2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2009

2008

2007

2011

2010

2006

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Ukjent

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Diverse

Olje- og energidepar

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Annet

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Ukjent Fylke

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Akershus

Rogaland

Vestland

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Ukjent Sektor

Øvrige

Næringsliv

UoH-sektor

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Planlegging/utredning/evaluering

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Ingen søknadstype

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Politikk- og forvaltningsområder

Utviklingsarbeid

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Kultur

Bransjer og næringer

Marin

Grunnforskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Responsible Research & Innovation

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon

Kjønnsperspektiver i forskning

Tjenesterettet FoU

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Siden etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse, er det avgjørende at vi identifiserer regionale og bærekraftige fôrkilder som ikke bare øker næringsverdien til fiskefôr, men som også øker veksten og helsen til oppdrettsfisk og samtidig reduserer den økologiske påvirkningen av akvakultur. En lovende løsning ligger i bruken av tang-baserte produkter, som lenge har vært brukt i fôr på grunn av deres binde-egenskaper.
Hovedinnovasjonene i prosjektet inkluderer bruk av forbehandling av tang og tare for å øke utbyttet av bioaktive forbindelser fra tang, samt utvikling av et effektivt kaskadende bioraffineri for å forbedre utvinningsprosessen. Resultatet vil være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftige prosesser for havbruksnæringen.
Ved å bruke tangavledede forbindelser og innovative teknikker kan vi jobbe mot en mer bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring, samtidig som vi forbedrer helsen og velferden til oppdrettsfisken.

Pursuit of a sustainable aquaculture industry must identify regional and sustainable feed sources that enhance the nutritional value of aquafeed, increase the growth and health of fish while reducing the ecological impact of aquaculture. Seaweed-derived functional compounds have long been utilised in aquafeeds, mainly focusing on their binding properties. Feed producers are now looking to substitute conventional feed ingredients, such as fishmeal and soybean meal, associated with environmental concerns. These challenges necessitate alternatives from marine resources to support the low-trophic organisms. Therefore, seaweed cultivation and harvesting can have a significant positive impact by mitigating damage to local ecosystems and marine wildlife: a prerequisite for further growth is the introduction of ecosystem services in European aquaculture.
The originality of our approach is the combination of expertise and crossover of techniques within pre-treatment, biorefinery, screening in in-vitro, and validating in in-vivo studies combined with sustainability and techno-economic assessments. The project engages early on with the industrial partners (within consortium) and other stakeholders to enable co-creation and co-production in both seaweed and aquaculture feed sectors. Our innovation lies in the choice of methodology, which includes pre-treatment to increase yield of bioactive compounds from seaweed and develop an efficient cascading biorefinery to enhance the extraction process. The outcome of this project will therefore be beyond the state-of-the-art to provide environmentally, economically, and socially sustainable processes.

SBEP - Aquafeed Upgraded: Enhancing Immune Function of Fish with Seaweed-modified Functional Compounds

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Oppdrett av kveite er en lang prosess med kompleks biologi. En av de største utfordringene er den lange levendefôr perioden. den kan være opp mot 50-60dager, og krever store mengder med byttedyret Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som klekkes, anrikes og fôres ut til kveitelarvene. Å lage dette fôret er en stor og krevende prosess og det skal produseres mye Artemia for å mette alle kveitelarvene i en produksjon. Grunnen til at kveite ikke kan spise vanlig tørrfôr i begynnelsen av livssyklusen, er at den ikke har utviklet et mage og tarmsystem som kan fordøye dette. Den må få mat i form av levendefôr. I dette prosjektet vil vi, sammen med det portugisiske selskapet SPAROS, utvikle et tørrfôr som er spesialdesignet for kveitelarver slik at de vil være i stand til å ta opp næringen fra fôret. Hvis vi lykkes med dette kan vi kutte ut store deler av levende fôr produksjonen og spare enormt med ressurser og samtidig forbedre vår yngelkvalitet. Dette vil være em "game changer" i kveitenæringen.

