2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Klima- og miljødepar

Kommunal- og moderni

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Landbruks- og matdep

Utenriksdepartemente

Diverse

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Nettverkstiltak

Sverige

Tyskland

Danmark

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Internasjonale utlysninger

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Klima

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Klimarelevant forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Demokrati, makt og styring

Co-Funded/ERA-NET

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Grunnforskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra INTSAMGEN-Internasjonalt samarbeid generelt fordelt på år

Midlene fra INTSAMGEN-Internasjonalt samarbeid generelt fordelt på fylker

Midlene fra INTSAMGEN-Internasjonalt samarbeid generelt fordelt på fagområde

Professor

Reisestøtte for deltakelse i symposiet "Climate Variability and Sub-Arctic Marine Ecosystems" i Canada

Polarisering truer byers transformasjonskapasitet i en tid hvor det er behov for kollektive planer for en mer bærekraftig og robust byfremtid. Det typiske svaret på polarisering har vært å styrke konsensusbygging blant interessenter, men slike tilnærminger er kjent for å føre til fremmedgjøring, spenninger med eksisterende demokratiske institusjoner og et økende gap med rettspraksis.

CONTRA utforsker hvordan institusjonalisering av produktiv konflikt kan øke transformasjonskapasiteten som trengs i overgangen til mer bærekraftige byer. Gjennom en komparativ studie av byplanlov og -praksis fokusert på klimaomstilling i 4 land (Belgia; Nederland; Norge og Polen), studerer vi hvordan konflikt håndteres og undersøker sammenhengen med politiske og juridiske institusjoner for å avgjøre om konflikter er undertrykt eller om de aktivt brukes til bærekraftig transformasjon. Vi tester også ut nye måter å håndtere konflikter på. I CONTRA er det utviklet en ny modell av levende laboratorier (Living labs), såkalte DramaLabs, som bruker teaterbaserte metoder for å eksperimentere med produktiv konflikt. Det er gjennomført DramaLabs i Drammen (Bragernes ByLab), og det gjennomføres liknende Dramalabs i Gdynia (Polen) Genk (Belgia) og Tilburg (Nederland). Det er også utviklet en «tool-box» for DramaLabs. Ved å kombinere empiriske undersøkelser med aksjonsforskning gjennom Drama Labs, utvikler CONTRA kapasiteter for bytransformasjon basert på urban levedyktighet, inkludering og aktivt samfunnsengasjement, i tillegg til å forbedre ikke-fysisk infrastruktur som styring og reguleringsprosesser.
https://conflictintransformations.eu/

Polarisation threatens the transformative capacity of cities at a time when collective plans for a more sustainable and resilient urban future are needed. The typical answer to polarisation has been to strengthen consensus building among stakeholders, but such approaches are known to lead to alienation, tensions with existing democratic institutions, and an increasing gap with legal practice. CONTRA explores how institutionalising productive conflict can increase the transformative capacity needed in the transition towards more sustainable cities. Through a comparative study of urban planning law and practices focused on climate transition in 4 countries (Belgium; Netherlands; Norway and Poland), we study how conflict is handled and investigate the connection with political and legal institutions to determine whether conflict is suppressed or actively used for sustainable transformation. We also test new ways to handle conflict. CONTRA pioneers a new model of living labs (Drama Labs) that uses theatre-based methods to experiment with productive conflict. Combining empirical investigations with action research through the Drama Labs, CONTRA responds to topic 2 and 3 of the call by building capacities for urban transformation grounded in urban liveability, inclusivity, and active community engagement, as well as improving non-physical infrastructure such as governance and regulatory processes.

