2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Bioteknologi

Anvendt forskning

Grunnforskning

IKT forskningsområde

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på år

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fylker

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fagområde

Research Director

Posisjoneringsstøtte Sustainable energy systems EU FP6 call 2005 SM - Integrated project

iFocus har igangsatt tre separate PhD prosjekt som alle fokuserer på avvikende tårefilm (Ocular Surface Disorder-OSD)  hos pasienter som skal opereres for grå stær (katarakt). 
Prosjekt I: 306649 - Avvikende tårefilmkvalitets betydning for refraktiv presisjon ved operativ behandling av grå stær - forekomst, diagnostikk og behandling = Epidemiologi
Prosjekt II: 306635 - Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær – Klinisk betydning for refraktiv presisjon og effekt av intervensjon = Behandling
Prosjekt III: 313096 - Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær - Biokjemisk analyse av inflammasjonsparametre i akuttfasen og i et lengre perspektiv = Metabolomikk

Det aktuelle og 4. PhD prosjektet skal bygge direkte videre på de tre igangsatte prosjektene. Data samlet inn i prosjekt I til III vil bli samlet i en stor database. Denne databasen vil inneholde enorme mengder data som vi med vår menneskelige hjerne antagelig ikke kan forstå fullt ut, og det er her dett prosjektet skal hjelpe til. Kunstig intelligens og dyp maskinlæring som metode kan se sammenhenger mellom megadata som vi ellers kunne gå glipp av.

Det overordnede målet for prosjektet er å lete etter nye, robuste og objektive diagnostiske kriterier for OSD som:
A) kan bedre vår generelle forståelse av OSD,
B) kunne gi en bedre og mer objektiv sykdomsgradering og
C) kunne gi en bedre og mer objektiv evaluering av behandlingseffekt

Avvikende tårefilm er en svært hyppig øyelidelse og viser i tillegg en økende forekomst. Det er derfor svært viktig at vi får en bedre og dypere forståelse for sykdommen og hva den kan bety for den enkelte pasient, men også hele øyefaget. Signifikante funn kan ha stor klinisk, men også kommersiell verdi.

iFocus Øyeklinikk har pr januar 2021 ialt tre Nærings-PhD prosjekt løpende med støtter fra NFR og med OsloMet som gradsgivende institusjon.
I: 306649 - Avvikende tårefilmkvalitets betydning for refraktiv presisjon ved operativ behandling av grå stær - forekomst, diagnostikk og behandling = Epidemiologi
II: 306635 - Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær – Klinisk betydning for refraktiv presisjon og effekt av intervensjon = Behandling
III: 313096 - Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær - Biokjemisk analyse av inflammasjonsparametre i akuttfasen og i et lengre perspektiv = Metabolomikk

Data fra disse prosjektene vil det samles i en stor, felles database bestående av både kliniske data, kvalitative så vel som kvantitative og laboratoriedata. De tre prosjektene er rettet mot fagområdet tørre øyne/avvikende tårefilm fra ulike vinkler, men med et felles mål om å utvikle objektive og robuste parametre for både diagnostikk, sykdomsgradering og til å måle effekt av behandling.

Den felles databasen vil inneholde et bredt spekter av data fra ialt 250 studiepasienter som skal følges over tid. Datamengden vil vokse eksponentielt og vi forventer at konvensjonelle vitenskapelige metoder ikke vil evne å fange opp.. Denne begrensningen ønsker vi å utfordre ved hjelp av kunstig intelligens/maskinlæring. KI kan evne å fange opp ny og viktig informasjon fra store matriser som ellers lett kan bli oversett ved mer konvensjonell analyse.

Den aktuelle KI - PhD kandidaten representerer en naturlig forlengelse/utvidelse av de tre pågående prosjektene. Kandidaten vil bistå til strukturering og avansert analyse av data. Denne type tverrfaglig samarbeid mellom klinisk medisin og AI representerer et stort potensiale for å nå de målene som ligger i samtlige prosjekt. AI analyser vil videre representere en mulighet for å finne dypere sammenhenger i den kliniske databasen. Dette kan også ha et kommersielt potensiale.

