2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

2008

Helse- og omsorgsdep

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Helsedepartementet

Ukjent

Medisin og helsefag

Oslo

UoH-sektor

Helseforetak

Frittstående prosjekter

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på år

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fylker

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fagområde

Seniorforsker

The project shall initiate a research co-operation on remote of forest health between leading forest research institutes in Norway (Norwegian forest research institute, Skogforsk and University of life sciences, UMB/INA) and China (Chinese academy of Fore stry, CAF). The idea is to use airborne laser-scanning with high spatial resolution, to locate single trees, and estimate the mass and density of foliage in the forest canopy layer as a forest health variable. We believe that this has good chances of succ ess, and to our knowledge the idea is genuinely new, and needs to be tested. Foliar mass and density correspond with ground-based visual assessments of defoliation, which has been a major forest health variable in forest monitoring programmes in Europe an d North America. The range of applications from laser-scanning is increasing quickly at present, however, in forestry the main application has so far mainly been related to timber volume estimation. Also, we will approach satellite data for an eventual up -scaling of the laser derived data. Both in Norway and China satellite SAR data are available for forest areas. 
Skogforsk and CAF have co-operated for five years as participants in the IMPACTS project (http://www.impacts.net.cn/). The project we are appl ying for now is a further development of our co-operation. A new project will benefit largely from the existing networks, monitoring areas and data already generated in the IMPACTS project. IMPACTS have run for the period 2000-2004, and an application for  a three year prolongation is under consideration. IMPACTS is a bi-lateral project between Norway and China. The university UMB has a leading role internationally on airborne laser-scanning for forestry applications.

Kina - Measuring foliar mass and crown density using airborne laser scanning as a measure of forest health

Our project revolves around leveraging the untapped potential of seaweed as a sustainable source for mycoprotein extraction and cultivation. We plan to employ cutting-edge biotechnological methods to extract, purify, and cultivate mycoprotein from seaweed biomass efficiently and at scale.
By focusing on optimising cultivation techniques, refining extraction processes, and developing novel bioreactor systems, we aim to streamline the production pipeline. Additionally, we intend to establish strategic partnerships with seaweed suppliers to ensure a consistent and reliable source of raw material.
Through these efforts, our goal is to introduce a highly scalable and environmentally friendly solution to meet the growing demand for plant-based protein alternatives. Ultimately, we envision our project contributing to the advancement of sustainable food systems and promoting the widespread adoption of seaweed-derived mycoprotein in various food and feed applications.

WomeninTech 2024

Platina, palladium, rhodium, iridium, ruthenium og osmium er kjemiske elementer som sammen utgjør platingruppemetallene (PGM). De har lignende fysiske og kjemiske egenskaper, og finnes typisk sammen i utvalgte, sjeldne malmforekomster. Hovedbruken deres er som katalysatorer innen kjemisk industri og utslippskontroll i transportmidler, samt i grønne energisystemer som vann-elektrolyse for hydrogenproduksjon og brenselceller. PGM-ene har alltid vært klassifisert som kritiske råmaterialer (CRM) av EU, på grunn av deres knapphet og avhengigheten av import fra land utenfor Europa. I den siste CRM-vurderingen økte forsyningsrisikoen for alle PGM-ene, og spesielt Ir. Som en del av CRM-strategien oppfordrer EU til økt utvinning av disse verdifulle elementene fra sekundære kilder som end-of-life (EoL)-produkter og avfallsstrømmer. Denne strategien harmonerer også godt med målene for sirkulær økonomi og avfallsfritt samfunn.  

Effektiv og selektiv utvinning av PGM-er, spesielt Ir og Ru, fra forskjellige avfallsstrømmer er utfordrende, hovedsakelig på grunn av deres lave kjemiske reaktivitet. De har en tendens til å danne passive oksidforbindelser hvis de blir utsatt for tradisjonelle metallutvinningsmetoder, hvilket er et ytterligere hindrer for effektiv gjenvinning. Dette prosjektet vil fokusere på optimaliseringen av en innovativ prosess som kan omgå disse utfordringene, og oppnå god effektivitet uten at det går ut over renheten til det resulterende metallet og/eller miljøavtrykket. Prosjektet vil dessuten bidra med økt kunnskap i et felt der det er store usikkerheter når det gjelder beste praksis.  

En av de raskest voksende teknologiene som bruker PGM i dag er produksjon av grønt hydrogen fra vann-elektrolyse. En Proton Exchange Membrane-elektrolysør tilsvarende 1 MW krever omtrent 1,5 kg Ir. Med de ambisiøse planene som foreligger for utvidelse av denne industrien, er gjenvinning av verdifulle PGM-er fra EoL-membranelektrodeanlegg avgjørende.

Platinum, palladium, rhodium, iridium, ruthenium and osmium are the elements in the Platinum group metals (PGMs). They have similar physical and chemical properties, generally derived from the same types of ores in which they occur together. Thus they are classified as by-products. Their main use is catalysis, chemical and petroleum industry, autocatalysis, and green energy systems (water electrolysis for hydrogen production and fuel cells). PGMs have always been classified as critical materials by the EU, due to its dependency on imports from third countries. In the last criticality assessment, the supply risk increased mostly for Ir, and the associated economic impact increased significantly for all the PGMs.
To decouple Norway and Europe from unstable suppliers, secondary material streams must be fostered. Moreover, the recovery of these valuable elements from by-products and waste streams is in good harmony with the goals of the Circular Economy towards zero-waste societies.
KAR has recently seen an increase in enquiries for products consisting of Ir and Ru, and capturing and producing pure quality metals. Moreover, 1 MW proton exchange membrane electrolyser requires about 1.5 kg of  Ir. With the ambitious plans of expansion of Hystar, materials efficiency is paramount. Therefore, the recovery of PGMs from EoL membrane electrode assembly is crucial.
An efficient, and selective extraction of PGMs, and especially of Ir and Ru from different ores and wastes is challenging, mainly due to their inertness. They also tend to form oxides, thus preventing from their effective recovery and the subsequent efficiency loss.
The project will focus on the optimization of an innovative method that may circumvent this problem, achieving good extraction efficiencies, without penalizing the purity of the recovered material and/or environmental footprint. Besides, the project will bring more knowledge to a field where there are large uncertainties regarding best practices.

IRIS: Iridium and Ruthenium Recovery from Green Hydrogen Systems

1) Scope and concept development of the project to optimise and demonstrate in end-user conditions two European, sustainable, techno-economically viable and safe Sodium-Ion Batteries (SIBs) to match the requirements of a wide range of energy storage applications.
2) Preparation of this EU project proposal, including providing technical support, drafting proposals, planning,
budgeting, attending meetings and discussions, etc.

SPRINT - Sodium-ion batteries for stationary applications featuring improved electrodes PRocesses, Inherently safe and Non-Toxic materials

CellDisrupt – enzymatic yeast cell disruption

The need for alternative battery technologies that are both safe and environmentally friendly, with cost-effective and efficient performance for specific stationary storage applications, is growing. By the year 2030, the goal is to reduce storage expenses to below 0.05€ per kWh per cycle. This initiative aims to decrease Europe's reliance on critical raw materials from Russia and China. Additionally, there's a crucial requirement for accurate models that can forecast battery lifespan and the dynamics between batteries and power grids, enabling a thorough examination of both the potential and the boundaries
This project is an Innovation Action, and the aim to develop and demonstrate in pilot scale the Vanadium based Flow battery with state of the art design of electrodes and electrolytes
This project consists of following partners
CARTIF (CTF)
CNRS
Eindhoven University of Technology 
Empa
Flow Batteries Europe (FBE)
Flow-Nano
FOI
IZTECH
KTH (Applied Electrochemistry)
KTH (Electromagnetic Eng. & Fusion Science)
KTH Live-in Lab
Lund University (LU)
Norge Mineraler AS (NMAS)
Pinflow
Planck Technologies AS (PCK)
University of Chemistry and Technology Prague (UCT)
University of Turku (UTU)

NON-LI SUSTAINABLE BATTERIES WITH EUROPEAN SUPPLY?
CHAINS FOR STATIONARY STORAGE (BATT4EU PARTNERSHIP)

Global oppvarming utgjør en betydelig trussel over hele verden, og Norge, med sine høye CO2-utslipp, er intet unntak. Den gjennomsnittlige nordmannens karbonavtrykk er 45% høyere enn det europeiske gjennomsnittet, og landet har bare klart en 1% reduksjon i utslipp siden 1990, sammenlignet med EUs 23%. Denne situasjonen understreker et kritisk behov for endring, spesielt i husholdninger, som står for over 60% av drivhusgassutslippene.

