2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Annet

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Møre og Romsdal

Østfold

Innlandet

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Andre frittstående prosjekter

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Danmark

Nederland

Sverige

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Forskning og innovasjon

Utviklingsarbeid

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Despites dental pulp capping materials should meet the certain requirements, the available materials have one or more shortcomings—poor biocompatibility and rheological properties, fail to maintain pulp vitality and to simulate reparative dentine formation and expensive etc. Mineral trioxide aggregate (MTA) is widely used material because of its beneficial properties. However, its composition bismuth oxide, which is suspectable to toxicity, has an impact on rheological properties. This emphasizes the necessity of looking for inexpensive alternatives to materials that meet the specifications. This project's goal and novelty are to investigate the potential processing of the dental pulp capping cement, which is made of strontium silicate (SrSiO3), strontium fluoride (SrF2), piezoelectric material (PZM) and tricalcium silicate (Ca3O5Si) and its rheological properties and hemocompatibility. Because SrSiO3, SrF2, PZM and Ca3O5Si have the promising properties. This project's work packages are split into four categories based on the interdisciplinary approach since it involves the synthesis and characterization of PZM, the processing and characterization of cement, the identification of rheological parameters utilizing ISO standardizations, and hemocompatibility, and acquiring new transferrable skills. Additionally, the interactions among the selected compounds will be determined. The scientific impact of this project is comprehending the physical properties and the immune system's response to evaluate the cement's suitability as a replacement for existing materials, as well as resulting in further uses in dentistry and medicine. The societal impact is providing millions of patients in Europe with predictable and outstanding treatment outcomes each year to maintain pulp vitality and health. Eventually, it will ease the financial load on millions of patients who need dental care, will be avoiding inflated medical expenses and misuse of the patent (economic impact).

SrSiO3-based Dental Pulp Capping Cement

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på år

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fylker

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fagområde

Leonardi; N. Italia STP 04/05

Til tross for at Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo (UiO) har en betydelig overvekt av kvinnelige studenter, er instituttet preget av en overvekt av menn som bekler faglige toppstillinger. For å adressere denne ubalansen utviklet man ved PSI et BalanseHub-prosjektet, hvor målet var å implementere tre arbeidspakker som skulle sikre likestilling og mangfold ved ansettelser i faste vitenskapelige stillinger. 

Arbeidspakke 1: Akademisk karriereutviklingsprogram
Det ble utviklet et akademisk karriereutviklingsprogram/arrangementsrekke som fokuserer på kvalifikasjonskrav for faglige toppstillinger. Målet er å sørge for at alle har lik tilgang til informasjon om hva som vektlegges i ulike stillingstyper, og hvordan man kan skaffe seg nødvendig kompetanse for en akademisk karriere. Programmet retter seg primært mot stipendiater og postdoktorer, og er implementert i PSIs ph.d.-program, som per i dag har rundt 150 kandidater. Programmet knyttes direkte til gjeldende vurderingskriterier i akademiske stillinger ved å fokusere på informasjon om kurs i publisering og anskaffelse av eksterne midler; instituttets organisatoriske struktur og kontaktpersoner for institusjonelt arbeid; muligheter for undervisning for forskere som ikke har dette som del av sin arbeidskontrakt; muligheter for internasjonale og nasjonale forskeropphold og tverrfaglige samarbeidsprosjekter for å fremme uavhengige publikasjoner og nettverksbygging; muligheter for å søke kvalifiseringsstipend eller frikjøp fra undervisning som kan benyttes til eksempelvis søknadsskriving, samt informasjon om kontaktpunkter for diskrimineringssaker og andre utfordringer.

Vi har brukt partnerrollen i et nasjonalt lederutviklingsprogram rettet mot ansatte ved de psykologifaglige miljøene ved NTNU, Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo for å inkludere kjønnsbalanse og mangfold som sentrale elementer i dette programmet. Programmet er ment å gi unge talenter mulighet til å videreutvikle seg som forskningsledere, styrke mulighetene for å hevde seg i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler samt fremme nettverksbygging. I tillegg skal det bidra til å styrke kulturelle og holdningsrelaterte virkemidler for å oppmuntre kjønnsbalanse og mangfold blant fremtidens forskningsledere innen norsk psykologi.


Arbeidspakke 2: Rekruttering og ansettelser
To HR-rådgivere ble ansatt i 50 % stilling på dette prosjektet for en periode på ett år. De utviklet nye rutiner og prosedyrer for ansettelser som skulle sikre mangfold og kjønnsbalanse både ved faste og midlertidige vitenskapelige stillinger. Retningslinjene inkluderte informasjon om ansvarsområder, der koordinator for sakkyndig komité er ansvarlig for å formidle informasjon om Universitetet i Oslos likestillingsreglement til eksterne komitemedlemmer, herunder eventuell skjev kjønnsbalanse ved den enheten/avdelingen stillingen tilhører, samt normer for korreksjon av publikasjonsomfang for permisjoner, sykefravær og andre gyldige fravær. Det ble videre laget maler for stillingsannonser som skal ha et kjønnsnøytralt språk, og som viser til at instituttet legger vekt på mangfold og karriereutvikling. En plan for hvordan ledige stillinger kan lyses ut med programmatisk annonsering for å nå målgruppen bedre ble også utviklet. Til slutt ble det utarbeidet en Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Psykologisk institutt for 2022-2025. 

I tillegg ble det etablert et registreringsskjema for kvalitetssikring, hvor involverte parter ved ansettelser skal dokumentere at prosedyrer og reglement i henhold til UiOs likestillingsreglement er fulgt. Målet er å informere ansvarlige parter om UiOs likestillingsreglement og deres ansvar for å følge disse i alle steg av ansettelsesprosessen. I tillegg har det blitt etablert et samarbeid med andre BalanseHub-prosjekter ved UiO, spesielt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, slik at arbeidet knyttet til Arbeidspakke 2 kan koordineres med enheter som utvikler lignende rutiner og prosedyrer. 