CONTRA - CONflict in TRAnsformations

STRATEGIC HOUSING: THE SOCIAL SUSTAINABLE CITY ? THE ROLE OF STRATEGIC PLANNING FOR LOCAL HOUSING MARKET HETEROGENEITY (StrategicHousing): Byene er i økende grad arena for sosioøkonomisk ulikhet, og det er behov for økt forståelse for hvilken rolle boligpolitikken spiller i byenes sosioøkonomiske utvikling. Kommuner har i sine planer ofte mål om et boligmarked med sosial profil, som rommer tilbud til et bredt spekter av hushold. Hvordan sikre inkluderende lokale boligmarkeder som gir lavinntektsgrupper tilgang, som gir sosialt og økonomisk heterogene boligområder ? og som i sum gir mangfoldige byområder og nabolag? 
Prosjektet skal studere hvordan kommunene kan:
- Sikre at ethvert lokalområde har et tilstrekkelig bredt tilbud
- Bestille større bredde i nybyggingen
- Sikre at lavinntektsgrupper har tilgang til det lokale boligmarkedet
- Planlegge slik at alle delområder har tilstrekkelig bredt tilbud - for å unngå hoping og segregering.
Mer konkret skal StrategicHousing:
- UTVIKLE EN HETEROGENITETSINDEKS: For å gi kommunene bedre beslutningsgrunnlag for hva som bør bygges hvor, og for å vurdere sine boligøkonomiske virkemidler i et geografisk perspektiv.   
- STUDERE FOREGANGSKOMMUNER OG IDENTIFISERE BEST-PRACTICE: For å få dypere forståelse for hvordan kommuner kan utvikle en offensiv boligpolitikk, strategisk-operativ bruk av planredskap og andre virkemidler. I tillegg studeres (utbygger)bransjens respons på kommunens politikk og virkemiddelbruk. 
- ETABLERE LÆRENDE OG SAMSKAPENDE ARENAER: a) Videreutvikle KS kommunenettverk for inkluderende boligpolitikk, b) Etablere "Arena for boligmangfold", en samskapende arena for boligmangfold i Hovinbyen, med Pådriv/SoCentral som fascilitator. Arenaen bringer sammen ulike etater i Oslo kommune, utbyggere, grunneiere, bydeler, sivilsamfunn og forskning. 
StrategicHousing er et samarbeidsprosjekt med brukerinvolvering, med NIBR-OsloMet, NMBU, UiT, KTH, Asplan Viak, SoCentral, og kommunene Oslo, Bergen og Lørenskog. Det er finansiert av NFR (2020-2023)

The project StrategicHousing departs from earlier findings (EVAPLAN) that housing policy objectives of accommodating households at all income levels in all areas in the city is mostly reflected at the higher tier of planning, if at all, and seldom in the local plans. The project StrategicHousing will gain new insight in the relationship between policy instruments and the housing market and contribute to social sustainable urban development through broaden the understanding of how the planning system can realize political aims of more inclusive housing markets. 
The excellence of the work relates to the invention of new housing market measuring instruments, the analyses of local markets dynamics and the systematic linking of market characteristics to cities planning practice and use of policy means. By combining empirical analysis of housing market statistics and empirical studies of the housing policies and use of instruments in seven cities, the project will:
-	develop innovations to identify and measure local market characteristics (index/indicator development); 
-	investigate local market dynamics and robustness;
-	investigate the relationship between planning practices and local market supply elasticity 
-	investigate the relationship between spatial-sensitive use of policy instruments and housing markets; 
-	analyse how cities use the mix of planning tools, strategies, and housing policy measures strategically;
-	establish learning- and co-creational arenas for this purpose, in cooperation with users partners (cities) and R&D suppliers, that enable cross-sector dialogue about how to reduce inequality and increase local market inclusiveness through planning measures and use of targeted housing policies.  
In sum, this will give new insights in how municipalities can use planning instruments more strategically, in combination with other tools, to ensure housing market supply elasticity and housing market heterogeneity.

