling. I en annen tilnærming ble sopp vellykket brukt for fjerning av legemidler, og ga en miljømessig løsning for avløpsvannbehandling. Flere lavprissensorer ble utviklet for analyse av legemidler. Disse sensorene er enkle å bruke og gir en rask måte å kontrollere tilstedeværelsen av visse legemidler i miljøet.
Disse prestasjonene bidrar til å redusere trusler mot biologisk mangfold (redusere kjemiske og plastiske belastninger på miljøet), forbedring av kunnskapen om bevaring og utvinning av akvatiske økosystemer og deres overvåking, opprettelse av partnerskap med flere interessenter for å generere løsninger på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå.

Pollution from wastewater treatment plants (WWTPs) is threatening the biodiversity of inland waters that are vital to society and environment. Treatments used in WWTPs do not efficiently remove emerging contaminants (i.e. pharmaceuticals and microplastics) which lead to health hazards to non-target species, including humans and threat conservation and restoration of freshwater systems. Also, it is needed strategies for up-scaling restoration solutions and for assessing conservation and restoration progress quickly. Bioreset proposes to advanced treatment processes to promote ecosystem recovery and conservation and to develop assessment strategies. Diatoms will be used to model ecosystem conservation and restoration since their communities show high levels of biodiversity. The diatoms will provide an expeditious method to compare different recovery strategies and water treatment processes, allowing to address timescale and key conservation/restoration questions. The full environmental, economic, and social viability of the upgraded and innovative treatment technologies will be assessed using LCA and SWOT assessments. Scale-up studies in geographically different sites to ascertain the technical and economic feasibility at a larger scale will be performed and recommended action guidelines will be issued. BioReset also envisages the creation of a representative space-time picture of the presence of emerging contaminants in inland waters and its correlation to effects on diatom communities as bioindicators of ecosystems. Besides these methods, miniaturized analytical platforms that can perform fast and on-site monitoring will also be employed. BioReset will produce data, methodologies and information for policy makers, authorities, stakeholders and environmental managers who design approaches and interventions to achieve and maintain biodiversity and a good ecological state of freshwater ecosystems, outreaching actions that address society awareness and best practices.

NMR-VELFER-Sekretariatet for NMRs velferdsforskningsprogram

Gender Equality as a Perspective on Welfare: The Limits of Political Ambition?

Tildelt: kr 2,0 mill.

Budsjettformål:

NMR-VELFER-Sekretariatet for NMRs velferdsforskningsprogram

Temaer og emner