2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2009

2007

2010

2006

2008

2011

2012

2013

2004

2005

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Diverse

Nærings- og fiskerid

Fiskeri- og kystdepa

Nærings- og handelsd

Helse- og omsorgsdep

Utdannings- og forsk

Utenriksdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Programmer

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Bioteknologi

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på år

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst fordelt på fagområde

Professor

A high priority target in current vaccinology is the identification of adjuvants that promote stable induction of Th1 immunity but with minimal side effects. Unmethylated CpG oligodinucleotides (ODNs) within specific flanking bases (referred to as CpG mot if) are relatively abundant in bacterial DNA and are known to stimulate innate immune responses. CpG motif show promise as vaccine adjuvant in animal models, and studies by our group have shown that certain CpG motifs induce cytokine expression and stimul ate cell proliferation of Atlantic salmon leucocytes. Infectious pancreatic necrosis (IPN) is one of the most threatening viral diseases in Norwegian aquaculture, and development of effective vaccines, as well as knowledge of protective mechanisms against this disease are important research issues to be addr essed. We have shown that particular CpG motifs induce protection against IPN virus. The aim of this project is to study efficacy of CpG motif as adjuvant for recombinant IPNV vaccines in Atlantic salmon, and to develop delivery system that enhances its i mmunostimulatory effects. Knowledge about the various processes explaining how the immune system becomes activated by the adjuvant will also be addressed.

CpG ODN as adjuvant in recombinant infectious pancreatic necrosis virus vaccines

Tusenvis av proteiner utfører mange av oppgavene som er nødvendige for at en celle, et organ, eller en hel kropp skal fungere.  Noen er enzymer som katalyserer alle de biokjemiske reaksjonene som foregår, andre inngår i strukturer som gir cellene sin form, andre igjen er involvert i å regulere cellens prosesser eller i å overføre signaler i og mellom celler. Hvert protein består av ulike aminosyrer som er satt sammen i en gitt rekkefølge (denne rekkefølgen defineres av DNA-sekvensen i genene), og det finnes 20 ulike aminosyrer. Etter at de er laget, reguleres og optimaliseres funksjonen til proteinene ved at det settes noen ekstra kjemiske grupper på aminosyrene, f. eks. metylgrupper eller fosfatgrupper. Proteinmetylering skjer oftest på aminosyrene kalt arginin og lysin, og utføres av spesialiserte enzymer, såkalte metyltransferaser. Til nå har proteinmetylering være mest studert for såkalte histon-proteiner, som er en hovedkomponent av kromosomene. Det har vært vist at histonmetylering er viktig innen epigenetikk, dvs for regulere hvordan kromosomene er organisert og om gener er skrudd av eller på. 
I dette prosjektet vil vi studere en annen type metylering av proteiner, nemlig av aminosyren histidin. Histidinmetylering ble oppdaget for over 50 år siden, men få detaljer har vært kjent, og man har nå forstått at dette er viktigere og mer vanlig enn tidligere antatt. Vi har nylig oppdaget en ny metyltransferase som utfører histidinmetylering i menneskeceller, og har også funnet at proteiner som inngår i en rekke av kroppens viktig prosesserer (f. eks. energiomsetning, transport av sporstoffer og immunforsvar) er gjenstand for histidinmetylering. I dette prosjektet vil vi både utforske den biologiske betydningen av histidinmetylering, og vi vil prøve å identifisere nye metyltransferaser som er involvert i dette. I et lengre perspektiv vil dette prosjektet kunne ha betydning både for utvikling av nye behandlingsmetoder og diagnostikkverktøy ved sykdom. Vi har nylig publisert to forskningsartikler som beskriver to nye histidin-spesifikke metyltransferaser hos mennesker (kun ett slikt enzym var beskrevet tidligere).