The Social Sustainable City - the Role of Strategic Planning for Local Housing Markets Heterogeneity

Forskningsprosjektet har, blant annet i temanummer i Kart&plan, belyst flere aspekter av hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer etter intensjonene og fører til økt lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig samfunns- og arealplanlegging. I et temanummer i Kart&plan presenterer Winge diskuterer i sin artikkel samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover. Forarbeidene gir klart uttrykk for at lovens plansystem formelt og reelt skal fungere som en felles arena for sektorer og interesser. Winges arbeid viser hvordan dagens regelverk opererer med ulike koblingsmodeller mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen, og kategoriserer disse modellene. De fleste sektorlovene faller inn under kategorien som legger hovedtyngden av prosess og beslutningskompetanse i plansystemet. Energisektoren har på sin side fått en særstilling sammenlignet med andre sektortiltak som har betydning for arealdisponeringen. Når enkelte sektorinteresser ?løftes? ut av plansystemet, er det fare for at det vil gis tillatelser uten tilstrekkelig hensyntagen til konsekvensene for andre arealinteresser. En mulighet er å innføre en bestemmelse i pbl som regulerer virksomhet etter sektorlovgivningen, som kan fastslå at tiltak etter sektorlov fortrinnsvis skal søkes løst gjennom ordinær planlegging. En mer drastisk endring vil være å innføre en bestemmelse som slår fast at det ikke kan gis tillatelse etter sektorlover før det er foretatt planendring eller gitt dispensasjon etter pbl. Nyseth og Buanes diskuterer forsøket med samordning av statlige innsigelser. De viser at forsøket har innebygget doble og til dels motstridende styringssignaler. På den ene siden vektlegges dialog og tettere samhandling mellom de statlige aktørene, på den andre siden gis fylkesmannen økt makt gjennom avskjæringsmuligheten. Forsøket griper derfor inn i en skjør balanse mellom styringsnivåene og etablerer et nytt hierarki der fylkesmannen overordnes andre statlige aktører i plansystemet. De viser i tillegg at fylkesmannen ikke utøver en nøytral virksomhet; det kan være en høyst politisert embetsførsel, dog uten den demokratiske legitimitet som et direkte folkevalgt organ har. I tillegg skjer avveiing i lukkede prosesser, som ytterligere svekker den demokratiske legitimiteten. Ulla Higdem og Aksel Hagen studerer hvordan det nye planverktøyet regional planstrategi, og viser at implementering er overraskende mangfoldig. Vertkøyet blir utarbeidet i en forståelse av store frihetsgrader til oversettelse og re-kontekstualisering. Graden av hybriditet blir forsterket gjennom en re-kontekstualisering fra en strategi for planleggingen (PBL 2008) og til en plan (PBL av 2014). Det nye regionale planleggingssystemet evner dermed ikke å oppfylle sammenhengen mellom en strategi for planlegging og selve planleggingen. Hanssen og Hofstad studerer regional planlegging, og finner manglende forutsetninger for at lovens intensjon med regional planlegging skal fungere som samordning ex ante og ex post på tvers av ulike myndighetsnivåer. De tar til orde for at de regionale planinstrumentene må styrkes for å sikre dette formålet, primært ved å gis rettslig virkning. Dette vil i større grad kunne sikre samordning ex post, gjennom å gi en regionalpolitisk retning for statlige virkemidler og tiltak, i tråd med subsidiaritetsprinsippet. Å få avklart motstridende (nasjonale) hensyn i regionale planer vil høyst sannsynlig bidra til mer effektive planprosesser på kommunalt nivå enn vi har i dag. Børrud ser på det nye instrumentet områderegulering, og finner at verktøyer ikke er godt nok utviklet til å både håndtere behovet for fleksibilitet og åpenhet for områdeutvikling samtidig som det gir forutsigbare rammer som bidrar til bedre planlegging av private prosjektene. Pbl bør i større grad differensiere om når DR og OPR skal anvendes, hvilke kriterier som definerer et område, og gi begrensninger på hvilke forhold som kan reguleres for å unngå for detaljerte planer. Fredrik Holth ser på de rettslige rammene for utbyggingsavtaler som inngås mellom kommuner og utbyggere, og viser at det i dag mangler en sterk kobling mellom planlegging og gjennomføring av reguleringsplaner i norsk plan- og bygningsrett. Planer vedtas i stor grad uten at plangjennomføring er sikret. I den tyske plan- og bygningsloven har man på en effektiv måte klart å kombinere planlegging (reguleringsplan), gjennomføringsvirkemiddel (utbyggingsavtale) og byggesak (byggetillatelse). De tyske reglene sikrer forutsigbarhet og effektivitet i flere henseende. Ser man de tyske reglene i lys av det norske systemet fremstår det som mulig å innføre et tilsvarende «spor» i den norske plan- og bygningsloven.

