2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Kommunal-og distrikt

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Programmer

Spania

Storbritannia

Canada

Tyskland

Sveits

Danmark

Frankrike

Italia

Japan

Polen

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Klima

Kultur

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Bioøkonomi

Anvendt forskning

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

Landbruk

Globale utfordringer

Kutt i utslipp av klimagasser

Samfunnssikkerhet

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på år

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fylker

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fagområde

Chief Innovation Officer

HIgh Stability VErtical Separa Tion Altimeter instruments

Norske natur- og seminaturlige arealer er viktige for naturmangfold og karbonopptak og for en rekke andre verdifulle naturgoder (økosystemtjenester) både med og uten markedspriser. Mange samfunnssektorer har behov for arealer noe som øker presset på naturarealene, og som gir mer konfliktfylte avveiinger mellom hensynet til naturmangfold, klima og andre naturgoder. Det er derfor et sterkt behov for økt kunnskap om hvordan en kan avveie ulike hensyn og finne løsninger som gagner samfunnet som helhet, noe LandValUse-prosjektet skal bidra til. Prosjektet går på tvers av sektorer, næringer og fagfelt og kobler samfunnsvitenskap (økonomi og sosiologi) med naturvitenskap (klimatologi, biologi, landskapsøkologi, geografiske informasjonssystemer), og fokuserer tematisk på problemstillinger relatert til klima og naturmangfold for landbasert vindkraft, skogbruk og klimaskogplanting, og hyttebygging. Prosjektet utnytter tilgjengelig forskning og data om hvordan arealbruk påvirker på naturmangfold, netto klimagassutslipp og et bredt utvalg av naturgoder for deretter å utvikle indikatorer og scenarier for framtiden. Prosjektet vil bruke nyskapende metoder og anvendelser for på best mulig måte å kunne analysere og verdsette velferdseffekter av endret tilgang på naturgoder som følge av arealbruksendringer.  Prosjektet vil bruke kartbaserte verktøy og nytte-kostnadsanalyse for å vurdere avveininger og synergier mellom ulike typer arealbruk, samt studier av aksept for mulige virkemidler som kan gi innovative, skalerbare løsninger som er raske å iverksette. Deltagere i prosjektet er Statistisk sentralbyrå (prosjektleder), Norsk institutt for naturforskning, Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) samt samarbeidspartnere fra offentlige, private og frivillige organisasjoner, og med veiledning fra et vitenskapelig rådgivende utvalg.

Prosjektets formelle oppstart var 1. mai 2021. Den 9. september ble det avholdt både oppstartsmøte med prosjektets samarbeidspartnere og internt oppstartsmøte for prosjektets forskningspartnere ved de norske samarbeidsinstitusjonene.  Før oppstartsmøtet ble det også avholdt et digitalt forskningsseminar (i regi av NFR Valuechange-prosjektet) som mange av prosjektdeltagerne deltok på og som vi fikk gode tilbakemeldinger fra. Et møte med prosjektets ekspertgruppe (Scientific Advisory Board, SAB) ble avholdt 22. november 2021 (Teams). Her ble prosjektet presentert, tilbakemeldinger og innspill ble innhentet, og planer for framtidig samarbeid diskutert.  En prosjekthjemmeside vil bli opprettet i desember 2021. Det ble gjennomført en utlysnings- og ansettelsesprosess for postdoktorstillingen i regi av Handelshøyskolen ved NMBU, som resulterte i at Anders Dugstad ble ansatt på prosjektet fra 1. september. Han har fått en kontrakt på 3 år og 2 mnd, som vil bli delfinansiert ved hjelp av undervisning ved NBMU. Dette lengre engasjementet er en fordel for prosjektets gjennomføringsevne.