Arbeidspakke 3: kommunikasjon og erfaringsdeling
Den tredje arbeidspakken hadde som mål å bidra aktivt til erfaringsutveksling med de andre enhetene ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiO gjennom tett kommunikasjon. I tillegg til å oppnå dette, har man gjennom arbeidet med de to første arbeidspakkene også etablert god kontakt med FRONT-prosjektet på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat), Avdeling for personalstøtte ved UiO, Likestillingskoordinator ved UiO, Styret ved PSI som vedtaksmyndighet og Ledergruppe PSI som referansegruppe. På denne måten mener vi at målet om å etablere en plattform for toveiskommunikasjon der PSI kan bidra til å øke forståelsen for problemstillingene andre står ovenfor, dele erfaringer fra utprøvde tiltak og aktivt benytte kunnskap fra andre aktører ved UiO til å justere lokale tiltak fortløpende, er oppnådd.

Til tross for et betydelig flertall av kvinnelige studenter har Psykologisk institutt (PSI) en overvekt av menn i faglige toppstillinger (69%). Kjønnsbalansen varierer mellom de ulike fagavdelingene, med 43% mannlige professorer ved fagavdeling for klinisk psykologi og 100% ved fagavdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap. Denne differensierte ubalansen blant disiplinene krever virkemidler som er tilpasset særtrekkene ved de enkelte fagene, og støtter behovet for instituttnære tiltak. 

Den skjeve kjønnsbalansen blant de faglige toppstillingene står i kontrast til det betydelige flertallet av kvinner blant PSIs studenter på bachelor- (82%), master- (81%) og profesjonsstudiet (76%), stipendiatene på instituttets ph.d.-program (77%) og postdoktorene (71%), og kan ikke tilskrives et historisk etterslep: i perioden 2016-2019 ble det utlyst 13 førstestillinger ved PSI, hvorav én av de tilsatte var kvinne. Denne ubalansen førte til at ledelsen ved PSI opprettet en arbeidsgruppe som evaluerte ansettelsesprosessene ved PSI, og la frem konrekte forslag til systemorienterte og karrierefremmende tiltak for å øke kvinneandelen ved rekruttering til førstestillinger. 

Basert på retningsgivende rapporter fra arbeidsgruppen søker vi støtte til å delta i BalanseHub for å bedre kjønnsbalansen blant de faglige toppstillingene. Prosjektet fokuserer på systemorienterte og karrierefremmende tiltak for å initiere kulturelle og strukturelle endringer som fremmer likestilling og mangfold ved PSI, og vil bidra til erfaringsutveksling og synergier med fakultet og andre psykologifaglige institusjoner gjennom etablerte nasjonale nettverk. Søknaden koordineres av ledelsen ved PSI, og har en klar forankring i instituttets ledergruppe og sentrale strategiske dokumenter og målsetninger.

Kjønnsbalanse og mangfold ved psykologisk institutt, UiO

Til tross for et tydelig mål om kjønnsbalanse i førstestillinger innen 2020, viser tallene at Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO) i perioden 2015 til 2020 har hatt en nedgang i kvinnelige årsverk og en økning av mannlige årsverk i førsteamanuensisstillinger. Med dette prosjektet har fakultetet jobbet systematisk med kunnskapsinnhenting og implementering av nye tiltak for å snu den negative utviklingen i rekruttering av kvinnelige førsteamanuensiser.

Fakultetet har kartlagt årsaker til at vi ikke har lykkes med å tilsette flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Prosjektet har dratt nytte av å samarbeide om problemstillingene med andre institusjoner og få inspirasjon til tiltak som kan iverksettes i egen organisasjon. Prosjektet har gjennomgått rekrutteringsdata fra de siste 10 årene i tillegg til å intervjue kvinnelige postdoktorer om tematikk knyttet til opplevelse av arbeidsmiljøet, opplevelse av identitet og støtte i rollen, og opplevelse av ledelse, kompetanse og strukturelle forhold. Det ble registrert flere ulike forhold som fakultetet tar med seg videre.  Med et enda bedre kunnskapsgrunnlag, vil vi kunne jobbe enda mer målrettet med rekrutteringsprosesser og organisasjons- og kulturutvikling.

Prosjektet har hatt tre hovedaktiviteter over toårsperioden:
1.	Aktiv deltagelse i BalanseHub.
2.	Fakultetsinterne seminarer og undersøkelse om hvor og hvorfor kvinner faller fra i rekrutteringsprosessen.
3.	Utvikling av et karriereprogram for forskere i tidlig karrierefase.

Gjennom aktivt ledelsestrykk og implementering av nye tiltak i rekruttering- og tilsettingsprosesser, og ved å lansere et karriereprogram for postdoktorer, har vi beredet grunnen for tiltak som vi håper vil øke sannsynligheten for at kvinner blir ansatt i faste vitenskapelige toppstillinger ved SV-fakultetet.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har et økende problem med stadig flere menn enn kvinner ansatt i vitenskapelige toppstillinger. Tiltross for en overvekt av kvinner på både phd- og postdoktornivå, så skjer det et brått skifte i kjønnsbalansen når vi ser på førsteamanuensis- og professorsstillinger. Dette prosjektet tar tak i denne problemstillingen og har som hovedmål å øke antall kvinner som blir tilsatt i førsteamanuensisstillinger. 

Delmål 1: Kunnskapsbasert kultur- og organisasjonsutvikling på fakultetet. 
Endring av kulturelle og strukturelle prosesser som er til hinder for å oppnå kjønnsbalanse blant annet gjennom utvikling av en ny handlingsplan for likestilling med et tydelig ledelsesansvar gjennom kompetanseheving og operasjonalisering av tiltak i allerede etablerte strukturer. 

