2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Olje- og energidepar

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Sverige

Australia

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Marin

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Havbruk

Bioøkonomi

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Bioteknologi

Nordområdene

Grunnforskning

Avanserte produksjonsprosesser

FNs Bærekraftsmål

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Utviklingsarbeid

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Akvakultur står for halvparten av all fisken som konsumeres av mennesker og har derfor en betydelig role i matforsyningssystemet vårt. Dessverre er denne industrien stadig truet av infeksjonssykdommer, noe som truer både bærekraft, dyreveldferd og matsikkerhet. Å finne vaksiner og terapeutiske løsninger på slike infeksjonssykdommer er av høy prioritet, men vår begrensede forståelse av immunforsvaret til fisken har ført til få gjennombrudd i praksis. Vi har nylig oppdaget et mandel-lignende lymfeorgan, kalt “Nemausean Lymfeorgan (NELO) i Sebrafisk og laks, i gjellehulen en struktur som fungerer som hovedinngangen for patogener og er involvert i mange sykdommer som påvirker opprettsfisk. NELO inneholder mange immunforsvarceller og viser involvering i immunrespons. Denne oppdagelsen foreslår at NELO spiller en viktig rolle i fiskens immunforsvar når den nedkjemper infeksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke NELOs rolle i fiskens immunforsvar og utforske muligheter for utvikling av vaksiner i akvakultur. For å oppnå vårt mål vil vi først undersøke nøkkeltrekk ved NELO i den mye studerte Sebrafiske. For dette vil vi bruke avanserte bildeteknikker og teknologier som kan markere immunfunksjon på protein- og RNA-nivå. Vi vil deretter undersøke NELO i laks. I tillegg vil vi i samarbeid med internasjonale partnere studere NELOs innflytelse på immunovervåkning under infeksjoner og vaksiner. Resultatene av dette prosjektet vil utvide vår forståelse av fiskeimmunsystemet, bidra til å håndtere utfordringene med infeksjonssykdommer i akvakultur og på lang sikt gi nye innsikter inn i menneskers helse.

Aquaculture faces major challenges posed by infectious diseases. Despite the importance of these issues, our knowledge of fish immunology, which is a crucial defense against infections and the foundation of vaccination strategies, is surprisingly limited. This is especially true concerning the branchial cavity region, even though it represents a major portal of entry for pathogens. We recently used the well-developed zebrafish model to explore the lymphoid organization of the gills and their surrounding tissues. We recently discovered a new mucosal lymphoid organ interconnected with the gill immune network, which we named the Nemausean Lymphoid Organ (NELO). We found that NELO is composed of numerous immune cells (T cells, B cells, and antigen-presenting cells) embedded in a complex network of supporting cells. Whereas it lacks key markers of primary lymphoid organs, it displays several other features of secondary lymphoid organs. Interestingly, the NELO of Salmon shows the same 3D organization, interconnections with gills, and abundance of T cells as the zebrafish NELO. The aim of this project is to determine the function of NELO and its relevance for fish diseases and vaccines. We will use the zebrafish and salmon models in a comparative and cost-effective approach. First, we will precisely define key features such as its entire cell composition, and functions; for this we will combine high-resolution 3D multiplex immuno-histology (immunofluorescence microscopy / in situ hybridization), single-cell RNA sequencing, and functional assays. Major findings in zebrafish will be compared to the investigations in salmon. Then, with collaborators from a European consortium (NucNanoFish), we will inspect antigen-sampling and immune reactions from NELO upon exposure to different diseases and vaccine treatments. Collectively, our data will greatly enhance our understanding of the fish immune system and be important for the aquaculture industry.

New advances in fish immunology: Characterization of a newly discovered lymphoid organ and its involvement in immune responses.