EVAPLAN2008 evaluerer hvorvidt plandelen i PBL fungerer etter intensjonene ved å sammenholde lovens intensjoner med regional og lokal planleggingspraksis. Mer spesifikt setter prosjektet fokus på følgende fem hovedområder: 
- Helhetlig samfunns- og arealu tvikling med vekt på formålet bærekraftig utvikling
- Samordning mellom sektorer og forvaltningsnivåer
- Medvirkning, aktivisering av lokalsamfunnet 
- Gjennomføring, fra plan til tiltak
- Forbedringspunkter 

Disse hovedområdene fungerer som moduler i pr osjektet og setter fokus på sentrale virkemidler og målsettinger for planleggingen. I hver av modulene vil lovens intensjoner kartlegges samt eventuelle konflikter og dilemmaer hver av dem reiser. Resultatet av denne kartleggingen vil danne grunnlaget for  undersøkelser av konkret planpraksis på fire temaområder; A) byutvikling, B) vekst- vern- problematikk knyttet til jordvern, strandsone og reindrift, C) veiutbygging og D) folkehelse. Studier av disse områdene vil på en god måte belyse bruken og vurderin gen av de nye planvirkemidlene, hvordan planinstrumentene fungerer i avveiningen mellom ulike hensyn støttet av sektorlover, og sentrale utfordringer for planlegging generelt. Resultatene fra forskningen på temaområdene vil igjen knyttes til modulene ved  at det gjøres en sammenlignende analyse av sammenhengen mellom lovens intensjoner og lokal praksis. Den siste modulen -forbedringspunkter- vil sammenfatte funnene i de andre modulene  og deretter sammenlikne disse med funn fra studier av liknende lover i  Danmark, Sverige og Tyskland. Ut fra funnene og de komparative studiene vil eventuelle forslag til forbedringspunkter for den norske PBL 2008 gis.

Se prosjektets hjemmeside:
http://www.nibr.no/no/prosjektsider/EVAPLAN2008.aspx

Evaluering av PBL (2008),fungerer plandelen etter intensjonene?

