2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2009

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forskerprosjekt

Forskningssenter

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på år

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på fylker

Midlene fra DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk fordelt på fagområde

BDM Drilling and Well

Pressim for drilling applications

Helt siden begynnelsen på abstrakt tenkning har mennesker undret på hvordan tankeaktivitet oppstår. Hva gjør oss bevisst på verden og våre erfaringer der, og hvordan bruker vi denne bevisstheten til å agere på omgivelsene? I dag er det universell enighet om at kognitive funksjoner - slik som tolkning av sanseinntrykk, hukommelse, forestillingsevne, beslutningstakning og abstraksjon - oppstår som følge av nervecelleaktivitet i hjernen og spesielt i hjernebarken, det karakteristiske laget av nerveceller som omkranser storhjernen. Det forblir imidlertid et mysterium hvordan de mer enn et dusin milliarder nervecellene i dette laget gir opphav til kognisjon. Vi søker herved om status som Senter for Fremragende Forskning for å identifisere de grunnleggende algoritmene for beregningsaktivitet i hjernebarken. For å nå dette målet vil vi ta i bruk ny eksperimentell teknologi for storskala registrering fra nerveceller ved høy oppløsning, kombinert med nye verktøy for analyse og teoriutvikling. Prosjektets ambisjoner krever en sentertilnærming for å lykkes. Senter for hjernebarkalgoritmer vil bestå av 12 forskningsgrupper fra Kavliinstituttet for Systemnevrovitenskap ved NTNU. Disse gruppene - hver med sin unike ekspertise på ulike aspekter av hjernebarkfunksjon - vil arbeide sammen for å identifisere fundamentale nevrale algoritmer. Senteret vil utvikle nye eksperimentelle og analytiske metoder for studier av aktivitet i store nevrale nettverk under atferd i frittgående smådyr, og kunnskap fra studier med disse metodene vil bli sammenlignet med data fra funksjonelle hjerneavbildningsstudier i mennesker for å oppnå kunnskap om hvordan den kollektive aktiviteten til nerveceller i hjernebarken gir opphav til kognitiv funksjon og dysfunksjon, hos dyr og mennesker. Innsikt i de grunnleggende hjernebarkalgoritmene vil være nødvendig for å forhindre og behandle sykdommer med utspring i nervesystemet, med andre ord hele spektret av nevrologiske og psykiatriske lidelser.

Since the birth of philosophy, humans have pondered the origin of the mind, or our ability to consciously perceive and analyse past, present and future experience to interact intelligently with the world. Today, intellectual functions such as sensory perception, memory, imagery, planning and decision-making are known to reflect neural processing in the cerebral cortex, the sheet of uniformly organised tissue covering the cerebrum. Yet the neural algorithms of the cortex – its computational rulesets – have remained in the dark because information in the cortex is distributed across billions of tiny synapses that connect intermixed, widespread populations of neurons. We now have an unprecedented opportunity to overcome this elusiveness. New experimental technology and new tools for large-scale data analysis and modelling allow activity patterns – and algorithms – to be extracted at unprecedented precision from thousands of simultaneously active cortical neurons. We propose to take advantage of the emerging opportunities by bringing together 12 research groups at the Kavli Institute for Systems Neuroscience in a Centre for Algorithms in the Cortex (CAC). The overarching mission of CAC is the use of new technology to identify the fundamental rulesets of higher-order neural-circuit computation in the cortex. A steppingstone will be the Nobel-awarded insights from hippocampal-entorhinal circuits obtained at CAC’s parent centres, but the CAC itself will be transformative in extracting the domain-general algorithms underlying cognitive operations. To facilitate this paradigmatic switch, we have recruited a new generation of independent investigators, who will help acquire large-scale data from diverse higher-order cortical systems, at different stages of development and across species, hand in hand with theoretical model development. By identifying neural-circuit codes in these data, the CAC shall pioneer the next decade’s deep dive into the mechanistic basis of cognition.