Delmål 2: Karriereprogram for forskere i tidlige karrierefaser med en egen del rettet mot kvinner i postdoktorstillinger.
Fakultetet vil utarbeide en helhetlig og systematisk plan for karrierestøtte for forskere i tidlige karrierefaser med en særskilt del som omhandler erfaringsbaserte og gjennomførbare strategier for at kvinnelige forskere på postdoktornivå skal styrke sine muligheter for en akademisk karriere. 

Prosjektet ledes av dekanen ved fakultetet og har instituttlederne og andre nøkkelroller med som sentrale personer i prosjektgruppen. Gjennom et grundig arbeid rettet mot kunnskapsinnhenting både fra forskningsfronten og egen institusjon, aktiv deltagelse i BalanseHub og utvikling av et karriereprogram for forskere i tidlige karrierefaser, med en egen del rettet mot kvinnelige forskere, skal fakultetet legge viktige byggesteiner for å snu den negative trenden. 

Kvinnelige førsteamanuenser fungerer som rollemodeller for kvinnelige studenter, stipendiater og postdoktorer. Det er svært viktig i et samfunnsperspektiv at kvinnelige toppforskere er pådrivere for ideer, prosjekter og definerer problemstillinger på lik linje med menn i fremtiden.

Rekruttering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger

Ved prosjektstart hadde Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB kun 22 % kvinner i fast vitenskapelige stillinger og for lav andel kvinner i toppforskningsledelse. Dette til tross for at kjønnsbalansen er langt bedre både blant våre studenter og i rekrutteringsstillingene. En markant bedring i kjønnsbalansen har lenge vært en uttalt målsetning, men paradoksalt nok har vi langt dårligere resultater enn vårt rekrutteringsgrunnlag skulle tilsi. Vårt mål er at en forskerkarriere ved fakultetet skal være like naturlig for kvinner som for menn, og at våre dyktige kvinner skal bli synlige også i fakultetets vitenskapelige toppstillinger. Er rekrutteringsprosessene våre så kjønnsnøytrale som vi liker å tro?

Erfaring og forskning viser at svaret er sammensatt. Det må arbeides langs flere akser parallelt. Gjennom tiltaksprosjektet GenderAct har vi startet et langsiktig kulturendringsarbeid gjennom å gjøre akkurat det.  Ved å jobbe kunnskapsbasert og i lokal kontekst har vi lagt til rette for lokalt balansearbeid ved instituttene, fordi vi trenger en varig kulturendring som blomstrer opp nedenfra i organisasjonen. Gjennom prosjektet har vi hatt som mål å bidra til at våre ledere motiveres til kunnskapsbasert innsats for å legge til rette for disse viktige kulturendringsprosessene, og til bevisst og proaktivt balansearbeid i alle deler av deres ledergjerninger. Vi har som mål at flere kvinner skal ønske seg og oppnå våre toppforskerstillinger, gjennom vårt toppforskerprogram, karriereveiledning og opprykkskvalifisering.

GenderAct har ambisiøse mål på kort sikt, men også på lang sikt, og arbeidet vil fortsette også etter utløpet av Forskningsrådsfinansieringen. Å skape et velfungerende og likestilt forskningssystem gir større legitimitet i befolkningen og bidrar til økt innovasjonskapasitet, verdiskapning og konkurransedyktighet. Slik skal vi gjøre forskningen vår bedre rustet til å møte framtiden.

GenderAct er et deltakelses- og tiltaksprosjekt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB (MN-UiB), som skal bidra til målet om et mer likestilt karriereløp for kvinner og menn i akademia, med utgangspunkt i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). Det er et ledd i å forbedre kjønnsbalansen i vitenskapelige toppstillinger og toppforskningsledelse. Aktiviteten i prosjektet vil være spesielt rettet inn mot kulturelt og strukturelt endringsarbeid foruten identitetsarbeid og konkrete tiltak inn mot prosesser og rutiner. Prosjektet vil ha samarbeidsakser spesielt mot BALANSE-prosjektet FRONT2 ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO (MN-UiO), men vi vil også bidra aktivt inn i samarbeid og erfaringsutveksling med øvrige deltakere i BalanseHub-nettverket og internt ved UiB.  

GenderAct har som mål å bidra til å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse ved MN-UiB gjennom fem viktige målområder: Økt forskningsbasert kunnskapsnivå om aspekter og perspektiver ved kjønnet organisasjonskultur og effekten av disse, motivere og støtte ledere til å gå fra innsikt til handling, kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger og i toppforskningsledelse, nettverksbygging og karriereutvikling. Gjennom å kombinere opplærings- og tiltaksperspektivene i prosjektet ønsker vi å utvikle en systemisk tilnærming som alle ansatte kan bruke i egen hverdag. 

*Tiltakspakke 1 - Kulturendring gjennom ledelsesutvikling og ledelsesverktøy 
Planlagte aktiviteter: Lederprogram, Toppforskerprogram, Lokalt balansearbeid, Målrettet kjønnsnøytralt rekrutteringsarbeid – kunnskapsbasert bevisstgjøring  
*Tiltakspakke 2 - Utviklingsprogram for kvinnelige forskere 
Planlagte aktiviteter: Nettverksbygging yngre forskere, Karriereplanlegging, Opprykkskvalifisering  
*Nettverksarbeid og erfaringsdeling
*Evaluering og videreføring

