2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kommunal-og distrikt

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Kommunal- og moderni

Digitaliserings- og 

Diverse

Landbruks- og matdep

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Sverige

Danmark

Sør-Afrika

Nederland

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Demokrati, makt og styring

Marin

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Klima

Naturmangfold og miljø

Klimarelevant forskning

Sirkulær økonomi

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på år

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på fylker

Midlene fra GENPROS-Generelt andre prosjekter fordelt på fagområde

Professor

Utvikling av konjugat for kortvarig, reversibel blokkering av hepatisk endocytose (JFR. PROSJ. 136156/V40 OG 168859/V40).

Forskningsprosjektet CIRCULAR griper fatt i en aktuell og mangefasettert bærekraftutfordring: Å gå fra et lineært til et sirkulært økonomisk system. Sirkulærøkonomi handler om å gi mer tilbake til naturen enn vi tar ut. Varer og materialer må vare lengre og gjenbrukes på nye måter. Eksisterende forbruksvaner, forretningsmodeller og styringsstrukturer (lovverk, subsidier, avgifter, etc.) må endres. Overgang til sirkulærøkonomi innebærer derfor utvikling av ny politikk og ny praksis i skjæringspunktet mellom ulike institusjoner, aktører og interesser. Dette aktualiserer nye, mer samarbeids- og samskapingsorienterte styringsmodeller. Og det er akkurat her CIRCULAR vil bidra med ny kunnskap ved å utforske og identifisere: 
 
•	Hvilke styringsfaktorer driver samskapingsprosesser og -prosjekter for sirkulærøkonomi? 
•	Hvilken rolle spiller lederskap og brobyggeraktivitet for å utløse og drive slike prosesser og prosjekter (aktører, arenaer, plattformer, nettverk)?

Forskningen er komparativ og kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i et stegvist design: En gjennomgang av kjernelitteratur, en spørreundersøkelse til kjerneaktører, casestudier av ulike sirkulære initiativer i  i Oslo, Asker, og Ålesund, Amsterdam og Cape Town, og til slutt en kvalitativ komparativ analyse (QCA) som åpner for generalisering av resultatene. Analysene vil munne ut i et sett styringsfaktorer som fremmer robust samskaping av sirkulære endringsprosesser. 

Forskningen vil utføres av et spennende, tverrfaglig team av forskere og entreprenører: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet (prosjektleder), Universitetet i Bergen, NTNU, Pådriv, So Central, Utrecht Universitet og Universitetet i Cape Town. En ressursgruppe med både praktisk og faglig kunnskap vil bidra i alle faser av prosjektet. I tett dialog med dem vil CIRCULAR bidra med løpende resultater som gir dypere kunnskap og praktiske råd om styring av sirkulære prosesser både i det Globale nord og det Globale sør.

The transition from a linear to a circular economy represents a complex, multifaceted and vital societal challenge that calls for co-created solutions between multiple public and private stakeholders. CIRCULAR addresses this challenge through investigating critical governance factors for facilitating a shift to a circular economy. Moreover, the project studies the roles of co-creational leadership and intermediaries in the management of this transition. CIRCULAR thus aims to contribute knowledge on how to promote effective design and delivery of a circular economy and reduced consumption. 

The project is based on a mixed-method, interdisciplinary approach combining collaborative governance analysis, key informant interviews, leadership survey and qualitative comparative analysis (QCA). It adopts a novel analytical governance framework applied as heuristics to a comparative set of urban case studies; three cases in Norway, which constitute the main cases, and two comparative cases in international front-running cities on circular economy (Amsterdam and Cape Town). The comparison across different institutional contexts, including in cities of the Global North and the Global South, enhances robustness of findings and learning. An interdisciplinary team of researchers and a panel of experts will, through regular interaction, testing of findings and communication, produce cutting-edge knowledge on how a given constellation of governance factors can facilitate co-created, just and sustainable circular economies in policy and practice.

Collaborative innovation for reduced consumption: What governance factors drive transition from linear to circular economy?

