Hanngris - fôring, drift og miljø

Prosjektet kombinerer stasjonsforsøk hvor nye tilnærmingsmåter testes ut under kontrollerte betingelser, med feltforsøk hvor en forsøker å implementere tiltak som har vist lovende resultater i tidligere forsøk, i ordinære norske besetninger. Prosjektet vi l kombinere forskjellige fôringsstrategier (organiske syrer, fôr med høyt betaglukan-innhold, rå potetstivelse og fôringsintensitet) med forskjellige oppstallingsforhold (lysforhold og gruppesammensetning). Ved forskjellige fôringsstrategier regner en me d å kunne redusere skatolnivået i slakt. Fermenterbare karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen vil virke som energikilde for mikrobene i stortarmen, og føre til at tryptofan benyttes til bakteriell proteinsyntese i stedet for å brytes ned til skato l. Rå potetstivelse er vist å være effektivt, mens beta-glukaner ikke tidligere er undersøkt i denne sammenheng. Tilsetning av organiske syrer i fôret til gris gir høyere fordøyelighet av proteiner, og antas å redusere mengden tryptofan tilgjengelig for m ikrobiell skatolproduksjon i baktarmen. En vil også vurdere effekten av restriktiv fôring på androstenonnivået i slakt. Oppstalling av grisene i stabile grupper fra fødsel til slakt, har vist å kunne redusere andelen griser med høye androstenonverdier. L ysforhold er også en mulig medvirkende årsak til besetningsforskjeller når det gjelder androstenonnivået. Det vil bli undersøkt om et lysprogram med økende daglengde kan motvirke den stimulerende effekten avtagende daglengde/dårlige lysforhold har på kjøn nsutviklingen. Det å fôre fram ukastrert hanngris har et dyrevelferdsaspekt ut over selve kastreringsinngrepet. I forbindelse med kjønnsmodning endres dyrenes atferd, i form av økt forekomst av aggressiv og seksuell atferd, noe som igjen kan føre til ska der og nedsatt dyrevelferd. I dette prosjektet vil derfor sårregistrering inngå som en viktig parameter for å kunne vurdere de velferdsmessige konsekvensene av de forskjellige oppstallingsforholdene.