2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Kommunal-og distrikt

Digitaliserings- og 

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Innlandet

Oslo

Rogaland

Agder

Akershus

Møre og Romsdal

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Offentlig sektor

Instituttsektor

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Energi og transport

Portefølje Helse

Programmer

Danmark

Forskerprosjekt

Førkommersiell anskaffelse

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Internasjonale utlysninger

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Kommersialiseringsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Grunnbevilgninger

Forskningssenter

Forskningsinfrastruktur

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Digitalisering og bruk av IKT

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

IKT forskningsområde

Marin

Forurensning

Materialteknologi

Naturmangfold

Samfunnssikkerhet

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Bilberry Ecology and the Regeneration of forest Ecosystem Functioning

Human impacts such as clearcut harvesting have left forests bereft of the organisms that underpin their functioning. The decline of key plant species has reduced the capacity of forests to store carbon (C) and provide ecosystem services to the people of Europe. The regeneration of forest ecosystem functioning requires a deeper understanding of how the traits of its species can be linked to ecosystem processes. The BEREFT project aims to elucidate how the plant traits of bilberry, Vaccinium myrtillus, modulate the dynamics of C and nitrogen (N) within the boreal forest. The project combines advances in chemical ecology with an innovative experimental design situated in Norway pairing experimental plots in formerly clearcut forest plantations with those from near-natural forests. I will collect a comprehensive set of bilberry's chemical traits and test both in-situ and in-vitro experiments to determine the underlying mechanism linking bilberry traits to C and N dynamics. The project goes beyond the state-of-the-art in applying novel methods from chemical ecology to measure bilberry's traits and uses a creative design to link those traits to ecosystem functioning. Through the scope of traits measured and the innovation in experimental design pairing clearcut forests with near-natural forests, this project will significantly advance our knowledge of the ecology of Europe's forest ecosystems. I will receive training in chemical ecology to advance my career as an expert in data generation and exchange with the host my knowledge on long-term ecological experimentation and ecosystem functioning. The project will disseminate deliverables in trait data packages, an open-source chemical ecology pipeline, and a robust measure of the effect size of bilberry's impact on C and N in the boreal forest. Knowledge of bilberry's role in the forest C cycle can be exploited by forestry managers in efforts to maximize C storage to meet the EU's goal of carbon neutrality.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Midlene fra IS-NAD-Samarbeid med NORAD-land fordelt på år

Midlene fra IS-NAD-Samarbeid med NORAD-land fordelt på fylker

Midlene fra IS-NAD-Samarbeid med NORAD-land fordelt på fagområde

Postdoktor

Ahuja, Ishita indisk statsstip 2003/04

Prosjektet skal redde enda mer av materialene i restavfallet slik at det kan bli til nye ting. Jordas ressurser er begrenset og vi tar i dag ut mer enn det jorda kan produsere. Mange er flinke til å kildesortere, og det finnes god teknologi for ytterligere ettersortering slik at verdifulle materialer i avfallet vårt kan gjenvinnes. Men avfallet som er 0-60 mm i størrelse, og gjerne omtales som finstoff, finnes det i dag ikke gode måter for utsortering eller materialgjenvinning av. Hele 35 prosent av avfallet som kommer inn til ettersorteringsanleggene havner i en såkalt finstoffraksjon, som ikke materialgjenvinnes. 
Gjennom prosjektet ønsker fem renovasjonsselskaper å samarbeide med akademia og markedet for å forsøke å finne løsninger for utsortering og materialgjenvinning av finstoffet. Et godt resultat på dette vil gjøre at mer av avfallet vårt kan bli til nye ting, og spare naturen for uttak av ressurser. Det vil også bidra til at kommunene når kravene de har til utsortering, og EU-kravet Norge har på seg om høyere grad av materialgjenvinning.

