2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og sosialde

Finansinntekter

Olje- og energidepar

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Programmer

Tyskland

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

IKT forskningsområde

Petroleum

Anvendt forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Energi

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Maritim

Transport og mobilitet

Tjenesterettet FoU

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på år

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fylker

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fagområde

Professor

Russland? vår tids russenorsk

Det har vært kjent siden 1800-tallet at man kan utnytte bølgeenergi til fremdrift av skip ved å installere baugfoiler. Konseptet er testet i mindre skala flere ganger, men Wavefoil™ er foreløpig det eneste baugfoil-produktet på markedet som utnytter bølgeenergi. Wavefoil™ består av stive (ikke-roterbare)foiler med god effekt i moderat fart og oppover. Til gjengjeld er de inntrekkbare for minimal motstand i stille vann.
Prosjektet WaveFin tar sikte på å utvikle et nytt baugfoil-produktet kalt Wavefin™. Dette produktet retter seg mot fartøy som seiler i bølger størsteparten av tiden, og som dermed ikke har behov for inntrekkbare foiler. I motsetning til Wavefoil™, som har stive foiler, skal Wavefin™ ha vridbare foiler for å fungere i lav fart.
Siden foilene ikke skal være inntrekkbare, er det viktig at de ikke stikker for lang ut fra skroget av praktiske årsaker. For at at foilene likevel skal få en tilstrekkelig effekt må de utformes med lavt lengde-bredde-forhold. Dette omtales vanligvis som foilens aspektforhold. Dette strider mot den klassiske teorien for vinger som sier at høyt aspektforhold generelt er bedre for å få mest mulig løft og minst mulig motstand. Det er imidlertid forskning og observasjoner av fisker som tilsier at lavt aspektforhold kan fungere bra for en baugfoil i lav fart, men dette gjenstår å validere. 
Det har vært kjent siden baugfoilens opprinnelse at fjærbelastede foiler er en stor fordel, særlig i lav fart. Da vil foilenes bevegelse ligne på bevegelsen til en hval som svømmer. Det vil være en stor fordel å kunne justere fjærstivheten underveis for å optimalisere med hensyn til fart og bølgeforhold. Wavefoil har nå funnet en mekanisk løsning på dette som er patentsøkt. 
Ved bruk at ledende FoU-leverandører innen kompliserte simuleringer og modellforsøk skal WaveFin utvikle et nytt produkt som vil bli et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippet fra havgående fartøy i lav fart.

Prosjektet WaveFin skal utvikle baugfoiler spesialisert for havgående fartøy i lav fart, en løsning som forventes å spare 5-15% energi med 3-5 års nedbetalingstid og 500 tonn CO2ekv per år per fartøy. Baugfoiler (vinger) i baugen utnyttes fartøyets bevegelser i bølger til å skape fremdrift og på den måten utnytter bølgeenergi direkte.  
Bakgrunnen for prosjektet er 1) etterspørsel etter baugfoiler til seiling i lav fart og 2) etterspørsel etter baugfoiler som lar seg ettermontere uten store ekstrakostnader. WaveFin er satt opp som et svar på denne etterspørselen, og vil supplere Wavefoils eksisterende portefølje svært godt. 
 
I praksis skal prosjektet utvikle vridbare ikke-inntrekkbare foiler med lavt aspektforhold (lengde-bredde-forhold). Selve rotasjonen av foilen skal kontrolleres av variabel fjærstivhet. Det finnes verken eksisterende forskning eller produkter som dekker dette behovet. Derfor er banebrytende FoU nødvendig med til dels høy teknologisk risiko. I prosjektbeskrivelsen presenteres den forskningen som legger grunnlaget for hypotesene i prosjektet. Det har lyktes Wavefoil å få med NTNU som, med postdoktor Jarle Kramer, er ledende på simuleringer av skip med foiler i bølger. Videre vil Stadt Towing Tank utføre modellforsøk for  konseptvalidering og testing i mer komplekse situasjoner enn det som er mulig i simuleringer.