Natural and seminatural areas in Norway provide biodiversity and carbon sequestration, and a range of other valuable market and non-market ecosystem goods and services (EG&S). However, trade-offs between biodiversity, climate and other EG&S concerns have become more pronounced due to increasing competition between land uses, within and across sectors. Therefore, enhanced knowledge for weighing different consideration and finding solutions that can deliver better societal outcomes is urgently needed. This project aims to address this knowledge gap. We propose a broad, cross sectoral and interdisciplinary project, coupling social science (economics and sociology) with natural sciences (climatology, biology, landscape ecology, GIS). Thematically we focus on climate and biodiversity concerns in land-based wind power, forestry, and recreational cabin development. We will utilise available research and data on impacts of land use on biodiversity and net greenhouse gas emissions to derive indicators and scenarios for change in these and a broader set of EG&S. This will form the basis for an ambitious and innovative investigation into methods and applications to reliably assess and value welfare impacts of changes in key EG&S from land use. Results will be integrated and trade-offs and synergies analysed by use of map-based tools and cost-benefit analysis. This analysis in combination with research on acceptability of potential policy solutions among the public and the private sector, will form the basis for recommending policy instruments that will stimulate innovative land use solutions that are scalable and may be implemented rapidly. Hence, the project addresses all three priority areas of the call. Statistics Norway, Norwegian Institute for Nature Research, Norwegian University of Life Sciences and Menon will carry out the project in close cooperation with key collaborators from government, private and NGO sectors, with guidance from a scientific advisory board.

LandValUse: Integrated welfare assessment of climate and biodiversity impacts of land use: From promise to policy solutions