De fem renovasjonsselskapene IVAR, ØAS, ROAF, Sesam og Oslo REG ønsker å etablere et felles FoU-prosjekt relatert til gjenvinning av finstoff fra ettersorteringsanlegg for restavfall. Til sammen har disse selskapene ansvar for innsamling og behandling av restavfall fra ca. 45% av Norges innbyggere.
Erfaringstall fra eksisterende anlegg hos ROAF og IVAR viser at mellom 30-40% av innkommende restavfall havner i den såkalte finstoffraksjonen (ca. 0-60 mm størrelse). Finstoffet består av bl.a. glass, plast, metaller, organisk og andre ikke-organiske materialer. Per i dag fins det ingen etablert prosess som kan sortere og  materialgjenvinne dette finstoffet og det går derfor rett til forbrenning. Da finstoffet utgjør en så stor mengde, vil gjenvinning av enten hele eller kun deler av denne fraksjonen kunne gi et betydelig bidrag til økt materialgjenvinning.
Prosjektet ønsker å utfordre markedet til å finne en/flere løsninger som kan sortere ulike materialer ut fra finstoffet, som for eksempel plast, glass og organisk del slik at disse kan gå til neste ledd i en sirkulær verdikjede og dermed gjenvinnes til nye råvarer. I tillegg ønsker prosjektet å få utviklet en behandlingsmetode for den organiske delen på en slik måte at de organiske ressursene gjenvinnes. Flere FoU utfordringer må løses for å oppnå dette, bl.a. hvordan oppnå utsorterte rene materialer (dvs. med så lite forurensning at de er egnet til videre gjenvinning), og hvordan løse problemstilling med små biter av plast, glass, metall o.a. i organisk del til gjenvinning.

Sortering og Materialgjenvinning av finstoff fra sorteringsanlegg for restavfall

Pukkellaksen har en 2-årig livssyklus, og det er foreløpig kun oddetalls-bestandene
som har økt i antall. De siste oddetallsårene har dette utviklet seg til et stort problem, med
risiko for mange alvorlige effekter på bestander av naturlig forekommende arter av laksefisk, annet biologisk mangfold, vannkvalitet og fiskehelsen til både villfisk og oppdrettsfisk. Siden 2015 har antall pukkellaks i norske elver hatt en eksponentiell vekst. Tidligere berørte dette primært elver i Varanger, men nå brer dette seg stadig vestover. Gjennom dialog med forskere i Russland har Statsforvalteren i Troms og Finnmark fått informasjon som gjør at vi må anta at dette kan bli svært mye verre dersom pukkellaksen får gyte ukontrollert de neste årene. De russiske elvene på Kola og ved Kvitsjøen ligger noen år foran de norske elvene i dette forløpet, og gir oss et bilde av forventet fremtidig utvikling dersom vi ikke iverksetter effektive mottiltak.
Norge forsøker å kontrollere mengden pukkellaks ved å sperre av elvemunningene og sortere ut den uønskede arten, mens de stedegne artene slippes forbi. Sorteringen gjøres manuelt, noe som både innebærer mye arbeid og kostnader. I tillegg har fangsten og sorteringen av fisken uheldige effekter som forsinket oppvandring og ved at fisk kan ta skade når den blir håndtert for å slippes videre. Stress og mekaniske skader på huden kan gi grobunn for sykdommer, særlig soppinfeksjoner.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en løsning som kan skille pukkellaks fra atlantisk laks uten berøring fra menneskehender og hindre at pukkellaks får gyte i elva.

Pukkellaks er en fremmed fiskeart som har spredd seg til Norge etter utsettinger i Nord-Vest Russland. De siste årene har dette utviklet seg til et stort problem, med risiko for mange alvorlige effekter på bestander av naturlig forekommende arter av laksefisk, annet biologisk mangfold, vannkvalitet og fiskehelsen til både villfisk og oppdrettsfisk. Siden 2015 har
antall pukkellaks i norske elver hatt en eksponentiell vekst.
Vi ser etter en løsning som kan redusere bestanden betraktelig
Pr i dag finnes det ikke noen komplette løsninger som kan begrense pukkellaksen uten at det fører til mye manuelt arbeid.
Men etter å ha vært i kontakt med markedet ser det ut til at det skal være mulig å få utvikle en løsning hvis flere fagmiljøer samarbeider om en komplett fangstinnretning for pukkellaks med automatisk sorterinssystem

