2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2014

2013

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Forsvarsdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Humaniora

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Portefølje Velferd og utdanning

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Grunnbevilgninger

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Forskningsinfrastruktur

Innovasjonsprosjekt

Ingen søknadstype

Kommersialiseringsprosjekt

IKT forskningsområde

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd

Kultur

Utviklingsarbeid

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Demokrati, makt og styring

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på år

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på fylker

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på fagområde

Professor

QuA - Quality of Service Aware Component Architechture

Dekke kostnader med gull open access artikler betalt av NR.

NR-Stim-OA

Prosjektet skal utvikle en infrastruktur med tre deler:
1. et historisk befolkningsregister fra 1801,
2. et fullstendig nasjonalt register over alle eiendommer og boliger fra 1820 og
3. et system for kobling på tvers av tematiske historiske registre ved hjelp av befolknings- og eiendomsregisteret. 

Dette vil utvide mikrodatadekningen for hele den norske befolkningen fra 60 år og to generasjoner til 220 år og syv generasjoner. Alle personer som har levd i Norge de siste 220 årene vil få en unik ID. Prosjektet bygger en unik datainfrastruktur uten internasjonale paralleller og med høy relevans for en rekke forskningstemaer innen fagområder som historie, demografi, økonomi, sosiologi, medisin, psykologi og genetikk. Alle norske forskningsinstitusjoner som jobber empirisk med problemstillinger knyttet til den menneskelige befolkningen vil med stor sannsynlighet bruke infrastrukturen. Det samme gjelder internasjonale forskere, som garantert vil oppsøke denne unike dataressursen, og dermed sette norske forskere i en sterk posisjon for å delta i viktige og slagkraftige internasjonale samarbeid.

Vi forventer også stor interesse fra personer som er interessert i deres forfedre, lokalhistorie og ulike befolkningsgrupper. Alle personer kan også bidra ved å inkludere informasjon om sine forfedre eller andre deler av den historiske norske befolkningen som et folkeforskningsprosjekt. Informasjonen kan være å forklare og dokumentere familieforholdene, lenke til tematisk register, lenke til lokalhistoriewiki eller en biografi på nettstedet for befolkningsregisteret.

The project will build HistReg: a complete infrastructure for historical registers. The major component is the Norwegian Historical Population Register (HPR) identifying and linking the persons living in Norway after 1801 across censuses, church books, emigrant lists and vital statistics up to and including the modern National Population Register starting in 1964. This is a continuation of the work from the first phase of the project, in part funded by the Infrastructure program in the period 2014-2021. The systems and technical solutions for building HPR efficiently are now largely in place, most of the transcription is performed, but we need to increase the linking ratio from the present 15% to 80%. 

Norway is known for a wide range of high-quality register data, surveys, cohorts and biobanks. The true value of these usually rests on the ability to link different sources of data by using the unique person-IDs administered by the Central Population Register. A current weakness of Norwegian data is that researchers are limited to information on family ties often covering only two generations. HPR will extend this to seven generations, removing a main shortcoming of modern data. 

We will also include a full national register of properties and residences from 1820 an historical extension of the modern Cadastre system (‘Matrikkelen’). As the modern system, it facilitates linkage of residences and properties across time, assigns geographic coordinates adding an important spatial dimension. It also keeps full track of the frequently changing administrative units, which in turn facilitates mergers, consistent over time, with various sources providing data at these administrative levels. 

Finally, we will also expand thematic registers (e.g. health, education, income) backwards in time and make them linkable to all other registers within Histreg. The value of these registers increases when they can be linked together and with a core population and property register.

Historical Registers

Rammeavtalen NR2021-RA-PES skal posisjonere Norsk Regnesentral mot Horisont Europa programmet. Prosjektet skal sette instituttet i stand til å raffinere strategi og handlingsplan for deltakelse i Horisont Europa (HEU) programmet. Dette arbeidet omfatter også posisjonering av instituttet i HEU initiativer og bygge ut instituttets ledende rolle innen områdene maskinlæring og statistisk modellering, jordobservasjon, og utvalgte temaer innen IKT-forskning, bl.a., digital sikkerhet, personvern, programvareutvikling og smarte IKT-systemer med menneske i sentrum. Aktivitetene i prosjektet skal også føre til kompetanseheving om deltakelse i HEU, nettverksbygging og gi muligheten til å påvirke prioriteringer i HEU arbeidsprogrammene. Videre vil utvikling av prosjektforslag med høy kvalitet stå i fokus av dette prosjektet. Dermed vil PES muliggjøre NRs faglige og markedsmessige posisjonering nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet NR2021-RA-PES er en rammeavtale som skal posisjonere Norsk Regnesentral mot Horisont Europa programmet. Prosjektet skal sette instituttet i stand til å raffinere strategi og handlingsplan for deltakelse i Horisont Europa (HEU) programmet. Dette arbeidet omfatter også posisjonering av instituttet i HEU initiativer og bygge ut instituttets ledende rolle innen områdene maskinlæring og statistisk modellering, jordobservasjon, og utvalgte temaer innen IKT-forskning, bl.a., digital sikkerhet, personvern, programvareutvikling og smarte IKT-systemer med menneske i sentrum. Prosjektet skal også føre til kompetanseheving om deltakelse i HEU, nettverksbygging og gi muligheten til å påvirke prioriteringer i HEU arbeidsprogrammene. Videre vil utvikling av prosjektforslag med høy kvalitet stå i fokus av dette prosjektet. Dermed vil PES muliggjøre faglig og markedsmessig posisjonering nasjonalt og internasjonalt.

