2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Kommunal- og moderni

Kunnskapsdepartement

Nærings- og handelsd

Diverse

Utdannings- og forsk

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Vestland

Østfold

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Buskerud

Instituttsektor

UoH-sektor

Offentlig sektor

Programmer

Frittstående prosjekter

Systemtiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Storbritannia

Sverige

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på år

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUHR-Ruhrgas-programmene fordelt på fagområde

Professor

Østergaard, Charlotte, Ruhr øk, kat 2

VS2010 Innlandet er et hovedprosjekt under forskningsprogrammet VS2010 der NIBR, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark samarbeider. Det fokuserer på ulike delprosjekt sammen med sentrale deler av næringslivet i regionen, som lettmetall-, tre- og matind ustrien, foruten reiseliv/IKT. Hovedmålet med hovedprosjektet i 2006 er å få til ?økt involvering i utviklingsprosesser med bred medvirkning i flere av delprosjektene?. Den sentrale problemstilling som ligger under dette er: Hvordan øke verdiskapingen i s entrale deler av næringslivet gjennom utviklingsprosesser med bred medvirkning i bedrifter, nettverk og utviklingskoalisjoner? Dette skaper en del sentrale FoU-utfordringer i forhold til og lykkes med utviklingsarbeid i bedrifter, nettverk og utviklingsko alisjoner; styrke den brede medvirkningen i slike utviklingsprosesser; og styrke forskningen i tilknytning til disse prosesser. I forhold til ?kunnskapsfronten? forsøker prosjektet å forene tradisjonell regionalforskning, med en mer aksjonsforskningsprege t tilnærmingsmåte i forsøkene på å forstå og bistå utvikling i de miljøene vi jobber sammen med. Denne tilnærmingen kan bidra til å utvide området for begge forskningsområdenes nedslagsfelt og relevans. Videre har arbeidet et hovedfokus mot bedriftsnettve rk som bindeledd mellom bedriftsinterne og regionale prosesser. Gjennom deltagelse i nettverksprosesser er prosjektet i ferd med å utviklet en metode som er vel egnet for regionalforskningsmiljøer som ønsker å engasjere seg sterkere i utviklingsprosesser.  Videre har prosjektet i delprosjektet lettmetallklynga kommet langt i retning av å utvikle en modell for klyngeutvikling med bred medvirkning gjennom samarbeid mellom VS2010, lokale bedrifter, nettverk, NCE og partene i arbeidslivet. Dette arbeidet vil i ntegrere bedrift, nettverk og utviklingskoalisjon og bred medvirkning i samme delprosjekt. Erfaringer vil bli viktig og overført til de andre delprosjektene i VS2010 Innlandet.

Verdiskaping 2010 i Innlandet 2006

AFI har en sterk prosjektportefølje på bedrifts-, nettverks- og koalisjonsnivå innen flere bransjer i Buskerud, Telemark og Vestold. Det er etablert en ny, fylkesovergripende styringsgruppe. Vi har økt antall partsbaserte bedriftsprosjekter i alle tre fyl kene, og har nå prosjekter i bedriftene Volvo Aero, Norske Skog Follum, AME, Norautron, Jotron, Denja og Eramet, og skal etter planen også inn i Hydro Polymers. Disse inngår på forskjellige måter i seks nettverk som AFI arbeider med.

På koalisjonsnivå er  AFIs hovedprosjekt koblet opp mot partene, regionale koalisjoner og Hovedorganisasjonenes fellestiltak (HF) i Buskerud, Vestfold og Telemark. I tillegg arbeider vi særskilt med tillitsvalgte i elektronikkindustrien for å få en forsterket inngang til diss e bedriftene. Gjennom  VS2010 samarbeider vi med NCE Microsystems i elektronikkmiljøet i Horten, og demonstrerer hvordan to nasjonale satsinger kan virke gjensidig understøttende.

For å utvikle vår rolle i resten av programperioden, skal følgende 7 hoved temaer adresseres i 2006. 
-VS2010 Vest-Viken? Overgang fra tre fylker til en region, og påfølgende rekonstruering av utviklingskoalisjonene
-FoU-enhet ved Høgskolen i Vestfold. Oppbygging av regional kapasitet og kompetanse på VS2010-feltet
-VS2010 og NC E Microsystems som gjensidig understøttende satsinger. Ytterligere konkretisering.
-AFI som nasjonal ressurs i VS2010. Styrking av aksjonsforskningskompetansen i programmet.
-EDWOR. Faglig utvikling gjennom doktorgradsprogram
-Handel og service. Ansatser til et nytt hovedprosjekt? Spredning av arbeidsformer og oppbygging av VS2010-kompetanse i bransjen.
-Kjønn og mangfold i Vest-Viken

Det vises ellers til dokumentet "Utviklingsorganisasjon og utviklingskoalisjon. VS2010-søkand for 2006 fra Arbeidsforskni ngsinstituttet", oversendt sekretariatet pr. epost.

Utviklingsorganisasjon og utviklingskoalisjoner: Verdiskaping og innovasjoner gjennom bred medvirkning

I 2006 vil hovedprosjektets arbeid være konsentrert innenfor fire satsningsområder:
·	Lean Skipsbygging og andre former for trimmet bygging innenfor kompleks ?one-of-a kind? produksjon. 
·	Bred medvirkning i bedrifters omstillings- og utviklingsarbeid
·	R egionalt forankret samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv
·	Eierskap og ansattes medvirkning. 

Områdene er tematisk sammenknyttet. Kompleks 'one-of-a kind' produksjon kjennetegner de prosesser hovedprosjektet forholder seg til. Vårt forsk ningsbidrag vil være å ta inn den sosiale logistikken og arbeidet med å ta ut effekter gjennom involvering og ansvarliggjøring av hele organisasjonen. I Norge ser vi at så vel organiserte som uorganiserte bedrifter kombinerer individuell og kollektiv medv irkning, og vi tar sikte på å utvide forståelsen av dette. Den regionalt forankrede kompetanse- og rekrutteringsstrategien tar utgangspunkt i reformarbeidet rundt 'kompetanseløftet' og blant annet videregående skolers nye roller og muligheter. 'Corporate governance' litteraturen mangler ofte både ansatte, medvirkning og partssamarbeid som variable. Vi vil se på sammenhengen mellom eierskap og medvirkning.  Disse fire sammenvevde temaene vil bli arbeidet med på to utviklingsnivå: i bedriften og i bedriftsn ettverkene.