GOVRISK har sammenlignet institusjonelle forhold rundt klimatilpasningspolitikken i Tyskland, Norge og Sverige. Et komparativt perspektiv er interessant for å se særtrekk ved hvordan feltet har institusjonalisert seg. For det første har Norge og Sverige valgt å ha et relativt fragmentert ansvarsforhold for politikkfeltet på nasjonalt nivå, ved å ha flere direktorater som er ansvarlig, hvor ett av dem har en koordinerende rolle. Tyskland er en føderasjon med Länder, og har ulik organisering, hvor de blant annet har etablert inter-departementale arbeidsgrupper for å sikre koordinering. For det andre kan svenske regionale myndigheter synes å ha et sterkere ansvar enn de norske og tyske regionene, selv om de tyske planleggingsregionene (114) en viktig rolle med juridisk bindende regionale planer. For det tredje har alle land delegert mye ansvar til det lokale nivået, for å sikre lokal tilpasning som er hensiktsmessig for å møte et utfordringsbilde som varierer geografisk. I alle land anses lokal planlegging å være et viktig virkemiddel for å sikre klimatilpassede lokalsamfunn. I en undersøkelse til alle norske kommuner finner vi at over halvparten av kommunene rapporterer at de har integrert klimaendringer i sine viktigste planleggingsinstrumenter. Vi finner her en betydelig forskjell mellom små og større kommuner (over / under 20 000 innbyggere), hvor mindre kommuner i vesentlig mindre grad rapporterer det samme. I Norge har få kommuner relevant kompetanse til å produsere og tolke klimarelevant kunnskap selv, og er avhengig av veiledning fra regionale og nasjonale aktører. Det er mangel på ressurser til å produsere relevant klimatilpasningskunnskap for lokal planlegging (regionale og lokal nedskalering av klimaendringer, hydrologiske og geologiske analyser). Noen store og sårbare kommunene rekruttert geologer, men få har ressurser til å gjøre det samme. Ansvaret for å hjelpe kommunene til å tolke og oversette kunnskap er fragmentert og utydelig, og oppgaven fordeles mellom direktorater, regionale statlige myndigheter (fylkesmannen, NVE) og fylkeskommunene. Dermed er selvorganiserte og nasjonalt initierte nettverk er blitt viktige "boundary-arenas", noe vi også ser i Sverige og Tyskland. Her møtes klimaforskere, kunnskapsforvaltere og ?brukere. Kunnskap om konsekvensene av klimaendringer på natur og bygd miljø blir omsatt til lokale strategier og politikkutforming. Men politikerne er ofte ikke til stede, noe som vanskeliggjør politiske eierskap og engasjement. Ved å studere nettverk finner vi at de som fokuserer på klimatilpasning ofte kan vise til best resultat (lærende arena, koordinering og endret handling). Også tverrfaglighet, flernivådeltakelse og kontiunitet er viktig. I hjelper det at deltakerne representerer stillinger som gjør det lett å introdusere den tilegnede kunnskapen inn i egen organisasjon. Opparbeidet tillit, egalitet og gjensidig respekt for den kunnskapen enhver aktører besitter er forutsetninger for at arenaene klarer å oversette og omsette naturvitenskapelig kunnskap til handling. Videre er god ledelse av betydning, fordi arenaene krever forankring før, under og etter. Forankring av kunnskap i organisasjonen forutsetter god systemforståelse; av hvor og hvordan man skal jobbe strategisk for å få de nye ideene til å feste seg og konvertert til handling. Selv om kommunene har ansvar og autoritet (planmyndighet) over den komplekse oppgaven, kan man på bakgrunn av funnene spør om de har relevant kompetanse til å integrere tilpasningsbehovet i planleggingen og politikkutformingen lokalt.  Prosjektet har også gjennomført en litteraturstudie av hvilket potensial forsikringsordninger har for å fremme klimaendringer og tilpasning av flomrisiko. Det vanligste er aktiviteter rundt bevisstgjøring av forsikrede om hvordan redusere tap. Dersom større investeringer kreves, som strukturtilpasningstiltak, er tiltaket gunstig når forsikringsselskapene kan etablere et langt forhold til sine forsikrede og ha høy markedsinngang. Dette er ofte bare tilfellet i monopolforsikringssystemer, men ikke i private forsikringsmarkeder. Bortsett fra NFIP i USA, ser det ut til at det ikke finnes faste rutiner for å integrere forebygging av flomrisiko. Risikobaserte premier og fradragsordninger, foreslått av mange forskere, er vanskelige å implementere i praksis, da det ville kreve detaljert informasjon ned til enkelteiendomsnivå, samt på skadereduserende effekt av ulike tilpasningstiltak. Det sveitsiske systemet er spesielt interessant å lære av, fordi naturskadeordningene er organisert på kantonnivå (regionalt nivå), hvorav 19 av 26 har offentlige monopolløsninger for forsikring, mens private aktører tilbyr det samme i 7. Både offentlige og private forsikringsaktørene ser her ut til å være proaktive i å medfinansiere kommunale forebyggende tiltak, noe som kan skyldes en spillovereffekt fra det offentlige til det private forsikringssystemet.

