2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Utdannings- og forsk

Helse- og omsorgsdep

Helsedepartementet

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Oslo

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Ukjent Fylke

UoH-sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Programmer

Fri prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ingen søknadstype

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra BIOETIKK-Etikk,samfunn og bioteknologi fordelt på år

Midlene fra BIOETIKK-Etikk,samfunn og bioteknologi fordelt på fylker

Midlene fra BIOETIKK-Etikk,samfunn og bioteknologi fordelt på fagområde

Professor

Vi vil formidle bredt fra de to prosjektene som søknaden utgår fra, i form av kronikker i riksdekkende aviser og essays i tverrfaglige tidsskrift. og i tillegg trekke opp og presentere mer generelle perspektiver på den bioteknologiske utviklingen og de ut fordringer, muligheter og dilllemmaer den reiser i det norske samfunnet.
I tillegg til formidling i form av essay og  kronikker vil vi også formidle gjennom konferansebidrag.

Formidlingsmidler

Naturlig ("innate") immunitet ved "common variable immunodeficiency (CVI)"

Prosjektet ønsker å studere sammenhengen mellom nyresvikt og kronisk hjertesykdom. 
Den første studien er en case-control studie av 106 pasienter med kronisk nyresvikt som har gjennomgått et større kardiovaskulært inngrep på Rikshospitalet fra 1990 til 20 00. Ingen har tidligere i Norge sett på risikofaktorer, pre- og postoperative komplikasjoner samt overlevelse hos denne pasientgruppen. 
I en annen prospektiv randomisert intervensjonsstudie ser vi om kalsiumblokkeren nifedipine kan forebygge fall i nyref unksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon som skal hjerteopereres. <.zeta.> forebygge akutt på kronisk nyresvikt, som ikke sjeldent ender med dialyse, ville gi stor gevinst terapetisk og ressursmessig. 
Den tredje retrospektive studien vurderer nytte n av koronarangiografi hos pasienter med diabetes nefropati som utredes for nyretransplantasjon. Obligatorisk angiografi ble iverksatt i 1998. Omkring 200 pasienter vil bli inkludert. Ingen har tidligere evaluert et så stort kornarangiografi materiale av nyresviktpasienter tidligere, verken najonalt eller internasjonalt. 
Den siste dyreeksperimentelle studien skal belyse sammenhengen mellom kronisk hjertesvikt og nyresvikt på en anerkjent hjertesviktmodell hos rotter. Prosjektet ønsker å se på graden av hjertesvikt som er nødvendig for å utvikle nyresvikt og aktiviteten av de forskjellige vasoaktive systemer i nyrevev og systemisk sirkulasjon (RAAS, endotelin, NO).

Relationships between renal failure and chronic heart disease

Gene and protein expression profiling in Sjögren`s syndrome

I Norge finner en den høyeste insidensen av osteoporose og lårhalsbrudd i verden. Den tredje vanligste formen for osteoporose, etter postmenopausal og senil osteoporose, er glukokortikoid-indusert osteoporose (GIO). For folkehelsen er osteoporose et alvor lig helseproblem som gir økt sykelighet og mortalitet, og lårhalsbrudd koster det norske samfunn 1.4 milliarder kroner/år. For den enkelte pasient medfører osteoporose økt risiko for benbrudd og nedsatt livskvalitet pga. sterke smerter og komplikasjoner f ra brudd. Nyere forskning tyder på at nedsatt benformasjon pga. nedsatt osteoblastogenese kombinert med en økning av apoptose av modne osteoblaster og osteocytter er av sentral betydning for de patofysiologiske forandringene ved GIO. 
Prosjektgruppen har,  i internasjonal sammenheng, samlet et stort materiale (blodprøver, PBMC, benbiopsier, benmineralmålinger) av pasienter med endogent Cushing syndrom. Denne pasientgruppen egner seg meget godt som modell for GIO, og kjennestegnes med kronisk overproduksjon  av cortisol. Denne pasientgruppen er "ren" og har ingen annen kjent underliggende sykdom som gir benpatologi. Resultater tyder på en interessant kopling mellom benmetabolismen og immunapparatet, i form av økte serum nivåer av interleukinene IL-8 og IL-18 , og disse resultatene har vekket internasjonal oppmerksomhet. Prosjektgruppen ønsker nå å utvide dette studiet og undersøke global genekspresjonen i benbiopsier til denne pasientgruppen i større detalj.