CAC - Centre for Algorithms in the Cortex

Naturen er full av levende organismer og objekter som står stille eller beveger seg. I dette prosjektet ønsker vi å forstå hvordan hjernen koder for slike objekter ved å registrere aktivitet fra nerveceller i entorhinal cortex i mus eller rotter som beveger seg fritt i miljøer som inneholder objekter. Mediale entorhinal cortex (MEC) er involvert i stedsansen, og mange MEC-celler er spesialiserte for spatial navigering. Den mest kjente typen celle vi fant er gittercellen. Disse cellene er foreslått å fungere som et koordinatsystem som brer seg utover enhver flate på en slik måte at aktivitetsfeltene er distribuert med lik avstand mellom hvert felt, i et repeterende heksagonalt mønster. Det er foreslått at gittercellene fungerer som todimensjonale målestaver. Andre spatielle celler i MEC informerer om hoderetningen til subjektet, grensene for miljøet og farten til subjektet. Nylig oppdaget vi en ny type celle som signaliserer både avstand og retning fra subjektet til et objekt. Siden aktiviteten til disse cellene kan beskrives som en vektorrelasjon, kalte vi disse cellene objektvektorceller (OV-celler). I denne søknaden er vi interesserte i å finne ut om det er spesielle egenskaper ved objekter som utløser objektvektor-responser, eller om OV-cellene er uaffisert av forskjeller i kvalitet og utseende av objektet. I fortsettelsen av dette ønsker vi å finne ut om OV-responsen er avhengig av motivasjonsnivå. Vi ønsker også å forstå hvilke faktorer som generer slik vektoraktivitet. Er OV-responsen for eksempel avhengig av registrering av selvbevegelse? Er OV-cellene samlokaliserte eller klustret? Alt i alt ønsker vi å beskrive og forstå vektorkoding av posisjon i hjernen, å finne ut hvordan denne responsen blir generert og å sammenligne med andre spatiale kodingssystemer.

Much of what we know about high-level cortical neural coding has been obtained in the spatial mapping system of the entorhinal cortex. Until recently, this brain region was a blank spot on the brain’s functional map but today we know that it contains a number of computationally specialized cell types with dedicated roles in mapping of the local spatial environment:  grid cells, head direction cells, border cells, and speed cells. Insights have been limited, however, by an almost exclusive reliance on recordings from rodents foraging in empty enclosures that are quite different from the richly populated, geometrically irregular environments of the natural world. We have recently tested mice in more complex environments - environments that contain discrete objects and so are different from the empty and open environments used to detect previous cell types. The tests showed that medial entorhinal cortex contains an abundant number of cells that use a vectorial code to represent location. These newly discovered cells - named object vector cells - fire at specific locations determined by distance and direction from discrete objects in the environment. Their combined firing can be used to infer location. In the present proposal, I wish to establish how vector coding enables spatial representation in the entorhinal-hippocampal spatial mapping system. We shall (i) identify the factors that cause object vector cells to fire to some objects and not to others, (ii) determine the sources of their metrics, and (iii) establish the morphological nature of object vector cells, their distribution in the network, and the relationship between object vector cells and cells with similar properties in other parts of the hippocampal-entorhinal system. Obtaining answers to these questions will significantly add to our understanding of the function of object vector cells in coding of space and their interaction with other elements of the space circuit.

Vector coding in the entorhinal cortex

Dette prosjektet hadde til hensikt å forstå organiseringen av høyere hjernebark hos pattedyr. I løpet av de siste tiårene er det gjort store framskritt i forståelsen av isolerte deler av hjernebarken slik som syns-hjernebarken, og man har begynt å forstå hvordan sansesignaler omdannes til aktivitetsmønstre i hjernen. Disse framskrittene er imidlertid begrenset til de tidlige stadiene av behandlingen av sansesignaler. De seinere assosiative delene av hjernebarken har vi visst lite om. I dette prosjektet har vi forsøkt å identifisere nevrale koder på ett av de høyeste nivåene i hjernebarken ? i entorhinal cortex. Vi har målt aktivitet fra store populasjoner av gitterceller, som vi oppdaget i 2005. Vi tok utgangspunkt i at disse cellene er organisert i moduler, der hver modul består av gitterceller med en gitt skala og orientering. Forskjellige moduler kan respondere uavhengig på endringer i det geometriske miljøet. Prosjektet har vist at gitterceller er organisert i båndstrukturer som strekker seg over store deler av den mediolaterale aksen til mediale entorhinal cortex. Gittercellene ser ut til å ha et konstant skalaforhold over moduler uavhengig av art og erfaring, i alle fall mellom rotter og mus, som begge ser ut til å ekspandere fra modul til modul med en faktor på circa 1.4. Vi har vist at denne organiseringen av gitterceller er robust mot avvikende erfaring. Rotter som vokser opp i sfæriske miljøer, uten eksponering for framtredende retningsreferanser slik som vertikale flater, viser midliertidig retardasjon i utvikling av gitterceller men forsinkelsen hentes igjen med gjentatt erfaring, hvilket tyder på at nettverket i stor grad er styrt av genetiske faktorer og modning. Den siste delen av prosjektet viser at organiseringen av gitterceller er avgjørende for dannelsen av mangfoldet av plass-representasjoner i hippocampus, og dermed hippocampus? evne til å lagre episodisk hukommelse.