Nordmenn, spesielt den yngre generasjonen, er ivrige etter å adoptere en mer bærekraftig livsstil, men møter utfordringer som mangel på bevissthet om grønne produkter/tjenester og oppfatningen av at bærekraftige valg er lite givende eller dyre.

Vårt prosjekt tar sikte på å takle disse utfordringene ved å utnytte data for å fremme bærekraftig livsstil. Vi planlegger å utvikle en personlig bærekraftig kjøpspoengsum for forbrukere og bedrifter, basert på deres transaksjonshistorikk. Dette vil bli supplert med AI-drevne brukerprofiler, som integrerer ulike datatyper som PSD2-data, linjeelementdata, brukerdata og data om appbruk. I tillegg vil vi lage algoritmer for å forutsi hvilke funksjoner som kan øke bærekraftig oppførsel, og dermed forbedre miljøpåvirkningen til enkeltpersoner og bedrifter.

Dette initiativet forventes å gi individer mulighet til å ta mer informerte beslutninger og motivere bedrifter til å adoptere grønnere praksis. Det representerer et avgjørende skritt mot å fremme en kultur for bærekraft i Norge, og bidrar til en grønnere fremtid.

The dire consequences of global warming are looming on the horizon and quick steps need to be taken not only by large companies and governments but also by individuals who provide the demand for certain unsustainable products (e.g., meat, avocados, etc.) and services (e.g., flights, cars, etc.). The entire world is facing a threatening climate crisis and Norway is also partially to blame. Before the COVID-19 pandemic, in comparison to the average European citizen, the average Norwegian emitted 45% more CO2. And while the EU cut its emissions by 23% since 1990, Norway’s emission cuts were a meagre 1%.   

There is ample room for improvement and there are many avenues of change for Norway. Household decisions account for a whopping 60%+ of greenhouse gas emissions. Switching to a greener diet, greener transport choices, sustainable products, waste reduction, choosing local over international, etc. are all methods within everyone’s reach to change their behaviour. However, while 80% of Norwegians (especially younger generations) would like to live a more sustainable lifestyle, encouraging behavioural changes can be difficult, there is a lack of awareness of green products/services, and sustainable choices can be perceived as unrewarding and/or expensive.

In this project we seek to understanding how user profiles (based on PSD2 data, line item data, user data, and app usage data) and Fauna features influence green behaviour.

We will research and develop
- A personal sustainability buying score for both all consumers and companies based on their transaction history
- AI that combines various data to create detailed user profiles
- Algorithms that predict which features will lead to increased sustainable behaviour and thus increase a user’s green score

AltGreen - Triggering green decision-making

Prosjektet WINDRISE skal samle ledende norske aktører i verdikjeden for bærekraftig og oppskalert produksjon, transport og installasjon av bunnfaste havvindunderstell.
        For å akselerere energiomstillingen og nå de nasjonale og globale klimamålene, er det behov for rask og storstilt utbygging av store havvindparker, med inntil 100–150 turbiner.
        EU har satt et mål på 280 til 350 GW havvindkapasitet innen 2050. I dag er det imidlertid verken produksjonsteknologi eller fasiliteter for å håndtere en storstilt og kostnadseffektiv produksjon og installasjon av store vindturbinunderstell – flytende eller bunnfast.
        Det finnes per i dag ikke en verdikjede i Europa som kan levere nødvendig volum. En slik oppskalering byr på betydelige utfordringer innen fabrikasjon, transport og installasjon. For å sikre gjennomførbarhet, samt redusere kostnad og miljøavtrykk kreves et tett samarbeid i hele verdikjeden.
        WINDRISE skal samle ledende norske aktører i verdikjeden fra design, produksjon, transport og installasjon av bunnfaste havvindunderstell for å:
        -muliggjøre oppskalering og akselerert distribusjon av store havvindparker
        -øke konkurransekraften til WINDRISE partnerne i det globale markedet
        Målet til WINDRISE er å:
        øke produksjonskapasiteten og effektiviteten med 40–60 prosent
        redusere kostnadene med 15–25 prosent
        redusere CO2-utslipp med 30–50 prosent
        øke eksporten med 30–50 prosent
        Innovasjon og teknologiutvikling er kjernen i prosjektet og forventes å føre til kostnadsreduksjoner og mer bærekraftige løsninger, samt økt effektivitet og forbedret service, både for prosjektpartnerne, samt også for bransjen som helhet. Dette vil bidra til å styrke den norske leverandørindustrien for offshore vind, samtidig som den fremmer robusthet og konkurransedyktighet både nasjonalt og internasjonalt.

The WINDRISE project gathers the key stakeholders across the business value chain of offshore wind jacket substructures to enable upscaling and accelerated deployment of large-scale offshore wind farms. The project will transform more than five decades of excellence in manufacturing and installation of O&G jacket structures (~2 pcs/year) into a new and highly integrated and sustainable system for mass- production, transport and installation of offshore wind jackets (~30 pcs/year). Such radical change requires industrial innovations within main areas such as digitalized and automated jacket design and fabrication, resource efficient transportation and installation, and environmental-friendly suction bucket anchoring, and thus enable a greener, cheaper, and faster deployment of wind substructures. Through a combined effort of industrial research, development and implementation, the partners of WINDRISE aim to: 1) increase production capacity and efficiency by 40-60% on produced tonnage, 2) decrease cost by 15-25%, 3) reduce production related CO2 emission by 30-50% and 4) increase export by 30-50%.

        The innovation of the WINDRISE project consists of both improved services and products along the value chain to enable the industrial transformation from one-off-operations into mass-production in a context of sustainability, including nature inclusive design, CO2-accounting, as well as life cycle (LCA) and socio-economic considerations.

An integrated value chain for sustainable and up-scaled production, transport and installation of offshore wind substructures.

Prosjektet vil transformere byggebransjen gjennom innovativ produksjon av stålmaterialer ved å oppsirkulere gamle skip og oljeplattformer. Ved å etablere industriell produksjon vil vi skape volumprodukter som spunt, bjelker, plater og veggmoduler fra dekommisjonerte plattformer og skip. Dette initiativet vil ikke bare skape en ny sirkulær industri i Norge og Europa, men også styrke den maritime sektoren med nye verdiforslag og vekstmuligheter.

        Vårt mål er å gi byggebransjen og maritime virksomheter tilgang til troverdige, kommersielle og skalerbare lavutslippsbyggematerialer. Planen inkluderer etablering av innovative sirkulære verdikjeder, demonstrasjon av verdiskapingspotensial gjennom reduserte kostnader og minimalt energiforbruk. Vi søker å utvikle nye produksjonsteknologier for en industriell oppsirkuleringsprosess for stål.

        Prosjektet er unikt i Norge og Europa, med mål om å gi tilgang til viktige råmaterialer gjennom påvirkning av myndighetsutøvelse og regelverk. Dette inkluderer etablering av nye sertifiseringsrutiner og lovverk for å støtte bærekraftige praksiser. Vi søker også å utvikle innovative modeller for livssyklusanalyser, produktsertifisering og en ny AI-løsning for effektiv demontering, som vil gavne hele bransjen.

        Gjennom pilotprosjekter planlegger vi å bevise konseptets levedyktighet og demonstrere at byggeprodukter av oppsirkulert stål har en bærekraftig fremtid. Dette prosjektet representerer startskuddet for en ny æra i byggebransjen, preget av ansvarlig ressursforvaltning og miljøbevissthet. Målet er å inspirere bransjen til å omfavne bærekraftige praksiser og innovative løsninger for fremtidens byggebehov.