Enogent cushing syndrom og steroid indusert osteoporose: Studier på molekylært grunnlag for patofysiologiske forandringer i benmetabolismen

Stråleterapi alene eller i kombinasjon med kirurgi kurerer nær 40% av alle kreftpasienter. Fortsatt dør ca. 18% på grunn av manglende lokal tumorkontroll ofte knyttet til sentrale residiver. Økt lokal tumorkontroll vil kunne oppnås ved å øke stråledosene  til pasienter som mottar stråleterapi. Doseeskalering vil imidlertid være begrenset av stråleindusert bivirkninger i omliggende organer og vev. De stråledoser som benyttes i kurativ stråleterapi medfører i varierende grad akutte og sene bivirkninger knyt tet til behandlingen. 
Prosjektets målsetting er å undersøke sammenhengen mellom dosenivå, dosefordeling, bestrålt normalvevsvolum og frekvens av akutte og kroniske bivirkninger knyttet til stråleterapi. Forskningsprogrammet LASERA fokuserer på tre normal vevsstrukturer av betydning i klinisk stråleterapi: Akutte og sene bivirkninger i hud målt gjennom endringer i bioimpedance, stråleinduserte skader i lungevev hos ca. mamma-pasienter målt som endring i CT-tall, bivirkninger i rektum og blære hos pasienter  som mottar kombinert ekstern stråleterapi og brachyterapi ved cervix ca. 
Prosjektet vil kunne gi innsikt i de underliggende mekanismer bak sammenhengen mellom stråledoser og bivirkninger og dermed tillate optimalisering av stråleterapi ved kreft.

Late sequelae following radiotherapy - LASERA

DNA microarray technology for diagnosos and subclassification of acute myeloid leukemia: the development of tools for riskadapted therapy

Genetiske studier ved parkinsons sykdom

Organ inflammation and organ dysfunction in the critically ill patient (miljøstøtte)

Type 1 diabetes (T1DM) skyldes en autoimmun destruksjon av de insulin-produserende beta cellene i bukspyttkjertelen, kalt insulitis. Insulitis starter hos personer med økt genetisk risiko for sykdommen etter eksponering for initierende miljøfaktorer. Tvil lingstudier viser at de utløsende miljøfaktorene utgjør over halvparten av den totale risikoen for T1DM. Enterovirus infeksjon(er) enten under svangerskapet og/eller i tidlig barnealder er den sterkeste kandidaten, enten som initiator og/eller som progres sor av autoimmunitet. Prospektive kohort studier som starter fra fødselen av vil i framtiden gi den mest optimale rammen for å kunne identifisere de miljøfaktorene som har innvirkning på risikoen for å kunne utvikle T1DM. 
MIDIA (Miljøarsaker til type 1 d iabetes) er en slik kohort gruppe bestående av barn med den samme genetiske risiko for utvikling av type 1 diabetes. Prosjektet er det første prosjektet i verden som kan benytte avføringsprøver fra barna i første leveår og plasma fra mor under svangerskap et til å studere effekten av enterovirusinfeksjoner for utvikling av prediabetes (autoimmunitet).

Type 1 diabetes. Enterovirus - startskuddet til ødeleggelse av de insulinproduserende celler?

