2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Ukjent

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Samferdselsdeparteme

Olje- og energidepar

Utenriksdepartemente

Helse- og omsorgsdep

Nærings- og handelsd

Utdannings- og forsk

Kommunal-og distrikt

Justis- og beredskap

Arbeids- og inkluder

Arbeids- og sosialde

Kommunal- og moderni

Forsvarsdepartemente

Barne- og familedepa

Kultur- og likestill

Finansinntekter

Fornyings-, administ

Fiskeri- og kystdepa

Barne- og likestilli

Finansdepartementet

Helsedepartementet

Digitaliserings- og 

Sosialdepartementet

Arbeids- og administ

Moderniseringsdepart

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Buskerud

Vestland

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Akershus

Innlandet

Ukjent Fylke

Møre og Romsdal

Rogaland

Troms - Romsa - Tromssa

Agder

Telemark

Østfold

Offentlig sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Næringsliv

UoH-sektor

Øvrige

Forvaltning

Sverige

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Bilberry Ecology and the Regeneration of forest Ecosystem Functioning

Human impacts such as clearcut harvesting have left forests bereft of the organisms that underpin their functioning. The decline of key plant species has reduced the capacity of forests to store carbon (C) and provide ecosystem services to the people of Europe. The regeneration of forest ecosystem functioning requires a deeper understanding of how the traits of its species can be linked to ecosystem processes. The BEREFT project aims to elucidate how the plant traits of bilberry, Vaccinium myrtillus, modulate the dynamics of C and nitrogen (N) within the boreal forest. The project combines advances in chemical ecology with an innovative experimental design situated in Norway pairing experimental plots in formerly clearcut forest plantations with those from near-natural forests. I will collect a comprehensive set of bilberry's chemical traits and test both in-situ and in-vitro experiments to determine the underlying mechanism linking bilberry traits to C and N dynamics. The project goes beyond the state-of-the-art in applying novel methods from chemical ecology to measure bilberry's traits and uses a creative design to link those traits to ecosystem functioning. Through the scope of traits measured and the innovation in experimental design pairing clearcut forests with near-natural forests, this project will significantly advance our knowledge of the ecology of Europe's forest ecosystems. I will receive training in chemical ecology to advance my career as an expert in data generation and exchange with the host my knowledge on long-term ecological experimentation and ecosystem functioning. The project will disseminate deliverables in trait data packages, an open-source chemical ecology pipeline, and a robust measure of the effect size of bilberry's impact on C and N in the boreal forest. Knowledge of bilberry's role in the forest C cycle can be exploited by forestry managers in efforts to maximize C storage to meet the EU's goal of carbon neutrality.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på år

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på fylker

Midlene fra IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning fordelt på fagområde

Professor

VOCALS - Voice Centric User Interfaces  for Location Based Services

Filmarkivet.no er i dag tilgjengelig både på det åpne internettet og som iptv-tilbud i lukkete nettverk. Internett-versjonen er kun basert på Microsoft-programvare, noe det har kommet reaksjoner på fra brukere av andre operativsystemer.

I tråd med regjer ingens og opposisjonens senere uttalelser (mer om dette i prosjektplanen) ønsker vi i større grad å tilby tjenesten på åpne standarder for å nå alle bredbåndskunder.

Målsetningen med prosjektet er å tilby Filmarkivet.no på plattformene Mac OS X og Linux/ UNIX. Vi vil åpne for avspilling av film i mediespillerne Real Player, QuickTime og VLC. Videre vil vi tilby tjenesten i nettleserne Netscape, Opera, Firefox, Mozilla, Safari og Konqueror. Vi ser også på formatvalg som forbereder tjenesten for en framtidi g streaming av film til mobiltelefon.

Det er avgjørende at Filmarkivet.no fortsatt skal ha en optimal brukervennlighet og sikkerhet mot misbruk. Vi vil derfor etter utprøving av ulike standarder vurdere de enkelte løsningenes brukervennlighet og sikkerhe ten til det rettighetsbelagte filminnholdet før det tas en avgjørelse om implementering av nye systemer i tjenesten.

Her vil det også gjøres en kost/nytte-vurdering relatert til implementering og drift av tjenesten på flere plattformer. I denne vurdering en vil Norsk filminstitutt legge stor vekt på at en tjeneste som er basert på et nasjonalt filmarkiv prinsippielt skal være tilgjengelig for alle norske borgere uavhengig av operativsystem.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt, Høgskolen  i Østfold og NorgesFilm AS. I prosjektet vil det også være nær kontakt med Uninett, som ønsker å se tjenesten levert i sitt eget nettverk med åpne standarder. I tillegg etableres det kontakt med Skolelinux, som ønsker tjenesten lettere tilgjengelig på de t økende antall skoler som går over til Linux-plattformen.

Arbeidet som blir gjort i prosjektet vil være til nytte også for andre som ønsker å tilby levende bilder over bredbånd.

Filmarkivet.no med åpne standarder

Flere små kommuner sliter med å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet på alle fagområder, og dette gjelder ikke minst geodata og GIS. Mange norske kommuner har i liten eller ingen grad gjort geodata-relaterte tjenester elektronisk tilgjengelig, verken internt i kommunen eller overfor andre virksomheter og publikum.

