2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Utenriksdepartemente

Diverse

Finansdepartementet

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Agder

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Universiteter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Finland

Tyskland

Uganda

Storbritannia

Portugal

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Digitalisering og bruk av IKT

Utviklingsforskning

FNs Bærekraftsmål

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

IKT forskningsområde

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Arbeid

Utdanning

Velferd

Samfunnssikkerhet

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på år

Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap fordelt på fagområde

Professor

Et internasjonal Teoriforum-symposium, viet grunnlag for (pre)verbal intersubjektivitet i lys av nye funn, arrangeres i Videnskaps-Akademiet 3-5. oktober 2004, ti år etter at det første Teoriforum-symposiet ble avholdt i Akademiet med dets støtte og midler fra UiO og UNGFORSK. Resultatene ble utgitt 1998 i et samleverk på Cambridge University Press som tilbyr en radikal ny forståelse av kommunikasjon og følelser i oppveksten. Her bidrar av noen av verdens fremste innen spedbarns- primat- og autismeforskning, medlemmer av Teoriforum-nettverket, og der noen også deltok i Stein Bråtens gruppe ved CAS 1996-97. I mellomtiden er også noe av det nevrososiale og utviklingsgrunnlaget for innlevelse og simulering av andre blitt påvist med avdekking av såkalte "mirror neurons" og av hvordan spedbarn viser delaktighet i hva andre foretar seg (delvis redegjort for av Stein Bråten i Det Norske Videnskaps-Akademis Årbok 200, Oslo 2001:279-298). Dette har implikasjoner for spørsmålsstillinger for symposiet, her angitt med stikkord: (S1) Opphav til virksom talepersepsjon og læring med protosamtale og "motherese" som kilde; (S2) Tidsmessige mønstre og samordning ved mellompersonlig inntoning og avspeiling av andre; (S3) Mental simulering og teoridannelse om andres sinn: utviklings- og situasjonspesifikke forskjeller; (S4) Innlevelse og delaktig identifisering: kulturell og nevrososial plattform for aktivisering og avstenging.

Teoriforum-symposium viet grunnlag for (pre)verbal intersubjektivitet i lys av nye funn

Sammen med kolleger i andre land vil vi søke svar på hvordan man kan utforme robuste former for regulering i møte med brå endringer i samfunnet rundt oss, for eksempel knyttet til teknologiske nyvinninger, sykdomsutbrudd, internasjonalt samarbeid eller det geopolitiske risikobildet. Regelverket må ivareta rettens legitimitet og gi en forutberegnelig rettsanvendelse samtidig som reglene er fleksible og enkelt lar seg tilpasse nye situasjoner. 
Reguleringsbehovet knytter seg til rettslig rammeverk, tillatelser, ansvarsfordeling mm. og til forskjell fra tidligere utvikler behovet seg i et svært høyt tempo som følge av både teknologiske nyvinninger, innovasjonen i det grønne skiftet, globale hendelser, o.l. Dette gjør det nødvendig å utforme regelverket slik at det kan passe for svært ulike situasjoner, selv situasjoner som i dag ikke kan forutses.
Disse utfordringene er ikke unike for Norge. Andre land står overfor lignende situasjoner. Her vil det være en fordel å lære av hverandre, men ulike lovgivningstradisjoner o.l. gjør at andre lands løsninger ikke uten videre kan overføres direkte til norsk rett. Som følge av lignende lovgivnings- og lovtolkningstradisjoner er våre nærmeste naboland Danmark, Sverige og til dels Finland særlig godt egnet som inspirasjon når den norske lovgiveren søker gode løsninger på lignende problemer.
Prosjektet vil bidra til å skape grunnlag for ny policy både innen offentlig rett og privatrett. Gjennom å velge ut bestemte dagsaktuelle juridiske problemstillinger og undersøke hvordan disse har vært håndtert i våre naboland kan viktige samfunnsutfordringer møtes med ny kunnskap. For best mulig å legge til rette for kunnskapsutveksling og fruktbare møter mellom forskere ønsker vi å opprette et nordisk nettverk for komparativ rett. Vi har i år arbeidet med grunnlaget for nettverket, ved å delta med to innlegg på den internasjonale konferansen om komparativ rett, Nordic Legal Culture: Myth or Reality, ved Universitetet i Bergen 1. og 2. juni. Her deltok også medlemmer av forskergruppen på et møte som ble avholdt dagen før konferansen, i den Norske foreningen for komparativ rett (to av medlemmene fra forskergruppen er styremedlemmer i foreningen).  Arbeidet med det nordiske nettverket følges opp nå i desember ved avholdelse av en to-dagers rundebordsdiskusjon ved Universitetet i Agder om undervisningen av komparativ rett i Norge, hvor de som har fagansvar for komparativ rett ved de ulike norske institusjonene har blitt invitert. Rett etter arrangementet, vil det avholdes ekstraordinært møte i den Norske foreningen for komparativ rett. Det neste vitenskapelige arrangementet er en internasjonal konferanse ved UiA, planlagt i juni 2024, etterfulgt av en antologi hvor vi vil sammenligne landenes tilnærming til felles utfordringer. Samarbeidet vil fortsette i de kommende årene med deltagelse på nettverksmøter i Norden.