Towards Gender Balance through Knowledge Based Cultural Change and Actions

Institutt for informatikk ønsker å rekruttere flere kvinnelige studenter til våre studieprogrammer. Vi har også som målsetting å øke andelen kvinnelige ansatte i akademiske stillinger på instituttet. Ved å delta i BalanseHub-nettverket vil vi kunne bidra til dialog og erfaringsutveksling med andre om hvordan legge til rette for bedre kjønnsbalanse ved å nå ut til og rekruttere gode kvinnelige kandidater til våre stillinger. Det å øke både antall kvinnelige ansatte og studenter håper vi vil ha en synergieffekt hvor flere kvinnelige studenter fører til flere kvinner på høyere grads informatikkstudier og i akademiske stillinger. Flere kvinnelige rollemodeller i den akademiske staben vil motivere flere kvinnelige studenter til å gå inn i akademia etter endt utdanning. Gjennom å forbedre kjønnsbalansen på instituttnivå, vil man også bidra til å øke kjønnsbalansen innen fagfeltet, både innen akademia og i industrien.
For å oppnå dette, må vi forstå årsakene til den nåværende kjønnsforskjellen på instituttet, ved å diskutere direkte med studentene våre. Fra disse diskusjonene vil vi identifisere handlingspunkter for å forbedre kjønnsbalansen i vårt studentmiljø.

Formålet ved å delta på BalanseHub er for Institutt for Informatikk (IFI) å finne frem til og gjennomføre tiltak som vil øke andelen kvinner ansatt i akademiske stillinger ved IFI. 

Institutt for Informatikk ved UiT Norges arktiske universitet har som målsetting å øke andelen kvinnelig ansatte på alle nivåer. Vi ønsker gjennom deltagelse i BalanseHub å delta i dialog og erfaringsutveksling slik at vi kan jobbe frem effektive og gode tiltak som vil forbedre kjønnsbalansen blant våre ansatte. Vi ønsker å benytte mer tid og krefter til forbedring og utvikling av dette arbeidet gjennom en dedikert stillingsprosent slik at arbeidet er bærekraftig og kan lede til en varig strukturell endring. 

Ved IFI er bare 4 av 40 ansatte i akademiske stillinger kvinner. Andelen kvinnelige studenter er på 13-15%, avhengig av studieprogram. Vanskeligheten med å rekruttere kvinner til våre akademiske stillinger skyldes nok dels at det finnes få kvinner med den etterspurte kompetansen på grunn av lav rekruttering av kvinner til informatikk-utdanning, men også at færre kvinner aktivt velger en akademisk karriere. 

Siden problemet ansees som todelt, er det viktig at det jobbes på begge nivåer, både gjennom økt innsats for å rekruttere av kvinner til informatikk-utdanningen, men også med å fremsnakke den akademiske karriere som et godt alternativ til jobb i industrien. Ved IFI eksisterer det allerede konkrete tiltak som tilbud om hjelp til å sette sammen en karriereplan for kvinnelige stipendiater. Gjennom deltagelse på BalanseHub, ønsker IFI å finne frem til å iverksette effektive tiltak slik at IFI fremstår som en interessant og attraktiv arbeidsplass for kvinnelige akademikere. IFI ønsker å skape en positiv langtidseffekt med flere kvinnelige søkere til akademiske stillinger.

Bedre Balanse i Informatikk

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) på UiT Norges Arktiske Universitet ved campus Narvik opplever at samtlige teknologiutdanninger har et overtall av gutter på studiene. Som følge av dette kan det være vanskelig for jenter ved studiene å få kontakt med et bredt nettverk av andre jenter i studietiden, noe som bidrar til at jenter ofte føler mindre tilhørighet og ikke trives like godt som gutter.  Det er grunn til å tro at dette er en av årsakene til at mange jenter ikke fullfører studiet, eller fullfører, men velger å ikke studere videre.

Prosjektets hovedmål er å beholde de jentene som starter utdanningen ved IVT-fakultetet på campus Narvik, og motivere de til å fortsette utdanningen etter fullført bachelor eller master. Dette skal bidra til at det blir flere høyt utdannede jenter innenfor teknologi, noe som kan være med på å skape mer kjønnsbalanse på høyt nivå i næringslivet og akademia.

For å øke motivasjon, trivsel og følelsen av tilhørighet hos jenter ved IVT skal prosjektet brukes til å opprette en forening for jenter, som i hovedsak skal drives av studenter. Foreningen skal arrangere faglige og sosiale aktiviteter, månedlig, som skal være med på å gi jentene en møteplass som bare er for dem.

Dette prosjektet skal støtte opp om og videreføre arbeidet som allerede gjøres for å rekruttere jenter til teknologistudiene i Narvik, og vil være en del av UiTs og IVTs strategiske målsetning om å:
1. Iverksette tiltak for bedre kjønnsbalanse ved studieprogram med særlig skjev representasjon.
2. Styrke arbeidet med kjønnsmangfold ved UiT.
3. Arbeide aktivt for å nå 40% kvinner i vitenskapelige toppstillinger.

Oppsummert har prosjektet vært et samarbeid mellom IVT og samskipnaden ved campus Narvik. Det ble i starten av prosjektet, uoffisielt laget en forening slik at jentene hadde noe å forholde seg til. Denne foreningen har avholdt faglige og sosiale aktiviteter med jevne mellomrom gjennom prosjektperioden, blant annet kick-off workshop ved studiestart, studiekvelder, motivasjonsforedrag, felles lunsj, og paint og prat. 

De involverte i prosjektet har også vært med på å planlegge og arrangere andre typer arrangementer ved campus, både i forbindelse med rekruttering og i fadderuka ved semesterstart. Dette har gjort at vi har fått spredt informasjon om prosjektet, og foreningen, til et større antall studenter, og til mulige fremtidige studenter.

