Avhandlingen er en kritisk lesning av barnevernjournaler med utgangspunkt i moderne språkfilosofi og tekstanalyse. Etter Engebretsens oppfatning er barnevernjournalen en kompleks genre som rommer flere konflikter bl.a. mellom klientens egne opplevelser og saksbehandlerens og de sakkyndiges fortolkninger. Fokus for Engebretsens studie er hvordan klientenes oppfatninger kommer til orde i journalene. Sammenlikningen av 50-talls og 80-tallseksemplene viser at barnevernets kontroll av barn og foreldre ikke nød vendigvis har blitt svekket, men har blitt mer subtil.
Kildematerialet er 15 barnevernsjournaler som analyseres som sakprosa. Lesemetoden, "mistankens hermeneutikk" henter Engebretsen bl.a. fra den franske teoretikeren J. Derrida. Et hovedformål med avh andlingen har vært å vise at moderne språkteori og tekstvitenskap kan anvendes som verktøy til analyse og diskusjon av konkrete samfunnsspørsmål, i denne sammenheng barnevernet som spårklig institusjon. Engebretsen konkluderer med å anta at de anvendte me todene "kan ha stor verdi som redskap til kritisk lesing av barnevernjournaler" samt være "et viktig redskap til institusjonell selvevaluering".