Deep machine learning for Ocular Surface Disorder (OSD) –  A structured search for new and objective diagnostic criteria

Det foreliggende PhD prosjektet bygger videre på to allerede godkjent PhD program initiert av iFocus Øyeklinikk i Haugesund. Sammen med gradsgivende institusjon, OsloMet Storbyuniversitetet, vil vi studere mulige sammenhenger mellom avvikende tårefilm (Ocular Surface Disorder - OSD) og behandling av grå stær, konservativ så vel som operativ. 

Mens de to første prosjektene vil fokusere på å kartlegge forekomst av og klinisk betydning av OSD, vil dette tredje foreta avanserte biokjemiske analyser av tårevæsken på søk etter viktige kliniske sammenhenger. Vår ambisjon er å avdekke nye, viktige og objektive sammenhenger som kan gi bedre kunnskap knyttet til OSD. Slik økt kunnskap kan gi bedre og mer presis behandling til glede for den enkelte pasient, men også representere et konkurransefortrinn for klinikken. Hvis vi kan avdekke slike objektive sammenhenger, vil dette kunne ha stor kommersiell verdi i et nasjonalt så vel som gobalt perspektiv.

I prosjektene ES 650449, 646478 og 588433 har vi systematisk samlet inn tårevæskeprøver som er fryst ned for seinere biokjemiske analyser. Sammen med fagkrefter ved Oslo Universitetssjukehus (OUS) og Biokjemisk Institutt, Universitetet i Oslo (UIO) vil vi få tilgang til høyspesialiserte proteomikk og lipoproteinomikkanalyser. Disse tåreveisprøvene vil bli analysert ut ifra følgende strategi:

A) Identifisere og kartlegge mulige sammenhenger mellom biokjemisk isolerte substanser og klinisk status hos pasienter med normal eller avvikende tårefilm.
B) Benytte denne kunnskapen for å kunne gi en sikrere og mer objektiv diagnostikk av pasienter med avvikende tårefilm (OSD positive).
C) Benytte denne kunnskapen til å utvikle modeller der en kan måle akutte og kroniske effekter av ulike intervensjoner. Slike intervensjoner kan representere både operative inngrep og ulik type mer konservativ medikamentell eller annen  behandling. 

En slik modell vil kunne representere et viktig og objektivt hjelpemiddel for å dokumentere effekten av ulik behandling. Modellen vil kunne ha stor betydning for vår bedrifts konkurranseevne, men også representere et kommersielt potensiale vis a vis større leverandører av medisinsk teknologi og farmasi.

Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær - Biokjemisk analyse av inflammasjonsparametre i akuttfasen og i et lengre perspektiv

Prosjektet er godt i gang. Vi er godt i gang med en stor studie av pasienter som skal opereres for grå stær hvor vi ser på ulike variabler av deres tårefilmen. Til nå har vi sett på 44 pasienter og foreløpig plan er å undersøke 250 pasienter. Dette ser ut til at vi blir ferdige med i løpet av 2021. Pasienter svarer på to spørreskjemaer angående tørre øyne samt at de blir forklart og signerer samtykkeskjema for studien. Pasientene blir så delt inn i to grupper ut fra internasjonale kriterier for tørre øyne. De som er i tørre øye gruppen blir så randomisert til enten standard behandling eller tørre øyebehandling. De som ikke har tørre øyne får standard behandling. Tørre øye behandling skiller seg fra standard behandling med at de får kunstig tårevæske samt øyedråper uten konserveringsmiddel. Et øye blir valgt som studieøye(blir randomisert) Det er totalt fire studiebesøk hvor vi undersøker pasienter etter en godkjent protokoll. På alle fire studiebesøk blir det tatt prøver fra tårefilmen som skal biokjemisk undersøkes(metabolomikk)

Vi har sett på 220 pasienter og om ca 1-2 uker er alla data innsamlet.
Vi er godt i gang med å få alle data inn i et excelark og vi har allerede startet på foreløpige statistkkanalyser.
Den første av to vitenskapelige artikler er påbegynt.

Den primære målsetting i all operativ behandling av grå stær er å bedre synsevne og synskvalitet hos den enkelte pasient. Den uklare linsen (grå stær) fjernes og erstattes av en klar kunstig linse. Vår ambisjon er å oppnå best mulig presisjon med lavest mulig risiko for den enkelte pasient.