Fangstinnretning for pukkellaks med automatisk sorteringssystem

Barn skal ha lekearealer utendørs hvor de kan leke, utvikle sansemotoriske ferdigheter og oppsøke utfordringer med minst mulig risiko for alvorlige skader. Lovverket krever at lekearealer må være utstyrt med sikkerhetssoner med støtabsorberende fallunderlag rundt lekeapparater. Fallunderlaget må være av en høy kvalitet med tanke på egenskaper som sikkerhet, universell utforming, miljø, kostnadseffektivitet og helse. Behovene for tilgjengelighet med rullestol og for effektive driftsforhold gjør faste underlag attraktive. Derfor har gummidekker vært dominerende de siste tiårene. Forskning har vist at bruk av gummigranulater laget av resirkulerte bildekk kan føre til at miljøskadelige stoffer avgis til naturen. Løse partikler kan også komme på avveie og bli til mikroplast. Det har også vært stilt spørsmål ved muligheten for helsemessige, allergiske reaksjoner hos barna. Dette har utløst et behov for å utvikle nye typer faste fallunderlag, som har lave livssyklus- og vedlikeholdskostnader, men som ikke utgjør noen risiko for miljøet eller for brukerne. 
Initiativtakerne, Oslo og Bergen kommune, skal derfor utvikle en før-kommersiell anskaffelse, som kan få fram  innovasjon med utvikling av nye produkter for fallunderlag. Prosjektstøtten skal gå til utvalgte leverandører som kan samarbeide om å utvikle av nye fallunderlag. Da må det sees på alternative materialtyper og nye installasjon- og konstruksjonsløsninger, slik at man får fram flere produkter i et marked hvor det i dag er få attraktive alternativer. Prosjektet har oppstart i okt. 22. Det legges opp til en intensiv dialog, både med leverandører som er kjent i dette markedet fra før, nye leverandører fra andre produktområder og kunnskapsmiljøer med relevant kunnskap og andre perspektiver. Etter at markedsdialogen er gjennomført vil den før-kommersielle anskaffelsen bli utlyst i mars 23. Da vil 5 konsortier velges for støtte til utvikling av en designløsning. To vil videre velges for støtte til en fullskala løsning.

Barn har krav til utendørs lekearealer hvor de kan leke, utvikle seg og tøye grenser med minst mulig risiko. Dette innebærer at lekearealer må ha fallunderlag rundt lekeapparater, og disse må være av en viss kvalitet for sikkerhet, universell utforming, miljø, kostnadseffektivitet og helse. Behovene for tilgjengelighet med rullestol og for effektive driftsforhold gjør faste underlag attraktive. Derfor har gummidekker har vært dominerende de siste tiårene. Til tross for enkle driftsforhold, kan det være utfordrende å utbedre skader på disse ved vedlikehold. Forskning har vist at bruk av resirkulert gummi kan føre til at miljøskadelige stoffer avgis til naturen. Løse partikler kan også komme på avveie som mikroplast. Det er behov for å utvikle fallunderlag som svarer til brukernes behov og som har lave livssyklus- og vedlikeholdskostnader, men som ikke utgjør noen risiko for miljøet eller for brukerne. Innovasjonen skal derfor være et helsefremmende, miljøvennlig og driftssikkert fallunderlag som brukere trives på.

Hovedutfordringen er: Hvordan utvikles fallunderlag som løser lovkrav og de ulike brukerbehovene like godt eller bedre enn dagens løsninger, og som samtidig er helsefremmende og bærekraftige?
Det er identifisert flere delutfordringer: Hvilken installasjons- og konstruksjonsmetode sikrer et fleksibelt, utskiftbart og robust underlag? Det må undersøkes om underlaget skal være en integrert del av lekeapparatet, eller en del av grunnarbeidet før installasjon. Skal fallunderlaget være modulært? 
Hvilket materiale som bunnlag sikrer gode drenerende egenskaper, men ingen avrenning av miljøskadelige stoffer? Hvilket topplagsmateriale tilfredsstiller strenge helse- og miljøkrav, krav til tilgjengelighet, og er mest mulig helsefremmende og driftssikkert?