I slutten av prosjektperioden ble det offisielt opprettet en forening ved IVT kalt Jentenettverket. Foreningen har et styre på tre kvinnelige studenter fra forskjellige studieretninger, som skal drive Jentenettverket videre etter prosjektslutt, og opprettholde faglige og sosiale aktiviteter. Underveis i prosjektet har vi fått mye positive tilbakemeldinger fra de jentene som har deltatt. Dette forteller oss at det er behov for de tiltakene vi har satt i gang, selv om det kun gjelder for en liten del av studentmassen.

IVT-fakultetet på UiT Norges Arktiske Universitet (Campus Narvik) opplever at samtlige teknologiutdanninger har et overtall av gutter på studiene. I tillegg er det ofte et problem at jenter faller fra underveis i utdanningen, eller at de fullfører en bachelorgrad, men velger å ikke fortsette studiene. For at studentene skal være motivert i skolehverdagen, fullføre utdanningen, og velge å studere videre, er det viktig at de trives og føler tilhørighet til det miljøet de er i. Som jente på studiene ved IVT kan det noen ganger være vanskelig å få kontakt med et bredt nettverk av andre jenter, ofte fordi det er få jenter på studiet. På grunn av dette er det grunn til å tro at jenter ikke alltid føler tilhørighet under studietiden og at de derfor ikke fullfører studiet, eller fullfører, men velger å ikke studere videre. For å skape trivsel og tilhørighet hos jenter ved IVT er planen å opprette en forening for jenter ved IVT, som skal arrangere ulike aktiviteter gjennom skoleåret. Foreningen, som i hovedsak skal drives av studenter, og aktivitetene skal være med på å gi jentene en møteplass som bare er for dem, hvor man blir kjent med andre jenter på IVT, får informasjon om videre utdanning og jobb, og får være med på faglige og sosiale sammenkomster, gjennom hele studiet. Formålet med dette er å få flere jenter til å fullføre studiet, og motivere de til å fortsette utdanningen etter bachelor og master. På denne måten blir det flere høyt utdannede jenter innenfor teknologi, noe som kan være med på å skape mer kjønnsbalanse på høyt nivå, både i næringslivet og i akademia.

Jenter overtar IVT-fakultetet på UiT (JoI-UiT)

Populærvitenskapelig sammendrag
Prosjektet Kjønn, akademisk makt og statsborgerskap, Gender, Citizenship and Academic Power (GAP) utforsker hvilken betydning globalisering og internasjonalisering har for kjønnsbalansen i forskning. Bidrar internasjonal rekruttering til å opprettholde eller endre kjønnssammensetningen mellom fag og stillingskategorier? Og hva betyr internasjonal rekruttering av kvinnelige forskere for kvinners stilling i forskning, deres makt og mulighet til å påvirke forskningsagendaer og kunnskapsutvikling? 
Forskere fra OsloMet, Nordisk institutt for studier av forskning, utdanning og innovasjon (NIFU), Universitetet i Leiden og Aarhus Universitet har samarbeidet om å analysere et bredt utvalg av datakilder og har benyttet ulike metoder til å belyse endringer i kjønnsbalansen i norsk forskning. Dette inkluderer statistiske sammenstillinger og analyser av registerdata/ forskerpersonalregisteret og spørreskjemaundersøkelser, finansierings- og prosjektdata, bibliometriske analyser, dybdeintervju, innsamling og analyser av offentlige dokumenter og medieoppslag. 
Som illustrert gjennom våre sammenlikninger med rekrutteringsmønstre i Finland og Sverige, har Norge i særdeles grad blitt preget av omfattende internasjonal rekruttering av forskere og doktorgradsstudenter. Denne utviklingen har bidratt til at kvinneandelen har økt blant forskerrekrutter og i faste vitenskapelige stillinger, inkludert på professornivå. Rekruttering av flere utenlandske forskere generelt og kvinner spesielt er synlig innen alle fagfelt, men sterkest vekst er å finne i de matematisk-naturvitenskapelige disipliner, teknologi og ingeniørfag, samt klinisk medisin. Bak disse tre kommer humanistiske fag, samfunnsvitenskap og helsefag (Pietilä mfl. 2021, Vabø 2020). 
Prosjektet har særlig studert kjønnsbalanse og rekrutteringsmønster i klimaforskningen, som et forskningsfelt av stor nasjonal og internasjonal betydning. Klimaforskningen har hatt en markant økning kvinnelige forskere de siste tjue år, hvorav utenlandske menn og kvinner står for en betydelig del. Våre undersøkelser viser at de utenlandske kvinnelige forskerne får ledende roller som professorer, av forskningsprosjekt og forskergrupper, og  bidrar til å utvikle og fornye forskningsfeltet. Utviklingen i norsk klimaforskning, med den tverrfaglighet og forskningsorganisasjon som preger feltet i dag, hadde ikke vært mulig uten omfattende internasjonal rekruttering, selv om gode finansielle rammebetingelser også har vært avgjørende. Snarere enn å forstå kjønnsbalanse som en politisk diskusjon om representasjon og likestilling, fremhever klimaforskere vi intervjuet hvordan kjønn har betydning for å utvikle gode samarbeidspraksiser i tverrfaglige grupper der komplementær ekspertise er nødvendig for å utvikle ny kunnskap, som modeller for å simulere klimaendringer. Her avkreftes en del kjønnsstereotype forestillinger som at feltarbeid borte fra familien er ikke bare forbeholdt mannlige klimaforskere eller at utenlandske menn jobber mer og bedre enn sine kvinnelige kolleger. Samtidig vektlegges samarbeidsmønster som tilskrives kvinner og et kjønnsbalansert samarbeidsmiljø, som raushet, samarbeidsvilje og beskjedenhet, fremfor konkurranse som dominerende væremåte (Egeland og Vabø 2022).