The medial entorhinal cortex (MEC) is part of the brain's circuit for dynamic representation of self-location. The metric of this representation is provided by grid cells, cells with spatial firing fields that tile the environment in a periodic hexagonal  pattern. Much has been learned about the properties of individual grid cells but the population dynamics of the grid map is not well understood, mainly because of limited sampling within animals. Preliminary data from my lab suggests that grid cells are o rganized into a conglomerate of modules with distinct geometric features and differences in functional capacity. The aim of the present project is to determine, with data from more than a hundred grid cells in the same animal, how grid modules with distin ct geometric properties are mapped onto the neuronal sheet of the MEC. We shall identify the number and distribution of grid modules and relate these parameters to variations in the expression of immunocytochemical markers. Using a combination of computat ional and experimental approaches, we shall establish whether fractionation follows differences in input patterns or underlying structure of the network or whether discretization is an emergent property of self-organizing inhibitory recurrent networks suc h as the MEC. The developmental origin of grid modules, and the capacity of grid networks before the appearance of modularity, will be addressed by recording large numbers of MEC cells from juvenile animals when they explore open environments for the firs t time. The endeavour will pioneer the functional analysis of complex neural circuits and may, as one of the first initiatives in neuroscience, provide us with mechanistic insight into a non-sensory cognitive function in the mammalian cortex.