Arktiske sikkerhetsforhold blir stadig mer spent. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har avskrekking i stor grad tatt over for dialog og samarbeid i nordområdene, noe som har resultert i økt militær aktivitet og tilfeller av sabotasje og provokasjon. Samtidig har debatten om de geopolitiske dynamikkene i Arktis allerede før februar 2022 vært preget av enkle påstander og feiloppfatninger om hvilke mekanismer som kan føre til konflikt i Arktis, noe som kan få politiske konsekvenser. Med økt spenning og rask endrede sikkerhetsdynamikker er det et presserende behov for et forskningsorientert og nyansert ordskifte om hvilke mekanismer som bidrar til å drive og dempe konflikt i Arktis. Vår konferanse «Arctic Security Conference 2024» vil være en plattform hvor aktører med særskilt interesse for Arktis kan utveksle og diskutere oppdaterte funn og trender ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

I mangfoldet av Arktis-konferanser mangler det et spisset fokus på sikkerhets- og geopolitikk. I tillegg er det få, om noen, arena for å diskutere sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis i Oslo med et internasjonalt perspektiv. Fridtjof Nansens Institutt, i samarbeid med de to nordnorske universitetene i nord – UiT: Norges arktiske universitet og Nord universitet – planlegger derfor en to-dagers konferanse i Oslo på temaet «Security Politics in the High North». 

Konferansen vil foregå på engelsk og være forskningsdrevet, men også inkludere panel som består av politikere, byråkrater og journalister. Ved arrangere en tverrfaglig og internasjonal konferanse som er drevet av samtaler søker vi i åpne opp for en mer dynamisk utveksling av ulike perspektiver og faglige tilnærminger, noe som kan bidra til å belyse et mer helhetlig bilde av sikkerhetsdynamikken i Arktis.

Arctic Security Conference 2024

Tenk deg dette: Hvert år blir 15 millioner babyer født «for tidlig» eller premature, og mer enn 70 % av dem blir født på steder som Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Disse bittesmå barna står overfor en stor risiko – å bli født for tidlig er en viktig dødsårsak for barn under 5 år over hele verden.
Her er avtalen: Noen av disse «premature» er enda mindre, og veier under 1500 gram, noe som gjør dem svært sårbare. De har sart hud som lett taper vann og varme, og det er mer sannsynlig at de blir smittet og syke. Det er derfor vi går til en enkel, men lovende løsning – å påføre solsikkefrøolje (SSO) på huden deres.
Tidligere studier i Sør-Asia viser at bruk av denne oljen på huden til disse små babyene kan hjelpe dem med å unngå infeksjoner, vokse bedre, utvikle seg normalt og til og med overleve. Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å vite mer og har spurt: "Hva skjer når vi bruker mykgjørende midler, som SSO, på disse premature eller lav fødselsvekt (LBW) babyer i forskjellige land, spesielt i Afrika?"
Så, her er planen: Vi skal gjennomføre en studie i det østlige Uganda. Vi vil sammenligne utfallet med og uten SSO og se om denne bruken av olje kan redusere antall babyer som går bort på sykehuset med 25 % de første 28 dagene etter fødselen.
Slik vil det fungere: Vi vil randomisere 1206 spedbarn som veier mindre enn 1500 gram i to grupper. Den ene gruppen vil få SSO-behandlingen tre ganger daglig de første 28 dagene, og den andre vil få regelmessig omsorg. Vi vil holde et øye med dem for å se hvordan de gjør det. Vi vil vite om SSO kan redusere sjansene for alvorlige infeksjoner, hjelpe dem til å vokse, gjøre dem smartere, og viktigst av alt, hjelpe dem å komme seg til første bursdag.
I enklere termer, vi tester om denne enkle oljen kan være en livredder for de minste blant oss, og vårt oppdrag er å finne ut av det.