Vi vil holde fast på arbeidsmåten med forskerstøttede utviklingsprosjekter i bedriftene. Samtidig vil vi videreutvikle nettverksarbeidet gjennom NVF, Lean-nettverket, SVG og etablere et nytt nettverk innenfor NVF omkring utdanning og næringsl iv. I tilegg til bedriftene vil leveranser skje inn mot forskningsarenaen og den regional utviklingsarenaen. Omorganiseringen av referansegruppa er noe av det viktigste i forhold til den regionale arena, men også etableringen av et nært samarbeid med NCE i Ålesund og høgskolene i fylket er med å skape arenaer der hovedprosjektet vil kunne spille inn erfaringer og kunnskap både i forhold til regionale utviklingsplaner og regionale utdanningstilbud.

Verdiskaping, bedriftssamarbeid og arbeidslivsrelasjoner i endring

Medvirkningsbasert innovasjon er det sentrale fokus i all aktivitet i hovedprosjektet. Det er planlagt spredning av det konkrete utviklingssamarbeidet i 2006 og utover, både når det gjelder bedrifter og nettverk.
Hovedsamarbeidspartnerne; Industrinettverk et AS og Industrinettverket i Hardanger. Samarbeidende nettverk; Innovasjon Rogaland, Viking Innovasjon og Marut Haugalandet. Nettverk i oppstartsfase fra 2005 og 2006; industrinettverk på Mongstad, nettverk i Dalane, nettverk prosessindustrien (G8), nett verk på Karmøy og Maritim Lettmetall klynge. Partnerskapet planlegger å gå inn i siste del av programperioden av VS 2010 med 10 nettverk som samlet representerer sentrale næringer i Norge. Fokus er på tiltak som skal øke kompetansen og samarbeidet om inno vasjon og oppstart av konkrete prosjekter i og mellom deltagerbedriftene.
Det inngås nå avtale med Rogaland Fylkeskommune, hvor denne type næringsrettet utviklingsaktivitet knyttet til RUP samordnes under VS 2010 paraplyen.  
I 2006 vil vi øke samarbeidet  med tilsvarende nettverk/forskermiljø i Sverige, England, Finland og andre EU land om erfaringsoverføring. Hordaland Fylkeskommune har bevilget 1 mill. NOK til internasjonal nettverskomparasjon.
Forskningsproblemstillingene er på tre nivåene; bedrift, ne ttverk og region.
1) Hvordan fremme integrert og kontinuerlig innovasjon på bedriftsnivå?
2) Videreutvikling av nettverksmodeller gjennom erfaringslæring samt diffusjon. 
3) Hvordan videreutvikle partnerskapssamarbeid på regionnivå basert på de spesifikke  erfaringene og utfordringene fra samarbeidet i koalisjonen så langt?
Den vitenskapelige produksjonen både i 2006 og resten av programperioden er planlagt økt. I 2006 planlegges det ferdigstilling av 2 doktoravhandlinger og 6 review artikler, i tillegg ti l annen publisering og formidling.

Utviklingskoalisjonen Hordaland/Rogaland. Innovasjon og verdiskaping gjennom regionale partnerskap og lokale nettverk

Prosjektsammendrag 
I hovedstadsprosjektet er det etablert 5 klyngenettverk innen næringene; Maritim, Energi og miljøteknologi, IKT, Life Science og Kultur. Nettverkene er godt forankret i viktige bedrifter og forskningsmiljø i de respektive næringene. I løpet av 2005 ble det definert 23 pilotprosjekter, hvorav 5 rettet mot internasjonal profilering. Allerede er flere av prosjektene ferdigstilt, de resterende skal videreutvikles, og nye prosjekter skal tas inn. Hovedstadsprosjektet bidrar til å utvikle sa marbeid mellom sentrale aktører i verdiskapingsprosessen og danner grunnlaget for regionale myndigheters tilnærming til feltet.    

Grafisk næring er fortsatt i en situasjon hvor omfattende omstilling er nødvendig. Teknologisk utvikling kombinert med den  økende internasjonaliseringen stiller store krav til ny innovativ tjenesteutvikling. Konklusjonen fra prosjektet "eGutenberg" som ble gjennomført i 2003 viser at verdiskapingen for næringen i fremtiden vil ligge innenfor nye tjenester. Hovedfokus rettes mot to områder i 2006:

-	Etablere nye og utvikle eksisterende bedriftsgrupper i VISKOM. Hovedfokus vil være innen tjenesteinnovasjon.
-	Etablere samarbeidsprosjekter med bedrifter i reiselivsnæringen som kjøper grafiske produkter og tjenester for mer enn  500 mill. kroner pr. år. 
 
Abelia skal videreutvikle aktivitetene i 2006 i forhold til: 

1. Bedriftsutvikling - organisasjon og kompetanse (intern bedriftsutvikling) 
2. Nyskaping og innovasjon - produkt- og tjenesteutvikling ("ekstern" utvikling) 
3. Bedriftsnettverk og møteplasser (utvikling og erfaringsdeling, overføring av FoU-resultater til bedriftsnettverk). 

Tyngdepunktet internt blant områdene flyttes og det blir færre forskjellige aktiviteter enn i 2006.