Denne studien vil bygge videre på et igangsatt ES 588433 og et omsøkt prosjekt. 

Første hovedmål er å kartlegge konsekvensen av avvikende tårefilmkvalitet - Ocular Surface Disease (OSD) for optimal refraktiv presisjon hos pasienter som opereres for grå stær uten forutgående behandling av sin tårefilmsykdom (Konsekvensstudie). Resultatene av disse analyser vil deretter bli analysert for å avdekke eventuelle signifikante forskjeller mellom OSD positive og OSD negative individ. Resultatene av denne studien vil danne grunnlag for prosjektets første manuskript.

Andre hovedmål er å studere effekten av systematisk og aktiv intervensjon av OSD positive studiedeltagere forut for ny biometri og operativ behandling (Behandlingsstudie).Postoperativ refraktiv presisjon (Delta R) i denne gruppen vil deretter bli sammenlignet med resultatene fra den ubehandlede OSD positive cohorten for å kunne identifisere og kvantifisere effekten av preoperativ behandling hos OSD positive individ.

Utover de oven nevnte hovedmål vil det bli samlet inn tårevæskeprøver fra alle studiedeltagere i disse to studier. Tårevæskeprøvene vil bli fryst ned for biokjemise analyser i tett samarbeid med spesialiserte miljø innen analytisk kjemi ved Avd for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus (OUS) og OsloMet. Det vil der gjennomføres proteomikk og lipidomikk analyser der vi søker etter biokjemiske markører for bedret diahgnostikk og behandling av OSD. 

Om vi lykkes med å identifisere og kvantifisere objektive markører for OSD vil dette kunne representere et betydelig gjennombrudd for mer objektiv kunnskap omkring OSD, med et betydelig kommersielt potensiale for iFocus og våre samarbeidspartnere.

Avvikende tårefilmkvalitet hos pasienter med grå stær – Klinisk betydning for refraktiv presisjon og effekt av intervensjon

Prosjektet er igangsatt og vi er i gang med en storskala undersøkelse av pasienter som er henvist for en grå stær operasjon. Vi utfører en full undersøkelse av pasienter med fokus på tørre øyne. Pasienter svarer på 2 typer spørreskjema og det blir utført et stort antall diagnostiske tester. Pasientene blir delt inn i 2 grupper på basis av internasjonale diagnose kriterier. A) deltagere med normal tårefilmkvalitet (ikke-tørreøyne) og B) Deltagere med avvikende tårefilmkvalitet (Tørre øyne).
Alle pasienter vil få tildelt en time for operasjon av grå stær og får instruksjon om drypping med inflammasjonshemmende øyedråper før og etter operasjon. Gruppe A) får instruksjon om standard behandling (konserveringsholdige øyedråper). Gruppe B) randomiseres inn i 2 grupper hvor den ene (gruppe 1) får instruksjon om å dryppe med konserveringsholdige dråper og den andre (gruppe 2) drypper med konserveringsfrie dråper.
I tillegg til prevalensen av tørre øyne vil  vi se på forskjellen mellom gruppe 1 og 2 med fokus på tårefilmkvalitet, instrumentvariabilitet og subjektiv opplevelse av tørre øyne. Vi samler også inn prøver av pasientens tårefilm som danner grunnlaget for den biokjemiske analysen (metabolomikk) og jekt på biokjemiske markører.  

Vi er for tiden i ferd med å avslutte rekruttering og innsamling av datamateriale. Antall pasienter rekruttert og operert er nå 213 stk, målet er å fullføre 250 stk. 
Har begynt å analysere datamaterialet som skal presenteres på et prosjektmøte ved OsloMet. Har startet å skrive den første artikkelen, målet er å sende denne inn for publisering vår -22.

Den primære målsetting i all operativ behandling av grå stær er å bedre synsevne og synskvalitet hos den enkelte pasient. Den uklare linsen (grå stær) fjernes og erstattes av en klar kunstig linse. Forutsatt at øyet ellers er friskt og uten skade, vil en i de fleste tilfelle oppnå en slikt forventet og ønsket resultat. Videre ønsker vi at pasientene ikke påføres varig skade eller ubehag i forbindelse med inngrepet.

