2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Finansdepartementet

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

Akershus

Rogaland

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Danmark

Sveits

Sverige

Tyskland

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Arbeid

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Covid19

Demokrati, makt og styring

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

FNs Bærekraftsmål

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd

Bransjer og næringer

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Engineering carbon quantum dots for zinc ion hybrid capacitors

Zinc ion hybrid capacitors (ZIHCs) integrate two energy storage mechanisms of battery-type electrode and capacitive electrode, bearing the advantages in energy density, power density, and safety. Until now, the cycle retention rate of ZIHC's capacity reported is still not more than 80%, restricting its development and commercial application severely. Focusing on the issue, the project aims at overcoming the limitation of traditional electrode materials and re-defining the designing concept to construct Carbon Quantum Dots (C-QDs) for ZIHCs. Advanced methods will be used to harvest carbon quantum dots from coal tar pitch (a sort of industrial solid castoff). The bulk sp2-carbon network, innumerable edge sites, profuse surface functional groups, and regular size ensures that as-synthesis C-QDs have high electrical conductivity, sufficient ion transport channels and rich adsorption sites. Moreover, the new concept of dynamic evolution is introduced for insight into the structure and interface failure of ZIHC's electrode. The interface-reconstruction mechanism and the attenuation model of capacity will be established for the first time. Further, the methods to strengthen structures of C-QD electrode will be developed based on a trade-off strategy. The ultimate goal is to improve the energy storage efficiency of ZIHCs by 20% and to increase their cycle performance more than 95% unprecedentedly. This research will develop long-running high performance ZIHCs, for contributing European energy storage industry. The ER will achieve abundant research experience and scientific skills from the project and the capability to launch her own research group in future.

IMProving User experience, Long-term sustainability and Services of EU-OPENSCREEN

EU-OPENSCREEN (EU-OS), the distributed European Research Infrastructure for Chemical Biology and early drug discovery, provides world-class services in high-throughput compound screening and medicinal chemistry to users from academia and industry. As one of the largest open-access initiative globally, EU-OPENSCREEN plays an increasingly important role in facilitating early stage drug discovery in Europe. It recently integrated fragment-based drug discovery and chemoproteomics as two new services, but the increasing complexity of modern drug discovery projects requires an even more comprehensive portfolio and integration of emerging technologies. To ensure that EU-OS continues to offer a comprehensive suite of relevant services and support a growing user community to conduct forefront research, IMPULSE will develop, validate and integrate new services in AI/ML, new chemical modalities, and innovative disease-relevant cell models combined with CRISPR-Cas9/RNAi-based genetic screening. IMPULSE will work towards the implementation of common operational and data standards to increase data reproducibility and FAIRness. Bespoke outreach and training activities will raise awareness among key user groups of its new services and advance operational excellence and reproducibility in pre-clinical drug discovery. New models for pre-competitive drug discovery with industry or charities, and growing ERIC member community will reinforce the sustainability and accessibility of EU-OPENSCREEN.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

EOSC-ENTRUST: A European Network of TRUSTed research environments

The mission of EOSC-ENTRUST is to create a European network of trusted research environments for sensitive data and to drive European interoperability by joint development of a common blueprint for federated data access and analysis. 
Countries and institutions have made significant investments in secure and trusted data environments to meet the need for research and policy-driven analysis of sensitive datasets such as people's health and socio-economic status, the habitats of vulnerable species and geo-spatial locations of protected sites. There are now a large number of such secure environments in operation - linked to national centres, individual organisations or specific research communities. This fragmented landscape poses challenges for both users and providers: researchers are faced with a large number of different systems and access procedures; providers need to manage federated access across multiple, potentially incompatible, technology and governance frameworks.
EOSC-ENTRUST brings together providers of operational Trusted Research Environments from 15 European countries with a shared goal to implement, validate and promote their capabilities through a common European framework using shared standards and common legal, operational and technical language. This blueprint for interoperability is anchored in the EOSC Interoperability Framework spanning the four dimensions of Legal, Organisational, Technical and Semantic interoperability. EOSC-ENTRUST has identified four driver projects covering Genomics, Clinical trials, Social science, and public-private partnerships to benchmark capabilities, inform blueprint design and demonstrate secure  data analysis using federated workflows.
Targeted outreach activities will expand this open network with further providers and develop policy papers and guidelines for the full range of stakeholders to create a long-term operational TRE framework within the European Open Science Cloud.


Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på år

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fagområde

Tobiassen, tom H. eonr, stat, kat 1

De siste 40 årene har økonomisk politikk vært bygget opp rundt prinsippet om at velferdsstaten skal forsikre enkeltpersoner - og ikke til bedrifter – mot økonomiske svingninger. Tommelfingerregelen har vært “beskytt arbeidstakerne, men ikke jobbene deres”. Aktiv industripolitikk, i form av statsstøtte til bedrifter eller bransjer har lenge vært ansett som en relikvie fra 70-tallet. Siden begynnelsen av 1980-tallet har vestlige lands næringspolitikk vært basert på prinsipper om effektivitet og konkurranse snarere enn på inngrep. Ideen har vært at politiske myndigheter bør fokusere på makroøkonomiske rammebetingelser og å sikre velfungerende markeder. Disse prinsippene har i stor grad blitt fulgt av norske beslutningstakere gjennom flere økonomiske nedgangstider de siste tiårene. I den pågående Covid19-krisen ble imidlertid disse prinsippene i stor grad satt til side, både i Norge og i mange andre land. Omfattende støtteordningene ble etablert som ga direkte lån og kontantstøtte til foretakene som ble rammet av krisen. 
Med dette som bakgrunn fokusere det forskningsprosjektet på to spørsmål: Er Covid19 krisen så forskjellig fra andre kriser at det rettferdiggjør at man hiver alle prinsipper over bord? Dette handler om kilden til krisen og hvordan den utspant seg. Hva har vært effekten av de massive støtteordningene? Hjalp de bedriftene til å overleve, eller utsatte de bare konkurser? Kriser er kjent for å sette i gang omstillingsprosesser. Hvilken rolle spilte støtteordningene? Forserte de omstillingen eller hindret til effektiv omstilling? 
Vår ambisjon er å produsere forskning som kan bidra til bedre krisehåndtering i fremtiden. Det vil vi søke å gjøre gjennom forskning som kan (i) kaste lys på krisers natur, deres likheter og deres forskjeller og hvilke lærdommer som er overførbare;  (ii) gi ny innsikt om virkningen av krisetiltak og alternative tilnærminger; og gjennom kartlegging av myndighetenes databehov knyttet til politikkutforming i krisetider.

For the last 40 years, economic policy has been built around the principle that the welfare state should provide insurance to individuals – and not to firms – also in the time of recession. Since the beginning of the 1980s, advanced countries’ economic policy directed towards the business sector has in general been based on a principle of efficiency and competition rather than on intervention. Facing the Covid19 crisis these principles were largely disbanded.  
Against this backdrop, we set out to address two important questions:  
1. Is the Covid19 crisis different from other crises such that the policy-shift is warranted?  
2. What were the effects of compensating economic policy measures?  
Our research project grows out of an ambition that its’ insights will improve governmental capacity to handle future crises. While crises may differ, they have crucial aspects in common. They are often triggered by factors beyond the control of governments, but where government actions will determine how it evolves. While appropriate policies may mitigate a crisis, policy missteps may exacerbate it.
The two broad questions are assessed through seven work packages (WPs). The basis for the fundamental policy shift is addressed in WPs 1, 3, 5 and 6, whereas the second broad question, regarding effects the implemented policies, will be studied in WP 2, 3 and 4. Potential gains from improved information for decision making during a crisis will be studied in WP7. All WPs build on extensive use of detailed, linkable, micro data.
WP1: Covid19 - A Unicorn or just another slump? Firm dynamics and reallocation
WP2: The dilemmas of temporary layoff-schemes
WP3: Saving the right firms from bankruptcy? Targeted firm support schemes
WP4: Human capital investments during unemployment
WP5: Markets, price-setting and adaption to policy
WP6: Covid19 and the drop in sales: Regulations or adaptations, compliance and trust
WP7: Basis for decision making: Feasible vs actual information in real time

Principles under pressure? A study of governmental crisis management

Forbedringer i et lands velstandsnivå henger nært sammen med forbedringer i hvor mye landet klarer å produsere per arbeidstaker. Utviklingen i produktiviteten har imidlertid vært svak i mange rike land på mye av 2000-tallet. Spørsmålet nå er om covid-19 pandemien vil bidra til å øke produktivitetsveksten igjen. 

Å flytte kapital og arbeidskraft til sterke bedrifter og næringer hvor de kan bidra til høy verdiskapning er bra for produktivitetsveksten. Pandemien førte til store negative endringer som kunne ha veltet svake bedrifter, men myndighetene i mange land satte inn diverse støttetiltak til næringslivet. Tiltakene kan ha hindret kapital og arbeidskraft i å flytte seg fra svake til sterke bedrifter og næringer, men de kan også ha reddet bedrifter som i vanlige omstendigheter er produktive virksomheter. 