Måler er å utvikle et microfôr som er skreddersydd til kveite larver. På grunn av lang produksjonstid i larvefasen (50-60dager) hvor det utelukkende brukes levendefôr, er det behov for å utvikle et fôr som kan overta denne rollen i oppdrett av kveite. I dag bruker vi i SWH 1,5tonn med Artemiacyster til dagens produksjon (for å produsere 350-450 000yngel) og i nær framtid må vi mange doble denne bruken. Så å utvikle et fôr som kan ta ned bruken av levendefôr vil være av ytterst betydning i forhold til kostnader, miljø avtrykk og biosikkerhet.
Sammen med SPAROS vil vi utvikle et skreddersydd microfôr til kveite. Sparos vil stå for fôrformulering og resept utviklingen basert på innspill fra SWH, litteraturen samt Sparos mangeårig erfaring med å utvikle spesial fôr til marine arter. SWH vil deretter teste fôret i storskala systemene våre. 

Dette prosjektet (dvs sluttproduktet) vil også, mest sannsynlig, være direkte overførbart til andre arter som f.eks torsk.

4876 - Tidlig weaning av flatfisk på microfôr: forbedret kvalitet, overlevelse på larver og yngel

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på år

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Haugen, Hans Morten, Ruhr-rett-kat2-04

HiddenGems har som mål å skape kulturendring i Simula slik at det kan dras mer samfunnsnytte fra det perspektivmangfoldet vi allerede har blant våre ansatte. Dette vil bli oppnådd gjennom tilpasset opplæring i spesifikke kommunikasjons- og samarbeidsevner, som fører til at mer av Simulas ekspertise (og eksperter) kan nå bredere ut i samfunnet. Opplæringen inkluderer blant annet hvordan å skape tydelige, enkle og engasjerte budskap om kompliserte konsepter, og hvordan å samarbeide effektivt med partnere og kollegaer fra andre sektorer og disipliner. HiddenGems initiativer vil bli integrert i Simulas nåværende programmerer for profesjonell utvikling og forskerutdanning, som både effektiviserer det administrative arbeidet og tilgjengeliggjøre aktivitetene for alle ansatte på tvers av Simula. 

Hensikten med HiddenGems er ikke å tvinge ansatte å tilpasse seg til en status quo - det er heller å fremme en kulturell drivkraft som muliggjøre at ansatte kan lettere dele sine unike ideer og kompetanse med større effekt og med en større andel av samfunnet. Dette vil resultere i økt påvirkningskraft og samfunnseffekt av vår pågående forskning ved Simula, og – kanskje viktigst av alt – også forberede våre unge forskere i form av verdifulle overførbare ferdigheter som gjør at de kan benytte forskerutdanningen sin i vellykkede karrierer både i og utenfor akademia. Som deltager i BalanseHub vil HiddenGems dele erfaringer og tilbakemeldinger på initiativene med nettverket, lære fra andre prosjekter, og benytte seg av tilgangen til utprøvde praksiser og oppdatert kunnskap om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Disse er bare noen av resultatene vi forventer av å gjøre perspektivmangfold, noe som er kjent som viktig for all forskning og kunnskapsutvikling, mer umiddelbart tilgjengelig for samfunnet.

HiddenGems - foredling av perspektivmangfold til samfunnsnytte

Nettverksprosjektet tar sikte på å utvikle og iverksette tiltak som vil øke likestilling, mangfold og inkluderingkompetanse (LIM) på Det medisinske fakultet, UiO. Prosjektet tar et interseksjonelt perspektiv til likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid i høyere utdanning. Nettverket og tiltakene setter søkelys på hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår og dermed arbeidsvilkår ved MED.
Forskning viser at det er relativt sett få studenter med innvandrerbakgrunn som rekrutteres til vitenskapelige stillinger. Det er behov for et interseksjonelt perspektiv som tar innover seg hvordan sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisitet virker sammen i rekruttering. Det er nødvendig å bygge et inkluderende og rettferdig arbeidsmiljø der rasisme og seksuell og etnisk diskriminering bekjempes.
Prosjektet skal bestå av en rekke aktiviteter hvis resultat skal være to verktøy: mangfoldsveiviser og kurs i mangfoldsledelse samt rapport etter avsluttet prosjekt. 
Forventede effekt skal være økt synligghet av LIM-arbeid,  økt mangfoldskompetanse blant ledelsen ved fakultetet, økt mangfoldig rekruttering og større mangfold i mellomlederstillinger og i faste vitenskapelige stillinger.