Et avgjørende suksesskriterium ved denne type operativ behandling er at den kunstige linsen beregnes korrekt slik at vi treffer vårt ønskede mål (refractive target). I forbindelse med denne beregningen av ønsket styrke i den kunstige linsen, kjenner vi til en rekke feilkilder som alle kan ha større eller mindre innvirkning på den endelige presisjonen. Vi har idag presise instrumenter som alle kan redusere variabiliteten i disse beregningene, men det er fortsatt rom for ytterligere perfeksjon. 

Avvikende tårefilmkvalitet kan representere en vesentlig og lite kartlagt feilkilde for disse beregninger. Her er det stort behov for økt kunnskap knyttet til forekomst, objektiv diagnostikk, gradering og ikke minst behandling av denne sykdomsgruppen. 

Redusert operativ presisjon og redusert synskomfort etter inngrepet vil kunne påvirke pasientenes subjektive og objektive nytte av operasjonen. Det kan medføre behov for korrigerende operativ behandling med dertil økende fare for komplikasjoner for den aktuelle pasient.

For klinikken vil redusert operativ presisjon og redusert pasienttilfredshet også være svært negativ. Eventuelle re-operasjoner medfører økte kostnader, redusert effektivitet, økt total komplikasjonsrisiko og ikke minst fare for negativ pasientomtale. Dette vil ha direkte negativ effekt på klinikkens rykte og mulighet for kommersiell suksess.
Økt kunnskap om tårefilmens betydning for total refraktiv treffsikkerhet og pasientenes synskomfort vil derfor ha direkte innflytelse på klinikkens konkurranseevne i et åpent og kompetitivt marked.

Avvikende tårefilmkvalitets betydning for refraktiv presisjon ved operativ behandling av grå stær - forekomst, diagnostikk og behandling

