The Festal Divine Office of Jerusalem (350-1000): Structure, execution and meaning

Prosjektet søker kunnskap om og forståelse av den tidlige kristne liturgien i Jerusalem (350-1000), nærmere bestemt kirkefestenes tidebønner i Kristi Gravkirke. Jerusalem er valgt av flere grunner: fordi vi har flere kilder til denne liturgien enn til de fleste andre; fordi tilknytningen til og bruken av det som var de hellige stedene par exellence, gav liturgien der et unikt særpreg; fordi den Hellige Stads liturgi hadde stor innflytelse på andre kirkers liturgi. Temaet er lite utforsket, grunnet de van skelig tilgjengelige språkene til mange av kildene (georgisk, armensk, syrisk, slavisk). Prosjektet vil tilføre ny kunnskap gjennom bruken særlig av greske og georgiske tekster, utgitte og uutgitte. Prosjektet vil ha tre akser, alle undersøkt i et utvikl ingsperspektiv: gudstjenestenes struktur, utførelse og mening. En vil søke å etablere festenes struktur og disse strukturenes evolusjon. Angående utførelse vil en gi en oversikt over de ulike rollene i Gravkirkens tidebønner (biskop, prest, kor, solist et c.), beskrive de to typene tidebønner (offentlige og asketiske ) og bestemme de ulike formene for sang av Davidssalmene. Festenes teologiske mening vil en studere gjennom hymnediktningen og deres bånd til og bruk av de hellige stedene (historiserende vers us eskatologisk mening). Prosjektet er den første større syntetiserende studie av Jerusalems liturgi.