Functional modularity in entorhinal grid cells

Visjonen til CNC er å forstå det nevrale grunnlaget for høyere hjernefunksjoner. For 2022 ønsker vi å fremheve følgende:
Forskning i Moser-gruppen har gjennomgått en radikal transformasjon ved hjelp av ny teknologi for å måle og analysere aktivitet i store populasjoner av samarbeidende hjerneceller. Gruppen har deltatt i utviklingen av en ny generasjon Neuropixels-prober og utviklet et bærbart tofoton-mikroskop som registrerer samtidig aktivitet fra tusenvis av nerveceller i intakt hjernevev under naturlig atferd. Ved bruk av disse nye teknologiene har gruppen vist hvordan aktivitet fra populasjoner av gitterceller opererer over smultringformede flater. Funnene bekrefter prediksjoner fra teoretiske modeller og illustrerer hvordan ny teknologi for måling av aktivitet i store nervecellepopulasjoner gir innblikk i kodingsmekanismer som ikke er tilgjengelige ved observasjon av enkeltceller.
Kentros-gruppen produserer anatomisk spesifikke molekylærgenetiske verktøy til studiet av nevrale kretsløp. De undersøkte direkte entorhinale input til hippocampus og hvilke roller disse spiller i nettverksoscillasjoner. De viste også at de patologiske interaksjonene mellom Amyloid-beta og Tau i Alzheimers sykdom (AD) sannsynligvis forekommer i stjernecellene i entorhinal cortex (EC). Siden dette er de første nevronene som dør hos AD-pasienter, kan dette åpne nye veier for cellespesifikke terapier for AD.
Witter-gruppen fullførte to studier på nettverk som binder sammen de to delene av EC med hverandre og med hippocampus. De viste at medial EC modulerer forbindelse fra lateral EC til hippocampus via langtrekkende GABAerge så vel som glutamaterge projeksjoner. Ventral hippocampus sender utgående signal til alle nivå av medial EC, som trolig modulerer informasjonsflyten fra hippocampus til resten av hjernen. Begge funnene nødvendiggjør en kritisk gjennomgang av funksjonelle konsepter om hukommelsessystemet i hippocampus.
Whitlock-gruppen undersøker hvordan sensoriske og motoriske kortikale systemer koder dyreatferd i 3D og har avdekket hvordan ulike sensoriske områder i cortex anvender signaler om positur og bevegelse for å muliggjøre sensorisk koding. De har også avdekket nervebaner fra det visuelle følger til det motoriske systemet, som muliggjør visuelt guidet motorisk atferd og utviklet en verktøykasse med åpen kildekode som kan brukes til anatomisk rekonstruksjon.
Navarro Schröder-gruppen studerer pasienter med «transient global amnesia». De ledet et tverrfaglig prosjekt for å anskaffe og anvende avansert MR-utstyr ved det norske 7T-senteret, inkludert elastografi for å måle vevsstivhet og teknikker for å måle ryggmargen og kvantifisere metabolske endringer i hjernen. Pågående forskning undersøker hvordan hjernen representerer andres plassering.
Nigro-gruppen har som mål å avdekke beregningene som ligger til grunn for multisensorisk objektgjenkjenning i cortex og betydningen av forskjellige celletyper. Nylige funn beskriver sensoriske responser i perirhinal cortex. De oppdaget også en ny GABAergisk populasjon i assosiasjonscortex og utviklet et viralt verktøy for å merke og manipulere den. 
Quattrocolo-gruppen studerer hvordan ulike celletyper bidrar til modningen av nevrale kretsløp i hippocampus-regionen, hvordan synapser endres under utvikling, og hvordan spesifikke gener eller celletyper (f.eks. Cajal-Retzius-celler) påvirker deres modning. De benytter banebrytende teknologier, som transkriptomisk og proteomisk analyse, atferdseksperimenter, celletypespesifikke virale vektorer, transgene muselinjer og anatomisk tracing.
Roudi-gruppen jobber med å forstå rollen til en enkeltnevroners input-output-funksjon i nevrale nettverk. De har utvidet tilnærmingen til nevrale nettverksmodeller for sannsynlighetslæring og videreutviklet metoder for å analysere nevrale data og sammenligne nevrale koder ved bruk av funksjonsløse slutninger der antakelser om hva som er kodet ikke er en forutsetning. Ny forskning fokuserer på hvordan kan evolusjonær dynamikk i interagerende agenter kan føre til høyere computational power.
Yaksi-gruppen forsker på hvordan indre tilstander i hjernen samhandler med sensorisk informasjon og hvordan disse interaksjonene endres i sykdom. De har tidligere avdekket hvordan gliaceller spiller en rolle i å regulere eksitabilitet under epilepsianfall, og at distinkte funksjonelle komponenter av habenula, en del av sebrafiskhjernen, dannes under ulike utviklingsperioder. 
Ziaei-gruppen undersøker nevrale mekanismer for emosjonell prosessering i aldring. De har avdekket hvordan aldring påvirker strukturelle og funksjonelle hjernekretser som er involvert i dekoding av og respons på sosiale-emosjonelle signaler, noe som er kritisk for effektiv sosial kommunikasjon med andre. I samarbeid med St. Olavs hospital undersøker de nå hvordan disse ferdighetene endres ved affektive lidelser i sen voksen alder. Dette åpner dører for nye psykoterapeutiske behandlinger for pasienter med psykososiale vansker.