Iskemisk nedsatt funksjon av myokard er forbundet med høy mortalitet, både ved akutt hjerteinfarkt og ved kronisk hjertesvikt. Myokard med nedsatt eller opphevet funksjon kan imidlertid fortsatt være viabelt, og vil kunne gjenoppta sin funksjon ved normal isering av blodforsyningen. Trombolytisk og kateterbasert åpning av okkluderte koronarkar har derfor revolusjonert behandlingen av akutt hjerteinfarkt. Problemet er mangel på gode metoder til å skille mellom viabelt og nekrotisk myokard. Dette kan være av gjørende for valg av behandling. 
Forskningsgruppen har vist dyreeksperimentelt og klinisk at vevs-Doppler målinger kan påvise reversibel og irreversibel iskemi med beskrivelse av myokards bevegelseshastighet og sammentrekning. Høy tidsoppløselighet gir d ramatisk bedret mulighet til å male funksjonen i forskjellige faser av hjertesyklus. Hovedhypotesen er at en på denne måten kan påvise viabelt myokard både ved akutt og kronisk koronarsykdom. Fire studier skal utføres: 
<h>1. Evaluere utviklingen av iskem i fra slag til slag etter avklemning av en koronararterie under "off-pump" kirurgi. 
<h>2. Undersøkelse før og etter kateterbehandling ved akutt hjerteinfarkt for å kartlegge funksjonstrekk i viabelt vev. 
<h>3. Dyreeksperimentell studie av funksjonsmønst rene ved reperfusjon av partielt og totalt nekrotisk myokard. 
<h>4. Målinger under stress-ekkokardiografi for påvisning av eventuelt viabelt myokard i forsyningsområdet til et okkludert kar.

Myokardviabilitet ved akutt og kronisk koronar hjerteesykdom.

International molecular portrait and genotyping of oral cancer using DNA mmicroarray: Multicountry study in Sudan, Sweden, Norway, UK, US.

Prosjektet har til hensikt å undersøke hvordan et nytt behandlingssystem (MARS) virker ved akutt leversvikt. Prosjektet er et samarbeid mellom Institute of Hepatology, London og Kirurgisk avdeling, Universitet i Tromsø. Den første delen vil bli utført i T romsø ved at en eksperimentell modell benyttes og i siste del vil avanserte analyser av materialet bli undersøkt i London. Her vil også en klinisk undersøkelse startes. 
Muligheten til et slikt samarbeidsprosjekt med en av verdens ledende grupper innen he patologi gir store muligheter for vårt norske miljø til å bringe metoder og kunnskap opp på et internasjonalt toppnivå.

Liver failure. Pathophysiology and therapy.

Det foreligger i hovedsak tre mulige begrensende faktorer for at IMRT skal kunne bidra til redusert dosebelastning til normalvev, og der gjennom lavere normalvevstoksisitet, samt tillate doseeskalering i den hensikt å oppnå større grad av lokal tumourkont roll (TCP): 
<h>1. Dosimetrisk presisjon viser seg å være lavere ved IMRT i gitte situasjoner enn ved konvensjonell stråleterapi. Avvik i størrelsesorden 20% er rapportert. Dosimetrisk presisjon undersøkes ved geldosimetri i antropomorfe fantomer, hvor va rierende tetthet kan simulere bl.a. lungevev. Geldosimetri, videreutvikling av alanindosimetri og væskeionisasjons-kammer benyttes til sammenligning av målt og beregnet dose. 
<h>2. Organbevegelse påvirker den effektive, absorberte stråledose. Repeterte C T-scan foretas gjennom en behandlingsserie for ca. 15-20 pasienter som gis thorax- og bekkenbestråling; effekt av fraksjonert, repetert IMRT kvantifiseres ved beregning av "normal tissue complication probability" - NTCP (for rectum, lunge etc.) som følge av organbevegelse. 
<h>3. IMRT bygger på prinsippet om "invers planning" med bakgrunn i valgte vektfaktorer knyttet til dosebelastning for ulike organer og vev, og tumorvolum. Hvilke vektfaktorer som skal inngå i optimaliseringsprosessen er imidlertid fo rtsatt uavklart; disse kan studeres ved "con joint" analyse. Ulike kliniske senarier karakteriseres ved deres kliniske preferanseprofil med hensyn på NTCP og TCP.

Dosimetriske og anatomiske/geometriske begrensninger ved "Intensity modulated radiotherapy" - IMRT; konsekvenser for mulig klinsik gevinst.