De senere års utviklingen av bredbånds-kommunikasjon åpner for nye arbeidsmåter og ikke minst nye muligheter for samarbeid, bl.a. kan man etablere regionalt samarbeid mellom offentlig og pr ivat sektor som kan bidra til å effektivisere arbeidet i de enkelte kommuner. For små kommuner kan et slikt samarbeid være avgjørende for i det hele tatt å få til moderne GIS-løsninger. I dette prosjektet vil selskapet GeoLofoten berede grunnen for å etab lere geodatatjenester i samarbeid med  to kommuner i Lofoten, og tanken er å etablere regulære tjenester basert på erfaringer i prosjektet. På sikt vil de også tilby tjenester til alle kommunene i Lofoten, samt vurdere ekspansjon utenfor regionen.

En sto r utfordring for kommuner i tillegg til kompetanse, er å etablere og vedlikeholde et digitalt datagrunnlag. Prosjektet vil derfor bistå kommunene til å etablere gode rutiner og få på plass tilstrekkelig data. Etter hvert som datagrunnlaget faller på plass  vi prosjektet berede grunnen for tjenester som grunnkart, innsyn i areal- og reguleringsplaner, eiendomskart, vann, avløp og annen infrastruktur. Siden prosjektet ikke skal utvikle egne løsninger for dette, vil den endelige utformingen av tjenestespektre t til en viss grad være leverandøravhengig. Det er et mål for prosjektet at man gjennom samarbeid skal få til et tjenestespekter som tåler sammenligning med landets største kommuner.

Regionale geodatatjenester i Lofoten

De syv kommunene og to fylkeskommunene i DDT, samt fylkesmannen i Sør-og Nord-Trøndelag ønsker i fellesskap å etablere en arena for utvikling av E-tjenester mot innbyggere og næringsliv. Prosjektet vil bygge videre på prosjektet DDT-I spesielt med tanke p å:
-prosjektorganisering, metodikk for innføring, utprøving av den digitale signatur, mm. Prosjektet vil også trekke veksler på det tidligere Høykomprosjektet "Fosen.net" hvor vi spesielt vil videreutvikle og innføre endel av de løsninger som er utviklet der, samt gå nærmere inn på de positive og negative erfaringer som prosjektet har opplevd. Det vil også bli tatt initiativ til samarbeid med andre Høykomprosjekt som arbeider med samme problemstillinger.
Gjennom utvikling av E-tjenester mot innbyggerne, e r det et potensiale ved at IT kan benyttes for parallellt å løse to behov; dels økt service til innbyggerne og dels ved økt effektivisering og forenkling internt i kommunene. Derfor er det viktig at E-tjenester innføres, og at utvikling og forvaltning av nyttige E-tjenester skjer på en kostnadseffektiv måte. Vi ønsker å ha fokus både på E-service, E-forvaltning og E-demokrati og innføre løsninger på alle områdene.
Utprøving av digital signatur vil omfatte både innbyggersertifikat og virksomhetssertifikat og vil være en viktig del av prosjektet.

Innføring av E-tjenester i Det Digitale Trøndelag

Prosjektet fokuserer på utnyttelse av bredbånd for videreutvikling og effektivisering av interkommunalt samarbeid, og omfatter aktører i tre samarbeidende kommuner. Det skal etableres en samarbeidsportal som tilgjengeliggjør et sett av IKT-tjenester som s tøtter samhandling og kompetanseoverføring mellom kommunene. Eksempler på slike tjenester er øyeblikksmeldinger (chat), diskusjonslister, PC-baserte videokonferanser, og erfaringsdatabaser. Til tross for tilgang til bredbåndsinfrastruktur er eksisterende former for interkommunalt samarbeid og prosjektgjennomføring i stor grad basert på tradisjonelle former for kommunikasjon og erfaringsutveksling (fysiske møter, telefon, post, epost). Dette er ressurskrevende, og gir begrenset utnyttelse av faglig kompeta nse mellom kommunene. Tjenestene som etableres i prosjektet skal gi mulighet for effektiv elektronisk kommunikasjon og kompetanseutveksling, og skal integreres med eksisterende portal-løsning i kommunene. 
Gjennom dette vil en oppnå følgende nytteverdi:
-  Økt kvalitet på intern og ekstern kommunal tjenesteproduksjon.
- Effektivisering av saksbehandling gjennom tilgang til erfaringer og beste praksis.
- Effektivisering av interkommunale samarbeidsprosjekter gjennom tilgang til felles
  prosjektmateriell, o g støtte for utvikling av felles arbeidsrutiner.
- Redusert sårbarhet i kommunene gjennom etablering av et kompetanse- og
  arbeidsfellesskap på tvers av kommunegrensene, som muliggjør organiserte vikar- og
  vaktordninger.
- Styrket faglig samarbeid gjen nom mulighet for mer spontan interaksjon og
  erfaringsutveksling mellom medarbeidere i interkommunale fagnettverk.
- Større fleksibilitet og effektivitet i gjennomføring av møtevirksomhet, gjennom bruk av
  videokonferanse og applikasjonsdeling. 

Erfari ngene fra bruk av tjenestene vil ha høy overføringsverdi for interkommunalt samarbeid generelt, og vil ikke være begrenset til den spesifikke implementeringen i dette prosjektet.

Samarbeidsportal for interkommunal samhandling og kompetanseutveksling

Prosjektets fokus: Prosjektet skal bidra til å skape og utvikle et tjenestetilbud for flere pasientgrupper som trenger et tilbud mellom sykehjem og sykehus i Finnmark, slik at sykestuefunksjonen i Finnmarks kommuner styrkes.

Prosjektet skal utvikle og im plementere telemedisinske løsninger som gjør at sykestuene i Finnmark kan levere helsetjenester til pasientgrupper som trenger et helsetjenestetilbud med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Den telemedisinske løsningen består av mobilt videokonferanseuts tyr med tilbehør og organisatoriske grep som integrerer tjenesten i daglig drift. 

