Næringsstoffers innvirkning på vekst og fysiologi i etableringsfasen av juletrær av nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) og fjelledelgran

Det er antydet hva som er vurdert som forskning (F) og utvikling (U) i prosjektet. -Delprosjekt 1. (F) Kunnskap om opptak og samspillet mellom noen aktuelle næringsstoffer (Mg, Ca, Mn, Zn) for nordmannsedelgran og fjelledelgran. De forskjellige næringsst offene vil bli tilført på en slik måte at en kan observere virkningen av mangel i plantene for ett næringsstoff, mens de andre næringsstoffene vil bli tilført i tilstrekkelige mengder i forhold til behov (i væskekulturer og karplanter). Vi vil undersøke o pptak næringsstoffer som synes å være problematiske ved at en finner mangelsymptomer uten at mangel kan påvises i jorda (eks Ca, Mg og Mn). -Delprosjekt 2. (F) Temperaturens innvirkning på næringsopptak og –utnyttelse de to artene. Plantene vil bli dyrke t med tre forskjellige rot og topptemperaturer, for å undersøke virkningen av klima på næringsopptaket. Effektene av næringstilførsel gitt en eller flere ganger og til ulike tider gjennom sesongen vil bli undersøkt. En vil klarlegge gjødslingens betydning for danning av knopper og tilvekst. -Delprosjekt 3 (U). Kartlegging av variasjonen i innholdet av næringsstoffer i fjelledelgran og nordmannsedelgran, utvikling av metoder for prøvetaking med hensyn til noen av næringsstoffene. Prøveuttak vil bli gjort i tre vekstsesonger. Analyseresultatene vil bli statistisk analyserte opp imot tilvekst og plantekvalitet i de plantasjene prøvene blir hentet fra. -Organisering; Planlegging og gjennomføring vil bli ledet av Norsk Pyntegrønt forsøksringen. Det forsknings messige arbeidet vil bli gjennomført av Planteforsk. En prosjektgruppe skal styre og være førende for gjennomføringen av prosjektet. -Resultater; Minst to publikasjoner skal skrives for internasjonale journaler med referee, populærvitenskapelige artikler og fakta-ark samt formiding direkte til veilederne. Nytteverdi; vil være en miljømessig mer rett gjødsling (mindre avrenning), samt bedre trekvalitet og dermed bedre økonomi for dyrkerne.