Det første formålet med dette prosjektet er å undersøke viktigheten av fordelingen av kapital og arbeidskraft for produktiviteten i flere vestlige land. Vi vil med det bringe innsikt om hindringer for bevegelse av kapital og arbeidskraft mellom bedrifter, sektorer og regioner. For å belyse økonomiens virkemåte, vil vi dra nytte av lokale sjokk og strukturelle endringer utløst av internasjonale markeder, funn av naturressurser og endringer i offentlige utgifter. Vi vil også studere konkurser, nedleggelser, graden av konkurranse på arbeidsmarkedet og fordelingen av talent.

Det andre formålet med prosjektet er å studere hvordan bruken av kapital og arbeidskraft i økonomien påvirkes av offentlige tiltak iverksatt i krisetider. Tiltakene vi vil studere inkluderer skatteendringer, lånegarantiprogrammer og kontantoverføringer.

Advanced economies have experienced a slowdown in productivity growth since the early 2000s, and it has been particularly stark since the financial crisis. The recent covid-19 crisis could increase productivity growth by igniting reallocations of labour and capital, or it could prolong the period of low productivity growth. The answer depends on economies' flexibility in moving capital and labour across firms and sectors as well as on the actions of governments.

The objective of this project is twofold. First, we will provide estimates of the importance of misallocation of capital and labour for productivity in several western economies and point to key mechanisms. We will obtain estimates of the extent of frictions hindering capital and labour moving across firms, sectors and regions. To this end, we will take advantage of episodes of local shocks and structural change triggered by changes in international markets, natural resource discoveries and public spending. We will study aspects of modern market economies that are key for an efficient allocation of capital and labour, namely bankruptcies or plant closure, the degree of competition in the labour market and the allocation of talent.

Second, we will identify effects of public policy measures implemented in the times of crisis on the reallocation of capital and labour. The question is whether these improve or worsen the factor allocations. We will study several tax changes seen under the financial crisis and the covid-19 crisis, where firms were allowed to shift their tax bill over time. We will also investigate effects of cash transfer program to firms and the loan guarantee program to firms implemented during the covid-19 crisis.

The project seeks to move the international frontier and build a strong research environment in Norway.

Economic crisis and the allocation of capital and labour

Modeller som brukes til å prognoser og som hjelp til utformingen av økonomisk politikk, inneholder relasjoner som har blitt estimert på data fra før Covid-19, og dermed fra før nedstengning, fall i økonomisk aktivitet og høye ledighetstall. Et viktig spørsmål for modellbrukere er derfor hvordan sammenhengene som representerte normal atferd for bedrifter og husholdninger før Covid-19, har blitt påvirket av pandemien og av politikkresponsen. En målsetting med prosjektet er å lukke dette kunnskapshullet.  En annen målsetting er å bidra til utvikling av metoder som kan redusere de negative konsekvensene for modellbaserte framskrivninger og analyser, av framtidige pandemier og andre kriser. Dette vil inkludere metoder som kan bidra til relativt rask avdekking av brudd i sammenhenger, slik at implikasjoner for økonomisk politikk kan vurderes raskt, noe som som kan påvirke hvor godt økonomien kommer ut av framtidige kriser.         
Prosjektet vil inkludere undersøkelser av hvordan tidligere kriser har påvirket modellenes atferdsrelasjoner, spesielt finanskrisen i 2008/09 og krisen som ble utløst av oljeprisfallet i 2015/16.  Disse krisene hadde sin opprinnelse i ulike deler av det økonomiske system, og politikkresponsen ble dermed også forskjellig.  Mer kunnskap om graden av robusthet av modellrelasjoner under de forskjellige krisene kan øke nytteverdien av modellene i framtiden. Under en pandemi vil politikktiltakene være motivert av liv og helse. Politikkopplegget vil imidlertid ha konsekvenser for økonomien som helhet. Prosjektet vil utforske mulighetene for samtidig framskrivning av helse og av det økonomiske systemet, noe som er en stor forskningsmessig utfordring på feltet.    
Covid-19 krisen har påvirket nasjonaløkonomien i alle land.  Prosjektet inneholder derfor komparative analyser. Formålet er å undersøke om institusjonelle forskjeller og forskjellig politikkrespons har påvirket økonomisk aktivitet, ulikhet og arbeidsledighet under og etter krisen.