Background: Approximately 15 million infants are born ‘too soon’ (preterm) every year – over 70% of them in sub-Saharan Africa (SSA) and South Asia. Globally, complications of being born preterm account for the greatest number of deaths in children <5 years. Data suggest that 30% of neonatal deaths occur in very low birthweight (VLBW) infants (<1500g) in SSA and Asia. VLBW infants have immature skin, resulting in water and heat loss, and a risk of pathogens entering. And they are prone to infections, death and impaired growth and neurodevelopment. 
Emollient therapy (topical skin barrier therapy) with sunflower seed oil (SSO) is a potential intervention to reduce infections and improve growth, development and survival. Preliminary studies from South Asia indicate that topical application of emollients, such as SSO, to the skin of VLBW infants may improve outcomes. This has prompted World Health Organization (WHO) to list the following as a priority research question: “What is the effect of emollients on mortality, sepsis, growth, thermo-protection, microbiome, and longer-term neurodevelopment of preterm or LBW infants in high-income, middle-income, and low-income countries, especially in Africa?” We propose to respond to this question by undertaking a randomized controlled trial of this low-cost intervention in eastern Uganda. The trial has been co-created in close collaboration with parents to VLBW infants, representatives of end-users. 
Hypothesis and aim: Emollient therapy with SSO among VLBW infants will reduce in-hospital mortality up to day 28 by 25% compared to infants who receive standard-of-care.
Study design: In a randomized controlled trial, 1206 VLBW neonates will be randomized 1:1 to either intervention or comparator arm. Emollient therapy will be applied 3 times daily while hospitalized up to day 28 after birth. Participants will be compared for incidence of serious bacterial infections, survival, growth, and neurodevelopment and followed up to 1 year

Emollient therapy for very low birthweight infants (<1500g) in Uganda: effects on survival, infection, growth and development

International Platform on Obstetric Violence (IPOV): an innovative tool for a respectful maternity and 
childbirth care

Over-medicalisation and disrespect in maternity and childbirth care have been identified by international research as an urgent global public health topic (WHO 2014, Simonovic 2019, Council of Europe 2019). The IPOV-RESPECTFUL CARE project intends to bring attention to obstetric violence and respectful maternity and childbirth care by implementing a concrete tool—the International Platform on Obstetric Violence—to bridge academic research and public policy, training for health professionals, women’s perspectives and public engagement on the matter. The Platform will be an innovative, international, interdisciplinary, intersectoral and cross-cultural digital and interactive tool for producing, sharing and transferring knowledge, systematising and exchanging good practices, acquiring skills and planning gender -based innovative training packages on respectful maternity and childbirth care among health professionals, health training managers, decision makers, researchers, women and all of society. To achieve these goals, a network of 39 breakthrough experts, from 19 participating organisations and 9 countries (universities, research centres, civil organisations and health maternity care institutions) will be established.

Midlene fra FIBA-FoU-basert innovasjon i BA-næringen fordelt på år

Midlene fra FIBA-FoU-basert innovasjon i BA-næringen fordelt på fylker

Midlene fra FIBA-FoU-basert innovasjon i BA-næringen fordelt på fagområde

Professor

Wood as a building material (samfinans m/BF)

Nedsenket lakseoppdrett er motivert av å unnvike overflaterelaterte problemer, inkludert lakselus, og har de senere årene beveget seg fra forskning til kommersiell-skala lakseoppdrett. Videre optimalisering av både tekniske konsepter og tilretteleggelse for fisken vil gjøre denne formen for oppdrettsteknologi stadig mer aktuell. Laks behøver tilgang på luft for å etterfylle svømmeblæren til regulering av flyteevne. Ved permanent nedsenket drift er luftlommer vist effektivt, hvor vi i dette prosjektet har vist et potensiale for at lufttilgang gjennom bobler også kan fungere og være et mindre teknisk krevende alternativ til luftlommer. Nedsenkning kan benyttes periodisk, som f.eks. for å unnvike skadelige alger. Prosjektet har vist at selv stor laks uten tidligere erfaring med nedsenkning takler opp til 3 uker med dyp nedsenkning (under 40 m), selv uten effektiv svømmeblærefylling.  Det er dermed et potensial for å kunne «evakuere» hele laksemerder fra farlige overflateforhold som ellers kan medføre massedød. Nedsenkning kan også gi fortrinn i strukturell utforming av merder, hvor prosjektet har forsøkt et konsept for lukket og nedsenket lakseoppdrett. Gjentatte forsøk har vist at konseptet er både teknisk og biologisk gunstig. Lukket drift tilsier at vann kan hentes i dybdesjikt hvor det ikke er lakselus og hvor temperaturen er stabil og gunstig, samt at miljøforhold som vannstrøm, lys, og oksygen kan manipuleres. Laksens vekst har vært normalt og dødeligheten minimal over hel sjøproduksjon i det nye konseptet, hvor måling av hjerterate hos individuelle laks er vist som en nyttig indikator på fysiologisk belastning. Prosjektets overnevnte hovedresultater har demonstrert viktige biologiske forutsetninger som benyttes videre i fullskala nedsenket oppdrett.