Generell anestesi - narkose - er en sammensatt tilstand av smertelindring, muskellammelse og søvn. Behovet for anestesimidler varierer betydelig mellom pasienter og i førlopet av en operasjon. Det er betydelig usikkerhet knyttet til overvåkning av anestes ieffekt, spesielt hva angår søvn. 
Kvinner våkner raskere etter narkose enn menn. <.zeta.>rsakene til dette er ikke klarlagt. 
Prosjektet tar utgangspunkt i to nyvinninger i anestesien: 
<h>- Doseringshjelpemiddelet TCI (target control infusion systemer). 
<h>- Monitorer for å måle søvndybde. 
I to gjennomførte delstudier har prosjektgruppen belyst treffsikkerheten av doseringshjelpemiddelet TCI og sammenhengen mellom målte nivåer av anestesimiddel og søvndybde målt med søvnmonitoren BIS. 
I to andre dels tudier vil prosjektgruppen delta i et multisentersamarbeid for å se på om det å styre sovemiddelinfusjonen ved bruk av to andre søvnmonitorer vil kunne føre til redusert bruk av anestesimidler og derigjennom bedret oppvåkning og færre postoperative plager . Gjennom 3 delstudier tar prosjektgruppen sikte på å kartlegge årsakene til at kvinner våkner raskere av narkose enn menn, og hvordan det bør påvirke anestesilegens dosering av sovemiddel. 
Prosjektgruppen mener at prosjektet vil kunne bidra økt kunnskap om anestesiologisk anvendt farmakologi og derigjennom bidra til en mer målrettet tilførsel av sovemiddel under narkose.

Styring av anestesidybde.

Prosjektet ønsker å kartlegge den kliniske nytteverdien i bruk av tredimensjonal ultralyd i et navigasjonssystem for hjernekirurgi. Systemets teknologiske løsning og nøyaktighet er beskrevet og publisert. De første erfaringene med klinisk bruk er også bes krevet i to artikler. Stipendiaten skal arbeide videre med det vitenskapelige grunnlaget for å bruke 3D ultralyd i klinikken og evaluere hvilke visualiseringsmetoder en skal ta i bruk for å kunne optimalisere klinikerens nytte av utstyret.

Bruk av tredimensjonal ultralyd i hjernekirurgi - Klinisk evakuering og utvikling av nye applikasjoner.

Photodynamic therapy (PDT) of patients harboring malignant brain tumors.

Pulse programming for interventional Magnetic Resonance Imaging.

Nedsatt evne til å reparere vevsskade er et stort klinisk problem ved diabetes. Det gir seg utslag i form av langsom sårtilheling, økt infeksjonstendens og økt tendens til ateromatose. Ettersom makrofager er essensielle ved alle tilhelingsprosesser, har p rosjektgruppen formulert hypotesen at makrofag dysfunksjon er sterkt medvirkende til nedsatt vevsreparasjon og sårtilheling ved diabetes. 
Prosjektgruppen har studert isolerte makrofager fra diabetiske mus og monocytter fra type-II-diabetiske pasienter og  funnet nedsatt produksjon av vekstfaktorer og cytokiner i begge cellelinjer, i tillegg til abnormale forstadier til cytokiner og umodent mRNA i disse. I monocytter fra diabetiske pasienter ser en også en negativ korrelasjon mellom cytokinproduksjon og LD L- samt total kolesterolnivå i serum. Dette kan delvis forklare funksjonssvikten. 
Det er de senere år blitt kjent at makrofagenes funksjon reguleres av såkalte Toll-like reseptorer (TLR). I og med at reseptorene for stimulering av makrofager er i ferd me d å bli klarlagt, vil det være mulig å forstå funksjonsdefektene molekyhert - og å introdusere i klinikken stoffer som kan interagere med reseptorene og dermed kompensere funksjonssvikten. Prosjektgruppen ønsker å utvikle prosjektet videre ved å gjennomfø re et postdoktor-studium hos en forskergruppe som er ledende på omridet. Det er første gang denne type studier utføres på problemstillingen diabetes.

