2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Kultur- og likestill

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Justis- og beredskap

Diverse

Helse- og omsorgsdep

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Sverige

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Kultur

Anvendt forskning

Grunnforskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd

Internasjonalisering

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Prosjektets (EOSC Association) sin ambisjon er å utvikle et ‘Web of FAIR Data and Services’ for vitenskap i Europa. EOSC vil være et tverrfaglig miljø hvor forskere kan publisere, finne og gjenbruke data, verktøy og tjenester, slik at de bedre kan utføre sin forskning.

EOSC bygger på eksisterende infrastruktur og tjenester støttet av EU-kommisjonen, medlemslandene og forskningsmiljøer. EOSC bringer disse sammen i en forent «system av systemer» (association), som tilfører verdi ved å samle innhold og gjøre det mulig å bruke/sammenstille tjenester.

Dette miljøet skal operere under veldefinerte forhold for å sikre tillit og ivareta allmenne interesser. Forventninger til tjenesteleverandører og brukere vil bli eksplisitt for å sikre hensiktsmessig adferd.

EOSC vil forbedre miljøet for forskningsaktiviteter på ulike måtrer: 

     Sømløs tilgang til innhold og tjenester via felles AAI;
     Tilgang til data fra ulike kilder som er FAIR og ideelt sett åpne;
     Tilgang til tjenester for lagring, beregning, analyse, bevaring;
     Vedtak av standarder slik at data og tjenester kan kombineres;
     Helpdesk, opplæring og støtte for å forbedre bruken av EOSC.

EOSC er anerkjent av Rådet for Den europeiske union som prosjekt for å utdype det nye europeiske forskningsområdet (ERA). EOSC er også anerkjent som dataområdet for vitenskap, forskning og innovasjon som vil bli fullt ut artikulert med de andre sektordataområdene definert i den europeiske strategien for data.

EOSC Association medlemskap UiT for 2024

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I RIPARAGRO vil vi undersøke strukturelle, praktiske og kulturelle barrierer og muligheter knyttet til å restaurere kantsoner for å redusere avrenning fra jordbruksarealer.
        Kantsoner, stripen langs med vassdrag som grenser både til vann og land, er essensielle for biomangfold og flombeskyttelse. I tillegg fungerer naturlige kantsoner som et filter slik at jord og næringsstoffer fra landbruket ikke havner i vassdrag. Samtidig mister vi verdifull dyrkbar jord om kantsonen blir for stor. Derfor er det ofte en interessekonflikt mellom krav om kantsoner og matproduksjon, og det er ofte hensyn til matproduksjon som vinner. Vi vil undersøke om regenerativt landbruk, som har som mål å øke jordhelse og jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, kan kompensere for smale eller manglende kantsoner.
        Den største utfordringen med å restaurere kantsoner og øke jordhelse er ikke mangel på kunnskap om hva som må gjøres, men å finne løsninger som er akseptable for bønder, økologer og forvaltningen. Miljøreguleringer i landbruket som inkluderer bønders kunnskap, perspektiver og kulturelle kontekst viser seg å være mer effektiv og bærekraftig både sosialt og miljømessig. Imidlertid mangler vi kunnskap om bøndenes perspektiver knyttet til kantsoner i Norge.
        I RIPARAGRO skal vi derfor samskape kunnskap gjennom intervjuer og workshops med bønder, økologer og forvaltningen for å avdekke sosiale, kulturelle, økonomiske og historiske barrierer, samt finne felles løsninger til restaurering av kantsoner i landbruksområder. Vi skal også utforske hvorvidt regenerativt landbruk kan tilrettelegge for restaureringsstrategier som ulike aktører kan enes om, og om det påvirker biodiversiteten i kantsoner gjennom GIS-modellering og økologiske målinger. Gjennom tverrfaglig forskning vil RIPARAGRO gi myndighetene og forvaltningen et solid kunnskapsgrunnlag knyttet til kantsoner og avrenningsproblematikk.

RIPARAGRO will expose barriers to riparian restoration on farmlands and explore solutions from regenerative agriculture (RA), using the River Basin District (RBD) in Viken and Innlandet  in Norway as case, and responding to the urgent issue of degraded ecosystems in riparian zones and connected watersheds. We address conflicting rationales and diverging experiences of meaning and values amongst stakeholders and collaborate with user groups throughout the project. Our objective is to co-create new knowledge and management recommendations with partners and stakeholders and solve acute societal needs through fundamental research in ecology, agronomy and cultural studies. RIPARAGRO provides an interdisciplinary and transdisciplinary knowledge base that will facilitate ecologically, socially, culturally, and economically sustainable restoration of vital land areas under pressure.
        Riparian zones are the areas along rivers and streams, encompassing the interface between water, floodplain, and the area adjacent to the floodplain that are essential for the protection of biodiversity and avoid flooding. In Norway, only 3 % of the land is arable. Much of this is adjacent to waterways, and many rivers and streams have been channelized and their riparian zones encroached on or removed. There is a conflict of interest between restoring riparian zones and the use of this land. Dysfunctional riparian zones combined with climate change causes erosion and runoff, washing valuable soil away. We need to identify and understand the structural, practical, social and cultural obstacles and find actionable strategies that take both the ecological importance of riparian zones and the pressures on the agricultural sector into account. RIPARAGRO relies on co-creating knowledge through collaboration with farmers, ecologists, and river managers working in RBD Viken and Innlandet.