Likestilling, inkludering og mangfold i akademisk medisin og helsefag: Nettverksprosjekt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

MF Balanse er et innovativt bidrag til verktøykassen for å fremme kjønnsbalanse, mangfold og integrering i norsk forskning. 

Ytre faktorer preger utviklingen i UH-sektoren, men med MF Balanse vil vi jobbe direkte med de faktorene vi selv kan påvirke. Prosjektets hovedaktiviteter samler veiledere og stipendiater til erfaringsutveksling om strukturelle og kulturelle hindre for et mer mangfoldig akademia; gir ledergruppe og beslutningstagere grunnleggende innføring i mangfoldsledelse; og innebærer konkret arbeid med utlysningstekster for å ruste organisasjonen for mangfoldsrekruttering. I tillegg utvikles en ny kursmodul i veilederopplæringen som gir kunnskap om kjønnsubalanse, mangfold og inkludering i akademia. 

Aktivitetene i prosjektet vil bidra til en organisasjonskultur hvor kjønnsbalanse, mangfold og inkludering er selvfølgelige komponenter i veiledning av unge forskere, i forberedelse av rekrutteringsprosesser og i strategisk ledelse av organisasjonen som helhet.

En kartlegging av nåsituasjonen og identifisering av verktøy for analyse er viktig for å sikre målbar resultatoppnåelse i prosjektet. MF Balanse evalueres fortløpende av en gruppe bestående av to vitenskapelig ansatte, en stipendiat, en ekstern fagperson og prosjektleder.  

Erfaringer fra MF Balanse vil ha overføringsverdi til øvrige deler av akademia i Norge, både gjennom deling av erfaringer og resultater gjennom BalanseHub og i eksisterende sektornettverk.

MF Balanse

Prosjektet har som mål å utforme og lansere eit verktøy for kvalitativ kartlegging av mangfald og ulikheit på institutt- og forskargruppenivå. Dette er ei viktig nyvinning som vil sikre nødvendig grunnlag for- og støtte til arbeidet med likestilling og tilrettelegging for mangfald ved norske universitet og forskingsinstitusjonar.  Medan utfordringa med å etablere forståing for kjønnsulikheit har hatt ei klar forankring i tankar om likerepresentasjon, tvingar arbeidet med mangfald fram eit behov for å forstå fleire dimensjonar ved ulikheit. Problemstillinga som prosjektet søker svar på er: Korleis kan ein best synleggjere og skape forståing for ulikheit i et fagmiljø på måtar som gir grunnlag for å velje tiltak i handlingsplanar for likestilling og mangfald? 

For å svare på dette vil vi undersøke og analysere erfaringar frå nyleg gjennomførde prosjekt innretta mot kvalitativ forståing av ulikheit, samt kva fagmiljøa sjølv meiner med mangfald i breiare forstand. Utviklinga av verktøyet vil bygge på undersøking og analyse av erfaringar frå allereie gjennomførde og prosjekt for å danne kunnskapsgrunnlag for utforme eit brukarvenleg verktøy. Utforminga vil også bygge på organisasjonsforsking som viser korleis maktrelasjonar verkar både strukturelt, i samhandling og på symbolnivå. Forskingslitteraturen gir også viktige innsikter i korleis kjønna dynamikkar, rasialiseringsprosessar, klasseulikheit og utenforskap knytt til funksjonsevne verkar i arbeidslivet og i akademia. Vi vil også rette søkelyset mot organisasjonskulturen og inkludere eit analytisk blikk på maktdynamikkar som forskingskultur, epistemisk mangfald og faglege hierarki.