Immuncelledysfunksjon ved diabetes mellitus: bakenforliggende mekanismer, og nye intervensjonsmåter.

Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til sykelighet og dødsfall og det er 15.000 nye tilfeller i Norge hvert år (40 per dag). Blodpropp som føres med blodet til hjernen (cerebrale embolier) er en av de viktigste årsakene. Prosjektgruppen var de første som viste at solide cerebrale mikroembolier kan påvises ved å sende ultralyd gjennom pasientens hodeskalle og inn i hjernens hovedpulsårer. Prosjektgruppen har i løpet av de siste årene deltatt i utviklingen av en ny multifrekvens transkraniel Doppler, s om kan automatisk påvise og differensiere mellom solide eller mikroembolier av gass. 
Målsetning med prosjektet er å bruke multifrekvens transkraniell Doppler til å vurdere hyppigheten, årsakene og konsekvensene av solide og mikroembolier av gass hos fors kjellige pasientgrupper som har en øket risiko for hjerneslag. Disse er: 
<h>1. Pasienter med en mekanisk kunstig hjerteklaffe (3 typer) eller biologisk hjerteklaffe. 
<h>2. Pasienter som gjennomgår koronar angiografi (undersøkelse av hjertets blodårer me d kontrast). 
<h>3. Pasienter med symptomatisk carotis stenose (forsnevring av halsens hovedpulsåre som kan danne blodpropper som føres til hjernen). 
Prosjektet vil øke vår forståelse av embolidannelse og hjelpe oss til å finne bedre forebyggende tiltak slik at antallet hjerneslag kan reduseres.

Automatisk påvisning og differensiering av cerebrale mikroembolier hos pasienter med øket risiko for  hjerneslag.

Forekomsten av hjerte-karsykdom hos nyretransplanterte pasienter er svært høy i forhold til normalbefolkningen. Risikofaktorer som bl.a. diabetes mellitus og endoteldysfunsjon er vanlig forekommende blant disse pasientene. Det ser ut til at immunsuppressi v behandling med bl.a. ciklosporin A (CsA) og prednisolon kan være bidragende til de metabolske forstyrrelser en ser hos denne pasientgruppen. I en studie utført ved Rikshospitalet i 1995-96 fant en at ca. halvparten av 167 nyretransplanterte var glukosei ntolerante (31 % med nedsatt glukosetoleranse og 18% med diabetes) tidlig etter transplantasjonen, mens nedgang i prednisolondose i løpet av det første året etter transplantasjonen hadde sammenheng med avtagende forekomst av metabolske forstyrrelser. 
Ogs å forstyrrelser i mikrovaskulær funksjon kan være et tegn på tidlig karskade og en uavhengig markør for kardiovaskulær sykdom. CsA, som inngår i tradisjonelle immunsuppressive behandlingsregimer er vist å ha en direkte toksisk effekt på endotelceller, og  at ulike vasoaktive system kan være involvert i dette. 
Prosjektgruppen ønsker å undersøke hvilken betydning og sammenheng det kan være mellom nedsatt glukosetoleranse, diabetes og mikrovaskulær funksjon som risikofaktorer for kardiovaskulær dødelighet h os nyretransplanterte pasienter. Resultatene av disse studiene kan være avgjørende for i hvilken grad nyretransplanterte bør følges spesielt opp med tanke på forebygging og behandling av diabetes og endoteldysfunksjon.

Mikrovaskulær funksjon, glukoseintoleranse og diabetes hos nyretransplanterte pasienter.