VS2010 Økt innovasjon i Osloregionen

Bakgrunnen for prosjektet er den litteraturen som hevder at vi ser et nytt fenomen i økonomien som kalles 'kunnskapsøkonomi'. Påstanden er at 'driverne' i denne økonomien er annerledes enn tradisjonell økonomi. Vi vil se på samspillet mellom IKT næringen og det nye Agder Universitet (HiA). Vi tar utgangspunkt i fire antagelser:

A Tettere kobling mellom næringsliv og universitet og forskningsmiljø fører til økt kunnskapsflyt, gjensidig læring og økt innovasjon. B Innovasjon er ikke kun resultat av vekst i  en type kunnskap, men er en sosial prosess der ulike typer kunnskap, utviklet i forskjellige kontekster, kan samspille i en kunnskapelsesprosess. C Høy grad av medvirkning øker kreativitet, vilje til å delta i utviklingsprosesser og endring og dermed til  økt innovasjon. D Stabile og ordnede arbeidsforhold og tryggheten i velferdssystemet øker viljen til åpenhet og til å dele kunnskap. 

Vi vil arbeide ut fra disse antagelsene og stille konkrete spørsmål som problematisere disse på tre felt:

1) Øke innsi kt i utviklingsdynamikken i IKT næringen på Agder gjennom dialog og deltagelse. Fokus på: kunnskapsoverføring i og mellom bedriftene, kunnskapelsesprosessen i samarbeidet med universitetet, læringseffekter i og mellom bedriftene, kommunikative mønstre, st rukturer, medvirkning og deltagelse?  2) Arbeide for å gjøre systemene i bedriftene og på universitetet mer anvendelig for en slik utvikling, få til godt samarbeid mellom ansatte, studenter og forskere. Utvikle ny metodikk for samarbeid og nye praksisdrev ede undervisningsopplegg. 3) Studere arbeidsprosesser i IKT bedriftene. Ha fokus på: arbeidsforhold og arbeidskontrakter (deltid, korte arbeidskontr., selvst. næringsdriv.)? Betydning av fleksibilitet, usikkerhet, stor endringstakt på den enkelte arbeidst aker/aktør? Kriterier for utstøting og for å lykkes? Se på organiseringsforhold, partssamarbeid, medvirkning? 

Oppstart i 2006, prosjektet er designet med tanke på videreføring i full skala 2007-10.

Verdiskaping gjennom bred medvirkning - Kunnskapelsesprosesser i IKT næringen på Agder

Hva fremmer og hemmer utvikling av nettverk av kunnskapsintensive bedrifter i Nord-Norge? Hvilket potensiale for læring og verdiskaping eksisterer for bedrifter og aktører i nettverk? Og hvilken rolle spiller tillit i slike sammenhenger? Dette er relevant e spørsmål vi vil utvikle i dette forprosjektet. Denne prosjektbeskrivelsen skisserer hovedmomentene i Tromsø-prosjektets videre satsing innen VS2010-programmet. Formålet er å utarbeide en ny søknad i løpet av 2006 for  videre deltakelse i perioden 2007-2 010. Selv om vi vil bygge på den kunnskap som er opparbeidet gjennom programperioden 2001- 2005, herunder de etablerte partsrelasjoner , innebærer den nye satsingen en betydelig reorientering i forhold til tidligere, både tematisk, teoretisk og empirisk. Metodisk vil vi imidlertid fortsette med en aksjonsrettet tilnærming, noe som innebærer aksjonsforskning og følgeforskning. 
	Mens vi tidligere har konsentrert oss om naturressursbaserte bedrifter, vil vi i det nye prosjektet sette fokus på kunnskapsinten sive bedrifter og bedriftsnettverk. Rent konkret vil vi studere utviklingen av bedriftsnettverk og næringsklynger i Nordland, Troms og Finnmark. Et sentralt poeng vil bli å sammenligne næringsklynger som har vokst fram naturlig med klynger som er designet  eller konstruert. I forprosjektfasen, som går fra medio mars 2006 og ut året, vil vi utvikle våre problemstillinger nærmere, samt etablere samarbeidsrelasjoner med aktuelle bedrifter, bedriftsnettverk, forskningsmiljøer og andre relevante aktører i det r egionale innovasjonssystemet, som f.eks. Innovasjon Norge, fylkeskommunene, Aksjonsprogrammet.

Videreutvikling av VS2010 Tromsø. Fra  naturressurser til kunnskapsressurser

Planlagt forskningsaktivitet sentreres rundt tre tema:
1)Partsbasert bedriftsutvikling
2)Sosioteknisk analyse og forståelse av bedrifter og verdiskapingsprosesser
3) Forskningsformidling både i form av konkret verktøyutvikling og vitenskapelig publisering -
Utviklingsresultater:
* Delprosjektene 4.1 til 4.7 skal hver for seg levere i henhold til oppsatte mål for de enkelte
delprosjekter.
* Samlet sett skal delprosjektene utgjøre en synlig utviklings- og verdiskapingssatsing i Midt-Norge
* Delprosjektene 4. 1 til 4.7 skal gi VS2010 Midt-Norge et godt grunnlag for fortsatt og styrket aktivitet
og synlighet i regionen i neste programperiode
Metoderesultater:
* Utvikling av en verktøykasse/et metodesett for verdiskaping og bedriftsutvikling med basis i
(nyformu lert) sosioteknisk tenkemåte og den partsbaserte modellen
Publisering:
* Ny kunnskap om sosioteknisk metode for analyse og utvikling
* Ny kunnskap om nye former for anvendelse av det partsbaserte perspektivet.
* Det tas sikte på minimum en internasjonal t idskriftartikkel på hvert av punktene over
* Det tas i samme grad sikte på (norsk) publisering av verktøy/metode-bok i tråd med metodepunktet
over.