Forskergruppen for komparativ rett ved Universitetet i Agder arbeider både innen offentlig- og privatrett. I regulatorisk utvikling spiller komparativ rett en stor rolle. Gjennom å stille funksjonelle spørsmål, hvor det er samfunnsutfordringene som danner grunnlaget for sammenlikning, er det mulig å kunne belyse hvordan ulike jurisdiksjoner finner ulike løsninger på samme problem og gjennomføre en vurdering av disse løsningene. Vurderingen vil kunne danne grunnlag for hvordan løsningene kan overføres til andre rettssystemer.

Det er en lang tradisjon for samarbeid i de nordiske landene, og likhetstrekkene mellom våre rettssystem gir et godt utgangspunkt for komparative analyser med potensielt stor nytteverdi. Forskergruppen søker om midler til å opprette et nordisk nettverk for komparativ rett, tilhørende nettverksaktiviteter og gjennomføring av en internasjonal konferanse med fokus på dagsaktuelle komparativrettslige tema med tilhørende bok/antologi.

Handlingsplan for likestilling (GEP) finnes her: 
https://www.uia.no/om-uia/likestilling-integrering-og-mangfold-paa-uia
https://www.uia.no/media/files/om-uia/likestilling-inkludering-og-mangfold-handlingsplan-2021-2024

Komparativrettslige bidrag til løsning av regulatoriske samtidsutfordringer. Etablering av nordisk nettverk for komparativ rett.

Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder var vertskap for The World Finance Conference (WFC) 2-4 august 2023. Konferansen samlet over 400 forskere fra hele verden som til sammen presenterte over 340 konferansepapers. Det ble gjennomført 120 ulike sesjoner, inkludert keynote speakers, fellesseksjoner og "shark tank" sesjoner. For alle artikler som blir presentert på WFC er det satt opp en egen opponent som har et ekstra ansvar for å komme med tilbakemeldinger til artikkelen. På denne måten sikres alle konstruktive tilbakemeldinger for å jobbe videre med artikkelen mot publisering.

Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder er vertskap for The World Finance Conference (WFC) 2-4 august 2023. World Finance Conference (WFC) dekker alle områder av finans herunder også tematiske områder som faller inn under finansmarkedsfondets formål. Slik som finansmarkedenes virkemåte, betydning, etisk bevissthet på finansmarkedsområdet, verdipapirmarkeder, mv. WFC arrangementet vil fysisk foregå i Kristiansand og det vil bli lagt til rette for at lokalt næringsliv og andre interessenter kan delta på nettverksmøter. Konferansen har stor samfunnsrelevans. Finansfaget er i endring og mange forskere og beslutningstakere er i dag i stor grad enige om at globale krefters betydning som påvirkning av økonomi fremover. Dette gjelder for eksempel veksten av digitale teknologier, betydningen av bærekraft og klimaendringer, rollen som skiftende demografi har; geopolitikkens kompleksitet, og strukturell transformasjon knyttet til automatisering, verdikjeder og teknologiske endringer. WFC bidrar til kunnskapsutvikling og utvikling av felles forståelser av problemstillinger som berører institusjoner og enkeltmennesker globalt så vel som lokalt.

The World Finance Conference (WFC)

The suggested conference will serve as a dedicated international meeting place for researchers interested in crowdfunding. Here, despite immense growth of interest in the field and publication volumes in recent years, crowdfunding-dedicated conferences have been rare outside practitioner circles. Hence, we will create a new dedicated forum for crowdfunding researchers across disciplines linking information systems, economics, finance, entrepreneurship, marketing, psychology and sociology researchers under one roof to exchange ideas and help develop the field both theoretically and practically. 

Furthermore, the conference will invite industry representatives and public policymakers to participate in panel discussions with researchers. Such discussions may facilitate better dialogue between these actors and allow to address the most urgent issues on each stakeholder's agenda in a complementary way.

The conference is expected to include research presentations on themes including the following: (1) crowdfunding adoption by fundraisers – drivers and barriers; (2) crowdfunding platform design and development; (3) artificial intelligence applications in crowdfunding; (5) drivers and barriers to contribution behaviour; (6) predictors of crowdfunding campaign success; (7) gender aspects in crowdfunding behaviour; (8) civic crowdfunding and public institution use of crowdfunding; (9) crowdfunding sustainability; (10) crowdfunding energy, renewable energy, and climate mitigation; (11) ethical issues in crowdfunding practice; (12) crowdfunding regulations and their implications for practice; and (13) collaboration and cooperation between traditional financial institutions and crowdfunding platforms.