The function of a protein is largely determined by its amino acid sequence, defined by the DNA sequence of the encoding gene. In addition, protein function can be further regulated or optimized by the attachment of small chemical modifications to the amino acids, such as methylations and phosphorylations. Protein methylation is introduced by highly specific methyltransferase (MTase) enzymes, and occurs most frequently on the amino acids arginine and lysine, but can also be found on other amino acids. So-called histone proteins are associated with DNA in chromosomes, and lysine methylations on histones are important regulators of gene expression and chromosome packing. We have during the last decade discovered various novel MTases enzymes involved in protein lysine methylation, but will here focus on another amino acid, namely histidine. Protein histidine methylation was first reported about 50 years ago, but still remains largely unexplored. However, we have recently discovered (unpublished findings) a novel human MTase that methylates histidines in proteins, and histidine methylation appears to be a relatively frequent protein modification. The project will encompass the identification of novel MTases involved in protein histidine methylation in humans, and also investigate how methylation may affect the targeted protein and relevant cellular processes. In particular, histidines in proteins are frequently involved in binding certain metals, such as zinc, and there are indications that histidine methylation may modulate zinc-binding proteins. Therefore, we will also explore the possibility that histidine methylation represents a novel mechanism for regulating cellular zinc homeostasis, which is a tightly regulated process. Many MTases have been shown to be mutated or perturbed in human disease, and obtaining novel insights into the mechanisms and functional consequences of protein histidine methylation in humans may have important applications within medicine.

Protein histidine methylation 
- molecular mechanisms and biological significance

En typisk celle inneholder om lag 10 000 proteiner, som til sammen utgjør det såkalte «proteomet». 20 ulike aminosyrer utgjør byggesteinene som proteinene er laget av. Etter at proteinene har blitt laget («translatert»), kan aminosyrene bli ytterligere modifisert ved at det settes på f. eks. fosfat- og metyl-grupper, noe som bidrar til betydelig å øke kompleksiteten til proteomet. Disse modifikasjonene introduseres ved hjelp av spesifikke enzymer, og de er viktige for å regulere eller forbedre proteinets egenskaper. Lysin, en av aminosyrene som finnes i proteiner, kan bli modifisert ved metylering, dvs at det kan settes på opptil tre metylgrupper på én lysin, og prosessen katalyseres av en gruppe enzymer som kalles lysin-spesifikke metyltransferaser. Mest kjennskap til lysin-metylering har blitt oppnådd gjennom studier av såkalte histon-proteiner, som, sammen med DNA, utgjør den viktigste bestanddelen av kromosomer, cellens arvemateriale. Metylering av lysiner på histon-proteiner er viktige for å regulere aktiviteten til genene, og metyleringsmønstre kan også bli nedarvet fra en generasjon til en annen, og dermed bidra til såkalt epigenetisk arv, der egenskaper nedarves uavhengig av DNA-sekvensen. I de senere årene er det blitt klart at, foruten histon-proteinene, er også mange andre av cellens proteiner gjenstand for lysin-metyleringer som er viktige for deres funksjon. Vi har nylig oppdaget en helt ny familie av lysin-spesifikke metyltransferaser hos mennesker, og disse enzymene virker primært på andre proteiner enn histonene. I dette prosjektet ønsker har vi avdekket funksjonen til flere ikke-karakteriserte medlemmer av denne familien, og vi har vist at disse metyltransferasene spiller viktige roller innen cellens syntese av nye proteiner samt i energiomsetningen i mitokondriene. Siden slike metyltransferaser har blitt implisert i er rekke sykdommer hos mennesker, inkludert kreft, er det sannsynlig at kunnskapen man har fått gjennom dette prosjektet  kan ha viktige biomedisinske anvendelser.

Methylation of lysine residues in proteins represents a common post-translational modification which is introduced by dedicated protein lysine methyltransferases (MTases).  Lysine methylation has been subjective to intensive studies in the case of histone proteins, where site-specific lysine methylations represent important epigenetic marks regulating chromatin state and transcriptional activity. However, non-histone proteins are also frequently methylated, and there is an increasing appreciation that also non-histone methylations play important functional and regulatory roles. 
The human genome encodes ~200 MTases, the majority of which remains uncharacterized. Recently, we found that a family of such enzymes, MTase Family 16 (MTF16), encompasses ten characterized and putative lysine specific methyltransferases in humans. We have in detail characterized two of these enzymes, which both methylate essential ATP-dependent molecular chaperones. We found that METTL21D methylates a single lysine residue in VCP (Valosin Containing Protein), whereas METTL21A targets a conserved lysine residue found in a number of human Hsp70 (HSPA) proteins.
In the present project we will investigate MTF16 members that have not yet been characterized, and we will structurally characterize the interaction between MTF16 members and their substrates. As some human MTF16 members are implicated in protein translation and cell metabolism, we wish to study the effect of lysine methylation on these processes. Also, we wish to investigate the dynamics and reversibility of the lysine methylations introduced by the MTF16 enzymes, and whether the effects of such methylation are exerted through the binding of specific partner proteins. 
The project is expected to unravel novel MTases involved in lysine methylation, and to increase the understanding of the functional significance of such methylation.