Det er avgjørende for prosjektet at det bygges et sett fullskala prototyper (styrbord og babord). Prototypene vil bli brukt til funksjonstesting, og produksjonsprosessen i seg selv vil være svært lærerik med tanke på videre kommersialisering. Kostnadseffektiv produksjon må til for at WaveFin skal føre til kommersiell suksess etter prosjektets slutt.

WaveFin - Baugfoiler for havgående fartøy i lav fart

Polarisering truer byers transformasjonskapasitet i en tid hvor det er behov for kollektive planer for en mer bærekraftig og robust byfremtid. Det typiske svaret på polarisering har vært å styrke konsensusbygging blant interessenter, men slike tilnærminger er kjent for å føre til fremmedgjøring, spenninger med eksisterende demokratiske institusjoner og et økende gap med rettspraksis.

CONTRA utforsker hvordan institusjonalisering av produktiv konflikt kan øke transformasjonskapasiteten som trengs i overgangen til mer bærekraftige byer. Gjennom en komparativ studie av byplanlov og -praksis fokusert på klimaomstilling i 4 land (Belgia; Nederland; Norge og Polen), studerer vi hvordan konflikt håndteres og undersøker sammenhengen med politiske og juridiske institusjoner for å avgjøre om konflikter er undertrykt eller om de aktivt brukes til bærekraftig transformasjon. Vi tester også ut nye måter å håndtere konflikter på. I CONTRA er det utviklet en ny modell av levende laboratorier (Living labs), såkalte DramaLabs, som bruker teaterbaserte metoder for å eksperimentere med produktiv konflikt. Det er gjennomført DramaLabs i Drammen (Bragernes ByLab), og det gjennomføres liknende Dramalabs i Gdynia (Polen) Genk (Belgia) og Tilburg (Nederland). Det er også utviklet en «tool-box» for DramaLabs. Ved å kombinere empiriske undersøkelser med aksjonsforskning gjennom Drama Labs, utvikler CONTRA kapasiteter for bytransformasjon basert på urban levedyktighet, inkludering og aktivt samfunnsengasjement, i tillegg til å forbedre ikke-fysisk infrastruktur som styring og reguleringsprosesser.
https://conflictintransformations.eu/

Polarisation threatens the transformative capacity of cities at a time when collective plans for a more sustainable and resilient urban future are needed. The typical answer to polarisation has been to strengthen consensus building among stakeholders, but such approaches are known to lead to alienation, tensions with existing democratic institutions, and an increasing gap with legal practice. CONTRA explores how institutionalising productive conflict can increase the transformative capacity needed in the transition towards more sustainable cities. Through a comparative study of urban planning law and practices focused on climate transition in 4 countries (Belgium; Netherlands; Norway and Poland), we study how conflict is handled and investigate the connection with political and legal institutions to determine whether conflict is suppressed or actively used for sustainable transformation. We also test new ways to handle conflict. CONTRA pioneers a new model of living labs (Drama Labs) that uses theatre-based methods to experiment with productive conflict. Combining empirical investigations with action research through the Drama Labs, CONTRA responds to topic 2 and 3 of the call by building capacities for urban transformation grounded in urban liveability, inclusivity, and active community engagement, as well as improving non-physical infrastructure such as governance and regulatory processes.

CONTRA - CONflict in TRAnsformations

COVID-19-krisen har satt skarpere fokus på skjørheten i livene våre og levemåtene våre, men har også ført til solidariske tilnærminger for å støtte sårbare grupper, samtidig som den fremhever viktigheten av allerede eksisterende borgerpraksis for sosial motstandskraft og individuell utvinning. På dette bakteppet vil CoNECT katalysere eksisterende nettverk for kollektiv handling i seks EU-land, med sikte på å øke fellesskapsorganiseringskapasiteten ved å anerkjenne, kartlegge, koble sammen og styrke hverdagspraksis for samfunnets motstandskraft mot økologisk overgang. Prosjektet vil fremme samarbeid mellom innbyggere, tenkere, gjørere, planleggere fra partnerlandene, som vil co-designe og gjennomføre parallelle synergistiske laboratorier som implementerer felles verktøy og metoder.