RIPARAGRO: Restoring riparian zones on agricultural lands

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Midlene fra F-MAT-Naturvitenskap, matematikk fordelt på år

Midlene fra F-MAT-Naturvitenskap, matematikk fordelt på fylker

Midlene fra F-MAT-Naturvitenskap, matematikk fordelt på fagområde

Doktorgradsstipendiat

Ph. D. in mathematics at MIT for Vigleik Angeltveit

Flere barn og unge i dagens samfunn møter sammensatte utfordringer knyttet til kriminalitet. Den raske utviklingen barn gjennomgår i ungdomsårene øker risikoen for antisosial atferd. For noen barn bidrar også psykiske lidelser til å øke risikoen for å bli både forbryter og offer. Som reaksjon på dette ser vi over hele verden en strafferettspolitikk og rettsordning i endring – med økende fokus på at barnets handlinger utgjør en trussel mot samfunnet.

Samtidig legger barns rettigheter, og særlig prinsippet om barnets beste, begrensninger på strafferetten. Et grunnleggende premiss i FNs barnekonvensjon er at barn er under utvikling og dermed må behandles annerledes enn voksne. Dette barneperspektivet står i spenning til det økende presset på å bruke risikobaserte strafferettslige reaksjoner. Hvordan kan hensynet til samfunnets sikkerhet ivaretas, samtidig som barnets rettigheter beskyttes?

Reglene om strafferettslig utilregnelighet begrenser ansvaret for lovbrytere med psykiske lidelser. På den annen side vil psykiske lidelser vektlegges i risikovurderinger som begrunnelse for bruk av preventive reaksjoner for å forhindre fremtidige lovbrudd. Problemet er at barneperspektivet er dårlig forstått og integrert i vurderinger av utilregnelighet og voldsrisiko hos barn. Resultatet er at strafferetten ikke tilstrekkelig ivaretar barns særlige behov, men åpner for at barn med alvorlig psykisk sykdom og funksjonsnedsettelser kan idømmes tidsubestemte, risikobaserte reaksjoner. 

CHILDCRIM vil studere hvilken betydning det har at lovbryteren er et barn i rettslige og rettspsykiatriske vurderinger av utilregnelighet og voldsrisiko. Studien er basert på et unikt datamateriale av alle norske dommer og rettspsykiatriske erklæringer i saker som gjelder barn i perioden 2013-2024. Gjennom å integrere forskning om utvikling, psykiske lidelser og risikofaktorer hos barn vil prosjektet frembringe ny kunnskap og identifisere behov for endret rettslig regulering og praksis.

An urgent challenge facing democratic societies is how to handle mentally disordered children who commit serious violent crimes, or even murder. How to integrate concern for social safety with concern for these children’s development and rights?  The legal doctrine of criminal insanity limits accountability for mentally disordered offenders, while preventive reactions are risk-based reactions used to prevent future (re)offending. Insanity and risk assessments apply to both child and adult offenders. However, assessments of children must recognize the child premise, i.e., children are still developing and thus differ from adults, and require different treatment.

CHILDCRIM is the first comprehensive study of the child premise in legal and forensic assessments of mentally disordered children who have committed serious crimes. As the first researchers to have been granted access to all Norwegian judgments and forensic reports about children from 2013-2024, the project will build on unique data. Through multidisciplinary analysis of these data, CHILDCRIM will advance  knowledge and understanding of the child premise in forensic and legal assessments of mentally disordered children. By fusing legal and mental health perspectives, also including comparative insights, CHILDCRIM will provide clarification of how forensic experts and legal decision-makers should consider the child premise.  CHILDCRIM targets an international gold standard for legal and forensic practice, which can lead to improved legislation and practice that takes into account the vulnerability of children at risk.

CHILDCRIM is suitably located in Bergen, Norway, and is a collaboration between the University of Bergen and the Haukeland University Hospital. Together with world leading scholars and dedicated advisors, the solid interdisciplinary research team will advance the research field beyond the state of the art and produce knowledge with wide impact both in the scientific community and in society.