The event will be organized as a two-day conference scheduled for 30.11-01.12.2022. Each day will follow a schedule of 3 sessions for paper presentations (5 papers in each) + 1 invited key note speech + 1 stakeholder panel discussion  + Lunch  + 3 coffee breaks .

International Conference on Crowdfunding Research

Det anslås at det pr i dag (august 2021) er flere enn 21 millioner flyktninger verden over som trenger humanitær bistand. De fleste flyktninger lever i miljøer der de har tilgang til markeder og tjenester på lik linje med lokalsamfunnene. Å sørge for at flyktninger har tilgang på penger – også betegnet som pengestøtte, vil derfor gjøre dem i stand til å tilfredsstille sine behov på en verdig måte, og vil også bidra til den lokale økonomien.

DigCBA bidrar til ansvarlig bruk av digital pengestøtte i flyktningkriser. Digital teknologi, som omfatter mobilpenger, elektroniske kuponger, elektroniske kontanter, og nå også blokk-kjede baserte systemer, er i ferd med å omdanne pengestøtte. I denne teknologien ligger muligheten til å øke tilgangen på finansielle ressurser i kriseperioder, samtidig som man øker bistandens effektivitet.

DigCBA vil støtte utvelgelse og bruk av den mest gjennomførbare og egnede teknologien for å levere pengestøtte i flyktningkriser. For å oppnå dette søker prosjektet å samordne forskjellige, mulige teknologier med:
(1) de karakteristiske trekkene ved omgivelsene flyktningene er plassert i (f.eks. tilstanden m.h.t datainfrastrukturforhold), og forbindelsen til flyktningenes preferanser, deres tilgang til teknologi og digitale ferdigheter.
(2) graden av beredskap og aksept hos pengestøtte – aktører (som givere, humanitære organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner) til å ta beslutninger om bruk, iverksette og ta teknologien i bruk i målområder.

DigCBAs mål er derfor å utvikle et sett av kunnskapsbaserte rammeverk for å kunne vurdere karakteristiske trekk ved omgivelsene, evaluerer aktørenes beredskap og prioritere teknologier for digital pengestøtte. DigCBA legger vekt på å ha en interessent – basert tilnærming som setter søkelys på behovene til givere, forretningsforbindelser og beslutningstagere blant pengestøtte – aktørene.

DigCBA koordineres av UiA, i samarbeid med NTNU, Hanken School of Economics, WWU Munster og Makerere University.

DigCBA contributes to the responsible use of digital cash-based assistance (CBA) in refugee crisis through the design, development and evaluation of evidence-based frameworks to support policy makers with the selection and use of the most suitable digital technology for delivering CBA to refugees. Digital technology, including mobile money, electronic vouchers, electronic cash, and recently blockchain-based transfers, is transforming CBA with the potential to increase access to financial resources and services during times of crisis while increasing the effectiveness and efficiency of assistance. While academic research on technology aspects of CBA is rare, the growing interest on CBA in practice has stimulated the need among CBA actors to explore using digital technology where FEASIBLE in terms of (i) contextual characteristics (e.g. data infrastructure conditions in target locations) and refugees' preference, technology access and digital literacy; and (ii) the relative readiness and acceptance of main CBA actors to adopt, implement and use the technology in target locations. The responsible use of digital CBA entails ensuring policy makers at HOs, NGOs, and donors make informed decisions about the use of digital technology in CBA while accounting for the contextual characteristics of the target community, and the technology readiness of involved actors. Specifically, the project takes a stakeholder-centred approach addressing the needs of beneficiaries, humanitarian organizations, international and local non-governmental organizations, donors, and business partners. The project is coordinated by UiA, in collaboration with NTNU, Hanken School of Economics, WWU Munster, and Makerere University. A reference group of CBA actors secures close interaction with policy makers targeted by DigCBA. The project consists of an interdisciplinary team of humanitarian operations researchers with focus on ICT, supply chain management, information systems and organization studies.