På bakgrunn av ambisjoner om å drive lusefritt lakseoppdrett i sjø ved eksisterende lokaliteter, ønsker prosjektet å utvikle og dokumentere et nytt og enklest mulig merdkonsept for nedsenket lakseoppdrett. Lakselus-larvene tiltrekkes lys, og oppholder seg derfor i øvre vannlag. Et preventivt tiltak er å senke laksen dypere enn luselarvene. Laksen krever, uavhengig av merdkonsept, tilgang på luft for å etterfylle svømmeblæren til opprettholdelse av flyteevne. Ulike konsepter for lufttilgang ved nedsenkning av laks eksisterer, men er i praksis tungvinte å drifte eller krever helhetlig spesialbygde konstruksjoner. Prosjektet fremmer innovasjon mot en operasjonelt sett enklest mulig løsning for å holde laksen tilstrekkelig dypt med lufttilgang, hvor luftbobling vil forsøkes. Som særlig uttalt i fjordmiljø, hoper luselarvene seg opp under brakkvannslag som kan vise betydelig variasjon i dybde over tid. Det er derfor vesentlig å kunne forutsi hvor dypt laksen bør holdes gitt lokale forhold. Den tilsiktede innovasjonen vil ha fordel av å kunne fungere både ved permanent nedsenkning av laksen, så vel som beredskap for hurtig nedsenkning ved overflaterelaterte problemer som alge- eller manetinvasjon. Sentrale FoU-utfordringer er å skape et operasjonelt sett enkelt merdkonsept og metodikk for laksens beste. I dette må det undersøkes hvor godt laksen takler tvungne endringer i svømmedyp under permanent nedsenkning. Videre må metodikk og regimer for overvåkning av laksens flyteevne og velferd tilpasses merdkonseptet. Resultatene vil anvendes mot ferdigstillelse av merdkonseptet som produkt, og forskningsresultater vil deles til felles gode for laksenæringen, leverandørindustrien, forvaltning av akvakultur og villfisk, forskning og samfunnet for øvrig.