Landbrukssektoren produserer et bredt spekter av naturgoder, også kalt økosystemgoder og -tjenester. Landbruket forvalter videre en stor del av landarealet, inkludert jordbruks- og seminaturlige landskap, av potensielt stor betydning for samfunnet. Naturgodene fra disse arealene inkluderer forsynende tjenester (særlig mat/matsikkerhet), regulerende tjenester (f.eks. karbonbinding, regulering av vann og erosjon), og opplevelses- og kunnskapstjenester (f.eks. landskapsestetikk, turisme og rekreasjon, bevaring av natur og biologisk mangfold, kulturarv) samt menneskelig helse og velferd.  Landbruket er svært utsatt for endringer i klimaforhold, og klimaendringene øker presset på landbrukslandskapet og produksjonen av naturgoder. Selv om klimaendringer er forventet å gi noen positive konsekvenser (økt temperatur/forlenget vekstsesong i deler av Norge), vil klimaendringene også gi negative effekter slik som ekstremvær og angrep av plantesykdommer og skadedyr. LANDWELL er et tverrfaglig forskningsprosjekt som vurderer virkningene av klimaendringer og hvordan disse påvirker produksjon av de ulike godene og velferdseffektene for folk. Både naturgoder som har en markedspris og de som ikke har det, vil inkluderes. Vi foretar analyser både på nasjonalt og regionalt nivå i Norge og for tilhørende mat- og turismenæringer og livsgrunnlag i utvalgte distriktssamfunn. De viktigste forskningsspørsmålene er: Hva er de viktigste konsekvensene av klimaendringer for naturgoder fra landbruks- og seminaturlige landskap i Norge?; Hvilke velferdseffekter gir disse konsekvensene i Norge, og hvordan er velferdseffektene fordelt?; Hva er lokaløkonomiske konsekvenser og ringvirkninger for næringer og inntekter i utvalgte i distriktssamfunn? LANDWELL gjennomføres i samarbeid mellom Ruralis, NIBIO, NINA, Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi og SSB (prosjekteier). LANDWELLs oppstart var 1. mai 2021, og  hadde samme år oppstartsmøtet for alle deltagere. Prosjekthjemmesiden er: https://www.ssb.no/forskning/miljo-ressurs-og-innovasjonsokonomi/landwell.
I 2022 var fokuset på indikatorene for naturgoder fra landbruket som kan brukes til scenario-modelleringen i JORMOD. Det var flere interne arbeidsmøter og en internasjonal workshop (25.-28. i okt. 2022, Oslo) med 17 deltagere (7 var internasjonale) (Task 1.1 og Task 1.2).  Workshopen bidro til kunnskapsutveksling om utvikling i EU og til diskusjoner om hvordan ulik kunnskap og erfaring kan brukes i klima- og naturrelaterte utfordringer for norsk landbruk.  Våren 2023 arrangerte LANDWELL og prosjektet VERDIBALANSE en workshop med presentasjoner av en rapport som ser på økosystemtjenester fra landbruket. I 2023 ble det gjennomført en landsdekkende pilotundersøkelse om folks verdsetting av naturgoder fra landbruket, som vil bli videreutviklet til hovedundersøkelse i Landwell (2024). Prosjektet arbeider med metodeutvikling for kartfesting av seminaturlig mark i Norge (artikkelmanus til Kart og Plan). Prosjektet ved tre anledninger presentert den statistiske modelleringen om brannfare i lyngheier og hvordan denne brannfaren påvirkes av landbrukets arealbruk (Task 1.3). Arbeidet er også publisert i Samfunnsøkonomen 15. des. 2022 og dokumentert i to SSB-rapporter begge publisert av SSB i 2021. Det arbeides med vitenskapelige artikler på temaet. 
Prosjektet presenterte nye data om aksept og betalingsvillighet for klimaavgifter ved Universitetet i Oslo (WP2) i 2022. Videre arbeid på dette temaet ser på befolkningens syn på klimapolitikkens mulige innvirkning på landbruket og på Distrikts-Norge (Task 2.1). En vitenskapelig artikkel på temaet er publisert i 2023 i Journal of Rural Studies (nivå 2). For forvaltning av utmark og klima har prosjektet også sett på hvordan synet på forvalting av utmark, når det gjelder planting av klimaskog på tidligere beitede arealer, endres over tid. En artikkel på dette temaet er publisert i Climatic Change (nivå 1) (Task 2.1). En vitenskapelig artikkel som vurderer likhet mellom generasjonene når det gjelder kostnad landbruksrelaterte av klimatiltak, er under fagfellevurdering.  En masteroppgave på NMBU på prosjektet fra 2023 utførte en metaanalyse av verdsetting av ikke-markedsverdier i landbrukslandskap (Task 2.3) Prosjektet har publisert en vitenskapelig artikkel om naturmangfoldskostander av klimaendringer i klimamodeller i Int. Rev. of Env. and Res. Econ. (Nivå 1, Task 3.3 og Task 4.1). Prosjektet har i 2023 også sett på hvordan landbruk indirekte blir påvirket av klimaendringer gjennom mulige kostholdsendringer i befolkningen, ved å modellere virkninger i JORDMOD.  Dette arbeidet har resultert i en MA oppgave ved Uni.i Oslo, som ser på hvordan drivhusgassutslipp endres ved overgang til et mer plantebasert kosthold og en artikkel (under vurdering).  Abinet Aweke har forsvart sin PhD ved NTNU og er ansatt som post doc på prosjektet, med forventet oppstart 1.10.2024 (etter fødselspermisjon).

The agricultural sector manages a significant part of Norwegian agricultural and seminatural landscapes providing a large amount of both market and non-market ecosystem goods and services (EG&S) for society. These landscapes and resources are also important for other sectors such as tourism, recreation and food industries and contribute to good living conditions and quality of life, especially in rural areas. Little is still known about both how climate change will affect the agricultural sector’s ability to provide EG&S from cultural and seminatural landscapes, and the overall welfare consequences of these impacts for people and for associated industries. This project aims to fill this gap. We propose a broad, interdisciplinary project, coupling social science (environmental and agricultural economics, rural sociology) with natural sciences (climatology, biology, agronomy, landscape ecology, physical geography). Our approach aims first to utilise and operationalise available research and data on physical climate change impacts on the agricultural sector and derive indicators of change of EG&S. This will form the basis for an ambitious and innovative investigation into methods and applications to reliably assess welfare impacts of projected climate change, estimating both monetary and non-monetary indicators of value on multiple geographical scales in Norway. In addition to high-quality research output, the project will generate user-relevant analyses and recommendations for efficient adaptation policies for the agricultural sector. A team of researchers from Statistics Norway (SSB), Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO), Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Ruralis, and Menon Economics will implement the project, in close cooperation with a pre-recruited reference group and an international academic advisory board.

