2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2012

2011

2010

2009

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Klima- og miljødepar

Diverse

Energidepartementet

Ukjent

Utdannings- og forsk

Landbruks- og matdep

Utenriksdepartemente

Fiskeri- og kystdepa

Olje- og energidepar

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Sør-Afrika

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Marin

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Naturmangfold

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Bioøkonomi

FNs Bærekraftsmål

Klima

Maritim

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts.  The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas.  Two specific Os are set to complement the primary O, namely: O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law.  O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area. A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations.  The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.   

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives.  AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals. 

Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Climate change impacts biodiversity and ecosystem functioning by altering plant, animal and microbial distributions, composition, and food webs, as well as affecting complex interactions and feedback between organisms and functional groups. Most climate change studies to date explore single focus on the response of single or few species, functional groups, trophic levels, or ecosystem characteristics and do not capture the interplay between the key trophic levels and functional groups in the plant-soil food web. This knowledge gap limits our ability to both scale up to a general understanding of climate effects on entire ecosystems, and to predict future responses of climate change. MultiFun exploit a unique opportunity by harnessing and combining, for the first time, data from fifteen years of observational and experimental research on climate change impacts on plant, microbial, and mesofauna performance, populations, communities, biodiversity, and ecosystem functioning using an ecosystem multifunctionality approach, a novel analytical framework that explicitly enables assessing multiple ecosystem functions and services simultaneously.

Synthesizing fifteen years of research on climate change impacts on biodiversity and ecosystem functioning across a boreal landscape

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på år

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på fylker

Midlene fra MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land fordelt på fagområde

Professor

Nye bioteknologiske metoder for konservering av spermier

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2023 på Runde. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra
har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019),
"Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk
eller vern – arealbruk til havs» (2022). 
I 2023 blir temaet 'Mat frå havet'. Dette temaet er også høgst relevant for maritim sektor, der det er mange maritime operasjonar og teknologiar som må utviklast for å utnytte produksjonen i havet betre, både innan akvakultur, fiskeri og lågtrofisk hausting. Til dømes er det ein veksande flåte som frakter og handterer restråstoff frå fisk, det er interesse for å utvikle fangstteknologi for lågtrofiske artar (mesopelagisk, plankton) og det er aktuelt å utvikle akvakultur av både muslingar, algar og fisk i tilknytning til offshore industriparkar og vindkraft til havs. Vi vil gjere møtet til ein møteplass mellom industriaktørar og akademia, invitere alle havforskarar og næringsliv til møtet – og vi har lagt det til Runde, som er nær Ålesund, Møre og tyngdepunktet for maritim aktivitet i Noreg. Vi vil også sørge for å invitere minst tre MAROFF prosjekt inn i programmet.

Havforskermøte 2023

Norsk havforsking er eit stort miljø, og i internasjonal samanheng. Det er likevel få nasjonale arenaer der havforskarar i Noreg kan møtast og dele forskinga si. Havforskermøtet er ein av få slike møteplassar. Havforskarmøtet har blitt arrangert årleg sidan 1949, og dei seinare åra har det deltatt mellom 40 og 100 forskarar frå heile landet. På møtene blir som regel ein problemstilling løfta særskilt fram, på de siste møtene var dette «Plast i havet» (2016), «Hvordan få mer mat
fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019) og "Klimaendring i havet" (Online, 2020). I år vil vi ta for oss korleis moderne teknologi har endra vårt syn på korleis vi tenker omkring livet i havet, med spesielt fokus på observasjonsteknologi og genetiske metodar - under overskrifta "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar". I marine fag ser vi alt som skjer i felt gjennom observasjonsteknologi, som akustikk, fjernmåling, individmerker, undervannsfarty, fastmonterte instrument som logger og liknande. Populasjonsstruktur er ofte bestemt ved hjelp av genetiske metodar, og nye teknikkar som e-DNA kan endre måten vi måler økologisk samfunnstruktur. For å henge med i forskningsfronten er det viktig for oss å henge med i denne utviklinga, og det vil vi bidra til med dette møtet.
Vi har booka to fulle dagar på Solstrand Hotel utanfor Bergen, og vil fylle dagane med diskusjon innanfor tema, opne bidrag, poster-sesjonar og sosialt samvær. Temaene vil vi dekke med to paneldebattar, der vi inviterer ekspertar innan temaene med ein moderator som leier diskusjonen. Vi vil legge vekt på at folk skal bli kjent på tvers av institusjonar, disiplinar og geografiske avstandar, invitere studentar og unge forskarar og inkludere dei i fagfelleskapet, og stimulere til meir samarbeid og nye prosjektsøknadar.