Ny teknologi for nedsenket produksjon av laks i sjø

Fôrspill utgjør per i dag en enorm kostnad i lakseoppdrett, hvor utvikling av ny teknologi med økende fiskemengder ytterligere skjerper kravene til kontroll av bla. fôring. Vekstpotensialet til oppdrettslaks bør ideelt sett utnyttes uten fôrspill (overfôring), som praktisk sett innebærer å fôre fisken etter appetitt. Appetittbasert fôring utføres i dag ved tidkrevende visuelle observasjoner av fôringsaktivitet og fôrspill, og beslutninger tas ut fra oppdretters subjektive vurdering. I dette prosjektet har vi utviklet Echofeeding, en teknologi basert på grunnleggende kunnskap om atferd hos oppdrettslaks, for objektiv fôringskontroll av post-smolt i et hvert oppdrettssystem: Et ekkolodd måler biomasse i et definert fôringsområde, og tilknyttet software integrert i fôringsanlegget stanser fôring ved kritisk biomasse/appetitt-nivå. Praktisk sett vil oppdretteren programmere tidspunkter for fôringsstart og antall måltid, og fiskens fôringsaktivitet bestemme når hvert måltid avsluttes. Metoden kan ansees som en robot kalibrert av oppdretter gjennom å definere kritisk biomassenivå for avslutting av fôring. Echofeeding er forsøkt gjennom flere forsøk i forskningsskala merder, både i kyst og fjordmiljø. I alle forsøk har det vist seg enkelt å implementere Echofeeding, ved ulike fiskestørrelser, fra smolt til slaktestørrelse, og ved ulike tider på året. Fôrfaktor og vekst har vært meget god i alle forsøk. Mens fiskens fôringsrespons som målt ved ekkolodd har vist seg forutsigbar i kystmiljø, er den mer variabel i fjordmiljøet ettersom sterke vertikale forskjeller i temperatur og saltholdighet forekommer. Dette kan gi utslag i at laksen velger å spise lite enn å svømme opp og spise i kaldt overflatevann. Fjordmiljøet krever derfor mer oppfølging ved bruk av Echofeeding enn det miljøet for kystlokaliteter krever. Videre er det observert at det kan være vanskelig å skille fôringsatferd fra laksens rutineatferd når fisken oppholder seg ved høy tettet i varmt overflatevann om våren. 
Prosjektet har adressert flere problemstillinger som er relevant for fôringskontroll generelt. Fôringsintensitet, altså hvor mye fôr fisken gis per tid, er forsøkt endret fra lav til høy intensitet ved ulike fiskestørrelser, og laksen har vist seg svært fleksibel i tilvenning til å spise effektivt. Høy fôringsintensitet gir uavhengig av observasjonsmetode (visuelt eller maskinelt fra kamera, eller ekkolodd) en klar og hurtig respons fra fisken ved start av fôring, og et sterkt signal når fisken mettes gjennom både markant endring i atferd og mengde pellets som synker forbi fisken. For eksempel har grupper på 6000 laks på en kilos størrelse vist gjennom gradvis tilvenning å kunne spise seg mett (~1.5% utfôring relativt til biomassen) med kun 20 minutter daglig fôring om sommeren. Dette er ikke en større oppgave enn at hver laks må spise 3 pellets per minutt. Til sammenligning regnes tilsvarende over 2 timer som høy fôringsintensitet i kommersielt oppdrett. 
Andre forsøk i prosjektet har undersøkt hvor vidt grupper av laks i merder kan kondisjoneres/læres til å svømme til fôringsområdet på lyd- eller lyssignaler som signaliserer at fôret straks kommer. Dette gjør laks villig i oppdrettskar, mens laksen har ikke vist sterk fôrventningsatferd på fôrsignaler i våre merdforsøk. Dette kan bero på at laksen danner sterkere sosiale strukturere i merder enn den gjør i kar, og vil ikke nødvendigvis bety at den ikke har lært assosiasjonen mellom signal og fôr. En annen form for læring som er undersøkt, er hvor godt laksen tilvenner seg endring i hvor fôret kommer ut i merden. Dette ble undersøkt ved å flytte utfôring fra overflaten til under fiskestimens normale svømmedyp. Laksen viste stor forvirring ved første måltid som ble gitt på 8 meters dybde, men klarte siden å hurtig identifisere hvor den skulle spise, selv når fôringsdypet ble endret mellom 0 og 8 meters dyp for hvert måltid. Laksen viste dog lavere svømmehastighet ved undervannsfôring og krevde derfor et større vertikalt område for å spise opp fôret. Dette er relevant kunnskap for fôringskontroll ved undervannsfôring.

Waste feed is a huge economic cost and source of environmental impact in salmon sea-cage farming. Appetite monitoring and feed control is key to reducing waste feed and optimizing fish growth for maximum profits. However, visual-based techniques in current use are labour-intensive, imprecise and prone to overfeeding, and becoming increasingly inadequate in larger modern cages of different designs. In this project, we will explore the technology application of an ECHOFEEDING system to autonomously monitor fish appetite and control feeding. The technology uses an echo sounder transducers to monitor fish and calculate their biomass in the feeding area of a cage. When feeding is performed, it is pre-programmed to continue or stop feeding based on the amount of fish biomass levels in the feeding area. In this way, fish appetite is measured in real-time and dictates feed quantities at each meal. In contrast to visual-based appetite monitoring, the technology of ECHOFEEDING does not require continuous visual observation and can objectively quantify fish appetite. Intensive feeding over shorter intervals is a prerequisite for ECHOFEEDING, leading to longer fish residency times at lower cage depths and reduced contact with surface-dwelling infective salmon lice larvae. We will determine optimal methodology for commercial scale use of the technique, examine factors explaining fish appetite variation in caged salmon and assess the applicability of fish appetite recordings from ECHOFEEDING as an early-warning system for poor fish welfare. Technology innovation achieved in this project has the potential to substantially lower waste feed, maximize economic returns and improve fish welfare in the Norwegian salmon farming industry.  The project addresses several of the areas within the Havbruk2 calls for Theme 4 HAVTEK (aquaculture technology), with emphasis on the knowledge and technology for more controlled, efficient feeding.