LANDWELL: Climate-induced welfare impacts of ecosystem goods and services from agricultural and seminatural landscapes in Norway

Urbaniseringen i Norge øker presset på gjenværende kultur- og miljøgoder, noe som kan endre folks bruk og verdsetting av disse godene. Dette har konsekvenser for hvilke politiske løsninger en skal velge for forvaltningen av slike goder i by og land. VERDIENDRING (VALUECHANGE = VC) er et tverrfaglig prosjekt som har hatt som mål å vurdere, verdsette og integrere betydningen (verdien) av kultur- og miljøgoder i beslutningsprosesser. VC har særlig handlet om betydningen for samfunnet av såkalte kulturelle økosystemtjenester, inkludert biologisk mangfold, kulturlandskap og natur- og kulturarv i bred forstand. Prosjektet har forbedret kunnskapen om verdien av slike goder for samfunnet i by og land. Målet har vært at denne kunnskapen skal kunne benyttes i mer helhetlige beslutningsprosesser inkludert nyttekostnadsanalyser, konsekvensanalyser og arealplanlegging. Vi har samlet inn data, blant annet gjennom spørreundersøkelser om folks preferanser og verdier og case-studier som går mer i dybden. Disse har økt kunnskapen om både ikke-monetære og monetære verdier av miljø- og kulturgoder. Vi har funnet ut mer om hvilke avveininger som gjøres mellom forvaltningen av ulike goder og meningene befolkningen har om disse avveiningene. Prosjektet har også sett på forskjeller mellom by og land, for eksempel hvordan verdiskaping kan være viktig lokalt mens naturgodene kan ha bredere betydning. Prosjektet ble gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norsk institutt for bioøkonomi og Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE), støttet av en internasjonal ekspertgruppe og en norsk brukergruppe fra forvaltning og organisasjonsliv. VC har kartlagt arealeffektivitet og omdisponering av arealer i norske tettsteder og publisert resultatet i Kart og plan og i en kronikk i Kommunal rapport som omhandler potensialet for å gjenbruke arealer for å hindre nedbygging (A (=Aktivitet) 1.1). VC har bidratt til en rapport som kategoriserer ulike naturarealer i Norge basert på tilgjengelige kartbaserte data (A1.1, A4.3). VC har publisert to populærvitenskapelige artikler om måling av livskvalitet og to tidsskriftsartikler om livskvalitet i byer er til revidering (Cities og Regional Studies), et ikke-monetært uttrykk for verdi (A2.2). En MA-oppgave utforsket hvordan opplevd livskvalitet påvirker verdsetting av miljøgoder (A 2.2, 2.3). En Q-studie av preferanser for bevaring av kulturarv med deltagere fra både by og land er gjennomført (A2.2). VC har bidratt til artikkel om preferanser for kulturlandskap i Landscape Research (nivå 2) (A2.2). Videre har VC bidratt til forskning på validiteten av verdsettingsmetoder noe som har resultert i en tidsskriftsartikkel, publisert i Environmental and Resource Economics (ERE) (nivå 2), og til 4 MA-oppgaver (A2.1, 2.2). VC har bidratt til en artikkel om metode og protokoll for verdioverføring publisert i ERE (nivå 2) (A2.3).  VC har gjennomført en spørreundersøkelse om hyttebygging i Norefjellområdet som kartlegger preferansene til lokalbefolkning, brukere og ikke-brukere fra større byer i nærheten (A3.1) og beregner lokal verdiskaping fra hytteturisme (A3.3). Denne delstudien ga VC-stipendiat Iversen data til to (av fire) PhD-artikler og til en MA-oppgave. Dataene er brukt i regional og lokal nyttekostnadsanalyse av hyttebygging i Norefjellområdet som er under vurdering i Tourism Management (nivå 2) (A3.1, 4.1, 4.2, 4.3). Denne studien var også utgangspunktet for en kronikk i Aftenposten, et intervju i Morgenbladet og har bl.a. blitt presentert i Miljødirektoratet. VC har satt sammen et stort datasett for å se på hvordan boplikten, (nær)miljøet og andre faktorer påvirker markedsverdien av hytter og boliger (A 3.2). Dette datasettet vil bli analysert etter prosjektslutt. En case-studie av koblinger mellom livskvalitet og miljø vil også bli fullført etter prosjektslutt (A2.2, 3.1, 4.1). VC har bidratt til analyse av verdiskaping fra ørneturisme (A 3.3). VC har utnyttet data og synergier mellom flere forsknings- og utredningsprosjekter for å gjøre prosjektet mest mulig relevant forskningsmessig og for forvaltningen. VC har bidratt til nyttekostnadsanalyse av klimaskogplanting i kulturlandskapet, publisert i Land Use Policy (nivå 2), og en nyttekostnadsanalyse av forvaltning av kulturlandskapet for å redusere brannfare (SSB rapport) (A 4.2). Prosjektet har bidratt til analyse av kommuners manglende konsekvensutredning av miljøtema og sett på naturavgift som virkemiddel (A 4.3). VC har bidratt til en artikkel om FNs Naturregnskap med bruk av økonomiske verdsettingsmetoder i Samfunnsøkonomen og som bokkapittel i Inclusive Wealth Report 2018 (A 4.3). VC arrangerte internasjonalt seminar (Lillehammer 21-23. jan., 2020) og et fagseminar for brukere og andre inviterte fra forvaltningen den 30. okt. 2021 og den 29. sept. 2022. Prosjektet har hjemmeside på SSB, Facebook-side og har produsert fire nyhetsbrev.