DigCBA: Responsible Use of Digital Cash-based Assistance in Refugee Crises

Hvilke internasjonale trender vil påvirke arbeidsplassene i Norge i fremtiden? Hvilke endringer kan vi forutse? Hvordan bør vi forberede oss på disse endringene, og hva er de politiske konsekvensene på nasjonalt og regionalt nivå?
For i å analysere dette har vi arrangert tre internasjonale workshops. Formålet med workshopserien var å inspirere interessenter i Norge til å utforske scenarier som vil bidra til å møte utfordringene i fremtidens arbeid og bidra til mer inkluderende sosial utvikling.
I de tre workshops under konseptet "The future of work" har vi diskutert tre store krefter som vil påvirke fremtidens arbeidsliv: digitalisering, globalisering og migrasjon. I den første workshopen la vi vekt på effekten av digitalisering: i forhold til kompetansekravene, arbeidsformene og kvalitet på arbeidet i et 10-20 års perspektiv. I den andre workshopen var temaet den skiftende globale orden og fremtidens arbeid. På denne tredje og siste workshopen fokuserte vi på migrasjonen. Se: https:// www.uia.no/no/konferanser-og-seminarer/arbeidets-fremtiden-i-digitaliseringens-alder-globalisering-og-migrering
Resultatet av dette arbeidet er tre korte videofilmer rettet mot videregående skoler for å inspirere til diskusjoner blant elever om det fremtidige arbeidslivet de utdanner seg til.

The Horizon project GI-NI aims to contribute to an inclusive Europe of shared prosperity, by providing a better understanding of the changes and joint impact of three major transformations: technological progress, globalisation and migration; and offering policy and governance solutions to better equip citizens and companies, securing more equal opportunities and outcomes. The supplemental funding will be used to disseminate the early findings of this project and engage stakeholders in Norway in discussing future scenarios and public policy. It is necessary to raise the debate and ask stakeholders in Norway: How will we prepare for the challenges ahead? 

In alignment with the main project, this project will focus on technological progress, globalisation and migration. Much data is already available in Norway, and we are aware of the necessity of understanding these transformations in order to create more jobs and greater welfare. The region of Agder has particular challenges to living standards such as a relatively high drop-out rate and an increasing number of families living below the Norwegian poverty line. The transition from oil and gas to renewable industry presents an additional challenge for Agder. 

We will collaborate with the municipality of Kristiansand and Agder county to hold three thematic workshops which involve not only regional stakeholders, but also national actors such as KS, NHO, LO and Kompetanse Norge to explore the themes of the GI-NI project and focus on solutions. The challenges facing Norway cannot be seen in isolation. Instead of speculation, we base the workshops on data and discuss what implications the findings of the Horizon project have for Norway with its distinct industry, well-developed labour systems and relatively highly educated population. By applying knowledge from the rest of Europe and inviting the partners in the main project into collaboration in Norway, we aim to apply global solutions to regional challenges.

Growing Inequality: A Novel Integration of transformations research - the future of work in Norway and the three forces transforming it

Indiaseminar på Arendalsuka 2018

Som del av et entreprenørskapssamarbeid mellom seks universitet og høgskoler i Norge har Universitetet i Agder gleden av å arrangere MIT REAP sommerskole, 2018. Dette er en unik mulighet til å møte en prisvinnende underviser, forfatter og  
administrerende direktør, som har endret på hvordan entreprenørskap forstås, undervises, og praktiseres verden rundt idag.
Sommerskolen skal være en akselerator for å styrke entreprenørers og SMB bedrifters kompetanse og potensiale for oppskalering. Man vil lære ferdigheter i entreprenørskap og gjøre bedriften i stand til å vokse til nye høyder ved hjelp av en velprøvd, systematisk fremgangsmåte. Kurset holdes av MIT.

Arrangementet handler også om å danne et økosystem for entreprenørskap og for å utforske muligheter i en nordisk kontekst. Programmet er utviklet i nært samarbeid med regionale partnere.

Kurset undervises av Bill Aulet fra MIT. MIT tar utgangspunkt i en modell der man har fokus på entreprenøren og hvor de andre aktørene er definert som sentrale aktører i et innovasjonsøkosystem. Koplingen mellom kapital, næringsliv, akademia, virkemiddelapparatet og entreprenører står sentralt.
- Deltakerne lærer entreprenørielle ferdigheter og får opplæring i en utprøvd og systematisk tilnærming for å skape vekst i virksomheter.
- For Agder er det nyttig at denne tankegangen blir presentert og gjort kjent, slik at man kan sikre et godt system rundt entreprenøren som passer i den regionale konteksten.
- UiA med samarbeidspartnere vil kunne spille en helt sentral rolle ved å sikre kompetanse gjennom undervisning, men også ved å ta en aktiv rolle i å skape en entreprenørskapskultur slik man finner i amerikanske og britiske universitet.

https://www.uia.no/en/konferanser-og-seminarer/entrepreneurship-summer-school-2018

SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap

Teoriforum-symposium viet grunnlag for (pre)verbal intersubjektivitet i lys av nye funn

Tildelt: kr 99 999

Sammendrag

Budsjettformål:

SAMF-Fagkomiteen for samfunnsvitenskap

Finansieringskilder

Temaer og emner