I tråd med det offentliges etterspørsel etter bedre fallunderlag, skal en førkommersiell anskaffelse få fram flere mulige produkter, hvor det i dag er for få tilgjengelige (og kommersielt attraktive) alternativer.

Nye fallunderlag - innovasjonsprosjekt med en før-kommersiell anskaffelse

Hvert år gjennomfører norske fiskefartøy rundt 180 000 landinger av fisk. I 2021 utgjorde dette en eksportverdi på 35,1 mrd. kroner. Sammen med havbruk gjør dette norsk sjømatnæring til Norges nest største eksportnæring. De viltlevende marine ressursene har siden den første tørrfisken ble eksportert for mer enn 1000 år siden tilført Norge enorme verdier hvert eneste år. Dette fordi ressursene er fornybare, men de er ikke utømmelige. Vi er derfor avhengig av at fellesskapets ressurser forvaltes bærekraftig. Fiskerinæringen har fått adgang til å utnytte fellesskapets ressurser, og høster av ressursene på fellesskapets vegne. For å sikre at ressursene forvaltes bærekraftig er det avgjørende at fiskerne ikke fisker utover tildelte kvoter og at de følger reglene for utøvelse av og rapportering av sin aktivitet. 

Det såkalte fiskerikontrollutvalget la i november 2019 frem en rapport (NOU 2019: 21). Utvalget hadde fått mandat til å gi råd om hvordan fiskerikontroll bør innrettes i fremtiden for å sikre etterlevelse av fiskerilovgivning, samt sikre norsk sjømat markedsadgang i fremtiden. Utvalgets viktigste råd baserte seg i hovedsak på å utvikle et helhetlig dokumentasjonssystem basert på automatisk innsamling av data gjennom sjømatens verdikjede. Om et slikt system realiseres, vil det dekke både kontrollmyndighetenes behov for styrket fiskerikontroll, i tillegg til fiskerinæringens behov for å dokumentere at deres aktivitet er bærekraftig og lovlig, og dermed sikre markedsadgang i fremtiden.

Det første steget i retningen av utarbeidelsen av et slikt dokumentasjonssystem vil være å utvikle nye teknologiske løsninger som tas i bruk om bord på fiske- og fangstfartøy som automatisk registrerer fangst, så tett opp mot fangstoperasjonen som mulig. Målsettingen med FangstID, er å bidra til at nye teknologiske løsninger utvikles, testes ut og kommersialiseres. På sikt vil løsningene bli en viktig del av fiskerikontrollen, og bidra til å sikre norsk fiskerinæring i fremtiden.

Korrekt registrering av ressursuttaket er et premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets viltlevende marine ressurser. Det er også et premiss for like konkurransevilkår mellom nasjoner og mellom de enkelte næringsaktørene. For fiskerikontrollen er utfordringen å sikre et regnskap over ressursuttaket som samsvarer med virkeligheten.

Fiskeridirektoratet har etablert et mål om at kvotene i fremtiden skal avregnes fartøyet mens det er på havet, basert på automatisert innsamling av verifiserte data om høstingen. Det vil sikre at kvoteregnskapet blir basert på det som faktisk er høstet, og ikke det som blir omsatt ved landing. Det vil også bidra til å øke etterlevelsen av fiskerilovgivningen.
Videre er det et uttalt mål for prosjektet at fisker ved hjelp av nye teknologiske løsninger skal kunne bevege seg bort fra ikke-verifiserbar egenrapportering av fangst, til automatisert registrering av ressursuttaket og direkte kvoteavregning, hvor verifiserbare data overføres til relevante myndigheter i sanntid fra tredjepartsteknologi.

Prosjektets hovedmål er å utvikle og implementere teknologiske løsninger tilpasset ulike fartøygrupper som ar begrenset eller ingen behov for menneskelig interaksjon og som sikrer innsamling av etterprøvbare data. Dette skal skje så tett opp mot ressursuttaket som mulig og gi et objektivt regnskap over ressursuttaket.