Economic forecasts and policy judgement, and decisions are often based on relationships between economic variables that have been estimated by the use of data. There is a need for knowledge about how the relationships that normally govern the behavior of firms and households have been changed by the Covid-19 pandemic and by the policy responses.  
Relationships that represent economic behavior make up the core of macroeconometric models that are developed as tools for forecasting and policy analyses. The project aims to close the knowledge gap about model robustness by investigating how the relationships in models of the Norwegian economy have changed during the Covid-19 pandemic. The project includes an extended investigation of earlier crises, namely the financial crisis of 2008/09 and the crisis brought about by the large reduction in oil prices in 2015/16.  These crises have originated in different parts of the economic system, and the policy response have been different. Improved knowledge of the robustness of model relationships with respect to different crises can increase the usefulness and relevance of models for the policy decisions during future crises. 
The project aims to contribute to the R&D of methods that may mitigate the consequences of non-robustness for forecasting and for policy analysis during future pandemics and other sudden disruptions to the economy. 
The policy responses during a pandemic are motivated by health issues, but will have consequences for the economy in whole.  In this project, the joint forecasting of public health and economics system will be explored which is major R&D challenge in this field.
The Covid-19 crisis has affected all national economies. The project will therefore include comparative analyses of the crisis. The goal is to investigate empirically whether institutional differences and different policy responses have significantly affected the economic performance during and after the crisis.

Model invariance and constancy in the face of large shocks to the Norwegian macroeconomic system

Dette prosjektet analyserer de økonomiske effektene av kornaviruspandemien i Norge. Prosjektet fokuserer både på de aggregerte svingningene og på fordelingseffektene av politikken som ble iverksatt. Prosjektet er organisert i tre deler og sammenlikner Norges erfaringer under pandemien med andre viktige økonomiske begivenheter i Norge og med erfaringer fra andre land.

Den første delen av prosjektet fokuserer på den økonomiske volatiliteten som fulgte etter at en rekke sjokk påvirket norsk økonomi våren 2020. Dette inkluderte store svingninger i oljeprisen og valutakursen og nedstengningen av visse sektorer som en respons på pandemien. Målet er å bygge en makroøkonomisk modell over økonomiens respons på de forskjellige sjokkene. Modellen kan isolere effektene og brukes til å sammenlikne Norges erfaring med pandemien med andre kriser landet har gått igjennom. Prosjektet vil også sammenlikne dette med erfaringene fra Sverige og Danmark.

Den andre delen av prosjektet studerer fordelingseffektene fra pandemien og tiltakene som ble implementert. Effektene var ujevnt fordelt over forskjellige sektorer da noen ble helt stengt ned, mens andre kunne gå over til å jobbe hjemmefra. Det er viktig å forstå hvordan husholdninger på forskjellige punkter av inntektsfordelingen responderte på disse endringene. Prosjektet vil analysere implikasjonene av forskjellige responser for økonomien som helhet ved å anvende en moderne makroøkonomisk modell som har bygget inn ulikhet mellom forskjellige husholdninger.

Den tredje delen av prosjektet bidrar med en analyse av fordelene og ulempene ved forskjellige lands tilnærminger til spredningen av pandemien. Strategiene innebar avveininger mellom de økonomiske kostnadene ved å bekjempe viruset og helsefordelene man kunne oppnå. Via en kost-nytte analyse kan beslutningstakere lære mer om disse avveiningene. Dette vil være viktig når man skal vurdere valgene som ble tatt i Norge, og når vi skal forberede oss til å håndtere fremtidige pandemier.

I 2023 arbeidet prosjektgruppen i hovedsak med forarbeid knyttet til prosjektene i del 1 og 2. Dette inkluderte blant annet beardbeiding av datasettet som er kjøpt inn til prosjekter i del 2, og planlegging og litteraturgjennomgang knyttet til prosjekter i del 1. Makrogruppa i Statistisk sentralbyrå fikk imidlertid i oppdrag å skrive en omfattende rapport til Frontfagsmodellutvalget, og dette oppdraget inkluderte medlemmene i denne prosjektgruppa. Det medførte en utsettelse av mye av arbeidet knyttet til dette prosjektet, og ubenyttede prosjektmidler ble derfor overført til 2025. Stipendiaten tilknyttet prosjektet er i ferd med å fullføre kurskravene ved Universitetet i Oslo og er i gang med sin første vitenskapelige artikkel.

This project is organized in three work packages (WPs). WP1 is concerned with modelling the aggregate fluctuations that the Norwegian economy went through during the pandemic. First, the goal is to empirically establish the set of shocks that affected the economy at this time. These range from large movements in external factors such as the oil price and the exchange rate, to the domestic policies of shutting down certain sectors and the behavioral responses to the pandemic itself. A second goal is to a provide a macroeconomic model of the economy’s response to the set of shocks. Such a model can isolate the effects of different shocks and policies. Therefore, the model can be used to contrast Norway’s experience during the pandemic with counterfactual scenarios involving different policy choices and with other crises the country has gone through. In addition, we will cooperate with Konjunkturinstitutet in Sweden and the DREAM-group in Denmark to compare the pandemic crisis in Norway to the experience of those countries.