Havforskermøtet 2021

Dette prosjektet tar sikte på å fremme marin og maritim forskning på den europeiske arenaen. Konsortiet samler 11 norske universiteter med marin og maritim profil. Med kommunikasjon, outreach og lobbyvirksomhet ønsker vi å fremme havforskning internasjonalt, og fremme norske forskningsprioriteringer i Horisont Europa. Vi vil fokusere på bærekraftige marine matsystemer, forurensning av havet og prediksjon av havets økosystem og fysiske miljø.

Norwegian Marine University Consortium (NMU) proposes a project which aims to promote marine research in the European arena and advance Norwegian research priorities. We will link the Norwegian marine research community to the European level and share information in both directions. 
NMU has a broad foundation in the Norwegian research sector. 
Marine and maritime activities are the fundament of Norwegian economy, and research related to these activities is highly prioritised in the national agenda. However, at the European level, the situation is different, and with our lobbying and information activities, we want to promote and advance marine research also internationally.

Promoting marine and maritime research in Horizon Europe

Kjernen i dette prosjektet er å utdanne neste generasjon havforskere ved å skape gode møteplasser og anledning til å besøke forskere med komplementære ferdigheter. Prosjektet har en nettside der alle aktivitetene er omtalt i mer detalj, se https://filamo.w.uib.no/. 
I 2017 arrangerte vi den første sommerskolen -  'Bridging Methods in Marine Science: From the Lab to Models' på Espegrend marinbiologiske stasjon i Bergen, 11.-16. august 2017, med mer enn 20 deltakere.  Den første FILAMO workshopen om 'Obstacles in communication between field-, lab- and modelling work' ble avholdt like etter, 18. og 19. august 2017 i Bergen. Totalt 30 professorer, forskere og PhD studenter fra 10 ulike land (Kanada, Danmark, Tyskland, Ungarn, Japan, Norge, Sør- Afrika, Spania, UK, USA) deltok. Vi bidro også med støtte til deltakere fra USA og Sør-Afrika til 3. møte i serien 'Trait-based Approaches to Ocean Life' i Bergen 2017. 
I desember 2017 deltok  Øyvind Fiksen (prosjektleder, UiB), Coleen Moloney (PI, UCT) og Christian Lindemann (coordinator, UiB) på Norway South-Africa Science Week i Pretoria, Sør-Afrika, med innlegg. Etter dette møtte vi den norske ambassadøren til Sør-Afrika, som senere nevnte prosjektet i et intervju på TV.  Fiksen, Moloney og Lindemann møttest i Cape Town for videre planlegging av aktivitetene.
En workshop om 'Movement Ecology of Marine Organisms: linking observations, data analysis tools and models' ble arrangert 10.-13. september 2018 ved UCT. Her deltok 21 studenter og 10 seniorforskere fra 13 land (Kanada, Danmark, Frankrike, India, Italia, Norge, Filippinene, Portugal, Skotland, Singapore, Sør-Afrika, USA, Wales).
I desember 2018 holdt Christian Lindemann (koordinator, UiB) og Jan Heuschele fra Universitetet i Oslo (prosjektpartner) en presentasjon med tittelen 'From peers to public: Obstacles, benefits and impact of cross-methodological communication') på den tredje International Marine Science Communication Conference (COMMOcean).
I oktober/november 2018 dro Øyvind Fiksen med en delegasjonen fra KD og UiB til Pretoria og Cape Town med et invitert foredrag om forskningsbasert utdanning og FILAMO-prosjektet der: Building the research-education nexus in South-Africa & Norway. 
På den 4. workshopen om trekkbaserte tilnærminger til liv i havet (UK, august 2019) fikk flere deltakere fra Sør-Afrika, USA og Norge reisestøtte. 
FILAMO-workshopen 'Ecological forecasting' ble organisert av Josefin Titelman (PI, UiO) 10. - 15. oktober 2019 i Drøbak. Totalt 20 deltakere og  5 undervisere fra 6 land deltok.
Christian Lindemann og Øyvind Fiksen ledet en poster sesjon om 'Training and Communication Across Disciplines and Methodological Approaches in Marine Science' (ED24C) på Ocean Science 2020 Meeting 16-21 februar 2020 i San Diego, USA. De presenterte også en poster om FILAMO på dette møtet.
FILAMO støttet konferansen Pint of Science Norway (19th - 21st May 2021), og der arrangerte Christian Lindemann en dag med fokus på  Oceans & Climate change.