Echo sounder technology for appetite-led-feeding and welfare-monitoring of caged salmon (ECHOFEEDING)

Prosjektets hovedmålsetning er å styrke kunnskapsgrunnlaget og metodikken for avl av oppdrettslaks opp mot økt robusthet og ytelse. Mens tradisjonell avl av laks er i stor grad basert på informasjon innhentet i ferskvannsfasen, ved slaktestørrelse og fra kontrollerte sykdomstester, har BEHAVEGENES innhentet vekstinformasjon underveis i hele produksjonssyklus, også i sjøfasen, og undersøkt fiskens atferd og miljøpreferanser som potensielle avlsmål. Ved bruk av PIT-merking fra 20 g fiskestørrelse, har vi fulgt individuell vekst, og registrert hvor fisken har valgt å posisjonere seg både i kar og merdvolumet ved hjelp av antenner som leser av fiskens ID når den svømmer forbi. Prosjektets mest omfattende eksperiment var med oppdrettslaks av utvalgt genetikk (6000 fisk fra to stammer fordelt på 60 familiegrupper). 
Data for fiskestørrelse ved gjentatte målinger er benyttet til å estimere arvegrader for størrelse og vekst, hvor arvegrader for slaktestørrelse var, som forventet, høy. Den genetiske sammenhengen mellom vekst i ulike perioder av sjøfasen for høstutsatt smolt er dog interessant: Det var ingen signifikant sammenheng mellom vekst første sommer i sjø (4 -11 måneder etter utsett) og andre vinter i sjø (11-16 måneder/slakt etter utsett). Med andre ord, fisken har genetisk ulike vekstkurver. Praktisk sett tilsier dette at avl for spesifikke produksjonsstrategier er mulig, men dette stiller krav til mer tidsrettet informasjons-innhenting i avlsprogrammer. Fiskens svømmedyp i merd viser forskjell mellom familier, hvor preferansen for svømmedyp i seg selv var sterkere enn å følge variasjoner i dybdeavhengig temperatur; samme familier posisjonerte seg relativt sett dypt/grunt både vår og høst. Beregning av arvbarhet for egenskapen svømmedyp viser periodevis moderate til høye arvegrader, hvor betydning av fiskens størrelse er underordnet. Størrelse hadde dog en generell sammenheng med hvor tidlig individene søkte mot overflaten utover våren (et halvt år etter utsett i sjø), samt at familienes vekstrate viste sammenheng med svømmedyp over siste halvår i sjøen. At det er funnet familieforskjeller for en høyst relevant atferd som svømmedyps-preferanse i moderne avlsprogrammer, peker mot høy fleksibilitet som særlig er av interesse for genetikk tilpasset nye oppdrettsteknologier. Analyser av helgenom-sekvensering av 360 individer (kontraster både avhengig og uavhengig av familie) som viste særpreg i svømmedyp og/eller vekstmønster vil bli ferdigstilt i 2018. Det forventes ny innsikt i den genetiske bakgrunnen for de komplekse egenskapene som vekst og atferd representerer, og hvor vidt disse kan benyttes som avlsmarkører for laks.
Prosjektets andre arbeidspakke omhandler epigenetiske effekter av miljøet laks opplever i ferskvannsfasen, og hvordan dette uttrykkes i vekst, atferd og stress-sensitivitet gjennom en vanlig lakseproduksjon. Med andre ord, hvor vidt miljøet skaper forandringer i genmaterialet som ikke direkte omfatter DNA sekvensen, og om miljømessige utfordringer virker stimulerende eller nedbrytende for fremtidig ytelse og velferd. Til formålet ble laks av lik genetikk (kloner) benyttet for å unngå effekter av genetisk variasjon mellom individene. Gjennom ferskvannsfasen (fra 3g størrelse) ble ulike grupper gitt ulike miljøbehandlinger: Normale vilkår (Kontroll), daglig nedtapping av vann i kar (Gjentatt stress), variasjoner i vannstrømstyrke (Fysisk Trening) og temperatur-fluktuasjoner (Temperatur) hver tolvte time (9 og 15°C, andre grupper stabilt på 12°C). Fisken ble satt ut i en felles merd i sjø. Gjennom ferskvannsfasen var veksten redusert for Gjentatt stresset fisk, mens Trening gav en mild positiv effekt. Etter 5 mnd. av sjøfasen var behandlingsgruppene av temmelig lik størrelse, og fisk fra alle gruppene viste en adekvat evne til å respondere på nytt akutt stress. Overraskende var at gruppen som ble gitt Trening gjennom ferskvannsfasen viste betydelig økt individuell variasjon i vekst og høy dødelighet gjennom siste året av sjøfasen. Kontrollen viste i snitt høyest slaktevekt (5.7 kg), mens snittvekt i gruppene henholdsvis gitt Temperatur-fluktuasjoner, Gjentatt stress og Trening var 3, 8 og 13% lavere. Fiskens svømmedyp, som registrert i PIT-antenner, viste at særlig fisk som opplevde Temperatur-fluktuasjoner og til dels Trenings-gruppen hadde ulike dybdepreferanser enn Kontrollen over første halvår i sjø. Dette kan forklare et forhøyet lusepåslag hos temperaturfisken som målt etter 3 måneder etter utsett. Helhetlig viser resultatene på ytelse og atferd at tidlig miljø kan ha sterke langtidseffekter, og markerer dermed behovet for å undersøke behandlingseffekter i et fullt produksjonsperspektiv og ikke bare i tiden straks etter behandling. Stor individuell variasjon i størrelse på tross av at fiskene var genetisk identiske (kloner) viser også store epigenetiske effekter innen grupper. Resultater for epigenetiske analyser for metylering av DNA vil ferdigstilles i 2018.