Vi skal lage fremtidens byggematerialer i stål ved å oppsirkulere gamle skip og oljeplattformer. Ved å etablere en industriell produksjon av volumvarer i stål; spunt, bjelker, plater og veggmoduler av dekommisjonerte plattformer og skip skaper vi en ny sirkulær industri i Norge og Europa. Prosjektet vil videreutvikle maritim sektor ved å gi dem et nytt verdiforslag og vekstmuligheter utover lavmargin skrapstål, sikre en etisk riktig og miljøvennlig avhending av norske oljeplattformer og skip, og gi byggebransjen og maritime virksomheter en troverdig, kommersiell og skalerbar tilgang til lavutslippsbyggematerialer. Prosjektet vil gå i front ved å etablere nye sirkulære verdikjeder på tvers av bransjer og demonstrere hvordan sirkularitet kan fungere i praksis ved å vise verdiskapingspotensialet, vise redusert energiforbruk og CO2-utslipp, og utvikle nye produksjonsteknologier som kan skaleres til en industriell prosess for oppsirkulering av stål. Det finnes ingen eksisterende oppsirkuleringsindustri i Norge eller Europa. Prosjektet bidrar til å gi Norge og EU tilgang til viktige råmaterialer, påvirker myndighetsutøvelse og regelverk, etablerer nye sertifiseringsrutiner og lovverk, og utvikler nye modeller for LCA, PCR, EPD, sertifisering og en ny AI-løsning for demontering som vil komme alle i bransjen til gode. Prosjektet har i så måte høy innovasjonsgrad og forskningshøyde og vil gi store positive ringvirkninger i samfunnet.
        Vi skal skape metoder og forretningsmodeller som gjør norske verft og stålindustri til et konkurransedyktige alternativ til resirkulering og dekommisjon i Asia. Vi skal masseprodusere byggeprodukter til kommersielle betingelser og med lave co2-utslipp. Vi vil mobilisere hele verdikjeden; redere, finansiering, dekommisjonsaktører, stålindustrien og alle sentrale parter i byggebransjen. Og gjennom pilotprosjekter skal vi bevise at byggeprodukter av oppsirkulert stål har livets rett, at vårt prosjekt er startskuddet for en ny industri.

Oppsirkulering av maritimt metall

Roboter er i dag direkte eller indirekte en del av de fleste menneskers liv; de rengjør boliger, flytter og behandler biologisk materiale til næringsmiddelindustrien, bidrar til å øke livskvaliteten til eldre og sorterer avfall beregnet på gjenvinning, for å nevne noen få eksempler. De teknologiske løsningene for både konvensjonelle og myke roboter er i dag avhengige av direkte fysisk kontakt for å muliggjøre adhesjon og bevegelse, kanskje de to mest grunnleggende komponentene innen robotikk. I dette prosjektet vil vi utvikle en bærekraftig robot basert på en elastisk skive som vibrerer for å feste seg til en overflate. Dette skaper en lufthinne mellom roboten og veggen, en effektiv smøring, som vil muliggjøre kontroll over adhesjon og bevegelse uten behov for direkte fysisk kontakt. Prosjektet vil utforske bruken av bærekraftige og biologisk nedbrytbare materialer for roboten, og arbeidet vårt er innebygd i et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI), som også inkluderer en livssyklusvurdering. Hvis prosjektet lykkes vil det avdekke grunnleggende prinsipper innen myk robotikk for å muliggjøre adhesjon og bevegelse uten fysisk kontakt, samt retningslinjer for potensiell bruk av bærekraftige materialer for utvikling av myke roboter.

Today, the technological solutions for both conventional and soft robotics rely on direct physical contact to enable adhesion and locomotion, the two most fundamental modalities in robotics. In the LUBRIBOT project, we aim to overcome these limitations and will develop a sustainable non-contact robot utilising vibration induced lubrication, allowing detailed control over adhesion and locomotion without the need for direct physical contact. It is a radical step in the technological development as it relies on a new working principle that has the potential to pave the way for a new generation of soft robotic design. At the heart of the project lies a modulation of lubrication flow through oscillations of the robot’s adhesion cup, where we will use multifunctional materials that are bio-degradable. The success of the project requires convergence of different emerging technologies including micro-scale technology for surface patterning, advanced multifuctional materials, robotics, computational and data driven research and sensor development.

LUBRIBOT has a simple design based on a combination of a soft adhesion cup and a vibrating motor, allowing it to be cheaply manufactured. A fundamental understanding of the coupled effects between vibrations, elastic deformation of the soft material and the lubricating flow will allow design of controlled adhesion and locomotion. A computational toolbox will be developed to mimic the robotic behaviour and predict its optimal operating conditions. With the increasing use of robots brings a social responsibility to develop these in a sustainable manner. Combining life cycle assessment (LCA) and ecodesign principles with the technological aspects of design in this early phase of development will enable LUBRIBOT to be innovative and groundbreaking in the use of sustainable materials for soft robotics. Our research methodology is embedded in an RRI framework, where our project group will benefit from interdisciplinary viewpoints.

LUBRIBOT: A sustainable soft robot facilitating non-contact adhesion and directed locomotion by vibration induced lubrication flow

Litium-ion-batterier er svært viktige og har gitt dypt inngripende samfunnsendringer hittil i det 21. århundre. Med samtidens behov for en bærekraftig utvikling er det faktum at litium-ion-batterier ikke kan repareres eller vedlikeholdes gjennom levetiden en voksende utfordring: Er det hensiktsmessig for samfunnet å investere så mye i denne teknologien når enhetene har såpass begrenset levetid?

En måte å takle dette dilemmaet er å utforske selvhelende batterier. I likhet med menneskekroppens immunsystem som bidrar til å opprettholde helsen, kan litium-ion-batterier også gjøres mer robuste. Dette innebærer at litt ekstern stimulering eller "medisin" kan bidra til å fjerne skadelige molekyler eller avverge uønskede reaksjoner inne i batteriet. Imidlertid, for å avdekke de underliggende årsakene til hvorfor og hvordan batteriet forringes, kreves det nye metoder for overvåking og måling. 

I dette prosjektet vil vi koble konseptet om reparerbare batterier med fiberoptisk sensorteknologi. Ved å kombinere robuste elektrokjemiske metoder, nye teknikker for røntgentomografi (CT) og de mest lovende kjemomekaniske materialene som er identifisert av forskere internasjonalt, ønsker vi å oppnå en forståelse av hvorfor og hvordan litiumbatterier brytes ned. På bakgrunn av denne forståelsen kan vi deretter målrette spesifikke tiltak for å redusere nedbrytingen og forbedre den generelle tilstanden til batteriene.

Lithium-ion batteries have become a ubiquitous part of modern society, enabling a new era of electric vehicles and energy storage systems, in addition to an ever-increasing range of consumer electronics products. In contrast to solid state electronics, batteries have a finite lifetime and cannot last forever. Even more concerning is that with their high energy density, accidents and safety incidents can present serious hazards. Being able to quantitatively monitor the state of health of batteries nondestructively and during usage is essential to both further improvement and better understanding of their limitations and performance. X-ray computed tomography is well-suited for in-situ/operando studies of battery related processes and assemblies, however, it is expensive, and unsuitable for battery health monitoring on a commercial scale.   Optical fibers, notably fiber Bragg gratings, constitute a complementary low-cost and light-weight technology, enabling temperature, chemical environment, and mechanical strain to be measured in small form factor batteries. With their inert chemical nature, they can even be placed inside battery cells during operation, despite the harsh electrochemical environment. For the HeaLiSelf project, our working hypothesis is that data collected from fiber Bragg grating sensors will serve as a highly efficient proxy for X-ray computed tomography observations. Novel binder and additive chemistries are promising approaches to introduce self-healing into batteries, but tan effective system combining physical observations and effective sensors will bring self-healing batteries one step closer towards the real-world, and this is the vision for the HeaLiSelf project. The strategy of HealLiSelf relies on the convergence of fiber optic sensing, nanoscale material characterization, and advanced data analytics.