Det telemedisinske utstyret skal brukes til å gjennomføre pasientkonsultasjoner og veiledning av fagfolk innenfor flere fagområder. Utstyret skal også brukes til kompetans eutvikling for fagfolk ved sykestuene og kommunehelsetjenesten innen flere fagområder. Utstyrets mobilitet og flerbruksmuligheter skal bidra til volum på tjenester hvor det er behov for bredbåndstilgang. 

Prosjektets nytte: 
Prosjekt vil bidra til å etab lere tettere nettverk mellom personell ved sykestuene og avdelingen ved Helse Finnmark og UNN. De telemedisinske løsningene skal redusere antall innleggelser ved Helse Finnmark og UNN. 

Kostnadene ved bruk av nettbasert kompetanseutvikling er antatt å væ re 20-40% lavere enn ved tradisjonell undervisning.

Kvalitative og økonomiske gevinster ved den telemedisinske løsningen vil bli evaluert. Resultatene skal dokumenteres og spres gjennom seminarer, konferanser, prosjektrapporter og en vitenskapelig artikk el

Prosjektets partnere: Helse Finnmark (partner og eier), kommunene Alta, Båtsfjord, Nordkapp og Vadsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Kreftforeningen og NST.

Prosjektets varighet: Fase 1 kartleggingsfasen og 2 utviklingsfasen (januar - dese mber 2005) og fase 3 gjennomføringsfasen (januar - desember 2006)

Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykehus og sykestuer i Finnmark.

Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom 2 kommunar - Granvin og Voss. Samarbeidet mellom kommunane er forankra både hjå ordførarane og hjå den administrative leiinga ved rådmennene.

Det må etablerast ein breibandsinfrastruktur mellom heradshuset i Gr anvin og tinghuset på Voss. Gjennom etablering av denne infrastrukturen, vonar ein også å kunne utløysa breiband til ein næringshage (Istadmyrane) på vegen mellom Voss og Granvin. Næringshagen har ikkje høvelege breibandsløysingar pr. i dag, og det er dif or eit stor pluss dersom ein gjennom dette prosjektet kan bidra til at breiband vert etablert. Vidare er det også ynskjeleg at dette prosjektet kan bidra til breibandsutbygging i Øvre Granvin.

Utbygging av gode IKT-løysingar og IKT-infrastruktur er ei fo rutsetning for å kunne utvikla samarbeid kring tenesteproduksjonen. Vidare er det viktig i høve til samhandling, felles driftsløysingar og effektiv informasjonsspreiing i og mellom kommunane.

Følgjande gevinstar er prosjektet venta å gje for kommunane:
-  Betre kvalitet og tilgjengelegheit på tenestene innan samarbeidsområda.
- Grunnlag for langsiktig kommunesamarbeid.
- Reduksjon av nøkkelmannsrisko for IKT-drift og -utvikling.
- Større fagmiljø innanfor IKT.
- Større brukarmiljø for fagsystema.
- Meir e ffektiv IKT-drift.
- Betre TCO for IKT-løysingane.
- Betre IKT-sikkerheit.

Granvin og Voss på felles IKT-plattform

Siden høsten 2002 har kommunene i ASP-samarbeidet i Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot driftet stadig flere sentrale IKT-løsninger i en felles driftssentral etter ASP-prinsippet, derav navnet.  Det siste som har kommet til, er felles sikker sone (med s tøtte av Høykom).  GIS-løsning er under implementering.  Vi kaster øynene på stadig nye områder, og nå er det skolesektorens tur.

Prosjektet har to hovedoppgaver:  Planlegge og gjennomføre en fase 1 som omfatter etablering av felles drift/infrastruktur o g planlegge en fase 2 der UFD's målsettinger i "Program for digital kompetanse" skal oppfylles.

Som en del av fase 1 skal det designes og etableres et sikkerhetssystem som ivaretar sikkerheten når elevnett, lærernett og administrativt skolenett kobles fy sisk til ASP-kommunenes interne og sikre nett.  Oppgaven vil utføres i dialog med Datatilsynet.

I prosjektet ligger det også i å utrede og gjennomføre sparetiltak og/eller overføre ressurser til bedre formål enn ved dagens drift av IKT-systemer i skolese ktoren i de fire kommunene.

Totalrammen for prosjektet er 1,28 mill.

Prosjektet starter 1. august 2005 og avsluttes med en sluttrapport per 1. juli 2006.

Dokumenter som utarbeides under prosjektet gjøres tilgjengelig via Høykom og på egne nettsider.  D e vil kunne benyttes av enkeltkommuner eller kommunesamarbeid.

Utvidet anvendelse av bredbånd i ASP-samarbeidet i Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot

Mange distriktskommuner har erfart nødvendigheten av å samordne sine behov for ny kompetanse. Endret oppgavefordeling har gitt kommunene nye og store utfordringer, blant annet innenfor psykisk helsevern og geriatri. Eina er et etterutdanningsnettverk i Na mdalen som består av 16 kommuner, Helse Nord Trøndelag og HINT. I Sør Trøndelag samarbeider 8 blilyst-kommuner om kompetansetiltak i kommunene, og begge disse nettverkene er sentrale samarbeidspartnere i prosjektet på etterspørresiden i tillegg til Stjørd alsregionen.