KARMA - Verktøy for kvalitativ kartlegging av mangfald

Forum for likeverd, inkludering og mangfold (Forum) ble opprettet som et pilotprosjekt august 2022-desember 2023 ved Institutt for lærerutdanning (ILU), NTNU. Basert i instituttinterne rapporter er det behov for å fortsette og utvikle forumet også etter pilotprosjektet. Hovedmålet med dette prosjektet er at forumet bevares og utvikles til et fast organ. Forumets mandat er å være et rådgivende organ til instituttleder. Forumet skal anbefale tiltak som kan styrke likeverd, inkludering og mangfold (LIM) ved ILU på kort og lang sikt, og initiere forskning. Tiltakene skal favne om hele virksomheten. Interne rapporter viser at det er særlig behov for å utvikle mangfoldsledelse og mangfoldskompetanse blant ansatte, samt mer forskning. Delmål er derfor: 1) Utvikling av mangfoldsledelse, 2) Utvikling av mangfoldskompetanse blant ansatte, og 3) Følgeforskning. Forumet har ansvar for og fasiliterer alle delprosjekter. Forumets leder (prosjektleder) har 20 prosent arbeidstid som ressurs i prosjektet. Forskningsansvarlig har 20 prosent år 1, 30 prosent år 2. Forumets fem øvrige prosjektmedlemmer fra ILU har timeressurs avsatt for organisering og fasilitering av delprosjekt 1 og 2. Delprosjekt 1, Utvikling av mangfoldsledelse, skjer gjennom to heldagsseminarer med ledelsen, med en egen utviklingsoppgave imellom de to seminarene.  Likestillings- og diskrimineringsombudet er samarbeidspart og leder lederseminarene. Delprosjekt 2, Utvikling av mangfoldskompetanse blant ansatte skjer gjennom ett seminar i hver enhet. Enhetene er: åtte fagseksjoner, to sentere, administrasjonen, og utdannings-, forsknings- og ph.d.-utvalg. Totalt avvikles 11 heldagsseminarer med seksjonene, sentrene og administrasjonen, og 3 kortere seminarer i utvalgene. Dembra, som særlig jobber med lærerutdanninger, er samarbeidspart og leder seminarene med enhetene. Delprosjekt 3:  Følgeforskning designes av forskningsansvarlig og medforskere, og skjer gjennom intervjuer, fokusgruppeintervjuer og spørreskjema.

Forum for likeverd, inkludering og mangfold ved Institutt for lærerutdanning, NTNU 
– muligheter for en mangfoldig lærerutdanning

Høgskolen i Østfold har gjennom de siste årene satt kjønnsbalanse og likestilling på dagsorden, blant annet gjennom balanseprosjektet BESK – Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (2021-2022) samt at det i årsrapporten for likestilling og mangfold (2022) stadfestes at høgskolen ønsker å øke innsatsen på feltet. På tross av økt oppmerksomhet på tematikken likestilling og mangfold generelt, og ved Høgskolen i Østfold spesielt, så viser årsrapport for likestilling og mangfold i 2022 at den tradisjonelle kjønnsfordelingen med overvekt av kvinner innen helse- og velferdsfag og en skjevfordeling motsatt vei innen teknologitunge fag videreføres og også er noe økt. Forklaringen på det fortsatt kjønnsdelte akademia er mangefasettert, men det har blitt fremhevet at ledelsens kompetanse når det gjelder likestilling og kjønnsbalanse representerer en avgjørende faktor for hvorvidt organisasjonen lykkes eller ikke. 

Prosjektet Lederkompetanse som drivkraft for organisasjonsutvikling på vei mot et mangfoldig, inkluderende og likestilt akademia vil ha som hovedmål å utvikle en læringsmodell som skal heve bevissthet, kunnskap og ferdigheter, i tillegg til å øke handlingskompetanse når det gjelder mangfold, inkludering og likestilling for ledere, forskningsledere og PhD-veiledere. Læringsmodellen vil bestå av et tredelt «kursopplegg» med ulike læringsressurser som forberedelsesmateriell, undervisning / forelesning, diskusjonsoppgaver som kan integreres i allerede eksisterende programmer og kurs. Innholdet i de tre delene vil være 1) introduksjon til det overordnede arbeidet med mangfold, inkludering og likestilling,  med utgangspunkt i Likestillings- og diskrimmineringsloven, aktivitets- og redegjørelsesplikten og Handlingsplan for likestilling og mangfold. 2) vil ha fokus på mangfoldsarbeid og det å utvikle inkluderende og ikke-diskriminerende praksis og organisasjonskultur. Likestilling og «kjønnede organisasjoner» vil være tema for del 3).

Ledelseskompetanse som drivkraft for organisasjonsutvikling på vei mot et mangfoldig, inkluderende og likestilt akademia

IS-RUHR-Ruhrgas-programmene

Haugen, Hans Morten, Ruhr-rett-kat2-04

Tildelt: kr 20 000

Budsjettformål:

IS-RUHR-Ruhrgas-programmene

Temaer og emner