Self-healing lithium-ion batteries enabled by fiber/nano optic sensing and convergent data-driven analytics

Re3-Plast prosjektet skal utvikle teknologier og løsninger som vil redusere forbruket, øke gjenbruk samt øke gjenvinningen av plastemballasje til bruk i ny matemballasje. 

Matemballasje utgjør den største andelen av plastavfall fra husholdningene, med et stort potensial for ressursutnyttelse ved gjenvinning. Samfunnet og myndigheter retter oppmerksomheten mot det høye plastforbruket og mangel på sirkularitet i Norge.  EU har foreslått en ny forordning som vil kreve betydelig innovasjon og utvikling av industrielle løsninger som gjør det mulig å oppfylle de nye lovkravene. For at norsk industri skal være forberedt og kunne imøtekomme disse kravene er det et betydelig behov for ny teknologi, sirkulære systemer og endret sammensetting av matemballasje. 

Re-3-Plast prosjektet skal jobbe innen de tre pilarene: Reduce, Reuse, Recycle. Vi skal utvikle ny teknologi for å; unngå unødvendig bruk av plast, gjøre matemballasje gjenbrukbar eller gjenvinnbar, muliggjøre avansert utsortering av matemballasje og øke bruken av gjenvunnet plast i matemballasje. 

Det er viktig at endringene i emballasjens design, materiale og sammensetning, og i nye løsninger ivaretar matens kvalitet og holdbarhet og ikke medfører økt matsvinn og/eller miljøbelastning. Prosjektet vil også føre til nye markedsmuligheter for teknologi- og emballasjeprodusentene og gi bedre forutsetninger for å tilby markedstilpasset sortering av husholdningsplast i Norge.
Prosjektet har et sterkt konsortium som representerer emballasjeverdikjeden gjennom de største matprodusentene i Norge, emballasjeprodusenter, teknologileverandører for emballering, etiketter og sortering, plastreturselskap og ledende FoU-partnere.

Re3-Plast prosjektets målsetning er å utvikle teknologier og løsninger som vil redusere forbruket, øke gjenbruk samt øke gjenvinningen av plastemballasje til bruk i ny matemballasje. Matemballasje utgjør den største andelen av plastavfall fra husholdningene, med et stort potensial for ressursutnyttelse ved gjenvinning. Samfunnet og myndigheter har satt fokus på det høye plastforbruket og mangel på sirkularitet i Norge. EU har foreslått ny forordning som vil kreve betydelig innovasjon og utvikling av industrielle løsninger som muliggjør de nye lovkravene.
Prosjektets bedrifter har startet med arbeidet for å imøtekomme disse kravene, men det er et betydelig behov for ny teknologi, sirkulære systemer og endret sammensetting av matemballasje som enten kan bidra til å reduksjon, gjenbruk og/eller gjenvinning til ny matemballasje. Dette krever både systemisk og teknologisk innovasjon. Det er viktig at endringene i emballasjens design, materiale og sammensetning og nye løsninger utvikles og testes grundig i prosjektet slik at matens kvalitet og holdbarhet ivaretas og ikke medfører økt matsvinn og økt klima- og miljøbelastning. Resultatene fra prosjektet vil gjøre det mulig for bedriftene å møte eller overgå de krevende
lovforslagene som er forventet. Prosjektet vil også føre til nye markedsmuligheter for teknologi- og
emballasjeprodusentene og gi de beste forutsetninger for å tilby markedstilpasset sortering av husholdningsplast i Norge. Prosjektet har et sterkt konsortium som representerer emballasjeverdikjeden gjennom de største matprodusentene i Norge, emballasjeprodusenter, teknologileverandører for emballering, etiketter og sortering og produsentansvarselskapet som skal bygge ny nasjonal infrastruktur for plastemballasje. I tillegg har Re3-Plast med seg sterke FoU-partnere innen relevante fagområder.

Reduce, Reuse, Recycle; Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje

GreenBox skal digitalisere fremtidens grønne fabrikk, og skal gi grunnlaget for oppgraderinger og nyetableringer i prosessindustrien.? Prosessindustriens mål er å redusere CO2 utslippene med 35% innen 2030 og til null innen 2050. Samtidig skal verdiskapningen økes for å sikre fremtidig lønnsomme arbeidsplasser i distrikts Norge.? Digitalisering og ny teknologi er en forutsetning for å oppnå disse målene. 
Hovedmålet i prosjektet er å utvikle digitale verktøy som kan gi en rask oppskalering av nullutslippsprosesser fra laboratoriet til fullskala drift.  Mye av eksisterende måleteknologi brukes i prosessindustrien kan ikke brukes på grunn av svært høye temperaturer. Derfor er det begrensede muligheter til å skaffe seg et bilde av prosessens indre liv; en forutsetning for å bruke avansert prosesskontroll for å redusere utslipp og energibruk.  

Greenbox er navn på vår visjon om bedre innsyn og optimal styring av prosessen. Prosjektet vil jobbe systematisk med å: 
* Utvikle nye instrumenter for sanntidsmålinger direkte i prosess  
* Utnytte data i avanserte styringsverktøy, med en kombinasjon av fysikkbaserte modeller og historisk og sanntidsdata fra prosessen 
* Bruke avanserte styringsverktøy i daglig drift med automatiserte, selvlærende og brukervennlige systemer
* Dokumentere forbedringer gjennom sanntids masse og energibalanse modeller koblet mot overvåking av utslipp og produktkvalitet og sporbarhet 

Prosjektet bygger på omfattende forskning og utvikling i prosjekter finansiert av forskningsrådet. Vianode sin planlagte fabrikk for grafittproduksjon vil være uttestingsarena for ny teknologi som utvikles i prosjektet. Elkem og Hydro vil bruke resultatene i sine prosesser, mens katapultsenteret Future Materials og Eyde klyngen vil spre resultatene videre. Leverandørbedriftene Cody, Cybernetica, Tratec Norcon og Tunable vil utvikle nye produkter og løsninger som kan anvendes bredt i prosessindustrien. NORCE og SINTEF vil sørge for tilgang til forskningsfronten.

I overgangen til fornybar energi øker behovet for kritiske råmaterialer, og produksjonen av disse må mangedobles i de kommende tiårene, som for eksempel grafitt til batterier, silisium til solceller og aluminium til lettmetaller. Imidlertid er dagens produksjonsprosesser energikrevende og kan ha store utslipp. GreenBox-prosjektet tar sikte på å utvikle teknologier for datafangst og avansert prosesskontroll for å muliggjøre mer effektive og klimavennlige produksjonsmetoder. Målet er demonstrere teknologien i Vianode sin første storskala grafittproduksjonsfabrikk i 2027 og videre skalere dette til produksjon av silisium (Elkem) og aluminium (Hydro) med nullutslipp fram mot 2040-2050. Sentrale innovasjoner inkluderer bruk av digitale tvillinger og utvikling av nye instrumenter og sensorer for å muliggjøre bedre prosesskontroll og optimisering. Målet er å oppnå høy oppetid, utbytte og sikkerhet fra dag én ved bruk av ny prosessteknologi. Lærdommen og teknologien som utvikles i GreenBox, vil også bli overført til resten av den norske prosessindustrien for å bidra til det grønne skiftet i hele sektoren gjennom bruk av katapultsenteret Future Materials og Eyde klyngen. 
En viktig del av GreenBox er å videreutvikle en norsk leverandørverdikjede innen digitalisering av prosessindustrien, både når det gjelder utvikling av spesialtilpasset instrumentering innen temperatur, vision og gassanalyse (Tratec Norcon, Tunable), automasjon av prøvetaking (Cody) og avanserte styring (Cybernetica). Dette vil være av sentral betydning for å utvikle en konkurransedyktig norsk industri inn i det grønne skiftet, og kunne eksportere grønn, digital teknologi for prosessindustri andre steder i verden. Sentrale faggrupper fra  SINTEF og NORCE deltar som forskningspartnere i prosjektet. Prosjektet har som ambisjon å bli en spydspiss for fremtidens grønne og digitale fabrikker i prosessindustrien og legge grunnlaget for oppgraderinger og nyetableringer av nullutslippsindustri i Norge.