Nord Trøndelag fylkeskommune satser på de videregående skolene, og disse er gitt en viktig rolle i regional utvikling. Norsk eLæring, en avdeling ved Ytre Namdal videregående skole, har samlet bred kompetanse innenfor elæringsfeltet, og vil i dette prosjektet sammen med Ole Vig videregående skole bidra til modernisering av opplæringstiltak i tråd med moderniseringsarbeidet i offentlig sektor generelt. 

I dette prosjektet skal Nord Trøndelag fylkeskommune:

Gjennomføre kompetansetiltak i ger iatri og psykisk helsearbeid i kommunene som er basert på etterspørsel og samordnet behov. En fleksible opplæringsmodell støttet av bredbånd vil på en god måte kunne møte dette behovet. 

Øke tilgjengeligheten og motivasjonen for videreutdanning innenfor de aktuelle områdene. 

Utvikle digitale kursressurser som er tilpasset felles estandarder og som kan distribueres nasjonalt. De digitale ressursene er utviklet i tråd med godkjente læreplaner for videreutdanningene, og vil gjøres tilgjengelig for andre t ilbydere. 

Få økt kunnskap om viktige kvalitetskriterier når det gjelder nettbaserte opplæringstiltak/elæring (Sintef) og lage en brukermanual på bakgrunn av dette.

Utvikle bok/nett-konseptet  i samarbeid med Gyldendal Undervisning.

Kompetansetiltakene  skal tilrettelegges i den enkelte kommune eller av noen kommuner i fellesskap. Her vil prosjektet bygge videre på det arbeidet som er gjort ved etablering av studiesenter/studieverksteder.

Kompetansetiltak i helse-og sosialsektoren i distriktskommuner.

Fredrikstad og Sarpsborg kommune har gjennom utarbeidelsen av en felles næringsplan for Nedre Glomma regionen arbeidet tett for å få til felles løsninger innen IT sektoren. Disse kommunene har gått til felles innkjøp av Class Fronter LMS.  I Østfold er de t nå tre dominerende LMS systemer, Class Froner i Fredrikstad og Sarpsborg, Black Board ved Høgskolen og PEDIT ved skolene i indre Østfold. Det er derfor bruk for et utviklingsarbeid om pedagogisk bruk av digitale læringsresurser i Østfold.
Pedagogisk sen ter i hhv. Sarpsborg og Fredrikstad har lenge hatt et samarbeid med Østfold Vitensenter og Høgskolen i Østfold for å styrke realfaget i grunnskolen.   Målet er å kunne ha et utstrakt samarbeid skolene imellom og å kunne benytte seg av fjernundervisning (s treaming) fra Østfold Vitensenter. Bl.a. skal ungdomsskolene inviteres til å lage hver sin del av en nettbasert lærebok i real/teknologifagene.
Prosjektet omfatter samarbeid mellom 4 skoleeiere, Fredrikstad - Sarpsborg - Trøgstad - Marker kommune. 10 ungd omsskoler vil delta i prosjektet. 4 innholdsleverandører vil delta, Østfold Vitensenter, Høgskolen i Østfold avd. for ingeniørfag i Sarpsborg og Lærerutdanning i Halden, Medieparken AS i Fredrikstad


Styrking av realfag med bredbånd

1: Igangsette og organisere sensitiv driftssentral for 4 kommuner på Helgeland: Grane kommune, Nesna Kommune, Hemnes kommune og Hattfjelldal kommune

Prosjektresultat: Direkte innsparinger knyttet til lavere lisenser, felles opplæring, en maskinpark, fell es brukerstøtte. Høyere kvalitet gjennom større fagmiljø, mer stabil arbeidskraft, bedre grunnlag for rekruttering, enklere avvikling ved sykdom og ferie.

1A: Utvikle veiledermateriell for Datatilsynet for anvendelse avtalegrunnlag/samhandling for håndte ring av personopplysninger etter personopplysningsforskriften POF § 2-15. Videre etablere kvalitetssystem for informasjonssikkerhet (IS) som ASP-løsning i driftssentralen.

Prosjektresultat: Innfri kravene som Datatilsynett setter for samarbeide av denne art. Veiledermateriell som kan benyttes av andre kommuner med tilsvarende planer. Kvalitetsystem på IS som tilbys som ASP for åtte andre kommuner i Nordland og Troms.

2: Kommunene ønsker å ha betydelig fokus på å dokumentere de gevinster som er mulig å r ealisere i prosjektet. Gjennom anbudskonkurransen har leverandøren forpliktet seg som del av leveransen å finne frem til måleparametere egnet for gevinstrealisering.  Videre vil leverandøren  sammen med kommunene måle direkte og indirekte gevinster i pros jektet.

Prosjektresultat: Med fokus på gevinstrealisering vil kommunene bedere kunne dra ut av prosjektet de gevinster som mulige gjennom et slikt samarbeide. Videre vil en slik dokumentasjon være til nytte for andre kommune som vurderer slike løsninger. 

3: Bekjentgjøre driftsentral-utbyggingen ovenfor infrastrukturutbyggerne. 

Prosjektresultat: Å få utbyggerne til å forsere utbygging i aktuelle området hvor bredbåndsaktørene har vist liten interesse. Erfaringer fra andre steder i regionen har vist at dette er mulig dersom kommunene i forpliktende samarbeide tilslutter sine eksterne bygninger til samme utbyggingsaktør samt bidra til kommunikasjon på tvers av kommunegrensene.

Sensitiv driftssentral for 4 kommuner på Helgeland

Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) er et forpliktende samarbeidsorgan for kommunene Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Akershus fylkeskommune. 