The COVID-19 crisis has brought into sharper focus the fragility of our lives and ways of living, but has also prompted solidarity
approaches to support vulnerable groups, while highlighting the importance of pre-existing civic practices for social resilience and
individual recovery. Against this backdrop, CoNECT will catalyze existing networks for collective action in six EU countries, aiming to
boost community organizing capacity by recognizing, mapping, connecting, and strengthening everyday practices of community
resilience toward ecological transition. The project will foster collaboration between citizens, thinkers, doers, planners from the
partner countries, who will co-design and conduct parallel synergistic Labs implementing joint tools and methodologies with the
following goals: 1) map existing spaces and practices of community resilience across different EU contexts; 2) analyze
comparatively and conduct transnational co-produced research on resources, partnership models, and stakeholder networks; 3)
co-create experimental frameworks for setting up or enhancing places and initiatives of social resilience through collaborations
between professionals, researchers and community; 4) set up a digital platform to connect local networks and enhance
transformational agency of civic resilience through knowledge sharing; 5) establish indicators, and a monitoring and evaluation
framework for community resilience, scalable beyond the participating countries.

Collective Networks for Everyday Community Resilience and Ecological Transition

Prosjektet "TRUSTMAKING" er et aktivt og anvendelig svar på utfordringer som dukket opp gjennom pandemien. Dette prosjektet forbedrer etablerte Placemaking-praksis og tar sikte på å fremme tillit hos ungdom til å samskape byrom gjennom kreativt arbeid i og med grønn infrastruktur i fire europeiske byer. Å etablere et tillitsfullt grunnlag er nøkkelen for velinformert, generasjons- og tverrsektorsamarbeid med bymyndigheter, gründere og sivilsamfunnsorganisasjoner i bytransformasjonsprosesser. Mål for prosjektet er å legge ned hjørnesteiner for at fagpersoner som danner byer i EU, kan utøve tillitsskapende prinsipper i sitt arbeid, samtidig som de støtter ungdom i å ta opp rollen som endringsskapere av byrom.
Målet med prosjektet er (1) å starte Urban Living Labs på fire forskjellige steder i Østerrike, Litauen, Norge og Nederland, med fokus på ungdom i de fire europeiske byene, der (2) eksisterende og nye verktøy for ungdom samskaping av grønn infrastruktur identifiseres og utvikles, og (3) tverrsnittssamarbeid og læringsmekanismer gjennom sommer-/vinterskoler utformes, for å (4) utvikle retningslinjer for samdesign av ungdom og tilgang til grønt infrastrukturer for å øke kapasiteten i offentlig tjeneste for å integrere ungdommens perspektiver og deres evner til å "bro kortsiktige bekymringer og langsiktige mål" i bytransformasjonsprosesser. Prosjektet vil resultere i gjeldende prinsipper for tillitsbygging i offentlige rom.

Siden mars 2022 har samarbeidspartnere jobbet både lokalt og internasjonalt for å gjennomføre ulike aktiviteter.
Vår rolle i starten av prosjektet har vært å utføre kvantitative undersøkelser, innhente informasjon og gjennomføre aktiviteter med lokale aktører.
Vi har engasjert ungdommer via Oslo Living Lab og gjennomført intervjuer om grønn infrastruktur. Ungdommene har deltatt i workshops og gjort analyser av Stensparken og Grønland. Som en del av prosessen har vi skrevet blogginnlegg om aktivitetene.
Det ble arrangert en workshop for potensielle samarbeidspartnere, lokale ungdomsorganisasjoner og aktører som jobber med grønn omstilling. Spørsmål vi diskuterte og ønsket å lære mer om var:
Hvilke muligheter finnes det for ungdom å engasjere seg og påvirke grønn omstilling i dag?
Hvordan kan vi sørge for at ungdommer får tillit til at deres engasjement har betydning?
Dersom dere ikke hadde hatt noen begrensninger, hvilke tiltak kunne dere satt i gang for å bygge ungdommers tillit til din organisasjon?
Resultatet av dette er kartlagt og delt med våre internasjonale samarbeidspartnere. I tillegg er resultatet presentert under Winter School i Vienna.