GreenBox - a flagship project for the green transistion of the process industry

SmartSirk skal støtte norsk produksjonsindustri i overgangen fra lineære verdikjeder til sirkulære, fleksible verdinettverk, gjennom sirkulære verdikjeder, en digital informasjonsplattform, designmetodikk for sirkulære produkter og fleksible produksjonsprosesser for remanufacturing. For å oppnå hovedmålet skal SmartSirk skal løse forsknings- og innovasjonsutfordringer, utvikle ny teknologi og kunnskap langs tre akser, organisasjon, produkt, og prosess og oppnå følgende delmål:
        •	Produkt; Utvikle designstrategi basert på LCA-metodikk som inkluderer ulike sirkulær økonomi strategier og etablere en digital plattform for sirkulær produktutvikling og produksjon,
        •	Prosess; Øke kompetanse forbruk av industrielle prosesser innen remanufacturing, inkludert høy produktkvalitet og automatiserte og digitaliserte industrielle løsninger.
        •	Organisering; Ny metodikk for utvikling  av sirkulære og smarte verdinetteverk og forretningsmodeller, og løsninger for forlenget produktlevetid.
        SmartSirk skal dermed bidra til å øke norsk produksjonsindustri sin konkurransekraft gjennom og omstille til mer bærekraftige produksjonssystemer. Gjennom nye sirkulære forretningsmodeller, en digital informasjonsplattform, sirkulær produktdesign-metodikk og fleksible produksjonsprosesser for remanufacturing skal norske produksjonsbedrifter skape nye arbeidsplasser og vekst i tråd med planetens tålegrenser. Bedriftene som deltar i prosjektet, skal illustrere dette innenfor bransjene møbel, leverandør maritim, verft, offshore og mekanisk maritim, gjennom ulike case. Løsningene vil ha overføringsverdi og være viktige for all produksjonsindustri.

SmartSirk skal bidra til å øke norsk produksjonsindustri sin konkurransekraft gjennom og omstille til mer bærekraftige produksjonssystemer. Gjennom nye sirkulære forretningsmodeller, en digital informasjonsplattform, sirkulær produktdesign-metodikk og fleksible produksjonsprosesser for remanufacturing skal norske produksjonsbedrifter skape nye arbeidsplasser og vekst i tråd med planetens tålegrenser. Bedriftene som deltar i prosjektet, skal illustrere dette innenfor bransjene møbel, leverandør maritim, verft, offshore og mekanisk maritim, gjennom ulike case. Løsningene vil ha overføringsverdi og være viktige for all produksjonsindustri. I dag er fokuset mye på resirkulering, SmartSirk ønsker å utvikle mer kompetanse på andre sirkulære strategier som er høyere oppe i avfallshierarkiet. Prosjektet vil derfor ha hovedfokus på remanufacturing men også se på andre sirkulære strategier for bedre ressursutnyttelse, økt levetid og lukking av sløyfer.  Skiftet fra lineær til sirkulær produksjon har fram til nå i hovedsak vært fokusert på å lukke materialsløyfer gjennom resirkulering  , men innsats høyere opp i avfallshierarkiet  som remanufacturing blir viktig i fremover. Remanufacturing en industriell "produktoverhaling" som skiller seg fra reparasjon og vedlikehold ved at produktet oppgraderes og bearbeides til en "som-ny-tilstand" og lever opp til kunders forventning som for et nytt produkt. For at norsk produksjonsindustri skal lykkes med remanufacturing som en strategi for grønn omstilling må organisasjonene være rigget med riktige samarbeidspartnere i verdikjeden og en tilpasset sirkulær forretningsmodell. God informasjon og kontroll over produkt- og materialstrømmer over hele livsløpet blir viktig i en sirkulær økonomi for å sikre god ressursforvaltning.

Smarte Fabrikker og Sirkulære Produkter

Intensiv landbrukspraksis og klimaendringer er skyld i at jordsmonnet vårt brytes raskt ned over hele verden, slik at det blir næringsfattig. Med økende pris på handelsgjødsel er det nødvendig å skape nye løsninger for å gi jorda tilstrekkelige mengder næringsstoffer for å opprettholde dens fruktbarhet. I bærekraftig landbrukspraksis er resirkulering av næringsstoffer fra avfallsressurser til verdifull gjødsel en prioritet. Hovedmålet med AgroComposit er å skape en kostnadseffektiv, klimasmart komposittgjødsel gjennom samkompostering av biokull med lokalt tilgjengelige avfallskilder og biprodukter (f.eks. tang, avfallsstrømmer fra fiskeoppdrett, kloakkslam og den organisk delen av kommunalt fast avfall). Disse biokull-kompostkomposittene vil effektivt forbedre jordsmonn av lav kvalitet, og øke produktiviteten deres ved å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og ved å øke karbonbinding, biomangfold og effektiviteten av bruk av vann under tørkestress. Reduksjon i utslipp av klimagasser er en fordel som vil komme i tillegg. EJP prosjekten AgroComposit bygger på nyere fremskritt innen samkompostering med biokull, og har som mål å undersøke hull i den vitenskapelige litteraturen. 
I AgriComposit, som konsortium, vil vi: 
 
1) designe, produsere og karakterisere nye biokull-kompostkomposittgjødsler 
2) teste gjødselverdien til komposittene fra laboratorium til felt i en oppskalert teknologiutvikling 
3) utvikle en database med gunstige koblinger mellom visse typer biokull, organisk avfall, lavkvalitetsjord og avlingssystemer for å lette utformingen av stedsspesifikke jordforbedringsteknologier 
4) anvende livssyklusanalyse, vurdere kostnadseffektivitet og miljørisiko for å vurdere teknologienes effektivitet og potensielle ulemper, og 
5) skape arenaer for implementering av de nye gjødselteknologiene i landbruket. 
 
Prosjektet vil ta for seg fem av FNs bærekraftsmål, og vil være et avgjørende skritt mot bærekraftig landbrukspraksis.

In a climate-smart agriculture, it is necessary to recycle waste resources, however currently still only a small proportion of all organic wastes is recycled back into the soil. The main goal of the Agrocomposit project is to develop site-specific soil improvement technologies applying composite soil amendments produced from region-specific organic wastes and by-products. The composites will be suitable for the effective improvement of low-quality soils and their productivity focusing on the enhancement of nutrient availability, water use efficiency under drought stress, carbon sequestration and improving biodiversity. The project will primarily focus on co-composting biochar and various organic wastes, such as kelp, aquaculture waste streams, 
sewage sludge, and the organic fraction of municipal solid waste, which are produced in large quantities in the participant countries but are not effectively utilized. The European consortium will: 1) produce and characterize biochar-compost composite fertilisers 2) using a scale-up approach, test the efficacy of composites in lab-scale, greenhouse pot, and field scale studies against commercially available fertilizers 3) carry out Life Cycle Analysis (LCA) and assess the benefits of the technology in terms of climate mitigation, economic outcomes and assess the environmental risks 4) Establish multiple channels of dissemination to implement the new approach of utilizing locally available waste to create fertilizers. The project will support the transition towards a sustainable circular economy and answer six UN SDGs.
NIBIO in Norway will work closely together with the European consortium to help connect the aquaculture/marine industries with agriculture and create a waste-based innovative fertilizer - from co-composting e.g. fish sludge,  kelp residues or other locally available wastes - that can sustain national food production and is less affected by geopolitical disruptions than mineral fertilizers.