De ledende klimaforskerne vi har studert kan regnes blant en høyt selektert elite. De bidrar til å prege forståelsen av den ideelle forskeren i sitt felt. Når de vektlegger samarbeid og mangfold i forskningspraksisen, som et suksesskriterium for å få forskergruppen til å fungere godt, vil dette på sikt kunne påvirke hvordan det tenkes om forskning som praksis, kultur og karrieremulighet, både for kvinner og menn. På bakgrunn av slike funn argumenterer vi for at tiltak for å bedre kjønnsbalansen bør ta hensyn til hvordan internasjonalisering samspiller med arbeidsformer i ulike forskningsfelt der kjønnslikestillingspolitikk gjerne betyr mer enn individuelle karriereløp. 
I de kvalitative intervjuene med godt etablerte og anerkjente internasjonale klimaforskere og i en surveyundersøkelse gjennomført blant ph.d stipendiater innen klimaforskning, finner vi at forskere i dag vektlegger en bærekraftig jobb-hjem-balanse uten at dette står i motsetning til forskningsambisjoner og vitenskapelig engasjement. Tvert imot indikerer våre funn at både dagens og ikke minst morgendagens forskere – både kvinner og menn – ser seg selv både som vitenskapspersoner drevet av nysgjerrighet og samfunnsansvar og som samfunnsborgere med økonomiske og sosiale behov.  
Det er likevel en viss grunn til bekymring når vi finner at yngre klimaforskeres motivasjon svekkes av de karrieremessige forventningene om å være internasjonalt mobile kombinert med omfattende bruk av midlertidige stillinger i tidligere karrierefaser. (Egeland mfl. 2023 under publisering). Slike funn tilsier at kjønnslikestillingspolitikk bør bygge på en forståelse av hva som står på spill, i  strategier for internasjonalisering.

Gender, citizenship and academic power (GAP) is a research project that will contribute with new knowledge about the impact of globalization and internationalization policies for gender equality through empirical studies of foreign-born women and men in senior positions in the Norwegian research and higher education sector. GAP will investigate how globalization and internationalization influence the gender balance in research and higher education, and how changes in academic demography (in terms of gender and international recruitment) influence local research agendas and organizations, practices and power structures with climate researchers at four different research and higher education institutions in Norway as a case. GAP is designed in three work packages (WPs) combining qualitative and quantitative methods and analyses that will a) explore and analyze gender imbalance in Norwegian Research and higher education in the light of the complex intersections between global and national structural developments, and b) the impact of internationalization on institutional and disciplinary dynamics, work conditions and organizational, cultural and epistemic practices. A WP aiming at policy relevant capacity building on gender equality in a context of internationalization, will be developed, based on the knowledge produced in the two other WPs and through learning platforms and focus group meetings engaging stakeholders in the sector in discussions about the findings in GAP.

Gender, citizenship and academic power (GAP)

De siste årene har ideen om eksellens fått en stadig større betydning innenfor akademia, også i Norge. Flere forskere har stilt spørsmål ved hvorvidt de såkalte nøytrale kriteriene for eksellens egentlig er så nøytrale. Enkelte hevder at dreiningen mot mer markedsbaserte konkurranseformer går sammen med en (re)maskulinisering av akademia. Satt på spissen kan vi si at homo academicus har veket plass for homo economicus. Idealet om det mannlige geni i en velansett universitetsinstitusjon er erstattet av et nytt ideal, der forskeren skal konkurrere i en global kunnskapsøkonomi. Da gjelder det å investere i praksiser og væremåter som gir optimal avkastning for den enkelte forsker, det enkelte universitetet og nasjonens konkurranseevne. Dette prosjektet undersøker om og i så fall hvordan dette skiftet virker inn på hvilke praksiser og motivasjonsformer som trives og næres i akademia og hvilke som slites og tæres.

Forskningslitteraturen viser at internasjonaliseringen av forskning og sterkere fokus på eksellens og målbare resultater nærer mer selvhevdende og instrumentelle væremåter. Resultatet kan bli nye kjønnsskiller og en re-maskulinisering av universitetene. 

Dette prosjektet utforsker spenningsfeltet som oppstår mellom disse endringene den nordiske likestillingsmodellens «nye maskuliniteter». Mye taler for at denne likestillingsmodellen, som er tuftet på idéen om at både kvinner og menn skal kombinere yrkesdeltakelse og omsorgsansvar, vil stå seg dårlig i møtet med den nye konkurransekulturen. Det er de fleksible og mobile individene som fristilt fra lokal forpliktelser og hevet over menneskelige og emosjonelle behov som synes best rustet i det kompetitive universitetet. 

Samtidig er det nettopp de høyt utdannede kunnskapsarbeiderne som i dagens nordiske kontekst i størst grad omfavner og praktiserer den form for likestilte hverdagslivsorienteringer som anspores i den nordiske modellen. Dette tyder på at det likevel kan være produktive forbindelser mellom akademiske karrierer og emosjonelle forpliktelser. 

Prosjektet undersøker disse mulige forbindelsene ved å spørre hva det er som driver ulike typer kunnskapsbegjær og hvordan dette henger sammen med investeringer og væremåter utenfor akademia. Kan mindre kjønnsdelte praksiser og hverdagsliv gi næring til akademisk karriere på tross av den tilsynelatende byrden ved mer emosjonelt og praktisk ansvar? Hva det er det å så fall ved disse likestilte praksisene som kan virke ansporende, og under hvilke betingelser? Hvilke synergier og obstruksjoner oppstår i møtet mellom avkjønnede praksiser og væremåter og nye krav til akademisk eksellens? 

Prosjektet vil vi frembringe ny innsikt ikke bare i hva som fremmer og hemmer numerisk balanse mellom kvinner og menn i toppstillinger, men også hva som hemmer og fremmer synergi mellom mer likestilte hverdagslivsorienteringer og akademiske karrierer.