Fatal sepsis med flerorgansvikt rammer mer enn 1 million kirurgiske intensivpasienter hvert år i den vestlige verden. Patofysiologien hos disse pasientene er forbundet med en deletær inflammatorisk prosess i blodbanen, som fører til skader på viktige orga nsystemer. Ny forskning har vist at Toll-liknende reseptorer på immunceller trigger aktivering av inflammasjonsprosessen, og medierer således den septiske responsen. Det er imidlertid fremdeles ukjent hvordan vevsmakrofager som Kupfferceller uttrykker uli ke Toll-reseptorer, og betydningen av disse for utvikling av organsvikt ved sepsis. 
For å få innsikt i den deletære immunaktiveringen ved sepsis og hvordan denne kan påvirkes på en gunstig måte, vil prosjektet studere Toll-liknende reseptorer på Kupfferc ellene, og betydningen av slike for aktivering med ulike mikrobiale ligander (endotoksiner). De intracellulære signalveiene nedstrøms for ulike Toll-liknende reseptorer vil også studeres. Forsøkene inkluderer studier i primære organmakrofager, såvel som i  dyremodeller. En kombinasjon av teknikker/prosedyrer i mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og molekyærbiologi er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet, og en rekke ledende forskningsmiljøer bidrar til dette. I tillegg til innsikt i prosessene som  fører til organskade ved sepsis, har prosjektet potensiale til å gi grunnleggende ny forståelse av hvordan immunsystemet aktiveres ved infeksjoner.

Pathophysiology of or organ inflammation/injury in Sepsis caused by Gram-Positive Bacteria: Focus on Toll-like receptors.

Det har de senere år både i fagpressen og dagspressen vært en betydelig diskusjon om behandling av pasienter med redusert stoffskifte (hypothyreose), og spesielt for de med lettere grad av hypothyreose (subklinisk hypothyreose). 
Hypothyreose kan diagnost iseres ved måling av det stoffskifteregulerende hormon TSH, som blir høyere jo lavere stoffskiftet er. 
I Tromsøundersøkelsen som ble gjennomført i 2001 deltok ca 8000 personer, og TSH er nå målt hos alle disse. En vil høsten 2002 etterinnkalle 300 person er med lett forhøyet TSH verdi samt en matchet kontrollgruppe. Det vil bli gjort nevropsykologiske prøver, symptomregistrering, ekko kardiografi, bentetthetsmålinger og tatt en rekke blod- og urinprøver med henblikk på metabolske forstyrrelser. 240 person er med lett forhøyet TSH vil deretter gå inn i en intervensjonsstudie der en vil sammenligne tilskudd av thyroxin mot placebo på de ovennevnte parametre. Intervensjonsstudien vil vare i ett år.

Skal et stoffskifte som er litt lavt behandles?

Hypotesen, som bl.a. bygger på egne, originale arbeider, er at immunologiske mekanismer spiller en viktig patogen rolle ikke bare ved utvikling av aterosklerose, men også i destabiliseringen av det aterosklerotiske plakket med utvikling av akutt koronarsy ndrom til følge. Med utgangspunkt i velkarakteriserte pasientgrupper vil denne hypotesen utvikles og studeres videre med bl.a. immunologiske og molekylærbiologiske metoder basert på både in vivo og in vitro eksperimenter. Prosjektet vil spes ielt fokusere på: 
<h>1. Betydningen av blodplate/leukocytt/endotel interaksjon for den inflammatoriske responsen. 
<h>2. Den immunpatogene betydningen av kjemokiner. 
<h>3. Betydningen av oksiderte lipoproteiner for koronar inflammasjon. 
Prosjektet spri nger ut av et tverrfaglig samarbeid i skjæringspunktet mellom kardiologi og klinisk immunologi og mellom klinikk og molekylærbiologi. I prosjektet er det også innarbeidet et forskningsopphold ved University of California, San Diego, USA hvor en spesielt v il studere den inflammatoriske responsen på oksiderte lipoproteiner i mer detaljer bl.a. i dyremodeller. Prosjektet vil kunne kaste lys over nye patogene mekanismer ved utvikling av hjertesykdom og vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for nye former fo r terapi i denne pasientgruppen. Prosjektet vil også kunne kaste lys over viktige patofysiologiske prosesser med relevans også for andre store sykdomsgrupper (f.eks. autoimmmune og revmatiske sykdommer, kreftsykdom og forskjellige infeksjonssykdommer).