FILAMO samarbeider med fokusgruppen MODIV (Modelling Different Components of Marine Plankton Biodiversity, modiv.w.uib.no) som sammen presenterte en poster på Advances in Marine Ecosystem Modeling Research (AMEMR) konferansen (12.-15. Juli 2021) og en annen på ASLO Aquatic Science Meeting (23.-25. Juni 2021).
Totalt 9 ph.d.-studenter, 4 unge forskere og 4 seniorforskere har blitt støttet av mobilitetsstøtte i prosjektet. Denne mobiliteten knytter sammen forskning i syv land (Senegal, Sør-Afrika, Norge, USA, Storbritannia, Danmark, Japan og Frankrike). Rapportene fra forskningsoppholdene er offentlig tilgjengelige på prosjektsiden (filamo.w.uib.no/mobility- experiences). 
One Ocean Expedition: På grunn av Covid-19 pandemien ble alle aktiviteter og forskningsopphold blitt satt på vent eller kansellert en periode, men i 2021 var vi i gang ombord på Statsraad Lehmkuhl under One Ocean Expedition (oneoceanexpedition.com), som inngår i UN Decade of Ocean Science for Sustainable Development. Den første aktiviteten her var 'Science and sailing' fra Miami til New York, ledet av Havforskningsintituttet, her bidro FILAMO til at 11 unge forskere og studenter fra UiB deltok. FILAMO gav også støtte til 6 Honours-studenter fra Cape Town som var med på emnet Hav, klima, samfunn, som varte i fire måneder på etappen fra Valparaiso til Palau. Vi var også med på etappen mellom Maputo og Cape Town, 10 døgn ombord i januar 2023, der vi bidro med støtte til sommerskolen Advance Ocean Synergy Course i regi av Nansensenteret. Her var det med 60 studenter og unge forskere som fikk undervisning før, under og etter seilasen. Etter sommerskolen hadde vi en siste FILAMO workshop med tittelen 'Teaching ocean science and SDGs in higher education: Perspectives from IAU HESD Clusters and South-African Masters program in Ocean Science (SAMOS)'. Dette var i samarbeid med IAU og Prima Learning (INTPART). Dette førte til en Erasmus+ søknad mellom mange universitet i Sør-Afrika og med UiB som partner.

The ability to communicate, collaborate and work successfully within the interdisciplinary field of marine science requires the integration of field work and laboratory experiments with numerical modelling. To achieve this, marine and maritime educational programs need to develop candidates with broader skills and competencies, including the ability to understand models and simulations which are important tools for policy development and management. The overall aim of our project is to improve the integration of field studies and laboratory experiments into marine numerical modelling activities, an ability of even greater importance for generations to come.
Connecting bioCEED, a Centre of Excellence in Higher Education at the University in Bergen, to strong research environments in South Africa, other research groups in Norway and a broad network of international collaborators, the project will allow students and young researchers in marine sciences to access a combination of cross-methodological research, training and education. We will provide scientific and educational meeting places in the form of workshops and summer schools, exchange opportunities and travel grants to facilitate capacity building, as well as a collaborative network with leading international research groups. The development of lasting structures, through of joint and co-badged degrees and new project applications, together with a flux of ideas and inspiration for sustained improvement in the educational capacities and practices for all researchers and institutions involved will ensure sustained and long lasting legacy of the project.

Connecting FIeld work and LAboratory experiments to numerical MOdeling in a changing marine environment

Vi arrangerte den tredje workshopen om 'Trekkbaserte tilnærmingar til liv i havet' den 20-23 august 2017, på Solstrand Hotell utanfor Bergen. 
Dette er eit møte som har gått i 2013 (København) og i 2015 (New Hampshire, USA), og som samlar forskarar og studentar som er interesserte i å forstå avvegingar hos marine organismar og korleis desse er med på å forme økosystema sin struktur og funksjon. 