Den langsiktige målsettingen for prosjektet er døgnåpen forvaltning. De sju kommunene vil i prosjektet "Elektroniske publikumstjenester på Nedre Romerike - Trinn 1" samarbeide om å ta i bruk tilgjengelige løsninger og gjenbruke resultater fra andre kommuner for å nå målsetningen hurtigst mulig, i Trinn 1 en felles kartport al. Og parallelt med dette, etablere et felles, omforent rammeverk for den framtidige satsingen på elektroniske tjenester. Rammeverket vil gjelde tjenester fra teknisk sektor, spesielt kart/GAB- og byggesaksområdet.

Med felles kartportal som basis har Sk edsmo kommune påtatt seg å koordinere og fronte en prosess for å sette sammen de ulike initiativene på teknisk sektor i regionen til en flertrinns satsing i regi av SNR.

Prosjektet fremmer det interkommunale samarbeidet mellom SNR-kommunene, med det loka le næringsliv og med Statens Bygningstekniske Etat. Løsningene er bredbåndskrevende, og gjenbruker resultater og erfaringer fra tidligere HØYKOM-prosjekter. Løsningene baserer seg på bruk av åpne standarder, og er egnet for nasjonal utrulling.

Elektroniske publikumstjenester på Nedre Romerike - Trinn 1

For å effektivisere overføring og måling av kunnskap om Hallingdal, skal det anskaffes/utvikles en interkommunal nettbasert læringsportal med fleksibelt system for innholdsproduksjon. Gjennom prosjektet får regionen en varig løsning for å produsere og gje nnomføre fleksibel og kostnadseffektiv opplæring. Læringsportalen gir også reiselivsbedrifter en åpen tjeneste hvor ansatte kan gjennomføre medierik e-læring for å heve og dokumentere kompetanse.
 
E-læringen skal utvikles av lokale krefter under kyndig v eiledning. Innholdet kan enkelt og kostnadseffektivt tilpasses destinasjon/kommune, bedrift og skoleverk - slik at den kan gjenbrukes og flerbrukes av flest mulige målgrupper i en fleksibel  arbeids- og læringssituasjon. Fra samme innhold vil det mulig å lage både multimedial e-læring og profesjonelle trykksaker. E-læringen vil ta i bruk multimedia for å formidle regionens særpreg - historie og kultur gjennom film, animasjoner og illustrasjoner, folkemusikk og dialekt (tale). I denne opplæringssituasjonen  blir bruk av bredbånd en forutsetning. 

Innholdet som inngår i e-læringen skal enkelt kunne utnyttes på eksisterende portaler gjennom en egen integrasjonsløsning. Innhold fra tjenesten kan distribueres på ulike reiselivsportaler, slik at flest mulig rei sende nåes. Gjennom prosjektet skal destinasjonsselskaper, sentrale reiselivsportaler og Visit Norway (nasjonale reiselivsportalen) kunne utnytte innholdet i sin profilering av regionen.

Digital Kunnskapsbase For HALLINGDAL

I samarbeid med tre fylkesbibliotek vil Deichmanske bibliotek utvikle en distribusjonsløsning for elektronisk medier.  Prosjektet baserer seg på erfaringer fra vår formidlingstjeneste Kinoteket, og et ønske om å videreutvikle dette hva gjelder biblioteksp esifikt grensesnitt, variert tilgangsmåte, og en større mediebase med eget materiale.
Vårt arbeid med Høykomprosjektene Kinoteket og Deichman som digitalt flerbrukshus har medført stor interesse fra andre lokal- og fylkesbibliotek.
Den unisone tilbakemeld ing er et ønske om et tilsvarende tilbud, men med et biblioteks-eget grensesnitt, og med muligheten til å legge inn lokalt, og lokalt tilpasset, materiale, samt å kunne hente ut en mer variert og mer omfattende mediebase, i tillegg til ressursene til Film arkivet.no.
Videre merker biblioteket en stor - og stadig økende - etterspørsel fra allmennheten om  enkel tilgang til mediemateriale, nå som tjenestene etablert av de avsluttede Høykomprosjektene er i drift og behørig portrettert i pressen. 
Det er stor spredning på karakteristikken til ønsket materiale; fra materiale av lokalhistorisk interesse, til aktuelt og samtidsorientert materiale av ny dato. Brukergruppene, og anvendelsesbehovet er like atypisk som det forespurte materiale.

Prosjektet vil derfor  ta tak i følgende utfordringer:
Basert på erfaringene fra formidlingsløsningen utviklet av filmarkivet.no, Norgesfilm og NFI vil prosjektet bygge en utvidet løsning der en omfattende søkbar mediebase gjøres tilgjengelig for biblioteksbrukere.
Mediebasen vil være tilgjengelig i fire varianter for å tilfredstille ulike brukerbehov og for å tilpasse tilgjengelighet ut fra rettighetsmessige hensyn. 
Vi ser for oss at tjenesten får et biblioteksfaglig kvalitetssikret navigasjonsgrensesnitt, likt navn, og et s amstemt grafisk uttrykk uansett tilgangsmåte.
Deichmanske Bibliotek ønsker å sikre sin funksjon som kulturhus, og å beholde sin posisjon som demokratisk kilde og formidlingsarena også i en digital tidsalder.

Distribusjon av elektronisk mediearkiv i bibliotek

Prosjektet skal etablere en portal med løsninger for bedre styring av eksisterende samt planlagte ledningsnett/infrastruktur - for både statlige, kommunale og private aktører. 