Assessments about childrens criminal insanity and violence risk: Exploring and advancing the recognition of childrens development

Strafferettslig utilregnelighet dreier seg om hvem som mangler skyldevne, og er avgjørende for beslutninger om straff. Utilregnelighet kobles som regel til psykiatriske diagnoser, og i de fleste land i verden er psykosetilstanden sentral for jussens regler og definisjoner om utilregnelighet. Samtidig er også oppfatninger om utilregnelighet kulturelt betinget. Den juridiske forståelsen av utilregnelighet står derfor i spennet mellom nasjonal lovgivning, medisinsk forskning om alvorlige psykiske lidelser og internasjonale filosofiske diskusjoner om straffansvar, normalitet og avvik.

Å sikre en kunnskapsbasert forståelse av psykisk sykdom i jussen er fundamentalt i en demokratisk rettsstat. Den uklare koblingen mellom psykiske lidelser og utilregelighet kan føre til forskjellsbehandling av psykisk syke gjerningspersoner og stigmatisering av psykisk syke. DIMENSIONS tar sikte på å utvikle jussens forståelse av psykosetilstandens og dens betydning for utilregnelighet gjennom å bringe sammen perspektiver fra filosofi, juss og medisin. Prosjektgruppen består av internasjonalt forskerteam fra Norge (Bergen, Oslo), Sverige og USA, med samarbeidspartnere og rådgivere fra Nederland, Storbritannia, Australia.

Med den norske «medisinske modellen» som rettslig nedslagspunkt, utfordres det rådende utilregnelighetsparadigmet. Den norske modellen identifiserer utilregnelighet kun med en sykdomstilstand, og særlig med psykose, uten å noe krav til hvordan tilstanden innvirket på lovbruddet. I en publikasjon fra prosjektet utgitt i 2022 argumenter vi for at denne modellen gir særlige forutsetninger for å forstå jussens koblinger mellom filosofiske, rettslige og medisinske premisser. I en publikasjon fra 2023 utforsker vi utsiktene til en felles tilnærming til psykisk syke lovbrytere i Europa, gjennom en sammenligning av Norge og Bulgaria.  Ambisjonen for DIMENSIONS videre er å utvikle en utilregnelighetsmodell som er gyldig på tvers av de involverte disiplinene, og på tvers av eksisterende modeller.

The key legal doctrine of criminal insanity concerns the lack of capacity for responsible action and provides an exemption from criminal responsibility in most countries. Its application depends today on the teachings of psychiatry and on diagnostic categorisations. Psychosis is central to the western idea of criminal incapacity, but its legal relevance is unclear and contested. Rules and judgements rely on underdeveloped and invalid assumptions of mental disorders. This produces unequal treatment, stigma and defies the rule of law. Legal research has not yet provided a proper clarification. It is urgent that legal research carries out empirical studies, revisits current insanity models, and utilises insights by other disciplines, philosophy and mental health research in particular.

Through a novel multidimensional approach, DIMENSIONS fuses philosophy, legal research, and mental health research, and sets out to explore the medical model used in Norwegian law to create new knowledge and understanding of criminal insanity and psychosis. Norway is rare in the world to use a medical model that identifies insanity exclusively with mental disorder, and essentially with psychosis. This model has not been sufficiently explored and may provide paradigm shifting insights of the premises involved in the insanity doctrine.

DIMENSIONS will combine a comprehensive philosophical analysis of the medical model with the first multilayered empirical study of legal argumentation about insanity and psychosis and is pioneering in using recent dimensional and transdiagnostic mental health insights to advance the legal understanding of psychosis. DIMENSIONS has a solid interdisciplinary research team, and is supported by a dedicated advisory committee of world leading scholars to ensure high academic quality and impact. Ultimately DIMENSIONS targets a unified insanity model that is valid across the involved disciplines and that opens new research paths beyond current insanity models.

Remodelling criminal insanity and psychosis through the philosophical, legal, and medical DIMENSIONS of the medical model

Prosjektet vil utvikle den strafferettslige doktrinen om utilregnelighet i et Europeisk rettslig perspektiv, med fokus på å klarlegge den rettslige relevansen av psykisk lidelse. For dette formål vil prosjektet utvikle et rettsvitenskapelig rammeverk som bringer sammen innsikter fra filosofi, juss og medisin/psykologi (mental health research). Prosjektet vil være sentrert omkring en komparativ studie av den rettslige konstruksjonen av utilregnelighet i et antall utvalgte europeiske land. Et særlig siktemål med dette rammeverket er utviklingen av en ny europeisk modell for utilregnelighet.

F-MAT-Naturvitenskap, matematikk

Ph. D. in mathematics at MIT for Vigleik Angeltveit

Tildelt: kr 1,2 mill.

Budsjettformål:

F-MAT-Naturvitenskap, matematikk

Finansieringskilder

Temaer og emner