Videre har Team Oslo utarbeidet et dokument om formidling og kommunikasjonsstrategi for prosjektet, som brukes internt.
Vår del av summer school ble arrangert i september. Mer informasjon om dette og andre gjennomførte aktiviteter kan leses på vår nettside, under blogginnlegg: https://trustmaking.eu/?page_id=118 
Ikke minst har vi etablert Oslo City Team, som er hovedaktører som bidrar til at Urban Living Labs blir vellykket gjennom et tverrfaglig samarbeid.
For å forstå ungdommene har vi kartlagt og undersøkt hvilke sosiale medieplattformer de bruker og hvilke virkemidler som fanger dem. Dette skal analyseres og brukes til å engasjere dem om miljøet og grønn infrastruktur.

The "TRUSTMAKING" project is an active and applicable response to challenges emerged through the pandemic. This project enhances established Placemaking practices and aims at fostering confidence of youth to co-create urban spaces through creatively working in and with green infrastructures in four European cities. Establishing a trustful basis is key for well-informed, intergenerational and cross-sector collaboration with city governments, entrepreneurs and civil society organizations in the course of urban transformation processes. 
The project aims at understanding the factors that determine the development of trust, more specifically with respect to youth. This engagement allows to transform core trust principles into context-specific actions and designs, while the method of Placemaking only implicitly takes trust into account. Trust-making through the means of infrastructure
enhances Placemaking with a structure that explicitly (1) enables competencies needed for a particular place and (2) allows the comprehension of contested issues of transformation processes. 
This project seeks to foster confidence of youth to co-create urban spaces in transformation through creatively working in and with green infrastructures in four European cities and establishing a trustful basis for well-informed, intergenerational and cross-sector collaboration with policy makers, entrepreneurs, CSOs and urban governments in the course of urban transformation processes. Strategies for trust-building encourages to empower the most needed level of competence, therefore, the project aims at understanding the relationship between trust-creating principles and urban spaces to reveal the best framework. As youth is identified as one of the most alienated in this context, the co-research and co-creation approach is focused on the interaction of youth with public authorities through the everyday public infrastructure youth experiences.

TRUSTMAKING - Young creators and responsibilities for the new green transition

1.1 Prosjektets fremdrift i rapporteringsperioden
CREST-prosjektet har hatt god fremdrift, generelt sett i tråd med den opprinnelige prosjektplanleggingen. Prosjektgruppen klarte å produsere de fleste tekniske leveransene (D1.2, D2.1, D2.1, D3.1) og alle tverrgående leveranser (D4.1, 4.2, D5.1, D5.2). Prosjektteamet definerte hvilke(t) rammeverk for overvåking av bærekraft og motstandskraft som skulle brukes i de tre byområdene, kartla den nyeste kunnskapen om klimaendringsrelaterte politiske rammebetingelser, utformet forskningsmetoden for å avgjøre hvilke brukstilfeller som skulle brukes i prosjektet og for å engasjere interessenter i deltakelsesaktivitetene, og utviklet de første versjonene (alfaversjoner) av de digitale tvillingene av de tre byområdene. På grunn av de innledende ansettelsesprosessene og mangelen på data i noen av byområdene, vil noen milepæler (KPI, data og identifisering av brukstilfeller) bli gjennomført i løpet av det andre prosjektåret, noe som imidlertid ikke forventes å føre til en generell forsinkelse i prosjektavslutningen.