FangstID - Automatisert og digitalisert ressurskontroll

SMELT - Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi

Fremtidens håndtering av brøytesnø. 
Brøyting av snø anses som en nødvendig oppgave for å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet. Med målsetning om økt andel gående og syklende i byene vil kravet til fremkommelighet øke ytterligere. I sentrumsområder er det ofte en kamp om arealene og det finnes ikke nok plass til å legge fra seg den brøytede snøen. Resultatet blir at vi må laste den opp på lastebiler og kjøre den vekk. Dette er en særdeles ressurskrevende oppgave, og ikke særlig miljøvennlig er det heller. 
Tidligere ble den bortkjørte snøen dumpet i sjøen, men siden snøen fra gatene er forurenset, er dette ikke lenger lov i flere kommuner. Alternativet har da vært å kjøre snøen til et landdeponi hvor den har blitt lagret til den naturlig smelter. Landdeponi har også sine utfordringer, det er både resurs- og energikrevende å frakte snøen dit og smeltevannet kan forurense de nærliggende områdene. I tillegg er det vanskelig å finne tilgjengelig areal til å bruke som snødeponi.  
Trondheim kommune, Oslo kommune og Trøndelag fylkeskommune har derfor inngått et samarbeid for å finne en bedre måte å håndtere den brøytede og bortkjørte snøen på. Med forskningsrådet på laget, søker vi nå etter gode, kreative og innovative ideer fra markedet på hvordan dette kan gjøres. Vi ønsker en løsning som er mindre ressurskrevende og samtidig bedre for miljøet. Kanskje kan snøen brukes i et sirkulærøkonomisk ledd. Vi er i dette prosjektet ute etter å støtte innovative miljøer og gode ideer, der målet er å utarbeide et produkt kommunene i Norge kan kjøpe i kampen mot snøen.

For å opprettholde vedtatte veistandarder i vintersesongen og sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle er bortkjøring av snø i norske byer essensielt. God vinterdrift er også viktig for å oppnå målsetningene om økt andel gående og syklende samt for å ivareta kravene til universell utforming. Snøen som ryddes bort fra gatene er ofte svært forurenset med blant annet miljøgifter, partikler, mikroplast, sand, grus, salt og søppel. Tidligere har snøen blitt tippet direkte i sjøen, men med strengere krav og viktige hensyn til miljøet har landdeponier i større grad blitt brukt. Landdeponier løser derimot ikke forurensningsfaren smeltevannet fra snøen utgjør. En annen utfordring er at byenes arealer som tidligere har blitt disponert til midlertidige snøopplag oftere blir bortprioritert til fordel for fortetting eller andre fellesareal. Dette har ført til at snøen må transporteres lenger unna som igjen fører til økte klimagassutslipp. Vi må derfor tenke nytt rundt snøhåndtering i byer.

For å møte utfordringene knyttet til strengere krav og mindre plass er det behov for nye, kostnadseffektive løsninger som kan håndtere nødvendig kapasitet og frekvens som ikke gir negative konsekvenser for natur og miljø. Den nye løsningen må være skalerbar og dekke behovet til både store og små aktører. Løsninger som i tillegg ser på gjenvinning av ressursene i snøen og bruker snøen som en egen ressurs vil gi et stort verdiskapingspotensial i flere markedsledd og vil være attraktivt for offentlige og private aktører både nasjonalt og internasjonalt.

SMELT - Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi

Kunnskap innhentet fra målrettet kartlegging og overvåkning av natur er nødvendig for å sikre at dagens bruk av natur er bærekraftig samt å hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner. En av Miljødirektoratets viktigste funksjoner er å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Norge, og vi bruker årlig over 300 millioner kroner på dette. I tillegg er mye av miljøovervåkingen pålagt andre sektormyndigheter og næringslivsaktører.  Miljødirektoratet har følgelig behov for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen. Med dette prosjektet ønsket vi å få utviklet automatisk overvåking ved bruk av miljø-DNA. 

Dagens system for miljøovervåking er basert på at feltkartleggere registrer manuelt i naturen på få utvalgte områder. Det er en tidkrevende og kostbart, og gir begrenset mulighet for å oppdage endringer i "sanntid". Miljø-DNA er godt egnet for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen.  

