Kulturarv og stedsidentitet

Byutvikling som politikk- og forvaltningsområde fanger opp både fysiske, sosiale, miljømessige, teknologiske, økonomiske og kulturelle problemstillinger. De siste år har kultur som drivkraft og innfallsvinkel til byutvikling fått økt oppmerksomhet. Med ut gangspunkt i teori- og erfaringsgjennomgang samt ny empiri fra et utvalg byer, ønsker vi å analysere hvorvidt kultur, og mer spesifikt kulturarven, har fått noen sentral posisjon i moderne byutvikling. Hvilke konsekvenser og utfordringer kan dette ha for planlegging, for den miljøbaserte byutviklingstradisjonen og for kulturminneforvaltningen? Kulturminnepolitikken har nå verdiskaping som en sentral strategi. Dette krever nyorientering både teoretisk og praktsk for kulturminneforvaltningen, noe som grunnl eggende utfordrer tradisjonen som forvaltere av en sterk sektorlov. Dette bør også sees i sammenheng med den pågående diskusjonen om reformer i plansystemet. Globalisering og mobilitet har ført til likhetstrekk ved mange byer og tettsteder. Denne likheten adresserer behov en forsterket diskusjon om stedsidentitet. Det vil være viktig å utnytte stedets historie slik at vi ikke får prosesser som fører til - the same difference everywhere. Byforskningsprogrammet hadde fokus på storbyene, og Oslo spesielt. De t er behov for å se mer systematisk på de mellomstore byene, noe som etterlyses i flere stortingsmeldinger. Også internasjonalt diskuteres de mellomstore byenes rolle, men med utgangspunktet i mye større byer enn de norske. Kan internasjonale erfaringer o verføres til norske forhold?. Prosjektet omfatter fire arbeidspakker. Hver arbeidspakke vil munne ut i verksteder og artikler, både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet vil samarbeide med norske og internasjonale fou-miljøer. Målgrupper for den øvrige formidlingen vil være kommuner, forvaltningen og kulturminnesektoren. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NIKU (prosjektleder), NIBR, og UMB. Prosjektet vil gå i tre år, fra 2006-2008