Functional Characterization of a Novel Human Protein Methyltransferase Family

Det menneskelige arvematerialet (genomet) består av DNA og inneholder tusenvis av gener som gir oppskriften på proteinene. I en prosess som kalles translasjon blir informasjonen i DNAet  oversatt til protein, som er en kjede av aminosyrer. Sentrale i denne prosessen er en gruppe av molekyler som kalles tRNAer ("transfer RNA" = "overførings-RNA). Disse tRNAene består av fire byggestener forkortet A, C, G og U, som i tillegg er gjenstand for ytterligere biokjemiske modifikasjoner. Den vanligste modifikasjon en er metylering, som katalyseres av spesialiserte enzymer, såkalte metyltranferaser. I dette prosjektet har vi studert enzymer som modifiserer tRNAer og proteiner involvert i translasjonsprosessen. Vi har vært med i en studie som viser at et protein kalt Elp1, som er en del av det såkalte elongator-komplekset, har en viktig rolle i dannelsen av visse typer tRNA modifikasjoner (Lin et al. PLoS Genetics, 2013), og vi har også studert et annet tRNA-modifiserende enzym, ALKBH8 (Zdzalik et al., PLoS ONE, 2014).

Mammals have nine different homologues (ALKBH) of the DNA repair demethylase AlkB from E. coli. We have recently, for the first time, demonstrated a non-repair function for an ALKBH protein. We found that ALKBH8 is a bifunctional tRNA modification enzyme  with both methylase and hydroxylase activities, involved in the formation of modified uridines in the wobble position. It was revealed that mammalian tRNA contains two novel wobble uridine modifications, (S)- and (R)-mchm5U, and that the ALKBH8 methylase  is required for their formation, while the ALKBH8 hydroxylase performs the last step in (S)-mchm5U biosynthesis. 
Mammalian wobble uridine modifications and their formation have been the subject of only a few studies, and, through our work on the ALKBH8 f unction, we have acquired knowledge and experience in studying tRNA modifications in mammalian cells. Thus, in the proposed project we aim to further elucidate the mechanisms by which mammalian wobble uridine modifications are formed, and we will also stu dy the role of such modifications in accurate and efficient decoding during protein translation.

"Wobble uridine modifications in mammalian tRNA - biogenesis and function"

AlkB-proteinet hos bakterier er et enzym som reparerer, dvs fjerner, skadelige metylgrupper i cellens arvestoff. Metylerende stoffer finnes både inne i celler og i miljøet, og AlkB motvirker derfor de negative effektene av slike stoffer. Multicellulære organismer, f. eks. planter og mennesker, har flere ulike varianter av AlkB (kalt homologer, ALKBH), og flere av disse har andre roller enn å reparere DNA. I dette prosjektet brukes planten Arabidopsis thaliana som en modellorganisme for å studere funksjonen til ALKBH proteinene, og prosjektet fokuserer også på en annen gruppe enzymer, metyltransferaser, som setter metylgrupper på cellens makromolekyler, dette i kontrast til AlkB-proteiner som fjerner metylgruppene.  I dette prosjektet har vi studert DNA-reparasjonsenzymet ALKBH2 (også kalt ALKBH2/3) i Arabidopsis thaliana (Meza et al., Nucleic Acids Research, 2012), og det ble vist at  planter som mangler dette enzymet får utviklingsdefekter dersom de eksponeres for metylerende stoffer. Dette er en av de første studiene av planteenzymer som reparerer i metyleringsskade i DNA. Videre har vi også studert det såkalte ALKBH8-enzymet i Arabidopsis (Leihne et al., Nucleic Acids Research, 2011) som ble vist å ha en viktig rolle i modifikasjon av såkalte tRNA molekyler, en gruppe molekyler som er sentrale i cellens proteinsyntese. Som en del av prosjektet er det også gjort viktige funn om en ny famile av enzymer som plasserer metylgrupper på andre proteiner (Kernstock et al., Nature Commun., 2012; Jakobsson et al. , J. Biol. Chem., 2013; Davydova et al., J. Biol.Chem., 2014).