English version
The most challenging goal of neuroscience is to understand how subjective experience arises out of distributed electrical activity in the brain. Neuroscientists have uncovered striking correlations between behaviour and neural activity but the distributed and interleaved nature of neural representations has prevented insight into the underlying computational operations. The Centre of Excellence (CoE) scheme of the Research Council of Norway (RCN) provides a one-time opportunity to set up a research programme of the magnitude and continuance required to identify these mechanisms. I propose to develop the Centre for Neural Computation (CNC) to pioneer the extraction of computational algorithms from the mammalian cortex. We shall use our recent discovery of grid cells as an access ramp. Because the matrix-like firing of these cells is generated within the brain, independently of specific sensory features, grid cells provide unprecedented access to coding in high-end cortices. I have assembled an expert team that comes together at CNC to decipher the fundamental codes of the space circuit - the mechanisms by which signals from grid cells and other cells are generated, transformed, stored and retrieved by local and global network operations. The timing would be optimal because a wide spectrum of large-scale cell type-specific recording technologies will become available through NORBRAIN, an RCN-funded national infrastructure that less than 6 months after its opening is emerging as one of the world's largest assemblies of equipment for advanced neural circuit analysis. The research plan will be accompanied by the foundation of a national research school and the first PhD programme on neural circuits in Norway. The consequences of understanding the brain at the algorithmic level are diverse and far-reaching, spanning from the diagnosis and prevention of a wide range of neurological and psychiatric diseases to the implementation of brain algorithms in tomorrow's computers.

Norwegian version 
En av de største utfordringene i moderne nevrovitenskap er å finne ut hvordan subjektiv erfaring oppstår ut fra elektrisk aktivitet i hjernen. Hjerneforskere har oppdaget slående korrelasjoner mellom atferd og nevral aktivitet men fordi nevrale representasjoner er distribuerte, har det vært vanskelig å oppnå innsikt i de underliggende beregningsoperasjonene. Forskningsrådets ordning for Fremragende Forskning representerer en unik anledning til å sette opp et forskningsprogram med den størrelse og varighet som trengs for å idenfisere slike mekanismer. Vi foreslår å opprette Centre for Neural Computation (CNC) for å lede an i avdekkingen av nevrale algoritmer i hjernebarken til pattedyr. Som innfallsport vil vi bruke gittercellene i entorhinal cortex, som vi oppdaget i 2005. Gitterceller er på mange måter målestokken i hjernens kartsystem. Fordi gittercellenes matriselignende aktivitetsmønster genereres inne i hjernen, uavhengig av innkommende sensoriske signaler, gir disse cellene oss en unik anledning til å beskrive prinsipper for nevral koding i høyere-ordens assosiasjons-hjernebark. Vi har samlet en gruppe eksperter for å identifisere de fundamentale kodene i hjernens kartsystem og for å avsløre mekanismene for dannelse og omdannelse av gitterceller og andre celler ved hjelp av lokale og globale nettverksoperasjoner. Tidspunktet for opprettelsen av et slikt senter er optimalt siden et vidt spektrum av storskala celletype-spesifikke registreringsteknologier har blitt tilgjengeliggjort gjennom NORBRAIN, en Forskningsrådsfinansiert nasjonal infrastruktur som 6 måneder etter innvielsen framstår som en av verdens største samlinger av utstyr for avansert nevral nettverksanalyse. Forskningsplanen ledsages av etableringen av en nasjonal forskerskole og det første PhD-programmet for nevrale kretser og nevral nettverksberegning i Norge. Implikasjonene av å forstå hjernen på et algoritmisk nivå er vidtrekkende og spenner fra tidlig diagnose og behandling av en rekke nevrologiske og psykiatriske sykdommer til utvikling av hjerne-computer-grensesnitt og implementering av nevrale algoritmer i fremtidens datamaskiner.

Centre for Neural Computation (CNC)

Modern brain imaging methods have contributed enormously to contemporary knowledge about the particular brain systems involved in specific cognitive functions. Unfortunately, mechanistic insights have lagged behind, largely because brain mapping in humans  lacks the spatial resolution required to study brain activity dynamically at the level of individual neurons and neuronal circuits. The aim of the present project is to use state-of-the-art viral transfection technology to image brain function at the res olution of microcircuits, cell types and individual neurons in behaving animals during encoding and retrieval of memory. We shall use recently developed viral vectors for introducing molecular markers into specific cell types in the hippocampus and entorh inal cortex in vitro and in vivo. This approach will allow us to determine how newborn neurons are integrated into the cellular network of the dentate gyrus, and has the potential to disclose the locus and function of synaptic plasticity in remapping and coordinate transformations in grid cells of the entorhinal cortex and place cells of the hippocampus.

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Pressim for drilling applications

Tildelt: kr 1,0 mill.

Budsjettformål:

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

Finansieringskilder

Temaer og emner