"Teknologi og organisasjon i verdiskaping"
Hovedprosjektet VS2010 Midt-Norge

Se vedlagt prosjektbeskrivelse.
I planlegginga av aktivitetene i VS2010 for 2006 og videre utover i programperioden, vil vi: 

1.	Når det gjelder enkeltbedrifter, prioritere de aktive bedriftene, men også åpne for en rullering mellom aktive og passive bed rifter slik at passive bedrifter kan gå over i en aktiv fase og visa versa. Det vil medføre færre enkeltbedrifter som vi har faste utviklingsløp i, men også at vi i forhold til felles samlinger konferanser inviterer også de passive. 
2.	I det videre arbei d vil vi også prioritere å jobbe mot bedrifter i klynge. Erfaringer med dette arbeidet så langt er at det å arbeide på to nivåer - i den enkelte bedrift og bedriftene i en samarbeidssetting på et sted - gir forskerne mer rom for konstruktive bidrag. I til legg gir det også mulig å spisse klyngeprosjekt i forhold til NCE-satsingen som kan medføre en forsterkning av klyngeutviklingen.
3.	Ved innfasing av nye bedrifter vil vi prioritere bedrifter som kan knyttes til en klynge og som i tråd med HF prosjektet, også være tilknyttet tjenesteyting. I samarbeid med Lofoten Næringshage (Leknes) arbeides det mot en reiselivsklynge i Lofoten som et NCE satsing. Vi ønsker med det å skape en regional prosess hvor VS2010, HF og NCE kan skape en synergieffekt og forsterke  hverandre.
 
Derfor har det derfor vært lagt vekt på å styrke koblingen  mot NCE-satsinger innenfor de tyngste og mest profilerte næringsmiljøer i fylket.  Utviklingen av rollen til fellesarenaer som næringshager og kunnskapsparker blir viktige i denne s ammenheng både som møteplass og som redskap til å fremme mer FoU-basert næringsutvikling. Forslaget til aktiviteter i 2006 er derfor også knyttet til pågående næringsrettede FoU-satsinger som oppfølginga av den vedtatte FoU-strategi for Nordland (FT-sak 8 8/05).

VS2010 Nordland

I samarbeid med LO og NHO Buskerud, planlegger Høgskolen i Buskerud (HiBu) å gjennomføre et regionalt utviklingsprosjekt. Tema for prosjektet er utvikling og heving av kompetanse hos underleverandører i henholdsvis offshore- og reiselivsbransjen. 

I førs te del av prosjektet vil vi jobbe med FMC Kongsberg Subsea AS og en gruppe av deres underleverandører. Utviklingsarbeidet vil foregå gjennom nettverksaktiviteter og aktiviteter i enkeltbedrifter (både i kunde/oppdragsgiver og leverandørbedrifter). 

I and re del av prosjektet vil vi søke å overføre de erfaringene og den kunnskapen vi høster gjennom første del av prosjektet, til reiselivssektoren - som er betydelig i Buskerud. Også her vil innfallsvinkelen være underleverandørproblematikk. Planen er at vi j obber med ColorLine og enkelte av deres underleverandører (i hovedsak hoteller).

En vesentlig del av VS2010-prosjektet vil være å legge til rette for en prosess som involverer kunde og leverandører, hvor vi - sammen med bedriftene - kartlegger og synligg jør utfordringer, prioriterer satsingsområder, og jobber med å løse de prioriterte områdene, både gjennom kunnskaps- og kompetansehevende tiltak, gjennom å legge til rette for dialog, samarbeid og erfaringsutveksling, og gjennom å jobbe konkret med proble mstillinger (organisatoriske og/eller tekniske) som dukker opp. 

Høgskolen i Buskerud søker VS2010 om et tilskudd på kr. 400 000 til et forprosjekt i 2006. Dette vil sette oss i stand til å gjennomføre en del aktiviteter og høste noen erfaringer relatert  til prosjektets del 1, som grunnlag for et hovedprosjekt fra 2007. Vi vil komme tilbake med en fullstendig søknad i 2007, som vil omfatte videre aktiviteter innenfor del 1 (offshore) og nye aktiviteter innenfor del 2 (reiseliv).

Leverandørutvikling i høyeffektive verdikjeder

Programmets siktemål er å skape en solid faglig plattform for utdanning av høyt kompetente kandidater i bedriftsutvikling og arbeidslivsforskning. Innenfor rammene av programmet er det ytterligere et siktepunkt å gi en bred faglig basis for aksjonsforskni ng på arbeidslivets problemstillinger. Programmets mål er i tillegg å skape en nasjo¬nal kompetanseinfrastruktur samt å sikre internasjonal eksponering.
            Målsetningen er å etablere et program med 15 kandidater fordelt på to kohort, ett med opps tart i mai 2003 og det andre med opptak av 20 kandidater  i 2007.  Prof II/ Førsteamanuensis II finansieres av NFR for prosjektets løpetid. En viktig forutsetning ved programmet er at det er en dedikert II?er stilling i hver av de deltakende institusjonen e for å ta hånd om lokal veileding og kompetanseoppbygging.  I et VS2010-perspektiv er det en forutsetning at de lokale miljøene har en tilstrekkelig stor forskningsportefølje til å kunne koble doktorgradskandidatene til løpende prosjekter.

Doktorgradsutdanning i bedriftsutvikling og arbeidslivsforskning - EDWOR I (sammenheng med 182376 EDWOR II)

Samarbeidsprosjektet VS2010 Østfold ved NHO Østfold, LO Østfold, Innovasjon Norge Østfold, Østfold fylkeskommune, Høgskolen i Østfold (HiØ) og Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) søker med dette om hovedprosjektmidler innen rammen av innovasjonsprogrammet V erdiskaping 2010 (VS2010). Søknaden omfatter et nettverk av 10 næringsmiddelbedrifter og 2 emballasjebedrifter i Østfold samt NHO, LO, Innovasjon Norge, AOF, Østfold fylkeskommune, HiØ, STØ, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Rogalandsforskning (RF). H ovedmålsettingen for VS2010 Østfold er å videreutvikle og utløse potensialet for konkret bedriftsintern og nettverksbasert nyskaping (intraprenørskap) innen næringsmiddel- og emballasjeindustrien i Østfold gjennom partsbasert medvirkning og utviklingskoal isjoner. Et viktig premiss i dette er at aktiviteter på det regionale partnerskapsnivået skal være understøttende for å virkeliggjøre dette. Hovedfokus i prosjektet vil være å legge til rette for og bidra med ny kunnskap for å skape og utvikle innovasjons prosesser i enkeltbedrifter gjennom kontinuerlige forbedringsprosesser samt nyskapingsprosjekter. Dette skal skje gjennom samskapte læringsprosesser i bred medvirkning mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte, der tillitsvalgte vil bli tillagt en sentral rolle for å få dette til. Gjennomføringen av VS2010 Østfold vil skje i 8 delprosjekter samt utdanning av 2 doktorander. Tre av delprosjektene vil være tverrgående kompetanseutviklingsprosjekter med deltakelse av alle bedriftene der hensikten er å skape gj ensidig tillit og felles ståsted samt etablere nettverksbyggende mekanismer. De øvrige fem delprosjektene er initiert av bedriftene selv og der resultatene også vil være av stor interesse for de øvrige bedriftene i nettverket for å fremme konkret og målba r verdiskaping.