De sentrale utfordringene kan beskrives som ;
*	håndtering av kommunikasjon o verfor mange aktører og samarbeidspartnere. Dette søkes gjennom fokus på org., styring, ledelse og kommunikasj.plan 
*	finansiering av fellesløsninger (andelen for dette er 15 % av totalsummen). Prosjektdeltakerne ønsker at myndighetene støtter opp under prosjektet utfra den betydelige samf.messige nytteverdi. 
Søknads/prosjektperioden fokuserer på Oslo som geografisk område. Det er etablert dialog for bruk av nye standarder etc.med Statens Kartverk ("geoportal"). 

Anvendelse av bredbånd er en forutsetni ng for innhenting og behandling av geografiske data  i tilnærmet sanntid og med god kvalitet. Aktørene og samarbeidspartnerne har fokus på nasjonale løsninger uavhengig av kommunegrenser, og ser for seg en utrulling av de løsninger som etableres.

Nye fel lesløsninger og elektroniske verktøy vil gi en sterkt forbedret samordning mellom statlige, kommunale og private interesser. Ikke minst gjelder dette samordning av offentlige og private planer/prosjekter. Likeledes vil elektronisk søknadsbehandling av gra vetillatelser  forbedre samhandlingen der flere etater er inne og utøver saksbehandling.
Prosjektets resultater/effekter berører både næringsliv, offentlig virksomhet og publikum.  Ulike sikkerhetsløsninger (inkl. PKI) er viktig både fra et sikkerhets- og  konkurranseperspektiv.

Forventet gevinstrealisering er i størrelsen  13 - 23 millioner for Oslo per år (anslag offentlig andel ca 50 %)
 
I Danmark opprettes det nå en nasjonal portal og database som forventes å gi årlige innsparinger i størrelsen 100 -  150 mill kroner, og dette er kun gevinster ifb. med å unngå skader, kabelbrudd etc. 

Gevinster i Norge er vanskelig å anslå, men danske erfaringer antyder at det dreier seg om betydelige beløp.

Nettverkssamarbeide, mellom off. og  priv. for bruk av felles portal og løsninger, - for eksisterende og planlagte ledninger/infrastruktur

Kommunene ligger øst i Finnmark og har henholdsvis 900 og 3004 innbyggere. Kommunene er store i omkrets og har en sterkt desentralisert befolkningsstruktur med aktive bygder. Tjenestetilbudet er desentralisert, spesielt innenfor skole og pleie- og omsorgs tjenesten.
Det stilles stadig større krav til en effektivisering innenfor de tjenestene vi yter, samtidig som den økonomiske handlefriheten til kommunene er blitt redusert.
Dagens situasjon er at kommunene bruker stort sett de samme løsninger og har store  kostnader på utstyr og programvare, som vi ønsker å samarbeide om. Kommunene har investert i vel 1 mill.kr. i kommunikasjonsløsning og etablert fibersamband mellom de kommunale lokasjonene i kommunesentrene.
Prosjektet er solid forankret i inngåtte avtal er om bl.a felles økonomi, lege-, og landbrukstjeneste
Vi vil bruke fibersambandet til å samarbeide om tjenester på tvers av kommunegrensene og å utnytte kompetansen våre ansatte har, for å gi kundene våre et bedre tilbud.
Prosjektet går ut på å etablere en felles nettverkssentral med felles nettverksplattform og sikkerhetsløsninger. Slik vil vi  kunne etablere en rask, sikker og økonomisk fordelaktig driftsform. Dette vil igjen åpne for at man kan etablere felles driftsmiljø for de ulike fagområdene i ko mmunen, både når det gjelder felles bruk av teknologi, men også på personalressurser.

Samarbeid om teknologisk løsning for IKT-baserte fagløsninger mellom Nesseby og Tana

Kommunene på Øvre Romerike har organisert et omfattende interkommunalt og regionalt samarbeid gjennom Øvre Romerike Utvikling (ØRU). Et eget prosjekt – Digitale Gardermoregionen (DG) – har satt fokus på å utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonstek nologi (IKT) i utvikling av regionen. Så langt er følgende resultater oppnådd:
Etablering av felles IKT-selskap som fra 1.1.2005 har tatt over driften av alle IT-systemer og installasjoner i alle de seks kommunene
Felles bredbåndsutbygging gjennom avtale med Hafslund. I første omgang bygges fiber ut til alle kommunale og fylkeskommunale bygg i hele regionen
Eget prosjekt for å få til en felles digital arealplanlegging og planbehandling i regionen. Hovedprosjekt pågår
Felles digital læringsplattform. Alle 48 skoler i de seks kommunene sammen med de 5 fylkeskommunale skolene har valgt felles digital læringsplattform. Hovedprosjekt pågår.

Gjennom fyrtårnsprosjektet ønsker Digitale Gardermoen å stille sine erfaringer til disposisjon for andre kommuner og reg ioner  samtidig som en selv henter ut en effekt knyttet til å konsolidere og dokumentere egne prosjekter for interne formål. Hovedaktivitetene i prosjektet er:

Dokumentasjon av Digitale Gardermoregionen som strategisk prosjekt for regional utvikling og i nterkommunalt samarbeid
Dokumentasjon av gevinstplanlegging og gevinstrealisering i prosjektene a) Bredbånd, b) Felles IKT-drift, c) Plan og d) Skole
Utarbeidelse av gevinstplan for innføring av felles saksbehandlingssystem
Gjennomføring av nasjonale erfa rings-konferanse basert på dokumentasjon og forarbeid foran i pkt. 1-3 
Løpende informasjonsarbeid


Digitale Gardermoen
Regional utvikling og interkommunalt samarbeid med IKT som strategisk virkemiddel

Etablering av portalløsning mellom to regioner med fokus på publikumsservice og politikerdel

Denne prosjektbeskrivelse definerer sentrale begreper som bredbånd, MinSide, PKI eller elektronisk signatur og portalløsning forankret i nasjonale og kommunale v edtak. Prosjektet har konkrete, felles interesser på følgende områder:

- Et grunnleggende behov for bredbånd og bredbåndsrelaterte tjenester
- PKI mot nye anvendelser som interaktive skjematjenester
- Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenes ter til innbyggerne  

De øvrige kommunene i Lofoten og Vesterålen vil bli invitert til å delta når prosjektet settes i drift, og dermed vil disse kunne dra nytte av de grunnlagsinvesteringer som blir gjort. 