DEMOCLIM studerer utviklingen av nye demokratiske styringsformer som svar på klimaprotester i fire skandinaviske byer: Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg.
Utgangspunktet for prosjektet er den tilspissede konflikten om klimapolitiske løsninger i byer verden over. Byene må takle to nye og tilsynelatende motstridende krav: (1) Bevegelser som setter fokus på fordelingsmessige effekter av klimatiltak og reiser verdimessige spørsmål. Bompengeopprøret høsten 2019 og fortettingsmotstand er eksempler på slike protester. (2) Bevegelser som krever mer radikal klimapolitikk. Skolestreik for klima inspirert av Greta Thunberg og organisasjonen «Extinction Rebellion» er eksempler på slike protester. Begge protestbevegelsene utfordrer legitimiteten til eksisterende politikk, og krever endringer. Men her ligger det også en kime til endring, gjennom eksperimentering og utvikling av nye former for demokratisk og effektiv styring. 
DEMOCLIM ønsker å bidra til den demokratiske utviklingen ved å 1) utvikle ny teoretisk og empirisk kunnskap om samskapende styringsformer i skandinaviske byer; 2) legge til rette for effektiv og sosialt rettferdig klimatransformasjon gjennom tett samarbeid om utvikling av ulike former for samskaping i alle byene. Målet er felles læring og samarbeid mellom vitenskap, beslutningstakere og sosiale bevegelser. 
Prosjektet benytter en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder, og kartlegger institusjoner og organisasjoner, bruken av sosiale medier, utviklingen av demokratiske ledelsesstrategier, bruken av interaktive og samskapende arenaer og digitale plattformer. Vi har gjennomført feltarbeid i alle de fire byene i flere omganger. Det har gitt oss et rikt empirisk materiale. Vi har også arrangert seks ulike samskapingsarrangementer sammen med byene. Der har vi utforsket og diskutert mulighetsrommet for samskaping og klimaomstilling sammen med ulike aktører; fagfolk, sivilsamfunnet og akademia.
Året 2023 har stått i analyseringens, skrivingens og formidlingens tegn. Vi har gjennomført felles data-analyse, arrangert tre felles artikkelseminarer der artikkelutkast har blitt diskutert og kommentert. Flere artikler er innsendt til internasjonale tidsskrifter, og flere er under utvikling. I tillegg har flere populærvitenskapelige publikasjoner blitt publisert på bakgrunn av Democlim-data. Democlim var også et av flere forskningsmiljøer som bidro inn til FNI-rapporten «Hvem har makt i klimpolitikken», som inngikk i faggrunnlaget til Klimapanelet. Sist, men ikke minst, har Democlims forskningsresultater blitt formidlet til fagfolk, forskere og beslutningstakere både på egne arrangementer og arrangementer vi har blitt invitert til (konferanser, seminarer og foredrag). Særlig spennende var et panel vi arrangerte i Arendalsuka der vi satt sammen ulike stemmer i byenes klimadebatt for å diskutere mulighetsrommet for rettferdig og effektiv klimaomstilling.  Democlim har også lagt grunnlag for undervisning på både OsloMet (urban governence) og Staockholms universitet, masterkursene: Theoretical Perspectives on Planning (https://www.su.se/english/search-courses-and-programmes/kg7230-1.411838)  och Planning Practices in Cities and Regions (https://www.su.se/english/search-courses-and-programmes/kg7231-1.411839).

DEMOCLIM investigates novel democratic governance approaches to the design and implementation of efficient and socially just climate policies in response to climate protests in four Scandinavian cities (Oslo & Bergen and Stockholm & Gothenburg). Although climate change is widely seen as “the defining issue of our time” (UN 2018), the past couple of years have seen a growing political backlash against core dimensions of more ambitious climate policies in Scandinavian cities and elsewhere in Europe. On the one hand, there have been protests that call into question distributive and justice effects of climate mitigation measures – such as higher toll ring prices and compact city development. On the other hand, there have been School strikes for climate inspired by Greta Thunberg and emergence of new radical climate movements, such as Extinction Rebellion, that use or threaten to use civil disobedience to further demand for more proactive climate policies. Thus, city governments must tackle two seemingly contradictory demands for justice. 

DEMOCLIM combines theoretical approaches and several strains of literature in novel ways: research on climate change policies, contentious politics, cleavages, interactive governance and co-creation. The project contributes new knowledge on: a) the interface between climate/social protest movements and urban policy makers and governance;  b) the conditions for enhancing the quality of democratic governance and approaches to climate policy implementation that are socially just and efficient at the city level; c) comparison of collaborative governance approaches of cities in the global forefront of climate policy implementation; d) the content and influence of experimental governance as a tool for socially just and inclusive climate transformation. The project contributes to joint learning and collaboration between research and key stakeholders by using interactive research methods.

Cities confronted by protests: Democratic governance for efficient and socially just climate transformation

Greengov, 2017-2021, har bidratt med ny kunnskap om hvilke ledelsesstrategier og mekanismer som effektivt støtter samskaping, læring og innovasjon til fordel for klimatransformasjon. Det empiriske grunnlaget er en komparativ casestudie av Oslo, Gøteborg, København og Cape Towns klimaledelse på by-, region- og internasjonalt nivå. Studien viser hvordan politikere og administratorer i byene opptrer som strateger og initiativtakere til ulike former for samskaping med relevante og berørte aktører, offentlige etater, private virksomheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia (bynivå); nabokommuner, tjenesteytere og statlige aktører (storbynivå); globale byer, klimaeksperter og idealistiske organisasjoner i translokale klimanettverk (internasjonalt nivå). Følgende punkter oppsummerer viktige funn:
- Samskaping er et sentralt element i klimastyring, og fungerer som et integrert element i policy- og implementeringsprosesser med representanter for kommunale enheter, private selskaper, statlige etater, sivile samfunnsorganisasjoner og akademia
- Samskapende ledelse kan defineres som en hybrid form for styring som blander flere styringsinstrumenter for å ta ut det transformative potensialet til relevante aktører
- Innbyggerne engasjeres i mindre grad enn profesjonelle aktører fra det offentlige, private og organiserte sivilsamfunnet
- Byenes samskapende lederskap er pragmatisk, rettet mot å håndtere konkrete konseptuelle, institusjonelle eller teknologiske problemer. 
- Flere komparative analyser av to eller alle fire byene identifiserer spesifikke lederskapstilnærminger til å sette klimamål, drive flernivåstyring, polysentrisk nettverksstyring og klimaomstilling mer generelt. 
- Analysene har bidratt til å utvikle nye begreper, identifisere konkrete oppgaver for samskapende lederskap og skape en typologi for samskapende lederskap for klimaomstilling 
- To nøkkelutfordringer må adresseres i fremtidig forskning og praksis: å integrere sosial rettferdighet som element i klimaomstilling og å utvikle en mer omfattende og stringent politikk for samskaping enn de har klart til nå, ettersom byer er kritisk avhengige av bidrag fra et vell av aktører på ulike styringsnivåer for å nå de ambisiøse klimamålene de har satt seg

15 vitenskapelige tidsskriftartikler/bokkapitler/vitenskapelig rapport, 5 populærvitenskapelige publikasjoner og 71 formidlingstiltak (inkludert konferansepaper) gir en mer nyansert og utdypende presentasjon av disse resultatene. Resultatene vil overleve Greengov-prosjektet, ikke bare som følge av skriftlige publikasjoner og kommunikasjon, men også i tre nye forskningsprosjekter direkte inspirert av Greengov-resultater samt i de fire byenes klimastrategier der Greengov har hatt betydning.

GREENGOV aims to create new and cutting edge knowledge about the challenges and dilemmas public leaders face in governing the green shift in Oslo, Copenhagen, and Gothenburg. The focus is on political and administrative leadership in networks and co-creation arenas, and how leadership affects the outcomes towards sustainable, low carbon cities. A main hypothesis is that co-creation is facilitated through particular forms of interactive leadership that facilitates learning and innovation in networks to address the complex multiscalar and multiactor challenges involved in promoting the green shift. The main research question is; which leadership strategies and mechanisms can effectively support co-creation, learning and innovation in favour of the green shift? 

Key governance mechanisms available to political and administrative leaders to this end will be investigated including their management tools, strategies, institutional design and choice of governance mechanisms. To this end, we are interested in how and to what extent cities are capable of creating synergies between institutional layers of hierarchical, market-inspired and network measures that represent diverse leadership strategies. 
 
The transdisciplinary research approach is enriched by the use of innovative CityLabs as design experiments to investigate how different leadership interventions influence green co-creation. Lessons on leadership and co-creation will emerge from case-studies and co-creational actions in the cities. GREENGOV will facilitate additional learning through comparison of the Scandinavian city cases with examples from Cape Town. This will provide new insights and learning about co-creational leadership from a different institutional setting. The empirical findings will lead to policy and institutional design lessons.Theoretical contributions will be provided on leadership and co-creation theory. The CityLabs will build co-creational capacity across the cities for a green shift.

BYFORSK - Governing the green shift in Oslo, Gothenburg and Copenhagen through leadership of co-creation

Hovedfokus i året som er gått har vært å arbeide videre med den unike rollen til fylkeskommunen som samfunnsutviklingsaktør. Countynode har som mål å identifisere betingelsene for at fylkeskommunen kan fungere som nettverksnode, en arbeidsform som er helt sentral for fylkeskommunen som samfunnsutvikler. 

I 2015 publiserte vi en rapport på oppdrag fra KMD: «Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå: Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging» (se 2015-rapporteringen). Rapporten ble rapportert på Countynode fordi prosjektet var selve årsaken til at den kom i stand i utgangspunktet og fordi den bygger på, og videreutvikler, data fra Countynode. I kjølvannet av denne rapporten har Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad har holdt en rekke foredrag for nasjonale og regionale aktører om fylkeskommunen som samfunnsutvikler, ofte kombinert med intervjuer med regionale aktører som går inn som et datagrunnlag for de siste publikasjonene i kjølvannet av Countynode.

I likhet med KMD, som ønsket en rapport fra oss etter å ha hørt oss presentere Countynode, ønsket KS en rapport hvor vi tok samfunnsutviklerrapporten et stykke videre ved å legge til regionenes størrelse som en dimensjon. Rapporten går rett inn i diskusjonen omkring regionreformen hvor målet er å skape større regioner og fikk tittelen: «Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen». Også denne rapporten ledet til foredrag for nasjonale og regionale aktører. Prosjektet har således vist seg å treffe godt til den politiske utviklingen og arbeidet med det regionale nivået. 

Hege Hofstad, Gro S. Hanssen og Anders Lidström er i tillegg blitt invitert til å bidra til en svensk antologi om regional utviklingspolitikk, koordinert av Ulf Tynelius fra Tillväxtanalys (svensk myndighet). Invitasjonen kommer som følge av spesialnummeret i SJPA prosjektet stod for i 2015. Bidragene ble innsendt i endelig utgave 31. januar og vil publiseres våren 2017.

Prosjektmedarbeiderne har også arbeidet med å ferdigstille de siste vitenskapelige artiklene som vil komme fra prosjektet. Disse vil sendes inn til relevante tidsskrifter og ble diskutert på den siste internasjonale forskerworkshopen som ble arrangert 13.-14. oktober 2016. Tre paper har blitt sendt inn etter workshopen:
- Elisabeth Fosse og Marit Helgesen: Advocating for health promotion policy in Norway: Therole of county municipalities. Sendt til Societies. 
- Marthe Indseth: Who governs? The role of the regional level in the EU multilevel system, sendt til Scandinavian Political Studies.
- Asbjørn Røiseland, Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen, High ideals and scarce resources: Necessary conditions for network coordination at the regional level, sendt til Urban Research and Practice.  

I tillegg vil en artikkel sendes til vitenskapelig tidsskrift i nær framtid:

- Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen, Betingelser for samfunnsutviklerrollen på regionalt nivå: hva kan man forvente av nettverksstyringen? (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift).

The project address how the Counties - the democratically governed regional level- act as a multi-level node to handle complex environmental, social and economic goals involving a broad array of stakeholders from the public, private and civil sector, resi ding at various governance levels. The project will study how the Counties perform their coordination roles in the three distinct policy-fields of water management, health promotion and regional development, and assess how this performance contributes to  national goal attainment and policy innovation. In all three focus areas, planning is a main coordination tool. The project therefore shed light on the condition for sustainable planning at the regional level.

The project has a multi-level perspective wh ere the Counties' coordination role and strategies is focused. The coordniation role is captured through a processual study of the coordination measures used to coordinate international, national, regional and local actors. Such measures can be based upon  hierarchical-, market- and/or network coordination-rationalities. The effects will be highlighted through a output study focusing on the implementaion of national goals in three policy-fields and development of public policy innovation. 

The project wil l study the Counties' coordination role and strategies from three angles:
First, by further analysing and combining existing and new quantitative data highlighting the Counties' role in water management, health promotion and regional economic development.  Second, by conducting three case-studies of Hedmark County, Møre and Romsdal County and Østfold County. These counties are chosen because they represent new and innovative use of coordination instruments. Third, by making a comparative analysis of corres ponding activities at the regional level in Denmark and Sweden by integrating Scandinavian partners that have conducted similar studies in their countries.

From service provider to network node: Does the Counties' coordination role contribute to goal attainment and public sector innovation?

GENPROS-Generelt andre prosjekter

Utvikling av konjugat for kortvarig, reversibel blokkering av hepatisk endocytose (JFR. PROSJ. 136156/V40 OG 168859/V40).

Tildelt: kr 1,7 mill.

Budsjettformål:

GENPROS-Generelt andre prosjekter

Finansieringskilder

Temaer og emner