Rammeavtale PES Norsk Regnesentral 2021-2022

Refusjon av kostnader knyttet til OA-publisering. NR har en artikkel som tilfredsstiller kravene.

NR STIM-OA

Under boring etter olje og gass er målet å treffe reservoaret ved det planlagte inngangspunktet og plassere brønnen så godt som mulig i reservoaret. For å oppnå dette målet, brukes høypresisjonsinstrumenter for å nøyaktig navigere brønnen inn i reservoaret. Denne navigasjonsprosessen kalles geo-styring. 
Geostyringsverktøyene gir en serie resistivitetsmålinger som inneholder informasjon om formasjonen rundt brønnhullet. Disse målingene må behandles med statistiske inversjonsmetoder for å produsere et bilde av de omkringliggende bergartene flere meter unna brønnboringen.

I dette doktorgradsarbeidet vil vi gi en reproduserbar prosedyre for å trekke ut verdifull informasjon fra resistivitetsdata som kan brukes i en realistisk boresituasjon. Gjeldende inversjonsmetoder tar ikke hensyn til forkunnskaper om det geologiske miljøet. Vår forskning vil undersøke fordelene ved å inkludere geologisk kunnskap under inversjonen. Dette vil gi en robust metodikk for å styre boreprosessen og til slutt øke utvinningen fra brønnen. På den måten kan vi redusere det totale antallet brønner som trengs for å tømme et reservoar og samtidig holde miljøpåvirkningen på et minimum.

Olje og gass spiller fortsatt en viktig rolle i å løse verdens økende energibehov. Men med trusselen om global oppvarming er det etiske dilemmaet angående forskning på ikke-fornybare energikilder fortsatt til stede. På den annen side vil forbedring av boreeffektiviteten og øke utvinningen fra hver boret brønn resultere i større samfunnsøkonomisk utbytte, og kan drive utviklingen av fornybar energi ytterligere.

Stipendiatstilling 1 NR (2020-2023)

Automatisk kartlegging av land med fjernmålingsdata spiller en stadig viktigere rolle i flere anvendelser av jordobservasjon, som bærekraftig utvikling, autonomt landbruk og byplanlegging. På grunn av kompleksiteten til overflaten og miljøet, står nøyaktig klassifisering overfor mange utfordringer. Dette arbeidet gir nye utfordringer for dyplæring om hvordan man skal håndtere intrikate objekter og ubalanserte klasser i multispektrale og høyromlige oppløsningsdata for fjernmåling.

Det er arbeidet med en ny modell for å lære rikere multi-skala og globale kontekstuelle representasjoner i svært høyoppløselige fjernmålingsbilder, nemlig DDCM-nettverket. Den foreslåtte metoden er lettvektet, fleksibel og utvidbar, slik at den kan brukes som en enkel, men effektiv koder- og dekodermodul for å møte ulike klassifiserings- og semantiske kartleggingsutfordringer. Intensive eksperimenter på forskjellige referansedatasett for fjernmåling viser at den foreslåtte metoden kan oppnå bedre ytelse og bruker mye færre beregningsressurser sammenlignet med andre publiserte metoder.

Stipendiatstillinger til Norsk Regnesentral (2017-2020)

Stipendiatstilling til Norsk Regnesentral (2016-2019)

Prosjektet skal bidra til å øke interessen for avisenes arkiver ved å gjøre de mer tilgjengelige for slektsforskere, lokalhistorikere, forskere og andre brukergrupper. Det gjøres ved å samle personinformasjon ved manuelle og automatiske metoder. Det fokuseres spesielt på melding om døde, dødsannonser, nekrologer, jubileer, ekteskap og hendelser av allmenn interesse. Det lages lenker til avisenes arkiv slik at det blir lett å se oppslaget knyttet til hver opplysning.