Immunpatogenese ved akutt koronarsyndrom. Betydning av kjemokiner, oksiderte lipoproteiner og blodplateaktivering.

Preeklampsi er den vanligste og mest alvorlige komplikasjon vi ser i forbindelse med svangerskap og fødsel, og er fortsatt den viktigste årsak til maternelle dødsfall i den vestlige verden. Tilstanden kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen.  Eklampsi er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som kan sees i tilknytning til preeklampsi og karakteriseres av generaliserte kramper og bevisstløshet. Eklampsi representerer en betydelig risiko for mor og barn. Forekomsten i Norden angis til å være 2- 3 per 10.000 fødsler. Det er imidlertid grunn til å anta at den er høyere på bakgrunn av studier fra England og en regionsstudie fra Sverige. Nyere data tyder på at kvinner med precklampsi/eklampsi har økt risiko for kardiovaskulære sykdommer senere i liv et. 
Prosjektet består av tre hovedprosjekter: 
Eklampsistudien: I perioden 1998-2000 ( 2 år) har en registrert alle eklampsitilfeller i Norden. Kopi av fødejournalene er oversendt oss og kvinnene er intervjuet 6 måneder etter fødselen, samt at de har avg itt blodprøver. Oppfølgingsintervju med blodprøver er ikke tidligere gjennomført. 
Maternelle dødsfall i Norge: Vil bli belyst ved en retrospektiv gjennomgang av journaler og sykdomsforløp ved dødsfall over en 20 års periode (1975-1995). 
Preeklampsi som  prediktor for seinere hypertensjonsutvikling vil sees på gjennom opplysninger fra "Tromsø IV" om kvinners helse i dag sammenholdt med opplysninger om hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Preeklampsi og eklampsi

Grå stær (cataract) er den hyppigste sykdom blant eldre og skyldes metabolske endringer i linsen som mister sin transparens. <.zeta.>rsaken er multifaktoriell. Blant risikofaktorer er: UV stråling, diabetes, røyking, kjønn, vitaminer og enkelte medikament er som steroider. Økt kunnskap om utviklingen av grå stær vil kunne føre til at sykdommen kan forsinkes eller forhindres. 
Prosjektet ønsker å anvende NMR spektroskopi til å studere metabolske endringer i linsen: 
<h>1. ved UV-stråling indusert cataract h os rotte. Effekten av dosen, varigheten og av fraksjonert stråling på linsens nukleus og cortex vil bli undersøkt. 
<h>2. ved UV-stråling indusert cataract i kaninmodel. Samtidig evalueres effekten på enzym aktiviteten i øyets fremre segment med spesiell vekt på antioxidant enzymer. Effekten av vitamin C innhold i næring på cataractogenesen vil også bli vurdert. 
<h>3. ved synergisk effekt av UV stråling og steroider i kaninmodel. Dette for å studere effekten av disse to cataract-fremkallende faktorer sa mtidig. 
Pilot studier har vist at NMR Magic Angle Spinning (MAS) spektroskopi kan med fordel benyttes til å analysere metabolitter direkte i vevsprøver uten ekstraksjon.

NMR spectroscopy and cataract

Molecular Genetic Studies of Ovarian Cancer

Bakgrunn. 
Revmatoid artritt (kronisk leddgikt) er en sykdom med progredierende betennelse i ledd som fører til skader på ben, brusk, leddkapsel og omgivende sener. Tidlig diagnose og aggressiv behandling tilpasset prognostiske markører er viktig. Tradisjonelle røntgenbilder har utilstrekkelig sensitivitet for å påvise strukturelle skader i ben og brusk tidlig i sykdomsforløpet. MRI gir muligheter for volumberegninger, til å visualisere i flere plan, og metoden er klart mer sensitiv enn vanlig røn tgen for å påvise tidlige skader i ben (erosjoner). 
Formål. 
Undersøke validiteten av MRI som metode for å bedømme strukturelle og inflammatoriske forandringer i ben, brusk og bløtdeler ved revmatoid artritt. 
Metode. 
Prosjektpasienter vil bli identifisert fra leddgiktregisteret i Oslo. Prosjektet vil ha flere underprosjekter som alle vil ha et longitudinelt design. MRI-undersøkelsen utføres av fingerledd (MCP ledd) og håndledd i dominant hånd. I tillegg tas vanlige røntgenbilder av hender og forføtter og det vil bli målt gripestyrke samt gjort undersøkelser av kliniske markører for inflammasjon. 
Anvendelsespotensial. 
Prosjektet vil fremskaffe ny kunnskap om MRI diagnostikk ved RA som vil bli publisert i internasjonale fagtidsskri fter. Med ny billedteknologi kan en forvente tidligere identifisering av de pasienter som har en progredierende sykdom og som til trenge aggressiv medikamentell behandling.