Forbedring av refraktiv treffsikkerhet ved grå stær operasjon av pasienter som tidligere har hatt synskorrigerende laserbehandling av nærsynthet. 
Katarakt (grå stær) operasjon og refraktivt linsebytte (RLE) er svært vanlige operasjoner hvor øyets naturlige linse byttes med en kunstig linse (IOL). Generelt har denne typen behandling høy refraktiv treffsikkerhet dvs at man oftest oppnår en refraksjon (styrke) som er svært nær det som var planlagt. Beregning av styrken på en IOL er avhengig av målinger av hornhinnens krumning og øyets lengde (akselengde). Ofte benyttes også forkammerdybde (avstand mellom hornhinnen og linsen) og linsetykkelse (tykkelsen på øyets naturlige linse) for å øke nøyaktigheten av beregningen. Målingene benyttes til å beregne IOL styrken ved hjelp av teoretiske formler. Formlene inneholder erfaringsbaserte linsekonstanter som skal gi et best mulig gjennomsnittsresultat for en befolkningsgruppe.
Dersom pasienten tidligere har gjennomgått synskorrigerende laserbehandling brukes spesialtilpassede formler. Likevel er treffsikkerheten betydelig redusert for disse pasientene, først og fremst pga. at hornhinnens fremre kurve er individuelt endret etter laserbehandling, men en annen faktor kan være mulig høyere forekomst av redusert tårekvalitet (tørt øye) i denne gruppen. Dette skyldes at ved laserbehandling påvirkes nervene i hornhinnen og gir tørt øye eller redusert tårekvalitet på kort sikt, men kanskje også langvarig eller permanent. Tørt øye og ustabil tårefilm påvirker målenøyaktighet av hornhinnens kurve, og kan forsterke andre feilkilder ved beregning av IOL styrke. For å undersøke om treffsikkerheten ved IOL beregning hos denne gruppen kan forbedres har vi gjennomført fire studier:
Vår første studie var en retrospektiv studie (studie av tidligere resultater) av katarakt og RLE operasjoner hos 240 pasienter som tidligere har gjennomgått synskorrigerende laserbehandling. Vi beregnet linsestyrke på nytt med linsekonstanter som var optimalisert på bakgrunn av erfaring fra mer enn 1000 egne tidligere operasjoner. Resultatene viste at presisjon for tradisjonell formelberegning kan økes ved bruk av optimaliserte konstanter samt å justere mål-styrke (styrken man sikter mot ved operasjon).
I vår andre studie sammenlignet vi forekomst av tørre øyne i tre grupper: en gruppe som hadde hatt refraktiv laserbehandling (LASIK) for 5-15 år siden, en gruppe som hadde hatt linseimplantat (ICL) behandling for 5-15 år siden, samt en kontrollgruppe. Hver gruppe hadde henholdsvis 94, 80 og 83 pasienter. Studien viste økt forekomst av forhøyet saltnivå i tårefilmen hos gruppen med tidligere LASIK sammenlignet med ICL gruppen og kontrollgruppen. Forhøyet saltnivå kan gi ustabil tårefilm, og dermed påvirke nøyaktigheten ved måling av hornhinnens kurve. Dermed er det en økt risiko for at feilaktig måling av hornhinnens kurve kan påvirke IOL-beregning hos laseropererte pasienter.
I vår tredje studie sammenlignet vi forskjellige måleinstrumenter for å avgjøre om noen av disse er mindre avhengig av øyets tårekvalitet ved måling av hornhinnens krumning.
Vi sammenlignet repeterbarhet for de ulike instrumenter i en gruppe på 31 pasienter med dårlig tårekvalitet (målt som forhøyet saltnivå) og en kontrollgruppe på 63 pasienter med normal tårekvalitet. Vi fant viktige forskjeller mellom instrumentene, men dette var tilsynelatende ikke påvirket av saltnivået i tårefilmen.
Vår fjerde og avsluttende studie var en behandlingsstudie av 37 øyne hos 20 katarakt og RLE pasienter som tidligere har hatt synskorrigerende laserbehandling for nærsynthet. Vi undersøkte refraktiv treffsikkerhet ved to forskjellige metoder for IOL-beregning: 
1) Ved bruk av ray-tracing (individuell, eksakt beregning av øyets lysbrytning) basert på optical coherence tomography (OCT). Ved OCT kan hornhinnens refraktive styrke beregnes fra topografisk måling av både for- og bakflate samt hornhinnens tykkelse.
2) Ved bruk av tradisjonelle erfaringsbaserte formler og data fra refleksjonsbasert måling. Ved refleksjonsbaserte målinger anslås hornhinnens refraktive styrke fra krumning i et begrenset område fra kun forflaten. 
Etter operasjon målte vi refraksjon (styrke/brytningsfeil) for å kontrollere hvilken IOL beregning som lå nærmest opptil denne (refraktiv treffsikkerhet). 
Vi fant at beregning av IOL styrke med individuell ray-tracing basert på OCT-måling ga den høyeste refraktive treffsikkerheten hos kataraktpasienter med tidligere laserbehandling. Slike beregninger er ikke avhengig av erfaring fra tidligere opererte pasienter. Således minskes sjansen for at en enkelt pasient kan få et feilaktig resultat basert på gjennomsnittsresultater 
fra befolkningen. Sammenligning av våre resultater med andre studier antydet at treffsikkerhet var like høy som for kataraktpasienter uten tidligere laserbehandling. Dette tyder på at individuell ray-tracing beregninge av IOL styrke basert på OCT-data kan benyttes for alle pasienter.

Pasienter som tidligere er laserbehandlet for nærsynthet har en velkjent og veldokumentert økt variabilitet i refraktiv treffsikkerhet når de seinere i livet skal gjennomgå operativ behandling der deres egen linse byttes ut med en kunstig linse. Denne økte variabiliteten gir dårligere forutsigbarhet av refraktivt sluttresultat (refractive target). 

Redusert forutsigbarhet vil direkte påvirke pasientens subjektive og objektive nytte av operasjonen. Videre vil dette bety økt behov for nødvendige korrigerende reoperasjoner. Enhver re-operasjon øker muligheten for operative komplikasjoner i tillegg til tap av tid for den enkelte pasient. 

For operatør/klinikk vil redusert forutsigbarhet kunne gi andre negative effekter. I første rekke lavere antall pasienter som er tilfredse med den operative behandling. Dette kan igjen gi en negativ markedsføringseffekt med det resultat at antallet nye pasienter synker. Videre vil reoperasjoner både gi økte kostnader, men også eksponere klinikken for økte komplikasjoner. Den totale effekten av ulemper for pasient og klinikk vil kunne påvirke behandlingens rykte med direkte effekt på klinikkens kommersielle suksess.		