Analyseoppdrag i tilknytning til BalanseHub
De overordnede problemstillingene er: Hva og hvordan kan vi lære basert på tidligere og pågående BALANSE-prosjekter? Hvilke tiltak for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse virker, og hvorfor? For å besvare disse overordnede problemstillingene stilles 6 forskningsspørsmål som det søkes svar på gjennom tre ulike delprosjekter. Disse bygger på en prosessorientert tilnærming og endringsteori.

A: Kunnskapsoppsummeringer som omfatter erfaringer/kunnskap om tidligere og nåværende tiltak finansiert gjennom BALANSE-programmet + fra forskningsprosjekter om kjønnsbalanse i akademia i nordisk kontekst 2012-22. Dokumentert kunnskap om erfaringene fra BALANSE-prosjekter vil bli supplert av intervjuer/fokusgrupper med ansvarlige for lokale prosjekter + NFR. 

B: Følgeforskning av et utvalg tiltak som iverksettes i perioden 2021-22 med tilskudd fra BALANSE-programmet. Dette gir mulighet til å følge tiltaket fra før det blir iverksatt. Først kartlegges de ansvarliges problemforståelse og forventninger til tiltak, dernest følges gjennomføring fram mot sluttpunkt og mulige resultater. Inkludert i dette vil også være intervjuer/fokusgrupper med et utvalg deltakere. Tilnærmingen gir mulighet til å studere om tiltak er vellykket/mislykket basert på ulike faser i tiltaket, for slik å identifisere og diskutere hva underveis i prosessen som bidrar til sluttresultatet.

C: En metaanalyse som skal utforske hvordan innsikten fra del A og B kan kaste lys over dagens endringer i akademia, knyttet til de over nevnte «tunge trender». På hvilke måter skaper dette nye handlingsbetingelser i en norsk kontekst? Hvilke kulturelle og organisatorisk endringsarbeid fungerer i møtet mellom norske arbeids- og familiekulturer og mer eksellensorienterte styringsstrukturer. Og vise versa, hvordan forskningsprosjektene i BALANSE kan kaste nytt lys over de strukturelle rammene som endringsarbeidet fremover må være virksomme innenfor.

Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse?
Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær i det kompetitive universitetet

Hva skal til for å bli den ideelle akademiker i vår tid? I REBOUND-prosjektet skal vi undersøke hva slags «forskertyper» som søker seg til og vurderes som best kvalifisert til toppstillinger i akademia, og hvilke konsekvenser det har for likestilling og mangfold. Dagens sektor kjennetegnes av økt internasjonalisering og konkurranse. Nye krav til publisering i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter, forventninger om mobilitet og om å hente inn ekstern finansiering, er trender som gir bestemte betingelser for hvilke kompetanseprofiler som verdsettes og inkluderes i akademia. Formålet med dette prosjektet er å undersøke disse betingelsene og identifisere konsekvensene de har for likestilling og mangfold i sektoren. 

Vi skal for det første undersøke de politiske krav om likestilling og forskningskvalitet i seg selv, for å få kunnskap om rådende rammebetingelser i akademiske karrièrer. Og for det andre, skal vi undersøke hvordan disse betingelsene implementeres i utdanningsinstitusjonene, og forstås og praktiseres av akademikerne selv. Prosjektet består av to hoveddeler som begge vil belyse forholdet mellom forskningspolitikk og akademiske karrièrer. 

Del en undersøker hvordan likestillingspolitikk er integrert i forskningspolitikken og hva som kan forklare variasjonen mellom land i andel kvinner i akademiske toppstillinger. De følgende oppgavene har vært hovedfokus for dette delprosjektet i 2021.
-	Med utgangspunkt i 30 forskningspolitiske dokumenter i Norge og på EU-nivå (2015-2020) analyserer vi i hvilken grad og i tilfellet hvordan likestillingshensyn gjenfinnes i disse dokumentene. Her ser vi spesielt på hvordan de likestillingsorienterte forskningspolitiske dokumentene identifiserer og forsøker å håndtere mulig konkurrerende hensyn. Foreløpige analyser tyder på at problembeskrivelser i forskningslitteraturen i liten grad gjenfinnes i dokumentene. I det videre analysearbeidet skal vi undersøke hva slags problem oppfattes kjønnsbalanse å være i forskningspolitiske dokumenter. Hva er eksplisitte problemformuleringer og hva er det eventuelt som fremstår som taust.
-	I løpet av 2021 har vi jobbet med å bygge et komparativt datasett for å analysere hvordan forskjeller andelen kvinnelige professorer på tvers av land varierer med forskjeller i betingelser for akademiske karrièrer. Vi har samlet inn data fra ulike kilder om karrièremønstre i akademia, MNT(STEM)-orientering, arbeidsmarkedsforhold i og utenfor akademia og velferdspolitikk. 

Del to undersøker hvordan kvalitet og kompetanse vurderes i ansettelser til vitenskapelige toppstillinger i akademia og hvordan akademikerne selv tilpasser seg endrede karrièrebetingelser. I 2021 har dette delprosjektet fokusert på følgende spørsmål og oppgaver.
-	Hvordan definerer portvoktere i akademia kvalitet? Hvilke kriterier bruker de for å definere eksellens, og hvordan går de frem for å finne den beste? Vi har studert 48 ansettelsesprosesser til førsteamanuensis og professorstillinger i historie, statsvitenskap og biologi. Her finner vi at portvokterne tar hensyn til likestilling og mangfold i den innledende fasen av ansettelsesprosessen, noe som er avgjørende for å få en mangfoldig søkermasse. Samtidig ser vi at hensynet til mangfold og likestilling settes til side i de avgjørende fasene av ansettelsen der kandidatene vurderes og rangeres. Mer om resultatet i artikkel som kan lastes ned her: https://doi.org/10.1177/00380385211028064
-	Hvilke forskerprofiler og idealer gis verdi i dagens akademia, og hvordan tilpasser og motsetter unge akademikere seg dette idealet? Vi har intervjuet 61 unge akademikere med doktorgrad i historie, statsvitenskap og biologi. Arbeidet med å kode og analysere materialet er i gang.
-	Hva kjennetegner forskningsproduksjonen og karrièreløpene til akademikere som lykkes med å få en topp posisjon ved norske og danske universiteter? Gjennom et samarbeid med Københavns universitet jobber vi med å kode karrièremobilitet og forskningsproduksjon til doktorander (alle som disputerte 2010-2014) og ansatte (alle som ble ansatt 2017-2021) i historie og statsvitenskap i Norge og Danmark.  