Biochar-compost composites for supporting site-specific soil agro-ecosystem functions and climate change mitigation

Verden står overfor komplekse bærekraftsutfordringer som krever umiddelbar oppmerksomhet, og omstilling av matsystemer vil være en av nøkkelløsningene i denne sammenheng. Jord er grunnlaget for matproduksjonen vår, og må derfor tillegges vesentlig vekt i bærekraftige omstillinger av matsystemer. For å oppnå en mer bærekraftig primærproduksjon er det behov for å forvalte jorda på måter som forbedrer helse og produktivitet. Å binde mer karbon i jord ser ut til å være en svært lovende forvaltningspraksis, da dette har vist seg å ha flere fordeler for jordproduktiviteten.
Til tross for at det finnes flere bærekraftige jordforvaltningspraksiser som øker karbon i jordsmonn, er anvendelsen av disse lite utbredt, i Norge så vel som andre steder. En av grunnene er høye kostnader for bøndene i forbindelse med iverksetting av slike nye praksiser. Politiske grep for å overvinne økonomiske barrierer, bl.a. i form av innførte subsidier, tilskudd og skatteinsentiver, har hatt begrenset suksess.
Derfor er det et sterkt behov for en nyskapende måte som kan sikre at bøndene får tilstrekkelig betalt for innsatsen. I KARBONMAT argumenterer vi for at dette kan gjøres gjennom utvikling av bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jordforvaltningspraksis. I KARBONMAT vil vi gjøre dette ved å samarbeide tett med relevante aktører og ved å involvere et høyst tverrfaglig forskningsteam fra både samfunns- og naturvitenskap. I samproduksjon med relevante aktører vil KARBONMAT utvikle bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jord i norsk landbruk. Hovedfokus i KARBONMAT-prosjektet er å identifisere måter å utnytte og maksimere dette potensialet, fremme sunn jord, fange klimagassutslipp, forbedre det biologiske mangfoldet og dermed transformere bærekraftpotensialet i primærproduksjonen.

Food system transformation is key to addressing multiple interlocking sustainability challenges, whilst continuing to provide safe food and rural economic opportunities. However, at present, food systems contribute to exacerbating these challenges. There is a crucial need for innovation in the food systems to enable transition towards more sustainable practices. However, one key dimension, which has largely been neglected, is soil. Soil with its multitude of organisms provides ecosystem services and sustains food production systems, which makes it necessary to put soil at the centre of sustainable food system transformations. There is a need for adopting soil management practices that improve the carbon capture, microbial biodiversity and thus productivity of soils for more sustainable primary production. Sequestering more carbon in soils appears to be a highly promising management practice. It has been shown to have multiple benefits on soil productivity.
There are a wide range of soil management practices that can increase carbon in soils. Nevertheless, these have proven to be costly for famers. As a result, adoption of sustainable soil health management practices remains low in Norway and elsewhere. Hence, there is a pressing need for new regulatory frameworks, and innovative business models to ensure that farmers are paid for their effort. In KARBONMAT we argue that this can be done through the development of sustainable business models (SBMs) for carbon sequestering soil management practices that are co-developed with stakeholders. The project applies a highly interdisciplinary approach encompassing both social and natural sciences. In co-production with relevant stakeholders, KARBONMAT designs SBM concepts for carbon sequestering soils in Norwegian agriculture as a novel socio-technical practice that promotes the transition towards more sustainable food systems.

KARBONMAT: Designing sustainable business model (SBM) concepts for carbon sequestration in soils to transform the Norwegian food system

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Epoksyresiner er en gruppe kjemikalier med bred bruk i bygg- og beleggapplikasjoner. Selv om de allerede bidrar til bærekraft ved å beskytte og utvide levetiden til blant annet offshoreinstallasjoner, skip, biler, fly og husholdningsapparater, er de nesten utelukkende laget fra fossile ressurser og basert på giftige forbindelser som kan utgjøre en trussel mot miljøet og helse. Mer bærekraftige og tryggere alternativer til konvensjonell epoksy med lignende ytelse som deres originale motparter er derfor etterspurt.
Samarbeidsprosjektet NordiCoats adresserer behovet for en grønn omstilling i kjemikalie- og materialsektoren ved å utvikle mer bærekraftige epoksybindemidler ved en unik kombinasjon av bioteknologi, nanoteknologi og kjemiske syntesemetoder, som fører til nye trygge og bærekraftige biobaserte epoksyforbindelser og resiner med unike egenskaper, mulig resirkulerbarhet, og redusert energiforbruk. De beste nye epoksyresinene vil bli vurdert som bindemidler i høyytelsesbelegg for den maritime sektoren.
NordiCoats implementeres av et konsortium av fire forskningspartnere i aktivt samarbeid med fire industrielle partnere, som med sin komplementære kompetanse og bidrag til prosjektet vil bane vei for nye, mer bærekraftige epoksyprodukter for en mengde ulike bruksområder og markeder.

Epoxy resins represent a highly developed group of chemicals with a broad use in building and coating applications. Although they in high-performance coatings already contribute to sustainability, e.g., by protecting and expanding lifetime of offshore installations, ships, cars, aircraft, and household appliances, etc., they are almost exclusively derived from fossil resources and based on toxic compounds that can pose a threat to the environment and health. More sustainable and safer alternatives to conventional epoxy with similar performances as their original counterparts are therefore in high demand.
The collaborative project NordiCoats addresses the need for a green transition in the chemicals and materials sector by assembling an innovative platform for the development of more sustainable epoxy binders by a highly interdisciplinary approach. Advanced biotechnology methods are applied to produce microbial oils and biopolymers from lignocellulosic sugars, and biorefinery by-products are sourced and upgraded to assemble a set of base compounds for subsequent upgrading. The base compounds are chemically and/or enzymatically activated and combined with advanced nanotechnology, in order to generate new bio-based epoxy compounds and resins with unique properties, possible recyclability, and reduced energy consumption. These new epoxies are then subjected to functional tests, accompanied by safety, environmental, and economic assessments, providing feedback for further material improvement in the project. Ultimately, the best new epoxy resins will be evaluated as binder additives or substitutes in high-performance coatings for the maritime sector. 
NordiCoats is implemented by a consortium of four research partners in active collaboration with four industrial partners, who with their complementary competences and contributions along the entire value chain will pave the way for new, more sustainable epoxy products for a plethora of different applications and markets.

New bio-based epoxy compounds for high performance applications  (NordiCoats)

Prosjektet har som mål å bidra til løsninger på bærekraftsutfordringer i lakseoppdrettsindustrien. For at lakseproduksjonen i Norge skal kunne øke på en bærekraftig måte, må man finne løsninger på problemer knyttet til for eksempel dødelighet som følge av sykdommer, og genetisk påvirkning hos villaks fra rømt oppdrettslaks. Viktige verktøy i denne sammenheng vil være selektiv avl med fokus på sykdomsresistens, og generering av steril produksjonsfisk. Foreløpig er fremgangen begrenset av laksens lange generasjonstid, kompleksiteten ved å selektere for flere egenskaper, og den tekniske utfordringen med å avle genetisk steril laks. I dette prosjektet skal vi kombinere in vitro kultivering av kjønnsceller fra Atlantisk laks med surrogati for å etablere et verktøy bestående av protokoller spesifikt for denne arten, som kan tas i bruk i industrien som en del av avlsprogrammene for å akselerere genetisk forbedring av viktige egenskaper. Protokoller vil bli etablert for akkumulering, optimalisering og genredigering av kjønnsceller i tredimensjonale cellekultursystemer, kryopreservering og transplantasjon av slike celler gjennom surrogati, for å kunne videreføre utvalgte genetiske egenskaper til neste generasjon. En kombinasjon av disse teknologiene har et stort potensial for å bidra til mer effektiv selektering og oppskalert produksjon av viktige genetiske egenskaper.

The project aims to address sustainability challenges in the Norwegian Atlantic salmon farming industry. To ensure a sustainable growth in the industry, issues such as high mortality caused by diseases, and genetic introgression from farmed escapees to wild populations, need to be solved. Selective breeding for disease resistance, and developing sterile production fish, are important for addressing these challenges. However, progress is limited by the long generation time of salmon, the complexity of targeting multiple traits in the breeding goal, and the technical challenge of breeding genetically sterile salmon. Here, we will combine in vitro propagation of salmon germ cells in combination with surrogate broodstock technology to establish a toolbox of salmon-specific protocols that can be applied by the industry to accelerate the genetic improvement of key production traits, and to develop sterile production animals. Protocols will be developed for germ cell enrichment, propagation and gene editing in three-dimensional cell culture systems, germ cell cryopreservation and transplantation into sterile surrogates that will carry the donor-derived selected traits to the next generation. Combining these technologies is a powerful addition to existing breeding programs, allowing more efficient selection and upscaled production of key genetic traits to overcome sustainability challenges.