Utviklingskoalisjonen VS2010 Østfold - Partnerskap for økt innovasjon og produktivitet i næringsmiddel- og emballasjeindustrien i Østfold

Forprosjektet til VS2010 i Sogn og Fjordane har identifisert omstilling og nyskaping i det ressurs- og naturbaserte næringslivet som overordna tema. Fylket har stort innslag av natur- og ressursbaserte næringar. Sysselsettinga i landbruk, fiske, akvakultu r og reiseliv er relativt høgare enn i dei fleste andre fylke i landet. Samstundes er både busetnad og bedrifter spreidd utover fylket utan store sentra i nasjonal målestokk. Med nokre unntak er også bedriftsstrukturen prega av små einingar med stor avsta nd til marknader og administrative senter. Desse rammene gir nokre felles utfordringar for bedriftene og omgjevnadene deira. VS2010 i Sogn og Fjordane skal ta tak i desse utfordringane ved å fokusere på omstilling, nyskaping og nettverksbygging i ei utvik ling frå:
-	einskildtransportar til transportkjedestyring i verdikjeda
-	IT i den einskilde bedrift til IT som kommunikasjons- og styringsverktøy i verdikjeda og mellom sektorar
-	tradisjonell organisering til nye organisasjonsforme

Nettverk som næringsutviklande kraft i Sogn og Fjordane. VS2010 Sogn og Fjordane.

Osloregionen utgjør landets økonomiske tyngdepunkt og skiller seg vesentlig fra andre regionale innovasjonssystemer i Norge. Regionens næringsutvikling er i stor grad preget av offentlig og privat tjenesteyting. Med unntak av næringsmidler og grafisk virk somhet er industrien så godt som faset ut. En stor del av økonomien og arbeidsplassen er i personlig tjenesteyting, vokst fram som følge av at hovedstadsregionen har en av Europas mest kjøpesterke befolkninger. Kjøpekraften er i stor grad basert på inntek tene fra petroleumssektoren og således ikke økonomisk bærekraftig. Regionen er imidlertid sterkt overrepresentert av såkalt kunnskapsintensive foretningsmessig tjenesteyting (KIFT), noe som kan forklares med at Oslo utgjør landets tyngdepunkt for FoU og h ovedkontorfunksjoner i norsk næringsliv. En god del av dette næringslivet er også internasjonalt eksponert og kan utgjøre nye former for "basisvirksomhet" for regionen i framtiden. For regionen er det derfor viktig at dette næringslivet utvikles videre, d a en frykter at overrepresentasjonen av "konsum-næringer" kan gi et Kuwait-lignende scenarie når oljeinntektene fases ut. 

En sterkere grad av innovasjonsaktiviteter i regionens næringsliv har vært prioritert i regionens næringspolitikk de senere årene, og har bl.a ligget til grunn for prosjektet "Økt innovasjon i Osloregionen" som er Osloregionens VS 2010 prosjekt. I hovedprosjektets første år (2002, 2003 og 2004) har en utviklet flere delmoduler i samarbeid med bransjeorganisasjoner og deres medlemsbed rifter, der målet har vært å se nærmere på muligheten for å få i gang medvirkningsbaserte utviklingsprosesser i segmenter av næringslivet med lav innovasjonsgrad. De utvalgte bransjene har vært Grafisk industri (sammen med Viskom), Varehandel og reiseliv (sammen med Varehandelens høyskole/BI), Logistikk (sammen med Innovasjon Gardermoen). En fellesnevner og endringsfaktor i disse næringsmiljøene har vært IKT, og gjennom Abelia har en forsøkt å bruke drivkreftene her på en konstruktiv måte, for å styrke be driftenes innovasjonskraft og dermed overlevelsesevne. Medvirkning fra de ansatte har vært en viktig del, samtidig som en har måttet erkjenne at i mange bedrifter (spesielt innen segmentet for mindre service og varehandelsbedrifter) står det organiserte a rbeidslivet relativt svakt. 

I løpet av høsten 2004 har flere av delprosjektene knyttet til service og varehandel og logistikk fått sin naturlige avslutning og samarbeidet med Varehandelens høyskole/BI og Innovasjon Gardermoen er derfor faset ut. I stede t har en valgt å øke aktivitetsnivået og samarbeidsflaten med Abelia som nå får en større rolle i prosjektet (og større andel av ressursene). I stedet for bare å fokusere på grensesnittene mellom IKT og de andre bransjene, vil Abelia i hovedsak engasjere seg i prosjekter med egne medlemsbedrifter. En vil her bl.a gå nærmere inn i temaet "bedriftsutvikling - organisasjon og kompetanse", og fokusere på bedriftenes indre liv ved innføring av ny teknologi (IKT) og problematikken omkring ivaretagelsen av de an sattes interesser og HMS (helse, miljø og sikkerhet) i slike tilfeller. Abelia vil også innenfor rammen av VS 2010 utvikle sine eksisterende nettverk og utviklingsarenaer for prosjekter og produkt- og tjenesteutvikling. 