1.2.	WP1 - Rammeverk for overvåking av bærekraft og robusthet i urbane områder 
Det første året av arbeidspakke 1 ble brukt til å etablere arbeidsorganisasjonen for arbeidspakke 1 i partnerorganisasjonene som leder arbeidspakke 1, og til å ansette en medarbeider ved disse instituttene som skulle arbeide med forskning knyttet til overvåking av bærekraft og robusthet i arbeidspakke 1. Arbeidet fokuserte på å identifisere nøkkelindikatorer for bærekraft og klimarobusthet gjennom en omfattende kartlegging basert på gjennomgang av relevant grå og vitenskapelig litteratur. Til slutt ble U4SCC-evalueringsrammeverket, kombinert med visse indikatorer fra ISO DIS 37123-rammeverket, vurdert som de mest hensiktsmessige for prosjektets formål og ble dermed valgt for overvåkingsarbeidet. De viktigste resultatene i arbeidspakke 1 er utarbeidelsen/utvelgelsen av rammeverket for overvåking og konsekvensanalyse av bærekraft og klimarobusthet for prosjektets formål, som er U4SCC-rammeverket kombinert med elementer fra ISO DIS 37123-rammeverket. Beskrivelsen av dette utvelgelses-/utarbeidelsesarbeidet er inkludert i Deliverable 1.2 Impact and Monitoring assessment framework. Milepæl 2. KPI og tilgjengelige data for utvikling av DT-er for de tre byområdene er delvis oppnådd. 

1.3.	WP2 - Politiske samskapingsprosesser basert på deltakende/borgervitenskapelig tilnærming 
Forskningen i arbeidspakke 2 konsentrerte seg om å utforske det nyeste innen internasjonale, nasjonale og regionale/lokale klimastrategier og politiske virkemidler for å gi en oversikt over eksisterende politiske tiltak for klimabegrensning, klimatilpasning og relaterte spørsmål, samt å identifisere konkrete klimatrusler/utfordringer i de tre byområdene og spesifikke brukstilfeller som kan tjene som diskusjonstemaer på de fremtidige samskapingsverkstedene. Partnere fra alle de tre byområdene bidro til dette utforskende arbeidet. Parallelt ble også forskningsmetoden for deltakelsesaktivitetene utformet. Dette arbeidet, som ble ledet av prosjektlederen, startet med å definere hypoteser og forskningsspørsmål sammen med prosjektpartnerne. Begge leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble utviklet: Leveranse 2.1 State of the art-rapport om regionale klimastrategier og -utfordringer og Leveranse 2.2 Citizen Science-forskningsprotokoll. 

1.4.	WP3 - Digitale tvillinger 
I arbeidspakke 3 ble det første prosjektåret viet til å skape forståelse i prosjektet for digital tvillingteknologi og hvordan den kan brukes i prosjektaktivitetene. Det første kritiske trinnet i WP3 var også å utvikle alfaversjonen av backend-arkitekturen for digitale tvillinger ved hjelp av Augment City-plattformen. Den virtuelle sandkassen for de tre byområdene skal utarbeides i detalj og visualiseres i AugmentCity-verktøyet i samskapingsverkstedene for hvert byområde. I løpet av det første prosjektåret ble det utviklet alfaversjoner for alle de tre byområdene som er klare til å motta data om bærekraft og resiliens og data om konkrete klimautfordringer fra WP1. Resultatene fra verktøyet visualiseres i et brukervennlig grensesnitt der brukerne kan navigere i 3D-miljøet. De viktigste resultatene i WP3 er utviklingen av alfaversjonene av de digitale tvillingene og dermed leveringen av D3.1 Digital Twin alfaversjon. Det var ingen milepæler knyttet til WP3 i det første prosjektåret. 

1.5 - WP4 - Kommunikasjon, formidling og bærekraft 
Arbeidet i arbeidspakke 4 startet med utarbeidelsen av en kommunikasjons- og formidlingsstrategi og en visuell veiledning som gir partnerne retningslinjer for gjennomføringen av de relaterte tiltakene. Prosjektets nettsted (www.crestproject.eu) og en rekke visuelle materialer er utarbeidet. Leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble levert (Leveranse D4.1 Kommunikasjons- og formidlingsstrategi og Leveranse 4.2 Prosjektnettsted + kick-off-videomateriale).