WP2 will also study aggregate fluctuations, but will do so in with a basis in micro data. WP2 will study the distributional consequences of the policies that were implemented during the crisis as well as the behavioral response from households at different points in the income distribution. Data from debit card transactions can allow us to capture the sudden change in behavior during the spring of 2020, and a modern macroeconomic model with heterogeneous agents can then allow us to study the aggregate implications of these changes.

WP3 focuses on the different approaches to dealing with the spread of infection that were adopted across countries. Through a cost-benefit analysis of the different strategies to fight the coronavirus, policy makers in Norway can learn more about the trade-offs involved. This will be a crucial input into an assessment of the choices made in Norway, and in the preparation for dealing with pandemics in the future.

Norway’s experience of and response to the coronavirus pandemic

Prosjektet analyserer økonomiske kriser og strukturelle endringer gjennom unike datakilder, ulike metodologiske tilnærminger og nye økonomiske teorier. Hypotesen er at når økonomien gjennomgår strukturelle endringer kan krisehendelser ha svært ulike konsekvenser for økonomiske konjunkturer og fordelingen av husholdningsinntekter og bedrifters inntjening. Dette er viktig kunnskap for politiske myndigheter når de skal tilpasse økonomisk politikk.

Prosjektet fokuserer på tre hovedutfordringer. For det første vil vi bruke unike og nye datakilder til å bedre predikere globale økonomiske kriser og analysere nøkkeldrivere av økonomiske konjunkturer. Koronakrisen er en enestående hendelse som har ført til noen av de største svingningene i konjunkturer som noensinne er registrert. Det vil bidra til økt velferd om vi i fremtiden er i stand til å bedre forutse en slik hendelse og forberede oss på den. I denne delen av prosjektet fokuserer vi spesielt på hvordan pandemien og politiske myndigheters respons har påvirket to små og åpne økonomier; Norge og Sverige.

Del to av prosjektet studerer hvordan krisehendelser påvirker pågående strukturelle endringer i økonomien, og diskuterer rollen til økonomiske politikk i slike transformasjoner. Vi fokuserer spesielt på hvordan økonomien endrer seg som følge av store sjokk og permanente endringer slik som korona-krisen og endringer i petroleumsmarkedet. Makroøkonomisk politikkanalyse kan tilrettelegge for ønsket strukturell endring i økonomien, og vil derfor spille en viktig rolle i disse teoriene.

Siste del av prosjektet vil analysere hvordan strukturelle endringer og makroøkonomiske sjokk påvirker bedrifter og husholdninger, og ser på de makroøkonomiske konsekvensene av mikroøkonomisk atferd. For å muliggjøre empirisk analyse av de heterogene effektene sjokk og politikkendringer kan få for husholdninger og bedrifter vil vi utvikle og ta i bruk nye empiriske modeller som er spesielt egnet for å analysere store tverrsnittsdata over tid.

This project combines unique data sources, alternative methodological approaches and new economic theories to analyse economic crisis and structural change. Our working hypothesis is that crisis events may have very different effects on the distribution of household income and firms earnings when the economy is undergoing structural changes, and this knowledge is important for policymakers. 

Against this background, this research project is organised in three work packages:

First, we will explore the possibilities offered by various Big Data sources and alternative methodological approaches invented within the fields of, e.g., National Language Processing (NLP) and Machine Learning (ML), to address whether better predictions of rapid business cycle changes can be made, so as to provide a reliable early warning system. Understanding the sources behind economic fluctuations has been a core field in macroeconomics. In that respect, the Corona-virus pandemic is an unprecedented event, generating some of the largest business cycle swings ever recorded. Managing to predict and prepare for such events in the future would be welfare improving. 

Second, we will develop and evaluate macroeconomic theory which studies how the steady state of the economy changes as a result of large shocks and permanent changes, e.g., the corona crisis and persistent petroleum market changes, and how the transition to this new steady state comes by. Macroeconomic policy analysis will have an important role in these theories, as it can potentially facilitate (a preferable) structural change in the economy as well influence the optimal path towards this new steady state.

Finally, we will develop and use new empirical models tailored for the analysis of large cross-sectional time series to facilitate empirical analysis of the short- and long-run heterogeneous effects households and firms might experience following major macroeconomic shocks and policy changes.