Vi fekk kjente innleiarar som Oswald Schmitz (Yale), Helmut Hillebrandt (Univ Oldenburg), Frede Thingstad (Univ Bergen), og Zoe Finkel (Mount Allison Univ) til å gi oversikt over sentrale aktuelle spørsmål. Workshopen samla 121 forskarar med 31 ulike nasjonalitetar, og programmet var ein god blanding av innlegg, posterpresentasjon, diskusjon i smågrupper og felles diskusjon. 

Nettside: https://traitbased.w.uib.no/
Deltakarliste: https://drive.google.com/open?id=0BztDyZzAhZ0rSjRkRWo2R1lZdTQ 
Bilete frå workshopen er tilgjengeleg her: http://bio.uib.no/modelling/news/index.php#170904)

We will organize the 3rd Workshop in Trait-based Approaches to Ocean Life in Solstrand Hotel, Bergen during 20th-23rd of August 2017. The first workshop was held in Copenhagen 2013 by the Centre for Ocean Life at DTU (Thomas Kiørboe). The second was held outside Boston in 2015, organized by Andrew Barton (Scripps) and Stephanie Dutkiewicz (MIT). Thes workshops have become cornerstones in the community for marine ecologists promoting a shift towards trait-based approaches to understanding and modelling marine ecosystems. 

Here, we apply for support to cover travel and accommodation for selected prominent keynote speakers, students and young researchers. Proposed keynote speakers include names like David Tilman, Mick Follows, Frede Thingstad, Zoe Finkel. The workshop is organized and supported by the Hjort Centre for marine ecosystem dynamics, and will strengthen the international position of this collaboration in the marine ecosystem community. 

The topic of the workshop will be trait-based approaches to understand marine ecosystem structure and functioning. In the report by Barton & al (2016), this topic was described succinctly: 'The trait-based approach to ocean life is emerging as a novel framework for understanding the complexity, structure, and dynamics of marine ecosystems, but also their broader significance. Rather than considering species individually, organisms are characterized by essential traits that capture key aspects of diversity. Trait distributions in the ocean emerge through evolution and natural selection, and are mediated by the environment, biological interactions, anthropogenic drivers, and organism behavior. Because trait variations within and across communities lead to variation in the rates of crucial ecosystem functions such as carbon export, this mechanistic approach sheds light on how variability in the environment, including climate change, impacts marine ecosystems, biogeochemical cycles, and associated feedbacks.'

3rd Workshop on Trait-Based Approaches to Marine Life

Hjort sommarskule er ei veke med undervisning for unge forskarar innan marine disiplinar. Den vil foregå på Espegrend feltsaasjon utanfor Bergen, og tema, undervisarar og programmet vil variere frå år til år - og vil bli i regi av Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk.

The Hjort Centre was founded in 2014 as a collaboration between the Institute of Marine Research, the University of Bergen, Uni-research and the Nansen Centre. Not by coincident, 2014 also marks the 100 - year anniversary of Johan Hjort's seminal book 'Fluctuations in the Great Fisheries of Northern Europe'. Hjort is widely considered the founder of modern fisheries science and in his spirit the Hjort Centre is dedicated to examine and understand the underlying causes of fluctuations in harvested species. As part of the activities at the Centre, the aim is to organize an annual summer school.  Each summer school will have a slightly different topic, but always related to the overarching goal of the Hjort Centre; e.g. the theme of the Hjort Summer School of 2015 was 'Fishing and physics as drivers of marine ecosystem dynamics'. The summer school aims to cater to both domestic and international PhD students, primarily, with lecturers from Norway as well as internationally renowned scientists. The summer school will be organized as a mix of lectures, student presentations, practical field work and discussions.  

Date and venue
Each Hjort Summer School will be held at the Espegrend Research Facility outside Bergen. The Summer School will take place over a period of 5 days in late August/early September 2016. The goal is to have approximately 30 student participants and approximately 10 lecturers.