Samarbeidet med den grafiske indu strien og Viskom vil i 2005 videreføres om lag med det samme innhold og innretning som tidligere (basert på konseptet "kundedrevet innovasjon"). 

I tillegg til dette vil Oslo Teknopol i løpet av året koble arbeidet som nå skjer i regi av Regjeringens Hel hetlige Innovasjonsplan (HIP) og Hovedstadsprosjektet (Osloregionens svar på regjeringens invitasjon), tettere opp til Osloregionens VS 2010 prosjektet. Det etableres nå fem nettverk basert på Osloregionens sterke næringsklynger; 1) Maritim, 2) Energi og Miljø, 3) IKT, 4) Life Science og 5) Kunst, Design, Media og Arkitektur. Disse skal utvikle demonstrasjons - og pilotprosjekter som skal presenteres som innspill fra Hovedstadsregionen, men det er uklart hvordan dette blir håndtert innenfor HIP. Første fa se av dette arbeidet skal sluttføres i juni. Det legges derfor opp til at i fase 2 kan noen eller alle gruppene videreføre sitt arbeid (nettverket) under VS 2010. Dette avklares i mer detalj løpet av våren. Dette representerer en dreining av prosjektet i retning av et samarbeid med sterkere og mer internasjonalt orienterte bedrifter, i forhold til det som har vært tilfellet i Oslo-modulen så langt. Dette vil i så fall også være med i tråd med den næringspolitiske strategien regionen er i ferd med å legge seg på. Denne nye delen vil i større grad ha makro/ klynge perspektiv, og det vil ikke være ressurser til å gå ned i enkeltbedriftene på sammen måte som i Abelia og Viskom - modulene. Når relasjonene er på plass og prosjektet er tilstrekkelig forankret, v il en imidlertid kunne gå nærmere inn i noen av enkeltbedriftene og enkeltprosjektene og åpne for at følgeforskeren (Mariussen) studerer disse

Økt innovasjon i Osloregionen - hovedprosjektet

Prosjektet er en videreføring av VS2010 arbeidet til Tromsømiljøet som startet høsten 2001. Status per oktober 2002 er at det pågår et løpende utviklingsarbeid i de deltakende bedrifter, nettverk og partnerskap. Det har i 2002 vært to klare utviklingstrekk i Tromsø-miljøets arbeid. For det første en dreining fra en hovedvekt på bedriftsinterne aktiviteter til en mer balansert vektlegg ing på arbeid også  i partnerskap og nettverk. For det andre er samarbeidet mot U-Vett styrket. I tillegg pågår det en løpende integrasjon av til-støtende prosjekter i VS2010. Arbeidsformen til Tromsømiljøet vil fortsatt bygge på en integrert aksjonsforsk ningsmodell, som også impliserer en mer moderne forskerrolle. Tromsømiljøets bidrag kan kort deles inn i to: For det første bidrar Tromsømiljøet gjennom sitt arbeid til å iverksette og følge opp bedriftsinterne prosesser som ellers trolig ikke ville bli s att på dagsorden. For det andre bidrar bedrifter og nettverkssamarbeid med Tromsømiljøet til å skape et fundament for regionale innovasjonssystemer i landsdelen.  I perioden 2003-2005 vil aktivitetene være sentrert rundt oppfølging av utviklings-arbeidet i de samarbeidende bedrifter, nettverk og partnerskap. De konkrete utviklingstiltakene vil konsentrere seg om følgende tema: kompetansekartlegging og bruk/mobilise ring av eksisterende og nyutviklet kompetanse både på bedrifts, nettverks og lokalsamfunnsnivå, flerkulturell ledelse, ledelse i distribuerte organisasjoner, lederrekruttering, prosjektorganisering i næringshagutvikling og i lokalsam-funnsutvikling, og vi sjons- og strategi-arbeid i nettverk. De mer rendyrkede forskningsoppgavene vil dels springe ut av de utviklingstemaene som er nevnt over, dels av forskernes egendefinerte problemstilinger basert på det innsamlede datamaterialet.

Fra forankring til utvikling og forskning.  Status og utviklingsaktiviteter for Tromsømodulen VS2010

Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt for bedriftsutvikling i Nordland. Prosjektet drives av Nordlandsforskning. Det trekker med seg offentlige etater og private konsulenter. Dette for i samarbeid med landsdelens parter i arbeidslivet å bidra  til økt verdiskaping gjennom medvirkningsbasert bedriftsutvikling. Partene i arbeidslivet og bedriftene uttrykker sine FoU-behov og forskningsmiljøene skal bidra med kunnskap og handling for å løse disse.  Prosjektet er prosessdrevet og vil følgelig bestå av ulike delaktiviteter over tid, alt etter bedriftenes behov.  Det tas også sikte på å utdanne et visst antall forskere i  løpet av prosjektperioden, samt å sikre nyrekruttering  til fag innen bedriftsutvikling.  Den brede medvirkningen i prosjektet forutsetter flere læringsarenaer, både på lokalt og regionalt nivå. På regionalt nivå vil det opprettes en koalisjon av alle regionale aktører med ansvar og interesse for bedriftsutvikling  i en arbeidsgruppe for modul en. Dette skal bidra til bedre koordinering og samarbeiod om bedriftsutvikling i Nordland.