The project GOVRISK takes the increased level of natural hazard risk caused by climate change as its point of departure, and addresses the translation- and coordination challenges of climate change adaptation. It focuses on how local government that has e xperienced increasing levels of flood and landslide risk and hazards due to climate changes handles these risks and asks: How can planning and learning networks increase local climate adaptive capacity dealing with the effects of climate change on floodin g and landslides? This will be answered by casestudies at local level in Norway, Sweden and Germany, surveys to relevant regional authorities in Norway, a casestudy of a multi-level pilot network of climate adaptation and a juridical study. GOVRISK has an  explicit multi-level approach, trying to analyze the dynamics of how national legal, financial and institutional instruments in Norway, Sweden and Germany hinder or stimulate local climate change adaptation. The project is structured in WPs, partly follo wing the risk management circle. The circle illustrates the importance of having a holistic approach to handling risk caused by climate change, and to integrate these concerns in all phases. GOVRISK will study how and what climate relevant knowledge that  is channeled into policy- and planning processes, how it is translated into local context, if it is politicized and how these factors influence climate adaptation strategies and measures related to flooding and landslides.  GOVRISK also focuses on how lea rning networks can function as arenas for interpretation and contribute to a comprehensive and active approach. In addition, GOVRISK studies how planning can be used to increase cross-sector, multi-level coordination of climate adaptation efforts of publi c sector (and private) actors.

Governing risk society: Increasing local adaptive capacity by planning and learning networks

NORSK POPULÆRVIT RAPPORT
Prosjektet har belyst at idealet om den kompakte byen kan sies å tilhøre en økologisk moderniseringstradisjon, noe som innebærer at den økonomiske veksten kan fortsette, men den skal skje på en måte som belaster miljø og naturressurser minst mulig. Men dette innebærer ikke en radikal omlegging av det økonomiske systemet, den sosiale organiseringen, forbruksmønsteret eller livsstil. Våre funn viser at det er en skjevhet i praktiseringen av den kompakte bymodellen. Markedshensyn, det vil si hensyn til inntjening og avkastning på investeringer, er en viktig driver av byutviklingen. 
Prosjektet har belyst hvordan spenningsforhold mellom og innenfor hver av bærekraftdimensjonene kommer til syne i kompakt byutvikling. 

For det første blir den klassiske motsetningen mellom vekst og vern intensivert. Kompakt byutvikling legger mer press på arealene innenfor byggesonen, og dette intensiverer motsetningen mellom utbygging og bevaring. Konfliktnivået rundt arealene i bykjernen øker, kanskje særlig knyttet til grønnstrukturer og eksisterende bebyggelse. De vanligste motsetningene er fortetting og utbyggers inntjening på den ene siden i motsetning til hensynet til eksisterende bebyggelse og beboere på den andre. I tillegg ser vi en intensivering av diskusjonen om den kompakte byens grenser – mot jordbruksområder, mot markagrenser og mot småhusbebyggelsen. 
            
For det andre finner vi nye motsetninger innenfor miljødimensjonen av bærekraftidealet. Argumentene for kompakt byutvikling bygger i stor grad på at en slik by vil være mindre avhengig av fossil brensel. Viktigste grunnen er at avhengigheten av biltransport reduseres. Hensynet til bevaring av grønnstruktur stod høyt på agendaen i de tidlige formuleringene av natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling. Hensynet er ikke glemt i de 30 årene hvor idealet om kompakt by og fortetting har vært satt ut i livet. I den reviderte Plan- og bygningsloven fra 2008 har grønnstruktur kommet til som et nytt arealformål. Byene har stor oppmerksomhet om grønnstruktur som en et element planleggingen skal ivareta, i likhet med bygd struktur og infrastruktur. Vi ser imidlertid en «intern» strid mellom vektleggingen av de ulike hensynene som grønnstrukturen skal ivareta. Her kan særlig hensynet til rekreasjon og hensynet til bevaring av naturmangfold stå mot hverandre. Selv om landskapsøkologiske prinsipper trekkes frem som viktige elementer for en bærekraftig byutvikling, er intensjonene ikke alltid ført over til faktisk planlegging. Fortettingen har gjennom mange år skjedd uten å ta hensyn til at klimaet endrer seg, og at man fremover vil få våtere, varmere og villere klima i Norge. Med flere forseglede flater og nedbygging av flomveier har overvannshåndtering blitt en stor utfordring for byene. Grønnstrukturens bidrag til å ivareta overvannshåndtering er et nytt element som har kommet til siden NAMIT ble formulert. Fortetting er ikke nødvendigvis noe problem i seg selv, selv i et våtere og villere klima. Det avgjørende er imidlertid hvordan fortettingen skjer. 