The Corona-crisis, structural change, and macroeconomic policy

En liten åpen økonomi som Norge vil alltid være påvirket av global økonomisk utvikling. Klimaendringer, korona-pandemien og kraftige fall i oljeprisen gir spesifikke utfordringer til norsk økonomi og bærekraften i den norske velferdsstaten. Selv om oljerelatert virksomhet har bidratt til økonomisk aktivitet i Norge, har gevinstene blitt ulikt fordelt. Derfor trenger vi en mer rigorøs kunnskapsbasis for å utvikle anbefalinger for økonomisk politikk med fokus på hvordan vi kan ta hensyn til eksternaliteter og ringvirkninger fra oljesektoren og mer generelt utfordringer for en ressursrik økonomi. Det samlende tema for «Macro-micro» er å bruke mikrodata og moderne økonometriske metoder til å adressere spørsmål som er relaterte til makroøkonomi og er relevante for utforming av økonomisk politikk.

The Covid-19 pandemic and a sharp decrease in oil prices pose specific challenges to the Norwegian economy and welfare state. The project Macro-micro studies three challenges to the Norwegian economy. First, as petroleum activities are gradually phased out, Norway is no longer in a unique position and the economy is facing a necessary restructuring of the business sector. Second, although income inequality is low in Norway compared to other countries, rising economic inequality poses macroeconomic challenges such as lower aggregate demand and reduced social mobility. Third, the historically deep downturn due to the Covid-19 pandemic forced the government to implement aggressive fiscal and monetary policy measures with uncertain and heterogeneous impact on firms and households. The project Macro-micro studies these three challenges to the Norwegian economy. The unifying theme of the project is to use micro data and modern methods to study questions of macroeconomic importance and policy relevance. WP1 focuses on the transformation from a resources- to a knowledge-based economy. Knowledge flows can be traced through labor mobility across sectors. We will assess the long run effects of the oil boom in Norway on the accumulation of human capital and the degree of intergenerational occupation persistence. WP2 will investigate the long-run impact of the economic downturn due to the Covid-19 pandemic on gender equality. We assess career costs of motherhood in recessions and  persistence of wealth persistence vary over the life cycle. WP3 investigates the heterogeneous effects of fiscal and monetary policy responses to the Covid-19 pandemic using disaggregated data. To estimate causal estimates, we will use the timing and institutional features of the construction of the budget in Norway to identify plausibly exogenous changes of fiscal policy. We analyze the effect of monetary policy during the Great Recession and the recent Covid-19 crises on consumption and inequality.

When macro meets micro: Global challenges and heterogeneous responses in Norway

Prosjektet studerer ulike elementer ved Covid- krisen og langsiktige effekter på person- og bedriftsnivå, samt ser dette i sammenheng med eierstruktur i bedriftene og hvem som taper og tjener på ulike offentlige korona-støttetiltak og den generelle konjunkturutviklingen. Ambisjonen er å bruke ulike identifikasjonsstrategier og gjøre kausale studier som kan gi noe om de direkte årsakssammenhengene og effektene av krisen. Dette vil bidra til generell innsikt om hvordan økonomisk politikk kan brukes i økonomiske kriser og legge grunnlaget for fremtidig politikkutforming. Prosjektet og deltagerne legger stor vekt på forskningsformidling til brukere og allmennheten, samt å delta i den offentlige debatten basert på resultater fra dette svært politikkrelevante prosjektet.

Vi undersøker sysselsettingseffekter av covid-19-krisen i Norge under den første nedstengningen, gjennom den påfølgende bedring, og etter at støvet hadde lagt seg. Mens vi identifiserer store og sosialt skjeve effekter av krisen gjennom dens tidlige faser, finner vi ingen langsiktige effekter på ansatte som er utsatt for tidlig risiko for tap av jobb. For de som var sysselsatt ved utbruddet av pandemien, ble både nivået og den sosioøkonomiske sammensetningen av sysselsettingen raskt normalisert. Derimot finner vi betydelige negative langsiktige sysselsettingseffekter for personer som ikke var sysselsatte da krisen inntraff. Vi argumenterer for at disse mønstrene kan forklares med sosialforsikringer som prioriterte å beskytte eksisterende jobber og å dele ut ytelser til de som ble midlertidig permittert. Gitt den ekstreme økningen i trygdetilfellene, var en nesten uunngåelig bivirkning redusert kapasitet til å yte tjenester til de allerede arbeidsledige.