The AlkB protein from E. coli was some years ago shown to be an iron- and 2-oxoglutarate dependent oxygenase which catalyses the reversal of certain methyl lesions, e. g. 1-methyladenine, in DNA and RNA. In the AlkB reaction, the deleterious methyl group  is first oxidised, and then spontaneously released as formaldehyde, thus regenerating the lesion-free base. Vertebrates have eight different AlkB homologues ABH), denoted ABH1-8. Two of these, ABH2 and ABH3, have been shown to reverse lesions on nucleic a cids, whereas the function of the remaining six is still elusive. Counterparts of most of the vertebrate ABH proteins are found in plants, and the proposed project will mainly focus on three different ABH proteins from the model plant Arabidopsis thaliana , denoted AtABH2/3,  AtABH5/7, and AtABH8, where we have preliminary data suggesting that they are involved in DNA repair, epigenetic regulation, and tRNA modification, respectively. In the proposed project, the function of these proteins will be further  characterized, both by studying recombinant proteins, as well as by phenotypic characterisation of mutant plants lacking or overexpressing these enzymes. Furthermore, some RNA viruses infecting plants have an AlkB proteins, and we have obtained results in dicating that these proteins are RNA repair enzymes involved in repairing the viral genome. As part of the proposed project, these viral AlkB proteins will be further studied, aiming to establish in more detail their role during viral infection.

Characterization of plant associated AlkB-like demethylases

It was recently discovered that the AlkB protein from E. coli uses a novel mechanism, termed oxidative demethylation, to remove deleterious methyl lesions from DNA and RNA. Eight mammalian AlkB homologues, denoted ABH1 - ABH8 (mABH1-8 in mice), exist, and  two of these, ABH2 and ABH3, have been shown to share the ability of E. coli AlkB to demethylate damaged nucleic acids. The function of the remaining homologues remains elusive; they may be repair proteins, but they may also be involved in demethylating endogenous, reversible methyl modifications in RNA or DNA. 
The proposed project is a collaborative effort between the groups of Pål Ø. Falnes and Arne Klungland, and is aimed at functionally characterizing mammalian AlkB proteins through studying mice wh ere the corresponding genes have been ablated or altered. The project will take advantage of the already established knock-out mice representing the functions mABH1, mABH2, and mABH3, and novel mouse models will also be developed, with main focus on the m ABH8 function. The mice will be studied at several levels; the amount of the relevant methyl adducts in mouse tissues and mouse-derived cell lines will be measured, as well as kinetics of demethylation reactions. Furthermore, novel in vitro assays will be  developed for studying demethylase activities in mouse-derived cellular extracts, as well as for studying the effects of defective demethylation.

Mouse models for studying oxidative demethylation of DNA and RNA

We have recently discovered a novel mechanism for repairing methylation damage in DNA and RNA. The repair reaction occurs by oxidative demethylation, and can be performed both by human and bacterial AlkB proteins. Eight different AlkB-like proteins are fo und in the human genome, and the project will focus on three such proteins, denoted hABH4, hABH6, and hABH8, which are all conserved across the animal kingdom. hABH8 contains, in addition to an AlkB domain, a domain with strong homology to tRNA methylases . This may suggest that hABH8 may be a combined tRNA demethylase/methylase involved in controlling protein translation by regulating tRNA modification levels. Protein interaction studies suggest that hABH4 and hABH6 may be involved in regulating transcrip tion. Thus, the current knowledge suggests that hABH4, hABH6, and hABH8, rather than being involved in repair, may be responsible for other cellular demethylation reactions, and the project is aimed at elucidating the function of these proteins.

Functional characterisation of AlkB-like macromolecular demethylases

We have recently discovered a novel mechanism for repair of alkylation damage in DNA, performed by the E.coli AlkB protein, and also by human AlkB homologues.  This repair function involves the demethylation of 1-methyladenine and 3-methylcytosine lesions  discoveries have opened up many interesting possibilities for further studies.  The project will involve characterisation of AlkB-like proteins of unknown function and searches for alternative substrates for AlkB proteins.  The biological significan ce o f the RNA repair activity of these enzymes will also be investigated.  Furthermore, collaborations have been initiated to elucidate the threedimensional structure of the AlkB proteins, and to study the consequences of genetically ablating different AlkB p roteins in a mous model (knock-out mice).  The project will be performed in an environment where several strong research groups are focusing their efforts on various aspects of DNA repair.

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

CpG ODN as adjuvant in recombinant infectious pancreatic necrosis virus vaccines

Tildelt: kr 2,6 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Finansieringskilder

Temaer og emner