Climate change largely impacts urban life. Extreme temperatures have an impact on sea level rise and, subsequently, nefarious events such as floods, droughts and storms have costly impacts on cities' basic services, infrastructure, housing, livelihoods and health. Cities are responsible for 75% of CO2 emissions, and so its stakeholders must come forward with out of the box solutions to promote innovation and stimulate urban resilience by limiting negative impacts of climate change. But for a problem to be addressed, it must first be seen and felt. Visualization is a potential way of increasing engagement with climate change, and IT developments, such as Artificial Intelligence and Augmented Reality, provide significant advancements that can be transformative in engaging audiences with climate change issues. This is at the basis of Augmentcity which developed a ground-breaking way to operate digital twins of cities, enabling data and “what-if” scenarios to be analysed and visualised in an interactive and immersive visualisation tool to be used by policy-makers, researchers, companies and citizens. Our proposal builds on AugmentCity and apply it in terms of demonstration, co-creation and mobilization of stakeholders for capacity-building and collective decision-making in 3 European urban areas for resilient urban infrastructure adaptation to climate change.

Climate resilient coastal urban infrastructures through digital twinning

CARIN_PT vil kartlegge hvordan man kan oppnå sosialt-inkluderende overganger til økt kollektivtransportbruk (KTb). Prosjektet vil foreslå løsninger for å oppnå inkluderende endringsprosesser i urbane regioner. CARIN_PT skal analysere måten folk benytter/opplever KT, og hvordan beslutningsprosesser slår ut for sosial inkludering. CARIN_PT vil også undersøke hvem som tjener på overgangen, hvem sine behov inngår i evalueringsprosessen (annerkjennelse), samt hvem som er med på å ta beslutninger og deres tilnærming. CARIN_PT vil benytte et delt perspektiv som tar for seg husholdningene, areal- og byutvikling. Prosjektet vil undersøke ulikhetene i husholdningenes KT-relaterte behov, evner, beslutningsgrunnlag, og tilgjengelighet. Det vil også bli gjennomført et arbeid i å innhente tilbakemeldinger fra relevante interessenter, hvor disse vil utgjøre en kunnskaps-base for hvordan en inkluderende overgang kan bidra til å styrke planleggingsprosessene tilknyttet både bærekraft og tilgjengelighet. Gjennom tett samarbeid med beslutningstakerne og mobilitetstilbydere, vil prosjektet evaluere effektene av ulike scenarier for økt KTb. Som en del av denne prosessen vil det bli sett på forskjellige kombinasjoner av løsninger, heriblant tradisjonell KT og nye løsninger. Som grunnlag for analysene vil prosjektet studere Tallinn, Flemish byer, Stockholm og Oslo. 

Prosjektet vil benytte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder som knytter sammen geografi, reiseadferd, preferanser og arealplaner. Gjennom å knytte sammen disse forholdene vil prosjektet bidra gjennom å identifisere hvilke tiltak som vil muliggjøre en mest mulig inkluderende overgang. Prosjektet vil også adressere prosessen med å ta i bruk KT-tiltakene inn i by-nettverket. Samlet sett vil prosjektet ta for seg det følgende:
-KTb og erfaringer,
-Effektiviteten av tiltak fra et strategisk perspektiv,
-Mulige effekter på tvers av forskjellige grupper gitt innbyggernes behov, holdninger og politiske prosesser.

Public transport (PT) is an essential urban infrastructure. Attempts to accelerate PT uptake are based on accruing environmental benefits and enhancing economic viability. It remains unclear how socially just these attempts and their outcomes are in terms of who benefits (distribution), whose needs are considered (recognition), who decides and how (participation). The close relationship between the built environment and uptake of PT is poorly understood. The proposed research will advance capacity building and inclusive transitions on the urban scale through a dual perspective on PT and built environment. It will examine inequalities in terms of needs, capabilities, decision-making and accessibility. It will also analyse how and to what extent PT and built environment policies take distribution, participation and recognition dimensions into account. It will co-produce understandings on how urban planning goals regarding resilience can be strengthened through inclusive processes. In close collaboration with policy-makers and service providers, the project will consider micromobility, fare structures, flexible on-demand PT and transit-oriented development (TOD) in the urban regions of Tallinn (Estonia), the Flemish cities (Belgium), Stockholm (Sweden) and Oslo (Norway). The project aims to bring about a shift in how mobility policies and services are developed, implemented and delivered so that urban built environments and PT become integrated and inclusive.