The main aim of the project is to advance our understanding of the concept of robustness in farmed fish so that robustness traits can be implemented in on-going breeding regimes. We want to determine why some farmed salmon are more robust and perform bett er than others, and to determine if these performance related traits are heritable, and if we can find genomic markers for these. So far, selective breeding has been mainly based on production performance characteristics collected at the end of the produc tion cycle. We do, however, not know why the best performing families are successful. Both the loci and the molecular pathways responding to such positive selection are largely unknown. 

Until now, technologies to observe and identify a large number of i ndividuals under full scale farming conditions have been lacking, thus little is known regarding why, how, and when the best performing fish acquire their performance traits. This project is a collaboration between experts in the principles of animal bree ding and genomics, integrative (whole animal) biology, and fish behavior monitoring methods. The consortium holds excellent technical facilities and a large number of selected salmon families, as well  an ongoing production of double haploids and cloned f ish groups. We will utilize a set of novel methods developed by the project consortium, including newly developed technology to collect frequent estimates of individual size and spatial position in tanks and cages and an automatic profiling system that co llects and processes water quality data. Heritability of a range of new traits will be calculated, and massive parallel sequencing to search for genomic markers for the performance-related phenotypic traits and for possible epigenetic effects will be perf ormed.

FIBA-FoU-basert innovasjon i BA-næringen

Wood as a building material (samfinans m/BF)

Tildelt: kr 4,1 mill.

Budsjettformål:

FIBA-FoU-basert innovasjon i BA-næringen

Finansieringskilder

Temaer og emner