I en innovativ bruk av ulike administrative registerdata og i samarbeid med offentlige etater analyserer vi rapporteringsresponsen til en ambisiøst målrettet støtteordning for norsk næringsliv helt i starten av koronakrisen i 2020. Vi finner sterke indikasjoner på at strategisk feilrapportering. Dette gir mer generell lærdom for utforming av offentlige støtteprogrammer og viktigheten av informasjon og åpenhet.

Det har vært omfattende formidlingsaktivitet på prosjektet, med deltakelse i offentlige debatter og utvalg, kronikker, intervjuer, arbeidspapirer, presentasjon og dialog med offentlige etater og beslutningstakere, samt faglige presentasjoner og publikasjoner.

We plan to exploit the impact of the crisis to analyze how the economy actually works by utilizing rich administrative micro data as well as survey data. By combining frontline methodological advances with detailed data from various sources and several countries we will provide novel insights into core economic, political and societal research questions.  We have already provided detailed insights into the nature of the first six weeks of the Covid-19 crisis in Norway in a previous project (Alstadsæter et al, 2020), documenting that the effects of social distancing measures quickly spread to industries that were not directly affected by policy. We also found that the shock had a strong socio-economic gradient, hit a financially vulnerable population, and parents with younger children, and was driven by layoffs in smaller, less productive, and financially weaker firms. 

In the current project, we build on our previous results and utilize very detailed Norwegian administrative data covering the universe of Norwegian firms and individuals for the period 1993-2018 and onwards to bring new insights on incentives and behavior and how job loss may foster entrepreneurship. In a novel sub-project, we will study the anatomy of firms’ investments, job creation, and innovation in an European setting by combining survey og register data in Norway, Denmark, and Germany in order to facilitate cross-country comparisons. We also study how the crisis affects migration patterns and what the consequences for the Norwegian labor market are. Finally, we will build on our previous results and investigate longer term impact on inequality, as well as delving into the question and developing a new methodology to analyze the effects of a wealth tax on value creation.

Employment, investment, and inequality in the aftermath of the Covid-19 crisis

I 2020 sank etterspørselen i mange sektorer i verden og i Norge som en sten. Fallet i etterspørsel og nedstengning av økonomier svekket betalingsevnen til både bedrifter og husholdninger, og ekspansiv finans- og lavrentepolitikk bidro raskt til å stabilisere markedene. Denne politikken har samtidig ført til at priser i bolig- og finansmarkeder har nådd nye historisk høyer. Hvis husholdningenes eiendeler skulle falle brått i verdi og svekke deres låneevne kan man havne i en situasjon der den økonomiske gjeninnhentingen går betydelig tregere og lærdommer fra finanskrisen igjen blir relevante for den økonomiske politikken.  

Forskning på betydningen av gjeld for sysselsetting og økonomisk aktivitet er allerede stor, men er fortsatt voksende for å besvare en rekke spørsmål står igjen ubesvart. Særlig i lys av den vedvarende gjeldsveksten siden forrige krise er behovet for å tette kunnskapshull særlig sterkt. 

Dette prosjektet har som mål å besvare flere viktige spørsmål om sammenhenger mellom kreditt- og arbeidsmarkeder, og bidra til en enda bedre forståelse av hvordan kreditt- og arbeidsmarkedstiltak virker sammen for å dempe effekten av makroøkonomiske sjokk. Prosjektet kombinerer kvantitative økonomiske modeller og nye administrative registerdata for å besvare flere forskningsspørsmål. Prosjektet søker å besvare hvorvidt dagpengeordningen bidrar til å forbedre husholdningers tilgang til kreditt, og dermed reduserer mislighold og demper fallet i forbruk etter jobbtap. Videre vil prosjektet studere hvordan gjeld påvirker arbeidsdeltakelse, omstilling og kvaliteten på nye jobber, og i hvilken grad ulike typer panteobjekter påvirker kreditorers vilje til å yte kreditt til små og mellomstore bedrifter. Hovedfunn vil bli presentert i vitenskapelige og populærvitenskapelige forum.

In the first quarter of 2020, businesses worldwide were hit by the outbreak of COVID-19 that brought the economy to a sudden halt. The rapid increase in unemployment gave rise to concerns over whether the effects of rising insolvency rates are reinforced by declining asset values, in particular those of homes, and the subsequent response by banks and other creditors on existing and new credit lines.

This project assesses the role of credit markets in reinforcing the impacts of economic shocks like the 2020 shut-down of the economy. Several questions are addressed, such as how collateral constraints lead firms and households to cut back on borrowing and spending, and how fiscal policy can mitigate the propagation of shocks through financial markets into the real economy. 