MRI-baserte metoder for vurdering av diagnose, prognose og sykdomsforløp ved revmatoid artritt (kronisk leddgikt)

Pasienter med angina pectoris blir i økende grad behandlet med PTCA, men réstenose forekommer hos 10-40%. Kostnadskrevende metall-stenter og strålebehandling er eneste behandling som sikkert reduserer réstenose. Resultat av basalforskning indikerer at til skudd av B-vitaminer kan ha slik effekt ved å senke blodnivået av aminosyren homocystein. 
I WENBIT undersøker en effekten av B-vitamintilskudd på hjertepasienter som hjerteutredes ved Haukeland sykehus eller ved Sentralsykehuset i Rogaland. En stor andel  gjennomgår PTCA eller hjertekirurgi. I alt 3000 pasienter vil bli fulgt i ca 4 år med tanke på kliniske endepunkter og død. WENBIT ble oppstartet i januar 2000 og ca 1000 pasienter er inkludert. Ca 300 av disse har fått utført PTCA. 
Prosjektet ønsker i  løpet av ca 2 1/2 år å etterundersøke i alt 734 PTCA pasienter med tanke på réstenose. Alle vil få utført belastningstest 9 måneder etter PTCA. I alt 300 pasienter vil få utført ny hjertekateterisering som analyseres med kvantitativ angiografi. På 100 pa sienter vil en i tillegg studere utvikling av selve aterosklerosen med intravaskulær ultralyd (IVUS) og endotelfunksjon med intrakoronar acetylcholintest i forbindelse med PTCA behandlingen, etter 9 måneder og etter 2 år.

WENBIT-PTCA. En klinisk og invasiv studie av homocysteinsenkende behandling etter PTCA

Bakgrunn: 
Koagulasjonshemmeren TFPI modulerer selve startmekanismen i koagulasjonssystemet. Prosjektet vil undersøke hvilken betydning TFPI spiller som årsak til blodpropp. 
Metode: 
Del 1 er en meget godt karakterisert kasus-kontro ll studie (Leiden Thrombophilia Study) som omfatter blodprøver fra 474 pasienter og 474 kontroller som gjør det mulig å besvare hvilken rolle TFPI spiller for venøs trombose. 
Del 2 vil undersøke om virkningen av TFPl blir påvirket/modulert av fosf olipidantistoffer. Slike antistoffer medfører i kliniske studier megdt stor risiko for blodpropp, men virkemekanismene er ufullstendig kjent. 
I del 3 vil en undersøke hvordan blodkoagulasjonen starter når vi blir eksponert til hypobar hypoksi (sim ulert flyreise) og hvordan TFPI kan hindre slik aktivering. Det er tidligere vist at slik eksponering fører til kraftig koagulasjonsaktivering. 
I del 4 vil en forsøke å påvise hvilke arveanlegg som er involvert i forbindelse med slik aktivering. P rosjektet vil kunne øke vår forståelse av hvordan blodpropp oppstår, spesielt i forhold til venøs blodpropp og blodpropp under flyreiser.

BIOETIKK-Etikk,samfunn og bioteknologi

Formidlingsmidler

Tildelt: kr 0,15 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

BIOETIKK-Etikk,samfunn og bioteknologi

Finansieringskilder

Temaer og emner