This interdisciplinary project aims to assess, value and integrate the importance (values) of cultural and environmental goods (in particular cultural ecosystem services, including biodiversity, and cultural heritage in a broad sense) for social welfare in a rural-urban context. Including such values in cost-benefit analysis, impact assessments and spatial planning is essential for better informed integrated decision-making. Through two national valuation studies, with place-specific cases, the project will generate knowledge of the monetary and-monetary values of environmental and cultural goods, a necessity for understanding actual and perceived trade-offs between uses and users of these goods on spatial and temporal scales. We will investigate how people's preferences and the pressures on scarce resources are both changing because of urbanisation in Norway. We will then assess the implications of these changes for values of cultural and environmental goods, and for policy solutions in rural and urban areas. In addition, the project will analyse the value creation potential of selected cultural and environmental goods. As such, the project directly addresses all four call themes. A core team from Statistics Norway, Norwegian University of Life Sciences, Norwegian Institute for Cultural Heritage Research, Norwegian Institute for Bioeconomy Research and Menon Center for Environmental and Resource Economics (MERE) will implement the project. A PhD researcher is proposed in the project, co-funded 30%. An interdisciplinary expert group with distinguished international participation will provide research guidance and share experiences with practical use of valuation. Finally, the Directorate for Cultural Heritage, the Culture Heritage Fund, Design and Architecture Norway (DOGA), WWF, Norwegian Recreational Home Owner Association, Norwegian Agriculture Association, Environment Agency (all confirmed Jan 2018) represent user interests in an actively involved user panel.

VALUECHANGE: Valuation of Cultural and Environmental Goods for Integrated Assessment and Decision-making: From Promise to Practice

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

HIgh Stability VErtical Separa Tion Altimeter instruments

Tildelt: kr 0,13 mill.

Budsjettformål:

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

Finansieringskilder

Temaer og emner