Capacities for Resilient and Inclusive Urban Public 
Transport Infrastructure and Built Environment

De to første milepælene "Undertegning av finansieringskontrakten og konsortieavtalen" og "Utforske og ramme systemlæring" ble vellykket implementert i M03 og M09 av WP1, WP2 og WP3, og nettstedet og sosiale medier-aktivitetene til WP6 ble lansert (D.6.2). WP1 implementerte også vellykket RACI QM-metodologien i prosjektet, i tillegg til resultatene som var planlagt i forslaget (1.1 kontrakt/avtale; 1.2 datamanegeplan). Samtidig utviklet WP2 den teoretiske basisen for starten av ULL-eksperimentene i 2023 med "City needs & challenge maps" (D2.1), "Good practice playbook" (D2.2) og "Living Lab 2.0 design guide". WP3 bygget også vellykket TANGO-W læringssystemet, som består av ansikt-til-ansikt CoPs og online CoPs, for å støtte ULL-eksperimentene. Resultatene av dette er D3.1 "European Vision & Adaptive Indicators", samt "Transformation Rooms/Architectures" og "Implementation Roadmaps" for hver TANGO-W ULL, basert på en SWOT-analyse per ULL. I tillegg har WP6 begynt å samarbeide med C-KIC basert på D.6.3 "TANGO-W Communication and Dissemination Strategy" og har begynt å produsere planlagte materialer og webinarserier.

SIN hadde ansvaret for oppgave 2.2 og 2.3. Oppgave 2.2 Good Practice Analysis; Ansvarlig: SIN, Bidragsytere: NR, AIT (M3 - M10) SIN har definert to nivåer av observasjonsområder og kvantitative indikatorer for prosjektet. Først ble UTC-overvåkingsnivået definert, med tanke på TANGO-Ws rammeverk for UTC. Målet med overvåkning av virkninger er å matche observasjonsperspektivene til prosjektdeltakerne, samt å stimulere beskrivelsen av virkningssykluser som følge av intervensjoner. Videre er de mest relevante områdene identifisert for å hjelpe ULL-ene med en vellykket implementering av prosjektet. Deretter har SIN også definert bærekraftsovervåkningsnivået, som er ment for case-spesifikk evaluering og overvåkning. For dette nivået har SIN utarbeidet en første sett med mål og indikatorer som ULL-ene kan bruke som utgangspunkt for å bygge sin egen overvåkningsramme i tråd med deres behov og intensjoner. SIN gjennomførte en litteraturgjennomgang av både offentlige og private prosjekter knyttet til mat, energi, vann og/eller bytransformasjon (totalt 19). Fra de analyserte prosjektene er de mest relevante og godt dokumenterte prosjektinnsiktene inkludert i leveransen. SIN har kartlagt alle utfordringene og behovene til Urban Living Labs (ULL). Dette har gjort det lettere å ramme dem innenfor Wolframs rammeverk (delvis gjort i T2.1), samt å identifisere kontekstspesifikke og delte utfordringer som ULL-ene står overfor. Denne øvelsen er basert på en grundig analyse av arbeidet som ble utført i T2.1 (rapportert i D2.1), spesielt fra intervjuene med Guardians of the Process.

Oppgave 2.3 Living LAB 2.0 konseptdesign; Ansvarlig: SIN, Bidragsytere: AIT, NR. (M5 - M9) -Basert på analysen av beste praksis fra tidligere prosjekter og definisjonen av Urban Living Labs (ULLs) utfordringer og behov, har en rekke beste praksis, også kjent som suksesskriterier, blitt definert. Denne øvelsen inkluderte også ramming av de identifiserte beste praksisene innenfor Wolframs rammeverk for UTC, som TANGO-W har valgt som måten å evaluere og fremme UTC i ULL-ene.