Automatisk miljøovervåking ved bruk av miljø-DNA vil øke muligheten betraktelig for å oppdage sykdomsorganismer og fremmede skadelige organismer i etableringsfasen, og få igangsatt beredskap på et tidligere tidspunkt. Det gir også bedre prøvesvar og mulighet for å følge med på andre viktige organismer, som indikatorarter og trua arter. Verktøyet vil kunne brukes innenfor både privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt, eksempelvis vassdragsregulanter, petroleumssektoren, oppdrettsnæringen, forskning og mat- og helsesektoren. Gevinsten vil være stor for samfunnet, miljøet og det private næringsliv. 
Utlysningen til Miljødirektoratet var rettet mot å se på muligheten for å utvikle en enhet som samlet inn vannprøver, analyserte disse på stedet og videreformidlet resultat digitalt. Prosjektet er organisert som en før-kommersiell anskaffelse og går over tre faser der første fase innebar utvikling av løsningsforslag, fase 2 utvikling av prototype og fase 3 felttesting av prototype. Det er utviklet og testet ut innovative løsninger som innebærer robotisering og tilpasning av dagens instrumenter og metoder til bruk utendørs prøvetagning og analyse.   

Prosjektets fase 3 ble gjennomført i 2022 og sluttrapporter ble levert februar 2023. To enheter har blitt utviklet som på hver sin måte svarer ut Miljødirektoratets utlysning. Da behovene fra starten av har vært presentert bredt og løsningene i seg selv er ambisiøse, er det noe arbeid igjen før det kan kommersialiseres. Samtidig er det svært stort potensiale for å videreutvikle og markedsføre hele eller deler av begge løsninger. Begge aktører har presentert en god plan for dette. Erfaringene som er kommet ut av prosjektet vil også være av verdi for mulighetene for utvikling av automatisk prøvetagning i vann på andre områder i forvaltningen.

Miljødirektoratet går inn for å få utviklet automatisk overvåking ved bruk av miljø-DNA for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen. En av Miljødirektoratets viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og vi har nylig vedtatt en intern strategi for bruk av miljø-DNA i vår miljøovervåking og naturkartlegging. Videre skal Miljødirektoratet ta en aktiv rolle nasjonalt og internasjonalt på dette området. 
Miljødirektoratet i Norge bruker 335 millioner kroner årlig på å overvåke og kartlegge norsk natur. I tillegg er mye av miljøovervåkingen pålagt næringslivsaktører som oljeselskaper, vassdragsregulanter og annen industri med utslippstillatelser. Dagens system for miljøovervåking er en tidkrevende og kostbar prosess, og gir begrenset mulighet for å oppdage endringer i "sanntid" og slik forhindre eller begrense skadeomfang. Det er et stort nasjonalt og internasjonalt behov for tidlig oppdagelse, varsling og effektiv miljøovervåking. 
Miljø-DNA har vist seg godt egnet for å effektivisere og forbedre miljøovervåkingen. Miljø-DNA er spor fra organismer og kan brukes til å påvise arters tilstedeværelse. Akvatiske miljø er spesielt godt egnet for denne metoden. Tidlig varsling innebærer at skadelige organismer eller endring hos viktige arter oppdages på et så tidlig tidspunkt at det er mulig å sette i gang tiltak for å forhindre/begrense skaden. Det kan et automatisk overvåkingsverktøy bidra til. 
Et slikt system vil ha et bredt brukspotensiale innenfor både privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis innen petroleumssektoren, oppdrettsnæringen, forskning, mat- og helsesektoren. Den omsøkte støtten til å utvikle dette i samarbeid med næringsliv, forskningsmiljø og offentlige virksomheter er av avgjørende betydning for å få på plass et verktøy som kan tas i bruk av det offentlige. Utviklingen har kommet tilstrekkelig langt og at det er et bredt utvalg av et norske leverandører som både kan og ønsker å utvikle denne løsningen.

IS-NAD-Samarbeid med NORAD-land

Ahuja, Ishita indisk statsstip 2003/04

Tildelt: kr 0,11 mill.

Budsjettformål:

IS-NAD-Samarbeid med NORAD-land

Finansieringskilder

Temaer og emner