Et av de mest sentrale områdene for videreutv ikling av offentlig tjenesteyting, effektivisering og publikumsorientert selvbetjening, er integrasjon mellom sak/arkiv-systemer, andre fagsystemer og grensesnitt mot publikumsorienterte portalløsninger. Skjemaløsningen skal baseres på produkter som er vu rdert i det statlige prosjektet om PKI, og skal kunne hente inn eksisterende informasjon fra offentlige registre. For eksempel Brønnøysund-registrene eller fra kartløsningen. Løsningen må være Web-basert og avleverer sine innsamlede data i XML. Alle skjem a skal etableres i form av veivisere som brukerne kan sette selv. Resultatet skal bli en fleksibel portalløsning med integrasjon av MinSide og elektronisk signatur som skal gi innbyggerne i kommunene oppdatert og sikker plattofrm for dialog med det offent lige. Prosjektet skal forenkle borgernes mulighet til å delta i den demokratiske dialogen både gjennom valg og ved å påvirke enkeltsaker og prosesser.  Prosjektet skal tilrettelegge tjenester som fremmer den demokratiske dialogen med innbyggerne. Prosjekt et vil åpne for innsyn i dokumenter og politiske prosesser. De kommunikasjonsmuligheter som Internett tilbyr innebærer at medvirkning fra borgerne kan skje både raskt og hyppig.

LoVe iT - et regionalt kommunesamarbeid på tvers av regiongrenser mellom Hadsel og Vestvågøy kommune

Det planlagte elektroniske samhandlingsprosjektet i Folloregionen vil ha en rekke aktiviteter i grensesnittet mellom innbyggernes og næringslivets behov for moderniserte kommunale tjenester og de kommunale saksbehandlernes utnyttelse av nye regelstyrte sa kssystemer. Prosjektet vil levere en realisering og utrulling av elektroniske selvbetjeningsløsninger i Samfunnsportalen i Follo (Folloportalen) og dekke en befolkning på ca. 120 000 innbyggere i tillegg til det omfattende regionale næringslivet og et sto rt antall sivile organisasjoner.
I tilknytning til realiseringen vil det være av avgjørende betydning at det hurtig tilbys tjenester som brukerne oppfatter som godt tilrettelagt i forhold til behovene og ikke minst at tjenestene oppfattes som sikre og try gge å benytte seg av. 
Konkrete resultater etter sluttført prosjektgjennomføring
For innbyggere og næringsliv:
- Selvbetjente løsninger vil gi publikum kommunale tjenester med utvidet åpningstid
- Tjenestene vil bli av bedre kvalitet og med kortere saksbe handlingstid
- Økte muligheter for innsyn i saker som gjelder en selv
- Bedret tilgang til informasjon fra det offentlige, med "MinSide"-funksjonalitet
For kommunal tjenesteytelse:
- Rasjonaliseringsgevinst ved overføring av skrankebaserte tjenester til s elvbetjening, ved at innbyggere og næringsliv "overtar" deler av saksbehandlingsarbeidet
- Interkommunalt samarbeid over felles samhandlingsplattform gir en bedre utnyttelse av regionenes totale saksbehandlerressurser, også kompetansemessig
- Redefinering  av kommunale arbeidsprosesser
- Reduksjon i driftskostnader når nye samhandlingsløsninger medfører enklere og felles drift av fagsystemer og andre felles løsninger på tvers av kommunegrensene

Både offentlige og private aktører i flere kommuner deltar i prosjektet i tillegg til den planlagte prosjektdeltakelsen som er avtalt med kommuner i Hamarregion, Mosseregionen og Kommunenes Sentralforbunds Integrasjonsprosjekt.

Selvbetjente kommunale løsninger i Follo

Dette prosjektet skal innhente viktig erfaring fra telemedisinske rutinetjenester og prosjekter som er gjennomført i Norge i løpet av de siste årene. Fokus vil bli satt på tjenester der digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukes for å formidl e behandlingsrelevant informasjon om bestemte pasienter.  

Hensikten med prosjektet er å synliggjøre alle typer gevinster for norsk helsevesen. I denne sammenhengen vil begrepet gevinster omfatte både kvantitative og kvalitative effekter. De kvantitative  effektene vil først og fremst være økonomiske, mens bedre tilgang på helsetjenester, bedre behandling og økt samhandling mellom nivåene i helsetjenesten er eksempler på kvalitative effekter. 

Arbeidet i prosjektet vil være å identifisere relevante prosj ekt og tjenester, gjennomgå tilgjengelig dokumentasjon knyttet til disse, samt utarbeide en systematisert framstilling av resultatene. Dokumentanalysen vil bli supplert av muntlig datainnhenting. Resultatene skal benyttes til rådgivning overfor myndighete ne.