Accelerated genetic improvement of key traits in farmed Atlantic salmon via transplantation of in vitro propagated germline stem cells

I Norge kastes det ca. 300.000 brød hver dag, noe som utgjør 18 % av matsvinnet i husholdningene og 42 % av matsvinnet i dagligvarehandelen. Brødsvinn er negativt for nasjonale og internasjonale bærekraftsmål, samt nasjonale mål om økt selvforsyningsgrad. Brød er også en viktig del av vårt kosthold, der 96 % av oss nordmenn spiser brød. Det er derfor et slagkraftig produkt for implementering av nye, bærekraftige strategier for forebygging og reduksjon av brødsvinn fra industri, dagligvarehandel og forbruker.

Bread Rescuers overordnede mål er å utvikle vitenskapelig kunnskap og innovative strategier for å gi forbrukere og aktører i matsystemet nye løsninger som vil kunne halvere brødsvinn i Norge. 

Prosjektet er basert på tre strategier; Ny-tenking (Rethink), Redusering (Reduce) og Om-bruk (Repurpose). Sammen med ulike aktører i verdikjeden, skal prosjektet:
• Utfordre systemiske egenskaper i matsystemet som fører til brødsvinn
• Gjennom samhandling med forbruker, utvikle nye tiltak og strategier for reduksjon av brødsvinn
• Undersøke muligheter for å utvide fryst brød som et produktalternativ i matvarehandelen
• Utvikle industriløsninger for å bruke overskuddsbrød i nye cerealprodukter
• Undersøke den økonomiske og miljømessige påvirkningen av innovative løsninger.

Forskningen inkluderer kartlegging av løsninger fra andre land for inspirasjon. Det skal utvikles nye strategier sammen med partnere i den norske cerealindustrien. Vi vil utføre forbrukerundersøkelser, husholdningsintervjuer, forbrukerobservasjoner samt små- og storskala bakeforsøk. Forskningsprosjektet er bygget opp rundt prinsipper om åpen innovasjon, etikk og bærekraftstenking.

Prosjektet skal føre til; 1) ny, vitenskapelig basert kunnskap og metodiske innfallsvinkel som skal kunne overføres til andre matsystemer og 2) anbefalinger for husholdninger, industri og politikere som fremmer sirkulær økonomi i verdikjeden for brød.

In Norway 300.000 bread loaves are discarded daily, accounting for 18% of all food waste at consumer level and 42% at retail level. Bread waste counteracts national and international sustainability goals, as well as national goals on increased self-sufficiency. As bread has a very high market penetration (96% of consumers) it is an impactful product for getting producers, retailers and consumers' attention to food waste and for implementing sustainable waste prevention and reduction strategies.

The overall objective of Bread Rescuers is to develop science-based knowledge and innovative strategies to provide consumers and actors in the food system with solutions to reduce Norway’s bread waste by 50 percent. In tight collaboration between cross-sector value chain actors and multidisciplinary scientists, the project will develop research and innovation to evolve the bread system from producer to consumer. 

Based on three pillars Rethink, Reduce and Repurpose, Bread Rescuers will:
•	Challenge systemic characteristics that may trigger bread waste,
•	Co-create bread waste reduction practices and interventions involving consumers,
•	Investigate possibilities to expand frozen bread as a product alternative in the retail sector, 
•	Develop industry solutions for repurposing surplus bread into new bakery products,
•	Investigate the economic and environmental impact of innovative solutions.

Our research approach includes looking for solutions and inspiration across the world; creating strategies with stakeholders across the bread system; conducting consumer experiments and interventions online, in households and in retail environments; and conducting baking experiments in lab and pilot scale settings, all within an RRI perspective.

The final outputs of the project will be (i) New scientific knowledge and methodological approaches transferable to other food systems, (ii) Household, industry and policy recommendations promoting a circular economy in the bread value chain.

Bread Rescuers: Redusert brødsvinn gjennom innovative forretnings- og forbrukerstrategier

Torv skal erstattes av et mere miljøvennlig dyrkingsmedium. Et aktuelt alternativ er cellulosefibre, produsert fra massevirke fra gran hvor ca 95 % hemicellulosen er tatt ut og brukt til fôr. I PeatFree er det knyttet opp en patent for å ta ut hemisellulosen og hvor det ikke brukes kjemikalier.

PeatFree etableres på NMBU i et nært samarbeide med Norsk Skogsmelasse AS, LOG, (Tjerbo Torv, underleverandør til LOG) og norske gartnerier innen produksjon av blomster, grønnsaker, grønntanleggsplanter og bær. I  cellulose-fiberen som skal utvikles som et dyrkingsmedium for det profesjonelle hagebruket er det lettløselige sukkeret tatt ut og skal brukes i fôrproduksjonen hos Fiskå Mølle (medeier i Norsk Skogsmelasse as).  Denne trefiberen vil bli blandet med et bioaktivft av god kvalitet. De foreløpige resultatene viser at mediet kan være godt egnet som dyrkingsmedium (NFR prosjekt MiljøVennlig 296606)

I PeatFree vil cellulosefibrene analyseres fysisk, kjemisk og biologisk og tilsettes næringsstoffer, kalk og bioaktivft material for testing med planter for registrering av vekst og økt resistens mot sykdommer. I denne trefiberen vil det være lite lett tilgjengelige karbon som vil stimulert mikrobiell aktivitet og som ville ha krevd ekstra tilførsel av gjødsel for optimal plantevekst. Dette bør gjøre det mulig å dyrke i tilnærmet 100 % trefiber, uten å tilpasse gjødslingen til økt mikrobiell aktivitet, noe som må gjøres ved bruk av ordinær trefiber.  Dette vil trolig føre til en noe mere langsom nedbryting av dyrkingsmediet, noe som vil være en fordel ved dyrking av kulturer over flere år. 

Hvis testene er tilfredsstillende vil mediet bli sendt til de fire anerkjente hagebruksbedriftene som vil dokumentere vekst og kvalitet hos plantene.  Er testene positive vil det i et samarbeide bli lagt opp til en kommersialisering av dyrkingsmediet først i Norge og så for det Europeiske markedet, hvor mange bedrifter er på leiting etter et miljøvennlig kvalitetsdyrkingsmedium..

Due to environmental impacts of using peat, there is societal and political pressure to develop more sustainable horticultural growing media. A possible option is a lignocellulosic fibrous material from pulpwood residues, after hemicellulose has been removed in a nonchemical process to be used as animal feed. The remaining product represents a renewable organic material that is less easily decomposed and thus less likely to immobilise nitrogen in plant production compared to ordinary wood fibre. Norsk Skogsmelasse AS plans to produce hemicellulose for feed production at an industrial scale at Fiskå, where the side stream of lignocellulosic material is estimated to amount to about 500.000 m3/yr. Researchers in plant and soil science from the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) will, in close cooperation with the industry, use this material to develop horticultural substrates that can replace peat in professional horticulture. They will determine physical, chemical and biological properties with respect to stability and support for healthy plant production and consider the use different additives, such as biochar, to develop strategies for reduced chemical pest control. Four of the best Norwegian professional growers representing diverse plant production profiles will test the substrate blends to document the quality and give feedback to the researchers for further development. Both environmental and economic sustainability will be evaluated in an international cooperation. The PeatFree proposal is divided into seven work packages (WPs) where close cooperation will effectively build competence and allow communication both between project partners and towards the greenhouse industry and society in general. One Post-Doctoral fellow and one PhD-student as well as MSc students will participate in the project.

Modified pulpwood fibres to replace peat as a sustainable growing medium in professional horticulture (PeatFree)

Det er en utfordring å lime ting sammen under vann. I sjøvann er dette enda vanskeligere på grunn av saltinnholdet, noe som resulterer i at styrken og holdbarheten til undervannslim er begrenset. Dette er et problem for bruksområder i maritim industri som undervannsrobotikk, undervannsreparasjon og tetting av lekkasjer under vann.

