Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn på norske barnevernsinstitusjoner

Det har i løpet av de siste årene vært en dramatisk økning i andelen barn med innvandrer- og flyktningbakgrunn blant belegget ved barnevernsinstitusjonene i Oslo kommune (ifølge Barne-og familleetaten 40 % av belegget i 2000). Det er ikke gjort noen syst ematiske studier av hva slags problemer det konkret er som har forårsaket institusjonplassering av så mange barn og ungdommer med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Det er heller ingen studier som viser hvordan de berørte foreldrene reagerer på institusjon splassering av deres barn og hvordan det påvirker foreldre-barn relasjonen etter endt institusjonsopphold. I hvilken grad påvirker institusjonsoppholdet generasjon- og verdikonfliktene i disse sakene? Hvilken hjelp får ungdommene og foreldrene til å løse verdikonflikter under oppholdet? Hvodan opplever 2. generasjons ungdommene plasseringen på en norsk barnevernsinstitusjon? Hvordan klarer ungdommene seg senere? I hvilket miljø søker de tilhørighet? En vet heller ikke noe om hvordan personalet på barnev ernsinstitusjnene håndterer disse spørsmålene og på hvilke konkrete områder de mener at de har behov for ekstra skolering. Kvalifisering til sosialt arbeid med barnefamilier med en etnisk minoritetsbakgrunn er i dag i liten grad fokusert på i grunnutdanni ngen for barnevernspedagoger og sosionomer. Prosjektet ønsker å fylle disse kunnskapshullene. Prosjektet vil være nyttig for utdanningen av barnevernsarbeidere, og sosionomer og for vurderingen av institusjonsplassering som et egnet tiltak i barnevernsar beidet med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn.