2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kommunal- og moderni

Kunnskapsdepartement

Nærings- og handelsd

Ukjent

Teknologi

Vestland

Oslo

Nordland - Nordlánnda

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Møre og Romsdal

Østfold

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Troms - Romsa - Tromssa

Agder

Vestfold

Buskerud

Rogaland

Akershus

Telemark

Ukjent Fylke

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Næringsliv

Programmer

Frittstående prosjekter

Systemtiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på år

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på fylker

Midlene fra HAVKYST-Havet og kysten fordelt på fagområde

Professor

The project aims at developing molecular probes, and use these in assessments of  marine food chains. Group-specific or species-specific probes will be developed, tested and validated, and used to detect the prey organisms for carnivorously feeding copepo ds. Pellets from freshly collected copepods will be enumerated and their contents assessed by molecular methods. Focus will be on the obligate carnivore Pareuchaeta norvegica, and the omnivirous copepods Metridia spp and Oithona spp. Particular emphasis w ill be on predation on different life stages of Calanus spp

Assessing marine food chains using molecular probes

Chen Xuan, kinesisk statsstipendiat 2011/12

Vårt mål er å få til praksisrettet kunnskapsutvikling om kroppslig lek i barnehagene. Noe som samtidig styrker FoU-arbeidet i lærerutdanningene og sikrer en bedre sammenheng mellom profesjonsutdanning og praktisk yrkesutøvelse. Vi ønsker å involvere stude ntene og ansatte i barnehagene i et samarbeidsprosjekt med forskere og mellom forskere. 

I dette forprosjektet vil vi utvikle og prøve ut ulike metodiske verktøy, utvikle et teorigrunnlag og skaffe oss erfaring og et grunnlag for søknad til et hovedprosj ekt om faktorer som hemmer og fremmer barns fysisk aktivitet og kroppslige lek i barnehagene. 

To forskere og studenter ved HiO vil utvikle et observasjonsskjema som prøves ut i barnehager. Studenter involveres som observatører og medforskere. Målet er å  identifisere faktorer som virker hemmende og fremmende på den kroppslige leken. 

Ved HiF vil det bli utviklet et spørreskjema til ansatte om barnas aktivitetsnivå og muligheter for bevegelseslek.  Barna observeres og samtidig med observasjonene vil noen  barn være utstyrt med registreringsenheter for hjertefrekvens (team2) og bevegelse (GT1M). Svarene i spørreskjema, observasjonene og de kvantitative registreringene sammenliknes. Hvor gode er de kvalitative metodene mot de kvantitative? Observasjonene ka n fortelle noe om hemmende og fremmende faktorer. 

Ved UiT er fokuset de ansatte i barnehagen. Tentativ problemstilling kan sies å være; På hvilken måte fremmer/hemmer ansatte barns kroppslige lek og fysiske aktivitet i barnehagen. Vi vil utvikle et spør reskjema og et observasjonsskjema for å kartlegge faktorer ved de ansatte og barnehagen. Når det gjelder barnehagens læringsmiljø, er det tenkt en tredeling. Inne, ute rundt barnehagen og barnehagens nær  naturmiljø skal kartlegges. Det kan bli aktuelt å  teste ut bruk av aktivitetsmålinger (actigraph GT1M) på de ansatte. 

Litteraturstudier, utprøvinger av metodiske verktøy, felles drøftinger og nettverksbygging gir oss grunnlag for søknaden til PRAKUT.

Etablering av forskningsnettverk, studentmedvirkning i FoU- arbeid og kartlegginging av kroppslig lek og fysisk aktivitet i barnehagen

Identitet er viktig for læring. Dette har sammenheng med at læreringsarbeid alltid er knyttet til en kontekst. For å fremme læringsarbeidet må denne konteksten være gjenkjennelig for elvene og derigjennom og til en viss grad bygge på deres erfaringer. I d ette prosjektet vil vi bringe sammen i en Workshop et utvalg av internasjonale forskere som har arbeidet med identitet og læring innenfor kulturelle rammer til minoriteter, innvandrere og urbefolkninger. Workshoppen er planlagt holdt ved Høgskolen i Finma rk i mars 2010 og vil bestå ev to deler. Først vil vi få presentasjoner av de enkelte inviterte deltakernes forskning. Denne delen vil være åpen for alle. Deretter vil inviterte deltakere sammen med prosjektgruppa utvikle forskningsspørsmål og en skisse t il et forskningsprosjekt rettet mot urbefolkning i Norge og Australia. Med bakgrunn i dette vil prosjektgruppa søke Norges Forskningsråd om midler til et forskningsprosjekt våren 2010. Fokuset i dette prosjektet vil være knyttet til hvordan samer i Norge  og aborginere i Australia sin beskrivelse av egen culturell identitet matsjer praktisk undervisning og læreplaner i naturfag. Det er av spesiell interesse å studere naturfag i skolen i denne sammenheng siden urbefolkninger sin identitet er knyttet til nat uren i området de lever, i alle fall for de som enda bor på sine opprinnelige arealer. Men forskningen vil også ha allmenngyldig karakter i og med at den vil bringe inn mer kunnskap om betydningen av kontekst i læringsarbeid.

Teaching in science and indigenous peoples cultural identities

PES - Innovations, Networks and Industrialisation in Tourism: Knowledge Based Developments of Arctic Tourism - 195915

Prosjektet viderefører arbeidet i perioden 2005 -2008 med å bygge opp en infrastruktur for å stimulere og støtte opp om arbeidet med entreprenørskap og bedriftsutvikling ved Høgskolen i Finnmark. 

Ambisjonsnivået skal tilpasses det tilfanget av ideer en  realsistisk kan regne med. Det har vist seg å ikke være grunnlag for en egen stilling innen det å bare arbeide med forretningsiddeer med utspring i eget miljø. Samarbeidet med Origo, Inkubator Nord og TTO's folk supplerer egen kompetanse. TTO vil delta på  minst ett av våre arrangement.

De beste prosjektideene de seinere årene har vært innen servicesektoren, med realiseringen av "offroadfinnmark" som det beste eksempelet. Vi vil bygge videre på dette å legge spesiell vekt på å mobilisere til forretningsid eer og forretningsutvikling innen servicesektoren.

Arbeidet med entreprenørskapsutdanning og studentbedrifter har utviklet seg betydelig de seinere år og vi har fått et fagmiljø for dette ved Øk.adm. seksjonen. Vi vil derfor legge prosjektledelsen dit. E rfaringene med samkjøringen med VRI  er gode og en vil fortsatt arbeide tett sammen med dette prosjektet, men vi ser det som en styrke ved miljøutviklingen ved skolen at vi nå kan skille selve prosjektledelsen av disse prosjektene.

En seniorkampanje skal  gjennomføres i første halvår og vi vil i annet halvår utvikle en "nyskapingsuke" som avsluttes med en eller to egne dager under Forskningsdagene.

Forøvrig viser vi til formidlingsplanen.

Infrastrukturmidler 2009 - HiFM

Det som presenteres her er et forskningsprosjekt om den inkluderende barnehagen med regional forankring til det flerkulturelle og flerspråklige Finnmark. De ulike delene av prosjektet dekker aktuelle problemstillinger når det gjelder ulike grupper av barn s oppvekst og læring i barnehager i Finnmark. Våre hovedproblemstilling er: Hvordan tolkes og forstås formuleringene i rammeplanen om et inkluderende fellesskap i barnehager knyttet til grupper av barn med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn i barnehag ene i Finnmark? Hvordan iverksetter og synliggjør (det vil si praktiserer) barnehagene det flerkulturelle og flerspråklige fellesskapet? Hvordan arbeider barnehagene for å ivareta førskolebarns flerkulturelle og flerspråklige bakgrunn og videreutvikle der es kompetanse på områdene? Disse tre problemstillingene skal studreres i tre empiriske felt: 1) Nasjonale minoriteter: Revitalisering av kvensk språk med feltarbeid i Porsanger kommune, 2) Samisk/norsk tospråklighet utenfor samiske forvaltningsområder med  feltarbeid i Alta kommune, og 3) Nyere russisk innvandring i grensenære områder 
med feltarbeid i Alta og Sør-Varanger kommuner. I tillegg skal feltet belyses ut fra to overordnete perspektiv: En survey som undersøker omfang og innhold i flerkulturalitet  og flerspråklighet i alle barnhager i Finnmark (på styrernivå) og bruk at muntlig fortelling som identitetsskaping i barnehager i de samme kommuner som det øvrige feltarbeidet skal foregå. Prosjektet vil derfor benytte både kvalitative og kvantitative me toder.