Gevinster av norsk telemedisin

Kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger ønsker gjennom søknaden å utvide sitt samarbeid med tjenestedelt økonomifunksjon. Prosjektet er en direkte oppfølging av etableringen av Avjovarre urfolkssone, se vedlegg I

Økonomifunksjonen i kommunene består av plan- og budsjettarbeid, kommuneregnskap, kommunal fakturering, innfordring, skatteregnskap med innfordring og arbeidsgiverkontroll.  Arbeidet med skatteregnskap styres i stor grad fra skattefogd og skattedirektorat.  
Det øvrige arbeidet styres av nas jonale og regionale forskrifter og pålegg, samt lokalpolitiske retningslinjer gitt av kommunestyre og formannskap.

Ved et samarbeid kommunene i mellom vil det være mulig å foreta en tjenestedeling av oppgaver kommunen imellom.  Dette vil gi mulighet for kompetanseoppbygging innenfor de forskjellige arbeidsoppgaver som kommunene har i dag. Hvert kontor kan da få sitt spesialfelt som vil gi en effektiviserings- og rasjonaliseringseffekt for alle de involverte kommunen.

I prosjektet vil en søke samarbeide med Fylkesmannens programmer for modernisering i kommunalsektor og KS.

Forsøk på tjenestedeling strander ofte på lokaliseringsstrid og kamp om ressurser. I vårt prosjekt har vil vi etablert klare avtaler om lokalisering av funksjoner. Videre har vi utvik let gevinstrealiseringsplaner med reduksjon av antall ansatte. Gjennomføring av prosjektet vil effektivisere vårt arbeid som igjen vil gi lavere driftskostnader for kommunene

Kommunene ønsker gjennom prosjektet å:

*	Etablere tjenestedelt økonomifunksjon 
*	Etablere felles økonomisystem med felles drift
*	Etablere skanning/elektronisk fakturabehandling 
*	Utvide båndbredde i bredbåndsnett for interkommunalt samarbeid
*	Etablere modeller for tjenestedeling for utvidelse til andre områder
*	Øke kompetansen i økonomifunksjonen gjennom spesialisering

Avjuvare urfolkssone  - Tjenestedelt økonomifunksjon

Prosjektet omfatter samordnet og systematisk felles kundeportal integrert med heldigital saksbehandling for følgende offentlige elektroniske tjenester rettet primært mot landbruksnæringen og kommunenes ansvar for lovforvaltning innenfor dette området: kar tsystemer fra Statens kartverk tilrettelagt for landbruk, forvaltningsoppgaver for Statens Landbruksforvaltning med søknadshåndtering av elektroniske søknader, forvaltningsoppgaver for skogavgiftsordningen(nytt statlig webbasert program for forvaltning av  dette) , kommunal forvaltning jordlov, konsesjonslov , viltlov og forvaltningslov, arkivlov mv.

Prosjektet er rettet mot en type forvaltning som alle landets kommuner skal ha, så innholdsmessig vil det være interessant for alle kommuner og de tilknytted e statlige organer. Det har også overføringsverdi til andre interkommunale avdelinger.
Prosjektet skaper tettere elektronisk samhandling mellom de tre samarbeidende kommuner, med statens kartverk og statens landbruksforvaltning. Men mest utvikling av det elektroniske samarbeidet skjer mot kunden.
Prosjektet berører aktører i kommunene Bø, Nome og Sauherad.
Prosjektet vil direkte berøre 450 næringsdrivende i landbruket i disse tre kommunene.
De statlige søknadssystemene som prosjektet omfatter har i bruk k undeidentifikasjonssystem.

Det digitale landbrukskontor i Midt-Telemark

Barneverntjenesten i kommunene i regionen(Leka, Nærøy og Vikna) har tradisjon for faglig samarbeid over kommunegrensene. Tjenesten utreder nå sammenslåing til en organisatorisk enhet med ett hovedkontor og lokalkontor i de øvrige kommunene. I den forbinde lse planlegger tjenesten etablering av et felles fagsystem på server(park) tilknyttet hovedkontoret og bredbåndstilgang til hovedkontoret fra lokalkontorene. Skal planlagt enhet fungere etter intensjonene er den helt avhengig av tilgang til - og forvaltni ng av - et felles datagrunnlag som dokumenterer alle tjenestemottakere og all tjenesteaktivitet i enhetens nedslagsfelt. Fagsystemløsninger krever betydelige investeringer som skalerer dårlig i forhold til små organisasjoner. Det er potensiale for å spare  kostnader på fellesløsning både investeringsmessig og driftsmessig i tillegg til faglige gevinster.
Tjenesten behandler og lagrer i stor grad sensitive pertsonopplysninger og tilhører derfor sikker nettverkssone i de kommunene tjenesten er tilknyttet kom munalt stamnett. Alternativt benytter tjenesten i dag løsninger som ikke har ekstern tilknytninger og følgelig heller ikke tilgang til internettjenester. For å dekke hovedkontor og lokalkontor er en avhengig av krav til sikker sone(kryptering m.v.) er opp fylt gjennomgående.
For å få tilfredsstillende ytelse og funksjonalitet vil løsningen kreve båndbredde på lokalnettnivå mellom lokasjonene. Disse vil uansett plassering av hovedkontor omfatte sikre soner av stamnettene i kommunesentrene i Leka, Nærøy og V ikna.
Kostnadsestimatet med å etablere løsningen bygger på interne erfaringstall og utredninger gjort av konsulentfirma på oppdrag fra kommunene.

IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning

VOCALS - Voice Centric User Interfaces for Location Based Services

Tildelt: kr 7,5 mill.

Budsjettformål:

IKT2010-Grunnleggende IKT-forskning

Finansieringskilder

Temaer og emner