Verdiskaping 2010 - Nordland

VS2010Innlandet er et samarbeid mellom NIBR i Oslo, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark – avd. Rena, der hovedprosjektledelsen ligger hos NIBR. Målet med VS2010Innlandet er økt verdiskaping i næringslivet i Innlandet gjennom forsknings- og utviklings aktiviteter med bred medvirksning i regionens arbeids- og næringsliv. Det søkes oppnådd gjennom arbeid i følgende konkrete enkeltprosjekt: - Partnerskap Innlandet - Lettmetall-klynga - Treklynga - Innovasjon i regional matsektor - Utvikling i reiselivsnæringene – Bedriftsnettverk i Valdres - Utvikling innen IKT/media-sektoren – NIS-nettverket - Kompetanseutvikling og medvirkning – Elverumsskolen En egen styringsgruppa med representanter for regionale partnere er etablert i tilknytning til hovedprosjektet ledet av regiondirektør i NHO Hedmark/Oppland. konsulenter, etater m.v. innen en bransje og/eller region på basis av komplementaritet og dialog for å få til en ”kritisk masse” med tyngde og dynamikk som kan utvikle en felles strategi og danne infrastruktur for bedriftsutvikling og verdiskaping.  Modulen har forankring hos representanter fra partene og sentrale virkemiddelaktører i Innlandet og lokalt hos partene i arbeidslivet. Viktige utgangspunkter i arbeidet er bred medvirkning i utviklingsprosessene, samt en dialogbasert tilnærming der tema o g tilnærminger utvikles i samarbeid mellom parten og forskerne.

Verdiskaping i Innlandet

Modulen er basert på et samarbeid mellom Forskningsstiftelsen Fafo i Oslo og bedriftsnettverket Nordvest Forum (NVF i Ålesund. Denne søknaden bygger på det arbeidet som er gjort i modulen i 2001 og 2002. Modulen består av en bedriftsutviklingsagenda, netv erksagenda og en forskningsagenda. Innenfor bedriftsutviklingsagendaen legger modulen opp til en rullering av deltakende bedrifter.   I 2003 vil vi videreføre aktivitetene  i 3 bedrifter, to avsluttes, og to nye bedrifter og et bedriftsnetverk i Gernland tas inn. Utviklingsaktiviteter i Grenland ble satt i gang i 2002 i et begrenset omfang og finansiert av LO og NHO i Telemark. Temaene  for de ulike prosjektene i modulen er medbestemmelse, lønnssystemer, arbeidsmiljø og arbeidsledelse.   Modulen arrangerer 2-3 nettverksseminar pr år med tema som generes i prosjektene. Aktuelle tema i 2003 er: eierrollen i en ny tid, internasjonalt perspektiv på bedriftsnettverk,  oppfølging av lønnsseminarene i 01 og 02 og strategier for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft utenfor pressområder.  Forskningsagendaen tar sikte på å bidra til å utvide empiritilfanget og den teoretiske forståelsen innenor studier av sammenhengen mellom medvirkning og verdiskaping i bedrifter. Sammenhengen mellom kompetanse, intellektuell kapital, medvirkning og verdis kaping begynner også å få et visst empirisk belegg. Innenfor  den bedriftsøkonomiske retningen som kalles ”corporate governance” mangler både ansatte, medvirkning og partssamarbeid som variable. Det blir derfor viktig også å sette fokus på sammenhengen me llom eierskapsformer, partsrelasjoner og verdiskaping. Bedriftene innen modulen gir et godt emprisk utgangspunkt for eierskapsstudier.

Verdiskapning, bedriftssamarbeid og arbeidslivsrelasjoner i endring. Partssamarbeid og partenes strategier, Fafo - Nordvestforum

Forskningsdesignet i VS2010 Agder er basert på en aksjonsforskningstilnærming der et team av forskere deltar. Forskningen er basert på antagelsen om at ny kunnskap utvikles i samspillet mellom teori og praksis. Utviklingsaktivitetene i VS2010 Agder har så langt avtegnet fem grupper av praksiser som følger det vi har kalt de fem utviklingsprogrammene (disse er: institusjonell fornyelse på Agder, innovasjon i kommunene, bedriftsutvikling i samarbeid, inkluderende arbeidsliv og innovasjon i nettverk). Det kan se ut som om utvikling av en lærende region (på Agder) er avhengig av et samspill mellom utviklingsaktiviteter på disse fem praksisfeltene. De fem praksisene synes i den nåværende fasen å utgjøre et naturlig h ele. Vi vil forskingsmessig søke ny forståelse for kulturelle forutseninger for endring, for hvilken rolle og form medvirkning og demokratiet har i slike prosesser, hvilke kommunikative strukturer som etableres og hvordan de påvirker endringsprosessene, h vilke organisatoriske og institusjonelle former som utvikler seg og hvordan endring av disse er koblet til læringsprosessene, og sist; hvilke verdier som preger prosessene, hvordan disse endrer seg, og hvilke betydning de har. Disse t Forskningsdesignet i VS2010 Agder går således ut på å integrere de to tilnærmingene, den praktiske og den teoretiske. De fem dimensjonene vil bli belyst gjennom utviklingsprosesser på de fem praksisfeltene.

Verdiskaping gjennom bred medvirkning

Prosjektet har til hensikt å videreføre og fornye den FoU-virksomhet i tilknytning til bedriftsutvikling som Bedriftsutviklingsgruppen ved AFI har utført innenfor forskningsprogrammet BU 2000. Videreføringen er basert på  langsiktige samarbeidsrelasjoner med en rekke større og mellomstore bedrifter i flere bransjer. Fornyelsen er rettet inn mot å bidra til å danne ulike typer utviklingskoalisjoner, der bedriftene i samspill med ulike deler av virkemiddelapparatet gjensidig kan stimulere til forbedringer o g innovasjon i det konkrete utviklingsarbeidet som pågår i den enkelte bedrift, med sikte på økt verdiskaping. Forskningsmessig er utgangspunktet for FoU-virksomheten knyttet til utviklingskoalisjoner.  Men sterke utviklingsprosjekter på bedriftsnivå – der utviklingsorganisasjon (AFI's sentrale tema i BU2000) fortsatt står sentralt, er ett av utgangspunktene for k oalisjonsdannelsen. I prosjektet inngår også forskning om videreutvikling av den norske samarbeidsmodellen.

