Tid, erindring og historierefleksjoner i tysk skjønnlitterær prosa etter 1989.

Tysk skjønnlitterær prosa har siden midten av 70-tallet i påfallende grad beskjeftiget seg med dokumentering av historie i en eksperimenterende litterær form. Framfor alt har selvbiografiske erindringsprosjekt dominert bokmarkedet. Etter murens fall i 198 9 skyter denne utviklingen ytterligere fart. Prosjektet ønsker å komme på sporet av årsakene til disse tendensene, og dette vil framfor alt gjøres gjennom å sette de litterære bearbeidelsene av historisk stoff i forbindelse med de historiemodelleringene s om preger historiebøker. Prosjektet vil forsøke å finne ut om fiksjonslitteraturen fungerer som en form for motdiskurs til den kollektive historieskrivingen som preger mediebildet, eller om den tvert om bare reproduserer de gjengse forestillingene. Det v il også være aktuelt å se nærmere på den samfunnsmessige eller individuelle konteksten de selvbiografiske prosjektene springer ut av for å finne ut hvilken funksjon denne litteraturen har for forfattere og lesere. Prosjektet innebærer en analyse av åtte t yskspråklige prosatekster: Peter Weiss' "Die Ästhetik des Widerstandes", Christa Wolfs "Was bleibt", Thomas Rosenlöchers "Die Wiederentdeckung des Gehens beim Wandern", Friedrich Christian Delius' "Die Birnen von Ribbeck", Christroph Heins "Von allem Anfa ng an", Günter de Bruyns "Zwischenbilanz" og Günter Grass' "Ein weites Feld" og "Im Krebsgang".