Three key features of the Norwegian setting facilitate our studies and allow us to contribute to and bridge several strands of literature in macro, finance, and labor economics. First, access to the universe of business ownership, assets, and pledged collateral allows us to study the role of credit market frictions for small businesses’ access to credit and their hiring decisions. This enables us to provide the first evidence on the role of inside collateral (assets owned by the firm) versus inside collateral (owned by the entrepreneur) and to assess how collateral constraints affect credit and labor markets differentially by aggregate market conditions. Second, comprehensive data on household balance sheets linked to data on job search allows us to study how leverage affects labor supply and job search behavior. This furthers new evidence on how household leverage affects wages, unemployment spells, and labor force participation. Third, the combination of granular micro-data and a unique policy discontinuity that determines the eligibility for unemployment benefit extensions opens up for the first evidence on whether public insurance substitute with or reinforce the effects of credit markets.

Financial Interactions Between Labor Markets and the Macroeconomy

Ubalansene i det amerikanske boligmarkedet økte i årene før finanskrisen 2008-2009. Dette skyldtes økt boliggjeld og boligpriser. Det finnes en enighet blant økonomer om at disse ubalansene bidro til å gjøre den påfølgende lavkonjunkturen dyp og langvarig. Disse økningene i ubalanser gikk hånd i hånd med en økende økonomisk ulikhet, og et økende antall husholdninger med svak evne til å betjene gjeld ? «subprime» låntakerne - var sårbare for fall i boligprisene. Det åpenbare spørsmålet er da hvordan politikk skal skreddersys for å avverge en lignende krise i fremtiden.
Dette prosjektet studerer hvordan pengepolitikk og finansregulering kan nå dette målet. Prosjektet vil bruke data til å dokumentere empiriske fakta om hvordan den nåværende regjeringspolitikken - spesielt pengepolitikk og banklånregulering - påvirker og blir påvirket av økende økonomisk ulikhet. Prosjektet vil benytte seg av norske administrative data av høy kvalitet. Disse dataene lar oss studere detaljerte familieforhold, og undersøke empiriske spørsmål som ikke er mulig å utforske i land utenfor Skandinavia. I lys av den økonomiske krisen forårsaket av Corvid-19-pandemien, vil prosjektet kunne studere detaljer om hvordan oppførselen til alle husholdninger og bedrifter etter hvert som den økonomiske krisen utfolder seg.
Prosjektet har fire deler. For det første vil vi utvikle et nytt rammeverk for makrotilsyn for husholdningenes gjeld som vil redusere kostnadene ved gjeldsregulering og samtidig øke effektiviteten av reguleringene. For det andre vil vi studere hvordan pengepolitikken bør endres når befolkningen blir eldre. For det tredje vil vi undersøke hvordan foretakenes investeringer påvirkes av endringer i pengepolitikken. For det fjerde vil vi studere pengepolitikken i lys av det faktum at finanspolitikken i seg selv er nominell, og hviler på å fastsette finansbudsjettene ett år i forveien.

Motivated by the rising economic inequality and the role of household debt and house prices during the 2008-2009 Great Recession, this project analyses how heterogeneity across households and firms interacts with (1) Macroprudential Policy and (2) Monetary Policy. Inequality and incomplete markets are the hallmarks of the project.
On the one hand, the project will use data to document empirical facts about how the current government policies – especially monetary policy and bank loan regulation – impact and are impacted by the presence of heterogeneity and inequality. The project will draw on high-quality Norwegian administrative data, which allows us to study deep and detailed empirical relationships that are not feasible to explore outside of Scandinavian countries due to lack of such data availability. In light of the unfolding economic crisis caused by the Corvid-19 pandemic, the project will be able to study details about how the behaviour of the entire distribution of individual households and firms as the economic crisis unfolds.
The project has four parts. First, we will develop a new framework for macroprudential policy for household debt. Based on a novel financial instrument, this framework will lower the cost of debt regulation and simultaneously increase its effectiveness. We will also document who bears the house price risk and how unevenly this risk is distributed across households. Second, we will study how optimal monetary policy changes as the population becomes older. Third, we will explore the role of heterogeneity across firms in understanding how firms’ investments are influenced by monetary policy changes. This will shed new light on the aggregate investment dynamics. Fourth, we will develop a new framework to study monetary policy in light of nominal fiscal policy – resting on short-term fiscal budgets and incomplete markets.

IS-RUST-EONR-statsvitenskap

Tobiassen, tom H. eonr, stat, kat 1

Tildelt: kr 39 647

Budsjettformål:

IS-RUST-EONR-statsvitenskap

Finansieringskilder

Temaer og emner