For det tredje ser vi at ivaretakelse av den sosiale bærekraftdimensjonen støter mot økonomiske hensyn. Dette ser vi blant annet i diskusjonen om bymessige og formmessige kvaliteter. Kompaktbymodellen fremhever abstrakte prinsipper som tetthet og korte avstander, mens den i mindre grad har diskutert det arkitektoniske uttrykket for og utformingen av den tette byen.  Mens funksjonalismen baserte seg på å rive de eksisterende bygningene for å bygge en helt ny by, var ikke en slik fremgangsmåte aktuell politikk i debatten om økt tetthet. Tvert imot. Etter arkitekturvernåret i 1975 har kvalitetene i de historiske bykjernene vært trukket frem som viktige elementer å ta vare på. Spørsmålet om den fysiske utformingen er dels et spørsmål om hva som ikke skal endres, hvordan det nye skal innpasses i allerede eksisterende strukturer, og dels hvordan større områder skal omdannes og hvordan disse nye strukturene skal se ut. Prosjektet belyser hvor varierte fortettingsprosjektene er. Blandede funksjoner er også et trekk i mange av de nye fortettingsprosjektene. 

Spørsmålet er så om de faktiske kvaliteter i byens tettere bebyggelse – særlig boligbyggene – er tilstede? Flere av studiene indikerer at det er denne delen av den sosiale bærekraftdimensjonen som i minst grad er regulert og i minst grad ivaretas i kompakt byutvikling i praksis. Prosjektet gir innblikk i hvordan oppheving av kvalitetsnormer og ulik kjøpekraft gir stor variasjon i bokvalitet.  Vi ser tegn til at variasjonen i boligkvaliteter har blitt større enn det som var tilfellet da Husbankens regler om boligkvalitet var knyttet opp mot lånemulighetene. Boligkvalitetsbegrepet har i den senere tid blitt erstattet med bokvalitet. Bokvalitet forstås som et bredere begrep som omfatter leilighetens eller boligens kvaliteter i seg selv, men det innbefatter også kvaliteter i boligens omgivelser (nærområdet, byen eller knutepunktet). Studiene får tyde

The project addresses how cities and municipalities handle in-built tensions and goal conflicts in compact city/centre development, when responding to national goals for sustainable land-use and to what extent new and current planning tools and practices  serve to facilitate the balancing of conflicting concerns, and to secure inter- and intragenerational justice. The project will investigate how contemporary planning practices and new planning tools ensure participation and a broad knowledge-base for spat ial planning, as well as the realisation of different core dimensions of sustainable development. 

The project will study the handling of goal-conflicts in two ways. Firstly, by studying the process dimension how key actors in planning (planners, politic ians, developers, local organisations) are perceiving goal-conflicts, and their handling, weighing and balancing of conflicting goals. Secondly, the project will study the output-dimension, and examine how two specific goals related to inter- and intra-ge nerational justice has been ensured in the actual plans. The project will also examine if there exists systematic variations in municipalities handling of goals conflicts due to institutional context. Variations in local practices related to market- and n etwork oriented practices, participatory practices and how new planning tools are used will be examined to see how these variables influence the balancing of goal conflicts. 

The project will combine an institutional perspective focusing on network gover nance, an actor perspective and communicative planning theories.

Building on a broad range of quantitative and qualitative data including broad surveys and embedded case studies of four municipalities and 8 zoning plans, the project will produce both gen eral mappings and in-depth knowledge. The project has an explicit comparative approach by comparing findings in similar projects in Finland, Denmark, UK and the Netherlands.

INTSAMGEN-Internasjonalt samarbeid generelt

Reisestøtte for deltakelse i symposiet "Climate Variability and Sub-Arctic Marine Ecosystems" i Canada

Tildelt: kr 0,18 mill.

Budsjettformål:

INTSAMGEN-Internasjonalt samarbeid generelt

Temaer og emner