VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Prosjektet har resultert i tre doktorgrader. Jon Horgen Friberg forsvarte sin doktorgrad i 2013. Han tar for seg arbeidsmigrasjon mellom Polen og Norge, med fokus på drivkreftene for migrasjon og ulike mekanismer som bidrar til inkorporering og/eller nye former for sosial ulikhet og marginalisering i arbeidslivet og det norske samfunnet. Sentralt i analysene står de polske migrantenes egne erfaringer, strategier og tilpasninger til arbeid og familieliv i Norge og i hjemlandet. I kjølvannet av økt migrasjon har det vokst fram nye former for segmentering og ulikhet i arbeidslivet. Mens noen av arbeidsmigrantene inkluderes i det velregulerte arbeidsmarkedet, faller mange utenfor med dårlige vilkår og usikker tilknytning til arbeidslivet. Den norske reguleringspolitikken ser ut til å ha bidratt til å sikre grunnleggende rettigheter i deler av arbeidslivet, men har samtidig hatt uforutsette konsekvenser i andre deler. Videre viser avhandlingen hvordan dynamikken i deler av arbeidsmarkedet bidrar til å sementere en todeling mellom innfødte og utenlandske arbeidere, samt hvordan etableringen av slike nye fleksible jobbsegmenter i randsonen av det ordinære arbeidsmarkedet også får konsekvenser for velferdsstaten. Friberg analyserer også arbeids-innvandrernes beslutninger med tanke på oppholdets varighet, transnasjonale tilpasninger, bosetting, familiegjenforening og returmigrasjon. Migrasjonsprosessen kan forstås i tre stadier som migrantene kan gå igjennom, fra korte tidsavgrensede arbeidsopphold, via en transnasjonal pendlertilværelse på ubestemt tid, til mer permanent bosetting. Mange arbeidsinnvandreres livsverden er transnasjonal i den forstand at de på samme tid lever viktige deler av livene sine i to ulike land, men ettersom antatt midlertidige arbeidsinnvandrerne hovedsakelig rekrutteres for å fylle et permanent arbeidskraftbehov, og fordi familieliv og sosiale forpliktelser setter klare begrensninger på transnasjonale tilpasninger over tid, vil en betydelig andel av de polske arbeidsinnvandrerne bli værende i Norge. Guri Tyldum leverte i mai 2015 sitt doktorgradsarbeid. Avhandlingen tar for seg forholdet mellom forståelser av migrasjon og migrasjonspraksis. Forståelser av migrasjon påvirker migrasjonbeslutninger ved at migrasjon blir forstått som mulig eller nødvendig for folk i bestemte roller i spesielle situasjoner i livet. I avhandlingen ser Tyldum på migrasjonsbeslutningen med utgangspunkt i de perspektiver som dominerer i opprinnelses-land for migrasjon, og viser hvordan migrasjon kan forstås som en del av kulturelle repertoarer som påvirker hvordan folk tenker ut sine strategier, og hvorfor flere ulike migrasjons-praksiser kan eksistere side om side i et samfunn. Hun viser også hvordan institusjoner, og da særlig rollefordeling og oppfatninger av ansvar og forpliktelser knyttet til familier, påvirker hvem som reiser, og hvordan de reiser. Studien viser blant annet hvordan mangel på adgang til skilsmisse, og fraværet av grunner til å bli kan være med å forklare migrasjonsstrømmer. Hun peker også på behovet for å anerkjenne at kvinner, når de intervjues som mødre, ikke alltid kan tillate seg å snakke om migrasjon som noe de gjør for å forbedre sine egne liv. Bygget på slike observasjoner, viser Tyldum hvordan forestillinger om når og hvordan migrasjon er en god ide, varierer mellom regioner og livsfaser, og er avhengig av for eksempel kjønn, ansvar, og klasse. Således kan man sjelden si at aktørene i et samfunn vurderer migrasjon som enten bra eller dårlig. Migrasjon blir snarere forstått som en mulig respons i gitte situasjoner for enkelte grupper. I avhandlingen argumenterer Tyldum for at man ved å tilnærme seg migrasjon med et fleksibelt migrasjonsbegrep blir bedre i stand til å forstå hvorfor noen reiser og andre ikke. I en siste artikkel drøfter Tyldum etiske dilemma knyttet til strategier for å øke respons og representativitet i empiriske undersøkelser. Denne inngår også i en bok hun har vært redaktør for om bruk av respondentdrevet utvalgsmetode i studier av migrantbefolkninger. Prosjektets polske doktorgradsstudent, Joanna Napierala, fikk godkjent sin doktorgrad i 2014. Napierala så i sin avhandling på sammenhengen mellom sosial kapital og arbeidsledighet, og diskuterte betydningen av migranter i det sosiale nettverket for hvor lenge arbeidssøkende går uten arbeid i Polen, og om de søker arbeid i utlandet. En slik sammenheng kunne verken avkreftes eller bekreftes. Aadne Aasland og Mikkel Berg ved NIBR har med bakgrunn i Russlands kritiske demografiske utvikling analysert den nye arbeidsmigrasjonen til Russland, som har forsøkt å håndtere spenningen mellom å legge tilrette for og stimulere ønsket migrasjon og begrense uønsket migrasjon. Analysene ser på nyere utviklingstrekk i russisk migrasjonslovgivning og følgene av disse for migrasjonsstrømmene, og diskuterer oppblomstring av russisk fremmedfiendtlighet. Hjemmesider: http://www.fafo.no/index.php?option=com_zoo&ta

1 EU-utvidelsen har skapt nye rammebetingelser for mobilitet i Europa etter at lavkostland i det tidligere Øst-Europa har blitt med i det indre markedet, mens EU’s yttergrense har blitt flyttet østover til landene i det tidligere Sovjetunionen. Denne stud ien vil ta for seg økonomisk migrasjon og nye utfordringer og muligheter for avsender og mottakerland i forhold til regulering av migrasjonsstrømmer og arbeidsmarkeder. Fokuset vil ligge på sammenhengen mellom migrasjon inn i EU/EØS-området fra land på ut siden, og økende mobilitet internt i EU/EØS mellom nye og gamle medlemsland. Prosjektet vil inneholde to PhD studier. Den ene vil se på øst-vest migrasjon innenfor det utvidede EU/EØSområdet, med fokus på migrasjon fra Polen til Norge og andre vesteuropei ske land. Den andre vil ta for seg migrasjon til Norge og Polen fra Russland og Ukraina. Begge vil utforske mekanismene for økonomisk migrasjon på tilbudssiden og migrasjonens konsekvenser for avsenderlandene. Dette innebærer empiriske og analytiske tilnæ rminger som med utgangspunkt i omfattende surveyer og kvalitative data fokuserer på individuelle migranter og deres motiver, muligheter, valg og erfaringer, samt en kartlegging av hvilke konsekvenser økt migrasjon har for samfunnene i avsenderlandene. Tre prosjektledere vil med utgangspunkt i dataene som samles inn i PhD-studiene analysere de overgripende implikasjoner for politikkutforming og institusjonell utvikling i avsender- og mottakerland. Ved å sammenlikne mekanismer, effekter og politiske virkemi dler vil prosjektet frambringe kunnskap og analyser som kan anvendes i den politiske utformingen av regimene for migrasjons- og arbeidsmarkedsregulering på nasjonalt og europeisk nivå. Gjennom et tett samarbeid med Universitetet i Warzawa, vil studien vær e knyttet opp til et stort internasjonalt survey-basert forskningsprosjekt omkring migrasjon til og fra Polen. Dette vil muliggjøre videre komparative analyser.