SEAD-prosjektet vil utvikle nye miljøvennlige materialer som kan brukes som holdbart og permanent undervannslim for bruk i sjøvann. Dette limet kan brukes til reparasjon av undervanns-strukturer, festing av sensorer osv. I tillegg vil vi utvikle reversibelt lim (post-it-lapp effekt) for føttene til marine roboter og andre ting som trenger midlertidig feste.

For å oppnå ønsket effekt vil vi kombinere kunnskap om mekanismene som livet i havet bruker for å feste seg til overflater under vann (biomimikk) med avansert kjemi og adhesjonsfysikk.

Sustainable underwater adhesion is a significant challenge for applications in marine industry such as underwater robotics, underwater repair, and subsea sealants. This is especially apparent in seawater with its elevated ion content. Since organisms like mussel and octopus excel in underwater adhesion, synthetic adhesives mimicking mussel-inspired adhesive chemistry or octopus-inspired adhesive structure have been widely reported. However, prior-art adhesive research often studies how material chemistry and surface geometry independently impact the adhesion behavior. There is a substantial knowledge gap regarding how chemical, geometric, and material properties interact to control underwater adhesion. Moreover, the performance and durability of the reported adhesives are severely limited under harsh environments. The SEAD project aims to develop novel adhesive strategies that tailor tunable and durable adhesives for target applications in seawater by integrating the knowledge from biomimetics, polymer chemistry and adhesion mechanics into a cooperative framework via theoretical calculation, advanced simulation and pathbreaking experiments. Unlike previous work, that often use mussel-inspired catechol-based compounds for underwater adhesion, this project will explore the potential of plant-inspired pyrogallol-based compounds as adhesion anchoring sites. This is expected to hinder the adverse oxidation of hydroxyl groups in catechol, and thereby improve the performance and durability of adhesives in seawater. The research will accelerate the fundamentals of seawater adhesion to transform the developed adhesives for different substrates in harsh environments. The gained knowledge on tunable and durable seawater adhesion will stimulate the advancement of subsea structure design and provide new paradigms in adhesive applications, facilitating the development of a sustainable ocean economy.

Tunable and Durable Seawater Adhesives

Kjemikalier med miljøskadelige effekter omfatter både gamle, forbudte stoffer, som PCB og DDT, og nye stoffer som utvikles og tas i bruk uten tilstrekkelig testing for giftighet. Slik testing blir tradisjonelt gjort på dyr, der blant annet krepsdyr, fisk og mus i store antall blir eksponert for nye kjemiske stoffer hvert år. Likevel er bare et fåtall av de rundt 350.000 stoffene som finnes på markedet i dag grundig testet. Samtidig er dyreforsøk etisk uønsket, og både EU og USA er i ferd med å fase ut bruken av dyr i kjemikalietesting. 

Giftigheten til et stoff starter som regel med at stoffet binder til bestemte komponenter i cellene til den eksponerte organismen. Dette er ofte proteiner som vi kaller reseptorer, en slags antenne som tar imot signaler som styrer viktige prosesser i organismen. Når disse prosessene forstyrres, oppstår ulike former for giftighet. Noen miljøgifter forstyrrer hormonbalanse og reproduksjonsevne. Disse kaller vi hormonforstyrrende stoffer. Andre kan forstyrre vekst, immunforsvar eller nervesystem, avhengig av hvilke reseptorer stoffene virker på.

XENOSENSE-prosjektet har som mål å utvikle en biosensor for miljøgifter basert på kunnskap om slike reseptorer fra ulike arter. Gjennom en unik kobling mellom miljøtoksikologisk forskning, modellering av reseptorer og potensielle miljøgifter, bioteknologi og kunnskap om sensorteknologi vil prosjektet utvikle et lite mikrolaboratorium, et såkalt Lab-on-a-Chip, som kan gi signaler om et stoff har en eller flere giftige egenskaper, og kan dermed være med på å erstatte bruken av dyr i kjemikalietesting. Biosensoren kan også brukes i miljøovervåking, til å kartlegge forurensete områder i havner og byområder, eller utslipp fra industri og kloakkrenseanlegg. 

Prosjektet ledes fra Universitetet i Bergen med NTNU som forskningspartner og STIM AS og Biosense Laboratories AS som næringslivspartnere.

In the XENOSENSE project, competencies in environmental toxicology, biotechnology, nanotechnology, and computational biology will converge to make radical progress towards ecotoxicology and environmental health research, and also towards regulatory toxicology and the 3Rs of animal research. A recent study suggested that the production and release of novel entities and chemicals has accelerated to a point where we have crossed a “planetary boundary,” threatening both human and environmental health. Around 350,000 different types of chemicals are currently on the international market, with production of existing and new chemicals set to substantially increase in the coming decades. The ultimate goal of 3R research has been the full replacement of animal testing with alternative methods. Yet, we are stille far away from reaching this goal, and our capacity to evaluate the risk of new and existing chemicals lags far behind the need.

The core concept of the XENOSENSE project is to develop a transformative method to taking toxicity testing towards not only animal-free, but also cell-free, testing methods, building on the ethical imperative of the 3R principles, by building on the convergence of environmental toxicology, computational biology, biotechnology and nanotechnology, and using collaborative research and co-design with relevant industrial partners directly integrated in the project to develop a versatile Lab-on-a-Chip-based xenosensing biosensor.

XENOSENSE – developing a cell-free biosensor for toxicity testing, environmental monitoring, and risk assessment

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt denne avtalen fanger opp samtlige miljøgiftlignende stoffer blant det store antallet kjemiske stoffer som blir produsert. Forskning har også vist at nivåene av mange miljøgifter har vært oppsiktsvekkende høye i polare strøk. Så et annet relevant spørsmål er hvor mange og hvilke kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren med tanke på mulig forekomst i Arktis?

Nye miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til. I tillegg sier en kjemisk analyse lite om hvor et mulig problemstoff har sin opprinnelse. 

I DEMO-prosjektet vil vi ikke lete etter mulige problemstoffer fordi de ligner på de kjente miljøgiftene. I stedet vil vi ta utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. Deretter vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og ende opp i Arktis. Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor. Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene. 

Resultatene vil formidles til relevante beslutningstakere involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer miljøkjemi med andre naturvitenskapelige disipliner.

The Stockholm Convention (SC) recognizes that Persistent Organic Pollutants (POPs) are transported, through air, water, and migratory species, across international boundaries and deposited far from their place of release, where they accumulate in terrestrial and aquatic ecosystems. We have recently documented that simple criteria, metrics and models motivated by regulatory needs used to assess chemicals for long-range environmental transport potential (LRTP) suffer from major limitations. A key example is the existing approach which is recommended by the OECD and extensively used in evaluation POP candidates under the SC. Recognizing such shortcomings, we have developed an alternative approach to LRTP assessment which strongly suggests that the existing approach leads to a high risk for false negatives, e.g. because it does not integrate transport via seawater and air, enabling comprehensive LRTP assessment. This calls for further research to identify chemicals in commerce which are yet to be recognized as having LRTP and, ultimately, whether some of these chemicals can be detected in remote Arctic regions, such as Svalbard. We propose to develop and evaluate a mechanistic model-based strategy to identify POP-like high production volume chemicals (HPVs) that may accumulate on Svalbard and across the pan-Arctic region due to LRT in air and seawater combined. The point of departure is a list > 12,000 HPVs which will go through a tiered screening system. The progression of tiers will be designed to direct the attention towards POP-like chemicals that may accumulate on Svalbard at detectable levels. Based on the assessment of environmental levels of POP-like chemicals, we will develop new analytical methods and carry out targeted field work on Svalbard to evaluate the efficacy of the tiered screening system. The proposal blends environmental chemistry with interdisciplinary perspectives by targeting atmospheric, marine, and terrestrial environments, including wildlife.

INT-BILAT-BILAT-ordningen

Kina - Measuring foliar mass and crown density using airborne laser scanning as a measure of forest health

Tildelt: kr 0,15 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

INT-BILAT-BILAT-ordningen

Finansieringskilder

Temaer og emner