Health Inequalities: Psychosocial Mechanisms in Childhood and Adolescence

Ingrid Leversen disputerte 10.desember 2012 for ph.d-graden med avhandlingen ?Adolescents? leisure activity participation and their life satisfaction: The role of demographic characteristics and psychological processes?. I sin avhandling tar Leversen for seg norske 15- og 16-åringers deltakelse i fritidsaktiviteter og betydningen av å drive med disse. Hun studerer hva som påvirker aktivitetsdeltakelse blant ungdommene, hvilke opplevelser de rapporterer gjennom aktivitetsdeltakelse, og hvorvidt og på hvilken måte disse opplevelsene kan øke ungdommenes generelle tilfredshet med livet. De tre artiklene i avhandlingen er basert på norske landsrepresentative data fra undersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever: En WHO-studie i flere land". Resultatene viser at positive opplevelser av tilhørighet og kompetanse i fritidsaktiviteter er viktig for ungdoms livstilfredshet, og at høyere deltakelse gir mer av disse positive opplevelsene. Leversen finner også at ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, samt unge som velger aktiviteter som er mindre kjønnstypiske (særlig gutter), deltar sjeldnere i aktiviteter. De står dermed i fare for å oppleve slike positive erfaringer i mindre grad enn andre. Disse funnene tydeliggjør at vi bør legge vekt på å stimulere opplevelsen av kompetanse og tilhørighet gjennom fritidsaktiviteter, og legge til rette for et bredt aktivitetstilbud og en god integrering av alle ungdommer i ulike aktiviteter, uansett kjønn og sosioøkonomisk status. I tillegg har studien resultert i fem andre artikler, hvorav fire er publisert og én innsendt. Alle artiklene baserer seg på data fra tverrsnittstudien «Health Behaviour in School-aged Children». Artikkel 1: Torsheim, T., Leversen, I. og Samdal, O. (2007). Sosial ulikhet i ungdoms helse: Er helseatferd viktig? Norsk Epidemiologi; 17 (1): 79-86 79. ungdom med lav status hadde høyere odds for selvrapportert dårligere helse. Resultatene indikerer at helseatferd kan være en medierende mekanisme for sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms helse. Artikkel 2: Fismen AS., Samdal O., Torsheim T.: Family affluence and cultural capital as indicators of social inequalities in adolescent?s eating behaviors: a population-based study. BMC Public Health 2012, 12:1036. Artikkelen beskriver hvordan ulike dimensjoner (kulturell og materiell) ved sosial ulikhetsbegrepet predikerer kostholdsvaner hos norske ungdommer. Kulturell kapital var positivt assosiert med høyere inntak av frukt og grønnsaker, lavere inntak av snop og sukkerholdig brus, samt regelmessighet i måltidsvaner. Materiell kapital var positivt assosiert med inntak av snop og sukkerholdig brus, men ikke med de andre utfallsvariablene. Funnene peker på kulturell kapital som den sterkeste prediktoren for sunne kostholdsvaner i denne kohorten. Artikkel 3: Samdal, O., Bye, HH., Torsheim, T., Fismen, AS., Haug, E., Smith, R. & Wold, B. (2012). Trender i sosial ulikhet i helse. Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2), 21-42. I denne artikkelen studerer vi sosial ulikhet i kosthold, fysisk aktivitet og røyking for perioden 2001-2009 blant norske 11-, 13- og 15-åringer. Forskjellene mellom de sosioøkonomiske gruppene var stabile over tid for frokostinntak, høyintensiv fysisk aktivitet utenom skoletid og røyking. For inntak av frukt var det en økning i forskjell mellom de sosioøkonomiske gruppene fra 2001 til 2005, men en reduksjon tilbake til 2001-nivå fra 2005 til 2009. Barn og unge fra familier med lavere sosio- økonomisk status kom dårligst ut for alle de fire helseatferdene. Artikkel 4: Fismen AS., Smith ORF., Torsheim T., Samdal O. (2014).: A school based study of time trends in food habits and their relation to socio-economic status among Norwegian adolescents, 2001-2009. International Journal of Behavioral Nurtrition and Physical Activity, 11:115. Artikkelen beskriver trender i inntak av frukt, grønt, snop og sukkerholdig brus blant norske barn og unge I alderen 11,13,15 og 16 år, samt hvordan disse varierer med sosioøkonomisk status. Analysene indikerer at kostholdsvanene har utviklet seg i positiv retning og at barn og unge med høyere sosioøkonomisk status spiser mer frukt og grønt enn de med lavere sosioøkonomisk status. Disse forskjellene har holdt seg stabile i tidsperioden 2001-2009. Artikkel 5: Fismen A-S , Smith, O. R., Torsheim, T, Rasmussen, M, Pagh Pedersen, T., Augustine, L., Ojala, K, Samdal, O. (innsendt). Trends in food habits and their relation to socioeconomic status among Nordic adolescent 2001/2002-2009/2010. International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity. Studien er basert på danske, finske, norske og svenske data for 15-åringer for perioden 2001-2009. Ungdom som rapporterte daglig inntak av frukt og grønt i tidsrommet 2001-2009 økte mer i Danmark og Norge enn i Sverige og Finland. Redusert sukkerinntak ble observert i Finland, Norge og Sverige, men ikke i Danmark. De observerte sosioøkonomiske forskjellene holdt seg stabile.

Childhood and adolescence is an important period of life for development of health behaviours and psychological resources that may have consequences for physical and psychological health throughout life. Rather than just focusing on health in adolescence (which is generally good) it may be particularly important to study conditions in childhood and adolescence that pre-dispose to poor health in later life. The project examines potential mechanisms underlying social inequalities in health, focusing on psyc hosocial and behavioural mechanisms during adolescence. These mechanisms, which each may have a small impact, may together confer substantial health disadvantage. Important psychological mechanisms are linked to differential exposure to stressful life ex periences, exposure to positive developmental experiences, especially in structured youth leisure time activities, and differences in perceptions of psychosocial resources. Two different data sets will be used: 1) The Health Behaviour in School-Aged Child ren. A WHO Cross-National Survey (HBSC),which includes nationally representative questionnaire data from 11, 13 and 15 year olds in 41 European and North American countries, and 2) The EAT MORE intervention program, which has a two group pre-test post-tes t design with 15 intervention schools and 14 control schools. Data for the evaluation study has been collected by questionnaires from 654 sixth graders. Teachers (n=23) at the intervention schools responded to a questionnaire after the intervention. Multi ple indicators of SES, including conventional and non-conventional indicators, have been used in the two studies. Health indicators that are particularly relevant for adolescents will be studied, such as self-rated health, life satisfaction, emotional pro blems, somatic complaints and obesity.