Gjennomføring av fire ansikt-til-ansikt CoPs á 2 dager (21.-22.6.22 i Wien; 29.-30.9.22 i Halden, 27.-28.4.23 i Norrtälje, 9.-10.10.23 i Alytus). Gjennomføring av 5 online Demo_Site_UTC: Halden 12.9.22, 29.3.23, 9.6.23, 21.9.23, Marker 27.10.22, 18.04., 7.06., 24.10. Gjennomføring av 3 online CoPs_UTC: 1.07.22, 13.9.22, 17.11.23

The TANGO-W (Transformative cApacity in eNerGy fOod and Water) project is an applied research project that develops urban transformative capacities (UTC) as a novel governance ability at the interface of food, energy and water. TANGO-W follows Wolfram's (2016) capacity building approach, adopting a needs and requirements-based focus on the capacity building priorities of urban stakeholders (Objective 1). At the heart of TANGO-W is the two-level capacity building approach (Objectives 2 & 3). At the urban level, TANGO-W designs and implements Urban Living Labs 2.0 (ULL). At the European level, TANGO-W establishes a transdisciplinary Community of Practice (CoP) as an integrative coordinating transformation system. Both provide the spaces for the development of UTC according to the needs of urban actors in several dimensions (i.e., transformative governance formats, shaping new transformation roles; self-organization, technical skills and tools). At the same time, the ULL and CoP act as novel governance formats at local and EU level to accelerate urban change in a desired, sustainable direction. The activities of TANGO-W result in policy recommendations for replication and upscaling measures as well as in training concepts and pilot courses that support capacity building in TANGO-W fellow cities (Objective 4).

Transformative cApacity in eNerGy fOod and Water

Formålet med arrangementet er å skape ein nettverksarena for alle med interesse for innovasjon og verdiskaping i helsesektoren, for å stimulere til auka samhandling på tvers av sektorar. 

Målet er å samle næringsliv, akademia, helsesektor, gründerar og verkemiddelapparatet, til å dele kunnskap og erfaring, og bygge nettverk og innsikt i helseinnovasjon. Studentar får delta gratis. Konferansen går digitalt, og på programmet står foredrag, paneldiskusjonar, videopitchar av innovasjonar, digital utstilling og temaprat. Aktuelle tema er framtidsvyar i helsesektoren, offentleg-privat samarbeid, teknologi i helse, investeringar og innkjøp, brukarperspektiv og implementering. I tillegg ønskjer vi å fremme forskingsbaserte innovasjonar og kommersialisering av forskingsresultat, samt kva moglegheiter som finst i regionale, nasjonale og internasjonale støtteordningar. 

Evalueringane frå dei siste to Helseinnovasjonskonferansane viste at mange av deltakarane opplevde stor begeistring for både program og nettverksmoglegheitene på den digitale konferanseplattforma. Å arrangere ein nettverkskonferanse digitalt gjev store moglegheiter for brei rekkevidde og nettverksbygging, og vi ser at vi når ut i mange spennande miljø, både lokalt og nasjonalt. Det langsiktige målet er at konferansen bidreg til å legge grunnlag for fleire tverrsektorielle samarbeid i forsking- og innovasjonsprosjekt i helsesektoren.

Helse Førde arrangerer Helseinnovasjonskonferansen 2023 i samarbeid med medarrangørar frå både privat og offentleg sektor: NHO, Innovasjon Norge, KS, Kunnskapsparken Vestland, Høgskulen på Vestlandet, Sunnfjord Utvikling, e-helse Vestland og Norwegian Smart Care Cluster. Slik sikrar vi å skape ein konferanse med høg kvalitet og relevans i fleire miljø.

Helseinnovasjonskonferansen 2023 - for alle med interesse for innovasjon og verdiskaping i helsesektoren

Støtte til økt open access-publisering i NIHs forskningsmiljøer.

INT-BILAT-BILAT-ordningen

Russland? vår tids russenorsk

Tildelt: kr 98 000

Sammendrag

Budsjettformål:

INT-BILAT-BILAT-ordningen

Finansieringskilder

Temaer og emner