Erfaring fra tidligere arbeider med økt biometrisk presisjon som mål har vist at de ulike feilfaktorer multipliseres i prosessen. Vi ønsker å gjennomføre en systematisk kartlegging av feilkilder knyttet til tårefilm, hornhinnens fremre og bakre kurvatur og linsens endelige plassering i øyet etter gjennomført linseimplantasjon.

All metodikk som kan bidra til å identifisere og i beste fall eliminere ulike systematiske feilkilder har derfor et potensiale til å øke behandlingspresisjonen og derigjennom styrke bedriftens konkurransekraft. Det er derfor en direkte og tydelig kobling mellom dette forskningsfeltet og kommersiell fremgang.

Optimalisering av refraktiv treffsikkerhet hos pasienter som tidligere har gjennomgått laserkorreksjon av sin nærsynthet

Laserbehandling av synsfeil er en av de hyppigst utførte kirurgiske behandlinger. I løpet av de siste 30 år er det globalt utført milioner av slike behandlinger. Målet for denne type behandlinger er å oppnå godt syn uten hjelp av briller.

Nærsynthet eller en kombinasjon av nærsynthet og skjeve hornhinner er den mest populære og hyppigst utførte type laserbehandling. Målsettingen her er å flate av hornhinnen slik at pasienten oppnår perfekt ukorrigert avstandssyn (emmetropi). 

De fleste pasienter som har utført laserbehandling for sine synsfeil vil før eller senere behøve operativ behandløing for grå stær. En av utfordringene etter tidligere laserbehandling er redusert treffsikkerhet når linsestyrken skal kalkuleres før grå stær oiperasjon. 

Vi ønsker å rekruttere en stor gruppe pasienter som tidligere har utført laserkorreksjon og som nå behøver operativ behandling for grå stær. Ved hjelp av avansert og moderne teknologi, ønsker vi å kartlegge den økte variabiliteten i denne pasientgruppen. Den ultimate målsettingen, er å utvikle bedre metoder som kan øke treffsikkerheten i forbindelse med grå stær kirurgi i denne pasientgruppen.

Corneal laser vision correction changes the corneal profile permanently. Moreover, in a majority of such patients, the pre laser corneal profile information is either lacking or of low quality. The lack of such information may have serious implications for the precision of IOL calculation when these patients are due for cataract surgery or refractive lens exchange procedures.

Aim: We want to recruit a large cohort of patients (N=100-250) that has performed laser vision correction, and who are now due for either cataract surgery or refractive lens exchange. 

Setting: Cooperation between Høyskolen i Buskerud & Vestfold and the Vismed Eye Clinic in Haugesund.

Our preoperative protocol will include a complete workup of the patients eye health including ocular history and an extensive eye examination.

We will perform objective examinations of corneal topography, lens grading and retinal status. 
In the scope of this thesis, we will perform extensive biometric calculations utilizing different diagnostic equipment. These biometric measurements will be used in different biometric IOL calculations using different formulas.

Operative protocol will include both conventional phacoemulsification and femtosecond laser assisted cataract surgery.

The main postoperative outcome parameters are Uncorrected Distance Visual Acuity (log Mar) and Manifest Refraction. Additional outcome parameters are Contrast Sensitivity, Quality of Vision (validated questionnaire) and Quality of Life (validated questionnaire).

This project will be supported by Professor Thomas Olsen - University of Århus, Denmark, Professor Rolf Preussner - University of Mainz, Germany & Professor Warren Hill - University of Arizona, USA

Main supervisors: Bente Monica Aakre & Pär Lundmark, HBV (Høyskolen i Buskerud & Vestfold) 
Assistant supervisor: Dr Med Kjell Gunnar Gundersen, Vismed Eye Clinic Haugesund

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Posisjoneringsstøtte Sustainable energy systems EU FP6 call 2005 SM - Integrated project

Tildelt: kr 0,30 mill.

Budsjettformål:

PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift)

Finansieringskilder

Temaer og emner