Barnehagen - et inkluderende fellesskap

Mange samfunn i Nord-Norge og Finnmark er nå i inngangen på den største omstilling noen gang. Dette har sin årsak i at petroleumsaktiviteten i nord vil kunne føre til dramatiske omstillinger som vil kreve høgt kompetente medarbeidere. Skolemotivasjonen ha r imidlertid vært lav i Nord-Norge historisk sett, noe som særlig gjelder Finnmark. På den annen side har folk i regionen tradisjon for å klare seg godt ved å skape best mulige levevilkår under til dels vanskelige betingelser. Entreprenørskapsrelaterte ko mpetanser som kreativitet, improvisasjon og initiativ har vært sentrale faktorer i disse prosessene. I dette prosjektet vil vi ta i bruk disse kompetansene ved å arbeide med praktiske prosjekter innenfor teknologi og design. Som en del av arbeidet skal el evene kommunisere til andre forestillinger og planer, ting konstruert og forklaringer de har. Mye av denne kommunikasjonen vil forgå på Internett der elever også har kontakt mellom skoler. Målet er at elevene, med utgangspunkt i det praktiske arbeidet og kommunikasjon rundt det, skal bruke og gjøre til sine egne de begreper som er sentrale i den kompetansen som skolen representerer. Og videre at de ser behovet for å formalisere den kompetanse de erverver i form av utdannelse. I løpet av prosjektet skal fa glærere ved høgskolen sammen med lærerne i de samarbeidende grunnskolene og studenter i praksis danne et lærenede nettverk som utvikler fire elevprosjekter. Prosjektene skal være tverrfaglig og rette seg mot kompetansemål knyttet til teknologi og design i nnenfor naturfag, matematikk og kunst og håndverk etter 4. årstinn, 7. årstrinn og 10. årstrinn. Gjennomføringen av elevprosjektene og arbeidet i nettverket skal danne grunnlag for undersøkelser som fokuserer lærere og skolelederes tro på og holdning til teknologi og design og til IKT, elevers faglige begrepsbruk i kommunikasjon med andre, elevers holdninger til og planer for utdanning, samt å vurdere utviklingen av lærende prosser i nettverksarbeidet.

Teknologi og design som kompetanseskaper for en fremtid i nord.

Petryk, Marta Polen STP07/08

Prosjektet ønsker å videreutvikle et allerede etablert samarbeid i regionen/fylket om FoU-virksomhet knyttet til praksisfeltet. De systemrettete forholdene skulle ligge til rette for å videreutvikle det samarbeidet som allerede eksisterer mellom partnerne , men det aldri tidligere har vært arbeidet med et større felles forskningsprosjekt. Derfor vil selve samarbeidsmodellen også være gjenstand for forskning.Samarbeidet og forskningsprosjektet startet opp høsten 2007. Det som er utført til nå er: 
1) En eva luering av "Læring og samarbeid med arbeidslivet" (LOSA) en alternativ opplæringsmodell for videregående VgI i Finnmark (ref. Germeten & Solheim, 2007) 
2) En spørreskjemaundersøkelse til alle skoler i grunnopplæringen i Finnmark der rektor svarer på skol enes vegne om innføring av "Kunnskapsløftet". Data under bearbeiding. 3) Et delprosjekt tilknyttet til klasseledelse og tilpasset opplæring (Ref. Germeten, Jensen & Johannesen, 2007) og et om veildning i tospråklig opplæring (Harkestad Olsen, in press). 4 ) Feltarbeid (casestudier) i fem kommuner i Finnmark er planlagt våren 2007.

Vi ønsker å videreutvikle det empiriske grunnlaget i prosjektet og å tilsette en stipendiat som kan forske på relasjonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i Finn mark. 

Hovedproblemstillingen er: Hva er tilpasset opplæring og hvordan praktiseres det i klasserommet på alle trinn av grunnopplæringen. Hva er relasjonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisningen? Hva er det skoleledere og lærere sier, gjør o g uttrykker som "tilpasset opplæring"?

Tilpasset opplæring, spesialundervisning og grunnleggende ferdigheter knyttet til innføring av Kunnskapsløftet.

Høgskolen har sin hovedvekt av kvinnelige ansatte og studenter på fagområder innen skole-, helse og sosialsektoren. Dette er samtidig sektorer som står forans store utfordringer og endringsprosesser som åpner for nye løsninger og nye typer arbeidsplasser.  Det er derfor viktig å mobilisere til entreprenørskap innefor disse områdene.

Prosjektet skal gjennom nettverksbygging og gjennomføring av nettverksbegivenheter skape en styrket infrasdtruktur for kvinner med forretningsideer blant ansatte og studenter ved høgskolen i Finnmark.

Samtidig står det kvinnelige idehavere bak de to forretningsideene vi arbeider med å utvikle. Det vil bety mye både for vår egen læring og som modeller for kvinnelig entreprenørskap at vi klarer å gjennomføre disse utviklingspro sessene godt. Derfor søker vi også noe midler til å videreutvikle disse to forretningsideene.

Gjennom prosjektet vil vi i en periode på et år forsterke innsatsen overfor kvinnelige etablerere gjennom en 25% stillingsressurs og utvikling av et nettverk fo r kvinnelig entreprenørskap ved skolen. det vil bli gjennomført fire såkalte "nettverksbegivenheter", den første under forskningsdagene 2007. Det vil bli gjennomført en intern idékonkurranse blant kvinnelige ansatte og studenter der vi vil legge hovedvekt en på å få fram forretningsideer framfor å stille veldig store krav til at de skal være utviklet med ferdige forretningsplaner.

Det skal gjennomføres en markedsundersøkelse blant kvinnelige etablerere og egne fagansatte for å utvikle og tilby korte kurst ilbu for kvinnelige etablerere (interne og eksterne)

Mobilisering: Nyskapende kvinner i nord

Små driftsmidler - Høgskolen i Finnmark

Idrett og anlegg - Seminar Alta 10.-11.02.05

Innen institusjonsstrategien vil vi fortsette med å ha en ekstern styring av prosjektet og vi vil etablere tre insentivordninger:

1.Støtte til studentprosjekt som gjennomføres på oppdrag eller i samarbeid med bedrifter
2.Støtte til utvidet bedriftssamarb eid om undervisning og/eller kursutvikling
3.Frikjøpsmidler for ansatte som for kortere tid vil hospitere ved eller inngå i et bedriftsutviklingsprosjekt .

Videre vil vi styrke kontakten med kommunene og lokalt næringsliv gjennom å fortsette med lokale f ramtidsverksteder og kommunale utviklingsverksteder.

Innen bedriftsstrategien vil vi videreføre arbeidet med SMB-K og det forsøket med kunnskapsstipend som vi startet opp i forrige programperiode. Gjennom samarbeidet med kunnskapsparken Origo Nord AS (ON ) og Norut NIBR Finnmark (NNF) vil vi få en bedre kontaktflate mot interessante bedrifter og mulighet til å anvende våre ulike virkemidler fleksibelt. Vi vil gjennomføre felles arrangement rettet mot bedrifter i ulike bransjer og utvikle andre nyskapingss timulerende tiltak i form av for eksempel bedriftsstipend, støtte til deltakelse på messer og konferanser for formidling av eget utviklingsarbeid og liknende. 

I Nettverksstrategien vil vi videreføre vår aktivitet i RUP-partnerskapet og delta aktivt i et ablerte og planlagte nettverk som gir oss næringskontakt og mulighet til å bidra med høgskolens kunnskap. Aktuelle nettverk er "Sjømatklynge Nord", "BarentsEkspedisjonen", programmet "Finnmark 2010", "IT-forum Finnmark" og fylkeskommunens planlagte nettve rk for innovasjon og nyskaping med utgansgpunkt i "Nettverk Finnmark". Vi vil også bidra i arbeidet med å utvikle Alta-miljøet til et "Centre of Expertice"/Nasjonalt kompetansesenter innen reiseliv.

Næringskontakten, nettverksarbeidet og det faglige sama rbeidet med ON og NFF skal bidra til at vi får bedre oversikt over opplæringsbehovet eksternt, slik at våre eksterne kursvirskomhet kan økes med 20%, slik RUP legger opp til.

Samarbeid for læring og innovasjon i Finnmark

I løpet av 2005 skal Høgskolen i Finnmark bidra til å skape økt fokus på innovasjon og nyskapningsarbeid blant studenter og ansatte. Høgskolen vil etablere et ”Fagteam for innovasjon og entreprenørskap”, som ledes av en ansatt leder. Teamets oppgaver vil være å motivere til nyskapningsvirksomhet, organisere dette, være pådriver for å skape innovative areaer, etablere og vedlikeholde næringsnettverk, bidra til næringsrettet forskningsaktivitet og være en operativ partner for å drive høgskolens satsing på i nnovasjon og nyskapningsvirksomhet. 

I søknaden har vi fokusert på å bygge opp en infrastruktur vi mener er nødvendig for å komme et steg videre. Denne omfatter tilsetting av leder for fagteamet i januar 2005, oppretting av fagteamet i februar/mars, utvi kling av en informasjons- og motivasjonskampanje i løpet av studentuka i mars (som gjentas for nye studenter i august/september), etablere START HiF i september, dele ut opplæringsstipend for lærere som ønsker å utdanne seg innenfor innovasjon og entrepre nørskap fortrinnsvis gjennom InnovationNet og etablere og drive et veileder- og kompetansenettverk i løpet av mars/april 2005.

I søknaden har vi valgt å vise til tiltak som det ikke søkes midler på, men som inngår i som en del av prosjektet. Disse aktivi tetene finansieres primært av HiF, men vi vil også søke ekstern støtte.

For samarbeid med eksterne partnere som Norut NIBR Finnmark, Origo AS og Finnmark fylkeskommune/Innovasjon Norge vises til samarbeidsavtaler, og intensjonsbrev som er lagt ved nHS-sø knaden. nHS vil derfor bli et viktig inntak til eksterne partnere.

FORNY Høgskolen i Finnmark 2005

Prosjektet skal videreføre arbeidet med SMB-Kompetanse og SMB-Høgskole. Når det gjelder SMB-Kompetansedelen skal vi legge mer arbeid i utvelgelgelsen av bedrifter og sammenkopling av arbeidet i bedriftene med den faglige virksomheten ved høgskolen. Veiled ningen fra skolen skal i større grad rette seg mot bedriften og ikke bare den utplasserte kandidaten.        Når det gjelder videreføring av SMB-høgskole skjer dette dels gjennom videre arbeid med "Sjømatklynge Nord" og gjennom at vi skal systematisere erfaringer herfra og anvende dem på andre områder. Høgskolen som institusjon skal styrke sin kontaktflat e med næringslivet og sitt kunnskapsgrunnlag gjennom å videreutvikle prosjekt Næringstorget. Gjennom Næringstorget web-sted, prosjektsenter, etablering av en "faggruppe for næringsutvikling, entreprenørskap og formidling", samling av "beste praksis"-eksem pler og en ekstern evaluering av høgskolens samhandling med næringslivet, skal høgskolens samhandling med eksterne aktører utvikles både når det gjelder kontaktflate og faglig innhold.        Arenaer for samhandling mellom høgskolen og næringslivet skal utvikles i tilknytning til havbruk (sjømat), reiseliv og utnyttelse av IKT og bredbånd i næringsutviklingsarbeidet. Arbeidet med prosjektet, som også støttes av en ekstern evaluator, ska l lede fram til en mer institusjonalisert organisering av samhandlingen mellom høgskolen, næringsliv og forvaltning i Finnmark.

Kunnskapsutvikling og innovasjonssystemer i Finnmark

Prosjektet tar for seg to ulike problemaspekter med utgangspunkt i idrettsanlegg og idrettspolitikk. Mer konkret innebærer det å undersøke hvordan byggingen av 10 spesialhaller i Nord-Norge påvirket idrettslivet i lokalsamfunnene. I denne sammenheng fokus eres to sentrale forhold som anleggsbruk og brukere og idrettspolitiske beslutningsprosesser. Prosjektet har derfor som hovedmål å frembringe forskningsbasert kunnskap om hva som skjer når det bygges store innendørsanlegg i ulike lokalsamfunn. 
<h>1. Dett e innebærer at prosjektet tar sikte på å belyse i hvilken grad bygging av spesialhaller i lokalsamfunnene endret idrettsdeltakelsen. Av særlig interesse er å undersøke hvilke utøvere og befolkningsgrupper som bruker hallene. Det vil også være av interesse  å få kunnskap om hvilke aktiviteter som drives på kveldstid og dagtid og utleie til andre brukere. Et annet aspekt som vil stå sentralt er i hvilken grad spesialhallene endret aktivitetstilbudet i lokalsamfunnene ettersom det ble mulig å flytte aktivitet  innendørs. Her vil det være nyttig å fremskaffe kunnskap om anleggsbruk før og etter bygging av anleggene. Av særlig interesse er å se på forekomst av idrettsanlegg og omfanget av idrettsutøvelse før og etter bygging. Prosjektet tar sikte på å undersøke  i hvilken grad hallene har ført til spesialbruk eller til flerbruk. Videre tar prosjektet sikte på å undersøke hvilke grupper i befolkningen som fikk tilrettelagt aktivitet i hallene. 
<h>2. Et annet aspekt som vil bli berørt er knyttet til beslutningspr osesser. Bygging av hallene førte til en idrettspolitisk debatt om forvaltning og styring av idrettsfeltet. Av særlig interesse er å klarlegge ulike aktørers rolle i prosessen fra ideen om hallene kom opp og til anleggene var bygd. Ved å undersøke empiris ke konteksten tar prosjektet sikte på å få tak hvem som var de sentrale aktørene i prosessen som konstituerte idrettspolitikken på ulike nivåer, og hvilke interesser disse målbar, og hva ble resultatet.

Haller i Nord - En undersøkelse av anleggsdekning og anleggbruk i ti lokalsamfunn før og etter bygging av spesialhaller

Prosjektet studerer turismens forhold til natur- og stedsmiljøet som et samfunnspolitisk tema. Dette problematiseres i fire delprosjekt som fra forskjellige synsvinkler og sammen belyser aktuelle utviklingsprosesser. Turismen, representert ved næringsaktø rer, ses som en interessent blant mange i et lokalområde. Disse deltar på ulike arenaer og i prosesser der deres interesser møter andre aktører og andre interesser. Hensynet til turismen og turistene kan kollidere med annen utbygging, og denne næringens b idrag til arbeid og sysselsetting i distriktene kommer i klemme. Samtidig er turismen og tilknyttet virksomhet gjenstand for forventninger og oppfatninger, blant folk flest og i mer formaliserte sammenhenger, både mht. hva turismen har for virkninger og h vorvidt slik virksomhet har aksept. Prosjektet vil studere flere sider ved opinionsdanningen og holdningene til turismevirksomhet, og en vil se på denne næringens arbeid med sin egen legitimitet. Videre er fenomenet turisme et tema som bidrar i og påvirke r lokale diskusjoner mht. utviklingsmuligheter og levemåter. En vil studere turismens agendafunksjon. 
Prosjektet studerer slike problemstillinger gjennom kvalitative intervjuundersøkelser, kvantitativt ved surveys, og vha. dokumentanalyse. Surveyundersøk elsen vil bruke en forventnings-/evaluerings-analysemodell. Prosjektet sikter på å gjøre noe felles datainnsamling ved feltarbeid og intervjuarbeid på steder av felles interesse for delprosjektene. Slik innsats vil koordineres med andre prosjekter under s amme paraply.

Reiseliv og endringer i lokale samfunn og kulturer. Tema 4 under samarbeidsprosjektet Bærekraftig turismeutvikling

Prosjektet skal bidra til kunnskap om turismen og bærekraftig utvikling i Norge. Det er et nettverksprosjekt for videre utvikling, koordinering og sammenfatning av fire temaprosjekter som hver for seg belyser ulike deler av hovedtemaet. 
Nettverksprosjekt et skal sørge for at de personer og institusjoner som deltar i temaprosjektene utvikler tilstrekkelig felles forståelse av problemstillingene og faglige innfallsvinkler, at en finner fram til egnede empiriske studieområder og case, at en rasjonelt kan kom binere ulike slags datainnsamlingsaktiviteter, og endelig at en kan gjøre sammendrag av alle delprosjekter som bidrar til anbefalinger av framtidige tiltak innenfor hovedtemaet.

Bærekraftig turismeutvikling: Samspillet mellom bruk og påvirkning, næring og forvaltning. Nettverksprosjektet.

Dersom en i reiselivsmarkedene ser individualiseringstendenser, gjenspeiler dette generelle samfunnstendenser. En nærmere undersøkelse av temaet baseres derfor i et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig teorifundament. Stikkord er individ, kultur og marked. D ette betyr en tilnærming ut fra kombinasjoner av psykologisk/sosialpsykologisk, sosiologisk, antropologisk og markedsfaglig begrepsbruk og teoribasis. Sentralt står individet, selvet og selvpresentasjonen, videre individets identitet, livsstil og frihet s om konsument, og dessuten de samfunnsmessige overbygninger ideologisk og strukturelt. På produksjonssiden bl.a. i aktørbildet, i produksjons- og distribusjonsmåter og i innovasjonstakten. På markedssiden bl.a. i kjøpsatferd og konsum, i holdningen til hva  reise og ferien er, i faktisk turistatferd, og i vurderingen av risiko. 
For prosjektet skisseres fire hovedproblemstillinger. For det første, og grunnleggende, individualiseringen som allmenn og reiselivsmessig tendens, belyst gjennom litteraturstudier  og empirisk ved hjelp av dybdeintervjuer av alenereisende og en nasjonal representativ survey undersøkelse omfattende ca. 1200 netto respodenter. For det andre, individualiseringens ytringsformer i reiselivet, dvs. hvordan dette materialiseres i turister s reisemåter og reisevalg (siste og neste feriereise). Den tredje problemstillingen er selvoppfatninger og selvpresentasjon i reiselivet, dvs. hvordan en i reiselivet kan eksponere sin individualitet og hvorledes aspekter ved selvoppfatningen (verdier og  personlige oppfatninger) er forbundet med reiseatferd. Både de to kvalitative feltarbeidene som er gjennomført og den kvantitative (survey) undersøkelsen fokuserer på disse forholdene. Den fjerde problemstillingen gjelder individualitet i kjøpsatferd (pr eferanser) og vurderinger av reiser (og innhold i reiseforløpet), områder som også omfattes av de nevnte datainnsamlingene.

Individualisering som tendens i reiselivet.

Prosjektet har som mål å frambringe forskingsbasert kunnskap om kjønn og kjønnsmakt innan det idrettspolitiske feltet, slik at kvinner og menns handlingsvilkår og muligheter for verdirealisering og styring kan bli synlege og meir tydelege. 
Prosjektet vil  være konsentrert om tre problemaspekt: 
<h>1. Idrettens kjønnspolitikk i lys av føringer frå stat og marknad. Målet er her å innhaldsfeste den eksplisitte og implisitte kjønnsbodskap som stat og marknad eksponerer overfor idretten, og korleis denne set s por etter seg i idrettens kjønnspolitikk. 
<h>2. Det andre problemaspektet tar opp kjønnspreget i idrettspolitikkens ledelse- og maktformer. Det er i dag få kvinner i idrettspolitiske lederstillinger. Utfordringa blir å undersøke korvidt ulike mekanismer  og rasjonalitetsformer utdefinerer kvinners ledelsespotensialer. 
<h>3. Kjønnsdimensjonen i lokal idrettspolitikk er lite utforska. Med eit kjønnspolitisk blikk på lokal idrettspolitikk er eit mål å undersøke korvidt dei same kjønnsvilkår gjer seg gjelda nde på lokalt nivå som høgre opp i organisasjonshierarkiet. 
Eit sentralt mål med å undersøke tre ulike empiriske kontekster er å søke å få tak i feltets rasjonalitetsformer og kjønnslogikker, og på den bakgrunn kunne utvikle eit kunnskapsgrunnlag som kan  gi eit handlingsrepertoar for endring mot større kjønnsmessig likestilling.

HAVKYST-Havet og kysten

Assessing marine food chains using molecular probes

Tildelt: kr 1,9 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

HAVKYST-Havet og kysten

Finansieringskilder

Temaer og emner