REBOUND-prosjektet er særlig av interesse for individer og organisasjoner som jobber med politikkutvikling innen likestilling og forskningspolitikk, og akademiske miljøer som arbeider for å fremme likestilling og mangfold i egne institusjoner. Funn fra prosjektet er i 2021 formidlet gjennom deltakelse på webinarer med brukere av forskningen ved akademiske institusjoner, intervjuer og kronikker i blant annet Khrono og på Kifinfo.no, og internasjonal konferansedeltakelse.

In this project we investigate the impact of recent trends toward internationalization and excellence in Norwegian and international research policies, on recruitment and self-selection in Norwegian academia. A main question is how gatekeepers within academic institutions, and aspiring academics, adapt and respond to an occupational landscape that is increasingly international and competitive. Our focus will be on the dynamics of gender, but studied through an intersectional lens, where national/ethnic origin, age, and family, emerge as key intersecting dimensions. Who does the system work for, and who falls through?

We propose to use this research funding opportunity to ask questions that go beyond the individual institutional setting in order to advance our understanding of the interplay and possible conflict between research policy and equality policy, and how these contribute to diversify or homogenize Norwegian academic institutions. Against this backdrop, a pressing question is what kinds of academics are recruited within the current research political context, and who are the institutions able to attract? How do gatekeepers and potential candidates interpret, and act on, the current research political signals? Moreover, how does the institutional implementation of research political goals affect the development of diverse research perspectives and approaches?

We will use state of the art theories and methods from various social sciences to advance our understanding of the problem, predominantly sociology, political science, and gender studies. The research team consists of interdisciplinary social scientists at the Institute for Social Research (ISF), in collaboration with Aarhus University and several stakeholders, drawing a wider network of experts.

Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic

Kvinner utgjør 28% av akademisk stab innenfor samfunnsøkonomi i Norge, og bare 15% av professorer. Tallene for Norge speiler en generell underrepresentasjon av kvinner i samfunnsøkonomi på verdensbasis. Ved de største internasjonale konferansene utgjør kvinner mellom 15-20% av foredragsholderne. Likevel er andelen kvinner blant stipendiater vesentlig høyere. Omtrent 50% av stipendiater i samfunnsøkonomifaget i Norge er kvinner, og internasjonalt sett har andelen vært høy i mange år. WomEN skaper et møterom der kvinner i samfunnsøkonomi kan utveksle erfaringer, kontakter og få nye rollemodeller. Vi gjennomført ulike tiltak for å styrke kvinner innenfor økonomifaget og for å fremme kjønnsbalansen i faste stillinger og faglige toppstillinger. Tiltakene inkluderer (virtuelle) nettverksmøter, plattformer for å synliggjøre kvinnelige forskere og målrettede tiltak for å fremme forskning utført av kvinner. Tiltakene evalueres empirisk, går inn i NHH sin strategiplan for likestilling og resultatene kommuniseres bredt. Vi ønsker også å inspirere andre fagfelt og arbeidsplasser som har utfordringer med kjønnsbalansen og kommuniserer våre erfaringer i populærvitenskapelige presentasjoner og podcasts.

WENetwork vil bidra til strukturelle og kulturelle endringer innenfor samfunnsøkonomisk forskning, ved å fremme kjønnsbalansen i faglige toppstillinger. Kvinner utgjør 24% av akademisk stab innenfor samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, og bare 10% av professorer. Kvinneandelen er relativt lik ved andre universiteter i Norge: Totalt sett utgjør kvinner 28% av akademisk stab innenfor samfunnsøkonomi og 15% av professorer. Tallene for Norge speiler en generell underrepresentasjon av kvinner i samfunnsøkonomi på verdensbasis. Ved de største internasjonale konferansene utgjør kvinner mellom 15-20% av foredragsholderne. Likevel er andelen kvinner blant stipendiater vesentlig høyere. Omtrent 50% av stipendiater i samfunnsøkonomifaget i Norge er kvinner, og internasjonalt sett har andelen vært høy i mange år. WENetwork skal skape et møterom der kvinner i samfunnsøkonomi kan utveksle erfaringer, kontakter og få nye rollemodeller. Vi vil sette i gang ulike tiltak for å styrke kvinner innenfor økonomifaget og for å fremme kjønnsbalansen i faste stillinger og faglige toppstillinger: (i) nettverkskonferanser hvor både internasjonale kvinnelige toppforskere og unge kvinnelige forskere fra Norge og Norden skal delta, (ii) reisestipend for nettverkingsopphold, (iii) presentasjons- og ledertrening for kvinner og (iv) et elektronisk nettverk for kvinnelige økonomer i Norge og andre nordiske land for rekruttering, medforfatterskap og seminardeltakelse. Tiltakene vil bli empirisk evaluert og resultatene bredt kommunisert. Vi ønsker også å inspirere andre fagfelt og arbeidsplasser som har utfordringer med kjønnsbalansen.

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Leonardi; N. Italia STP 04/05

Tildelt: kr 62 000

Budsjettformål:

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Finansieringskilder

Temaer og emner