Personinformasjonen samles i et historisk befolkningsregister som også har oversikt over kirkebøker og folketellinger og som er åpent tilgjengelig på internett.  Her samles informasjon om samme person og familie fra forskjellige kilder og har lenker til kildene, bl.a. avisarkivene.  Prosjektet skal både bruke automatiske gjenkjenningsmetoder og invitere til en stor dugnad med mange brukere.

Prosjektet skal bidra til å øke interessen for avisenes arkiver ved å gjøre de mer tilgjengelige for slektsforskere, lokalhistorikere, forskere og andre brukergrupper. Det gjøres ved å samle personinformasjon ved manuelle og automatiske metoder. Det fokus eres spesielt på melding om døde og dødsannonser.  

Personinformasjonen samles i et historisk befolkningsregister som også har oversikt over kirkebøker og folketellinger og som er åpent tilgjengelig på internett.  Her samles informasjon om samme person o g familie fra forskjellige kilder og har lenker til kildene, bl.a. avisarkivene. 

Det er også et samarbeid med lokalhistoriewiki.no der det er mulig å skrive lengre tekster og samle informasjon om personer, steder, bedrifter og andre temaer. Dette dokume nteres med lenker til avisenes arkiver. 

Det er helt nytt å bruke avisarkiv på denne måten. Faglig er utfordringene automatisk å gjenkjenne personinformasjon i avisene og lenke denne informasjonen med annen informasjon om samme person. Både avisene og an dre kilder har utviklet seg betydelig i løpet av en periode på over 150 år. Prosjektet introduserer også en helt ny form for sosial interaksjon på internett ved at det som ikke gjenkjennes og lenkes automatisk, skal gjenkjennes og lenkes i en stor dugnad  på internett. En slik dugnad forventes å samle et stort antall bidragsytere med ulike interesser. 

Prosjektet er et ettårig forprosjekt der vi skal etablere en første versjon av modellen og utvikle og teste ut gjenkjenningsteknikker. Det er et samarbeid  mellom 6 aviser/mediekonsern og vi ønsker at flere aviser slutter seg til prosjektet. I tillegg er det tre andre leverandører med i prosjektet. Som et BIA-prosjekt legges det vekt på bedriftsøkonomisk lønnsomhet for de deltagende bedriftene. Andre deltage re er Norsk Regnesentral, Universitetet i Tromsø, Arkivverket og Lokalhistorisk Institutt.

Forprosjekt, Innovative avisarkiv

STIM-EU 2013 Norsk Regnesentral

NR har arbeidet med nyskapning gjennom mange år. Det er etablert regler for hvordan nyskapning skal håndteres. Prosjektet vil ha følgende delaktiviteter
- Motivasjonsarbeid ved at det holdes minst et ekstern seminar i løpet av året og at nyskapning jevnli g tas opp i avdelingsmøter, ledermøter og nyhetsbrev.
- Følge opp ideer. I løpet av 2004 har det vært en gjennomgang av ideer og 6 forskjellige ideer er beskrevet. I løpet av 2005 skal det jobbes videre med disse ideene med tanke på å kommersialisere de s om er egnet for det. En av disse ideene medførte et bedriftetablering, men foreløpig uten ansatte. Det må arbeides videre med denne ideen for å få et levedyktig selskap. I tillegg skal det arbeides med å generere nye ideer til kommersialisering
- Det skal  etableres samarbeid med NIVA og andre aktører med miljødata for å vurdere muligheter til kommersialisering av miljødata. Her kan NR bidra med statistikk, fjernmåling og IKT (databaser, streaming, komprimering, visualisering,...)
- Samarbeid med andre akt ører i nærmiljøet om felles problemer og bruk av hverandres kompetanse. Her er Forskningsparken et naturlig midtpunkt.

Nyskapning-NR

NR er et av landets ledende forskningsmiljøer innen IKT. NR utvikler hvert år flere ideer og produkter som kan være egnet for kommersialiserning De aller fleste ideene kan være grunnlag for eller et viktig bidrag til typiske vekstselskaper. Men i de aller  fleste tilfeller blir ikke potensialet for kommersialisering i tilstrekkelig grad vurdert.

I dette prosjektet skal vi jobbe med å motivere ansatte og lage interne regler for kommersialiserning som skal fremme kommersialisering. Men det meste av tiden sk al brukes til å følge opp forskjellige ideer som er i en meget tidlig fase. Det skal vurderes om det er grunnlag for å jobbe med kommersialisering. Dette vil bestå i å vurdere ideen, markedet, potensielle partnere samt egne og ansattes interesser innen om rådet.

IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning

QuA - Quality of Service Aware Component Architechture

Tildelt: kr 8,0 mill.

Budsjettformål:

IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning

Finansieringskilder

Temaer og emner