Utviklingsorganisasjon og utviklingskoalisjoner: Verdiskapning og innovasjoner gjennom bred medvirkning

Kompetanseprogrammet skal både bidra til utdanning av doktorgradskandidater på feltet, men samtidig vil programmet fungere som et tilbud for kompetanseutvikling for bedrifter, offentlig tiltaksapparat og LO og NHO aktører som er engasjert i Verdiskapning 2010. Programmets siktemål er å skape en solid faglig plattform for utdanning av høyt kompetente kandidater i bedriftsutvikling og arbeidslivsforskning. Innenfor rammene av programmet er det ytterligere et siktepunkt å gi en bred faglig basis for aksjonsforskni ng på arbeidslivets problemstillinger. Programmets mål er i tillegg å skape en nasjo-nal kompetanseinfrastruktur samt å sikre internasjonal eksponering.             Målsetningen er å etablere et program med 20 kandidater fordelt på to kohort, ett med oppstart i mai 2003 og det andre med opptak av 20 kandidater  i 2007.  Prof II/ Førsteamanuensis II finansieres av NFR for prosjektets løpetid. En viktig for utsetning ved programmet er at det er en dedikert II’er stilling i hver av de deltakende institusjonene for å ta hånd om lokal veileding og kompetanseoppbygging.  I et VS2010-per-spektiv er det en forutsetning at de lokale miljøene har en tilstrek-kelig s tor forsk-ningsportefølje til å kunne koble doktorgradskandidatene til løpende prosjekter.

Nasjonalt kompetanseprogram i bedriftsutvikling og arbeidslivsforskning - doktogradsutdanning og kompetanseoppbygging som integrert faglig a

VS2010 i Midt-Norge består av et nettverk eller partnerskap av aktører fra bedrifter, partene, tiltaksapparat og FoU med SINTEF Teknologiledelse, Ny praksis i sentrum. FoU-miljøets bidrag innenfor rammen av dette partnerskapet er knyttet til to hoved-akti viteter: Partnerskapsbygging og innovasjon og utvikling i bedrifter. Vi er opptatt av den individuelle arbeidstakers posisjon og muligheter, bedriftenes utviklingsferdigheter så vel som det å skape regionale partnerskap for å sikre et variert næringsliv o g utviklende arbeidsliv.  Vårt bidrag er basert på den kunnskap og  legitimitet vi har i kraft av å være et forskningsmiljø med solid innsikt i det som skjer i ulike deler av arbeids- og næringslivet. Vi bærer med oss en lang arbeidsforskningstradisjon, basert på et tett samarbeid  med partene i arbeidslivet, trening i å bevege oss mellom problemstillinger, ståsteder og nivåer for å forstå et nærings- og arbeidsliv som blir stadig mer sammensatt. I møtet med både det såkalte "nye" og det "gamle/tradisjonelle" arbeids- og næringsliv et argumenterer vi for viktigheten av å sikre dialogen mellom ledelse og ansatte.

Et variert næringsliv og et utviklende arbeidsliv - samarbeid om verdiskaping i Midt-Norge - VS2010 i Midt-Norge

Søknaden dreier seg om den videre finansiering av VS 2010 aktiviteter i regi av Utviklingskoalisjonen for Hordaland/Rogaland. Det henvises også til tidligere og omfattende søknader med et 10 års perspektiv. Koalisjonen opererer for tiden med 6 prioritert satsninger på utviklingsaktiviteter med bedrifter som samarbeider i nettverk. Satsningene retter seg mot verdiskaping gjennom innovasjon bygget på bred medvirkning. Søknaden inneholder følgende grupper av prosjekter: - 6 FoU-satsninger i samarbeid med virksomheter i nettverk. De konkrete aktiviteten dreier seg om utvikling av FoU-kompetanse i SMB, teamorganisering, nettverksbygging, kontinuerlig forbedring av egen virksomhet, prossessutvikling, ny forretningsvirksomhet, m.m. - felles forskningsprosjekter for hele satsningen, som støtter opp om de 6 FOU-satsningene. - felles partnerskapsprosjekt for hele Utviklingskoalisjonen. I alle prosjektene er kreativitet, markedsintroduksjon, FOU, produktdesign, forbedret produksjon/distribusjon, m.m. sentralt. Forskningsfokus retter seg mot spørsmålet om hvordan evnen og betingelsene for å iverksette innovasjonsprosesser kan utvikles. Med innovasjon forstår vi først og fremst utviklingen av nye forretningsvirksomhet innen etablerte virksomheter, såkalt intraprenørskap. I tillegg gjennomføres 2 internasjonale/nordiske prosjekter finansiert av henholdsvis Nordisk Industrifond og Nordisk Råd, som en del av hele satsningen.

Verdiskaping i Utviklingskoalisjonen for Hordaland/Rogaland

Forskningsledelse VS2010

Prosjektet fokuserer på at norske arbeidsplasser er blitt flerkulturelle i betydningen av at det er en arena der ansatte med ulike kulturelle erfaringer og virkelighetsoppfatninger møtes og skal samarbeide. Selv om et mangfoldighetsperspektiv innbefatter  faktorer som kjønn, alder og utdanning, er det særlig etnisitet og nasjonalitetsdimensjonen som vil bli fokusert i denne studien. Prosjektet vil ha et hovedfokus på utformingen av lederrollen i fiskeindustribedrifter preget av kulturelt mangfold. Med bak grunn i dette er hovedproblemstillingen: Hvordan utformes lederrollen på ulike nivå i bedrifter preget av kulturelt mangfold? 
Hovedmålet med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hvordan kulturelt mangfoldige organisasjoner påvirker utformingen av le derrollen på ulike nivå. Delmålene er: 1) <.zeta.> frembringe kunnskap om anvendbare organisasjonsformer og ledelsesformer. 2) <.zeta.> utvikle verktøy som bedrifter kan bruke i organisasjonsutviklingsprosesser. 
Prosjektet vil basere seg på data fra to f iske-industri-bedrifter som i stor grad preges av kulturelt mangfold.

IS-RUHR-Ruhrgas-programmene

Østergaard, Charlotte, Ruhr øk, kat 2

Tildelt: kr 20 000

Budsjettformål:

IS-RUHR-Ruhrgas-programmene

Temaer og emner