Hjort Summer School 2016

There is a pressing need to develop predictive aquatic ecosystem models to better understand and mitigate effects of global warming, eutrophication and fisheries. Contemporary models a limited number of bulk-biomass functional groups; typically two phytop lankton (flagellates and diatoms) and a few zooplankton groups (micro and mesozooplankton), or alternatively, structured models of single key species. However, the structure, states and function of natural systems are more dynamic, with a broad continuum  of functional groups competing for limited resources through strongly size-structured interactions. The dominant forms and biodiversity of marine ecosystems are variables, not rigid parameters as in present models. Therefore, the next generation of aquati c community and ecosystem models must allow functional groups to be predictions from and not input to the models. Here we suggest ways to develop models where the structure and diversity of the microbial and the mesozooplankton communities emerge from bas ic traits at the level of individuals.  Because these models have a mechanistic rather than empirical foundation, they provide robust predictions that stand up to variations in environmental forcing. We need no longer be so reliant on black-box parameters  such as empirically derived growth and mortality rates. In modelling parlance, the theories of adaptive behaviour provide a closure where individual scale processes and their consequences can be modelled directly according to fundamental rules. The tradi tional functional group approach will be replaced by a trait-based method where morphology, life-history and behaviour of organisms emerge from basic rules. The project takes a novel approach to biodiversity and biogeochemistry, and will adress the import ant question of hos size-structure in microbial and mesozooplankton communites are formed.

TRAIT-BASED ECOSYSTEM MODELS: FROM INDIVIDUALS TO BIODIVERSITY IN AQUATIC COMMUNITIES

Animals at high latitudes often face the challenge of a short feeding season. Many marine copepods are adapted to such environments. They produce large fat sacs which serve as energy stores for the winter, and the winter is spent in relatively safe habita ts where activity is reduced and metabolism turned down. However, some copepods seem to be capital breeders in the sense that stored resources are used for the next reproductive event as well. A trade off then arises; survival during the feeding season mu st balance the benefits of reproduction on stored resources. For zooplankton in seasonal environments, we aim at understanding which fat storing strategies are optimal under different predation regimes. A dynamic state variable model will be developed, fi rst for a general scenario. Then it will be parameterised for Calanus finmarchicus and Calanoides acutus, and predictions will be tested against field data on these species. C. finmarchicus inhabits the North Atlantic, C. acutus the Southern Ocean, and th ey are both very abundant species that may structure their pelagic communities.

Zooplankton life cycles at high latitudes: how is seasonal food availability and predation pressure affecting fat storing strategies?

Here we apply for Trond Kristiansen to visit Woods Hole for a period of 5 months during 2005. There he will collaborate with members of the US GLOBEC team on applications and testing of a model of larval cod feeding and growth processes. This model has no w reached a stage where he is using the model with data from ponds and land-locked fjords. The best data available to use is from Georges Bank, gathered by the extensive US GLOBEC field program. Greg Lough and Cisco Werner have invited Kristiansen to come  to Woods Hole and apply his model of larval cod on these data. This opens a wide range of opportunities for exploring the interplay between larval distribution, foraging abilities, prey characteristics and physical variables on the feeding success of bot h cod and haddock larvae. We believe that such collaboration with US GLOBEC will benefit the ongoing Norwegian GLOBEC activities, particularly the ECOBE project.

Modelling larval cod on Georges Bank

Prosject summary: Prosject summary: Recently, life-history theory has evolved from dealing only with fairly simple optimisation problems to a more advanced state where density-dependence and stochastic (feed-back) enviroments are included. We will develop models of cod growth as a function of food ration, size and allocation of energy between various uses. The models will vary in complexity, from simple growth models to optimisation models and adaptive dynamics.  Our aim is to clarify how various constraints on the biology of cod affect the ir risk-taking and patterns of energy allocation, with particular emphasize on the role of body reserves  and physiological constraints on growth. We intend to apply the life-history models to find optimal reaction norms as a function of body size, condit ion (liver energy) and the seasonal cycle, and in population models we will explore how the reaction norm interacts with environmental varability and population structure to generate recruitment variability. Constraints on the physiology of cod will be added in accordance with previous experiments, and the predictions from the models will be compared  with data from field and laboratory.

MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Nye bioteknologiske metoder for konservering av spermier

Tildelt: kr 8,0 mill.

Budsjettformål:

MATPROG-Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Finansieringskilder

Temaer og emner