SAMFUNN: Consistency in Environmental Law

Økt bevissthet rundt miljøutfordringene har resultert i en forholdsvis omfattende utvikling av miljølovgivning både nasjonalt og internasjonalt. Til tross for denne utviklingen er miljøproblemer som blant annet forurensning av luft, vann og land, tap av biologisk mangfold og forringelse av våre viktige naturressurser, fortsatt en realitet. Prosjektet "Konsistens i miljøretten" bygger på en hovedhypotese om at problemene med å verne miljøet gjennom rettsregler delvis skyldes at rettssystemet som helhet ikke virker konsistent i forhold til denne oppgaven. Miljøet og økosystemet er en helhet som verken kjenner nasjonale eller geografiske grenser. Regelverket og ansvaret for å forvalte miljøet og våre viktige naturressurser er derimot fordelt mellom en rekke forskjellige sektorer med til dels helt andre formål og på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Hovedmålsetningen med prosjektet er å analysere samt skaffe ny innsikt om hvordan rettssystemet som helhet virker i møte med de miljøutfordringer vi står overfor. På bakgrunn av denne innsikten er målsetningen å identifisere eventuelle svakheter, samt foreslå endringer i dagens regelverk som kan bidra til en mer konsistent håndtering av dagens miljøutfordringer. Prosjektet har sett på grunnleggende problemer innen miljøretten, og gjennomført studier knyttet til tre ulike aspekter av konsistens i mijøretten: (i) miljøet sett i forhold til et fragmentert lovverk, (ii) problemet med å verdsette miljøgoder, og (iii) spørsmålet om rettslig styring på flere nivåer. Prosjektet tar sikte på en nødvendig styrking av miljørettsforskningen i Norge, i tillegg til at internasjonale nettverk innen miljøretten blir styrket. Hovedelementene i prosjektet har vært to doktorgradsavhandlinger. Begge behandler problemet med fragmentering ved saksbehandling og lovgivning. Avhandlingen til Froukje Platjouw drøfter fragmentering og forvaltningsskjønn i miljøretten, og på hvilken måte dette påvirker økosystemet. Fra et juridisk perspektiv har hun funnet grunn til å være bekymret for norsk miljølovgivning og vern av det marine økosystemet. Beskyttelsen av miljøet er ikke rettslig garantert. Det skyldes ulike mål i de forskjellige lovene, muligheten til å avveie ulike hensyn og interesser opp mot hverandre, og det store antallet organer innen offentlig forvaltning som er involvert i forvaltningen av det marine økosystemet. Spørsmål knyttet til forvaltning av økosystemet er gjenstand for politiske preferanser og skjønn, snarere enn å være underlagt klare rettsregler. Avhandlingen til Ingrid Wang Andersen gjelder gjennomføringen av EUs vannrammedirektiv i norsk rett og den betydningen det får blant annet for anvendelse av forurensnings- og vassdragslovgivningen. Direktivets reguleringsmetode gjennom miljøkvalitetsmål er et forholdsvis nytt og uprøvd virkemiddel i norsk rett, som i prinsippet skal bidra til større grad av konsistent miljøvernarbeid. I tillegg har tre masteroppgaver blitt finansiert av prosjektet: Constance Hauglands oppgave som søker å definere intergenerasjonell rimelighet som rettslig konsept, herunder avgrense begrepet fra mer etablerte miljørettslige prinsipper. Ole Christoffer Ellingsens avhandling om konsistent gjennomføring av miljøreglerog har tittelen "Privates krav på håndheving av offentligrettslige forurensningsnormer", og Cathrine Auliesd "Vern av naturmangfold i EU og Norge. En sammenligning med vekt på myndigheters plikter og ansvar". I sum har avhandlingene og de tre masteroppgavene bidratt til en bedre forståelse av sentrale problemstillinger i miljøretten. I tillegg har prosjektet produsert ny kunnskap i noen konkrete og viktige rettsområder: Relevante lover for forvaltning av marine biologiske ressurser i Nordsjøen, norsk vassdragsretts stilling ved implementering av EUs rammedirektiv for vann, styrker og svakheter ved den norske naturmangfoldloven sett i forhold til loven om biologisk mangfold i EU, og muligheten for å håndheve forurensningslovgivningen lokalt gjennom private søksmål.

The project seeks to address some of the key questions related to framework conditions and application of various instruments, mentioned in the Program plan of Miljø 2015. A basic hypothesis is that the problems we face when trying to protect the environm ent through law are partly due to lack of consistency in the legal system. Environmental law is marked by the many interests involved in environmental matters, a multilevel governance system, and a highly fragmented pattern of policy, law and administrati on. The project will not study only environmental law in the strict sense. How environmental objectives and considerations are taken into account in various sector legislations and by sector authorities may be at least as important as the environmental le gislation itself. The project will explore these fundamental problems in environmental law, and carry out studies related to three different aspects of the consistency issue: - the unity of the environment faced with fragmented legislation and competenc es, - how the legal system balances interests and values harm to environmental goods, - the multi-level dimension with special emphasis on EU law as a framework for Norwegian environmental governance. The research will be carried out by senior researcher s and PhD students within the interdisciplinary Research Group for Natural Resources Law at the Faculty of Law in Oslo, with the cooperation of colleagues at the law faculties in Bergen and Tromsø and several international partners. Funding is sought for two PhD students, alternatively one PhD and one post doc. student, 4-6 one year research grants for graduate students for more limited studies, easement of teachload for project leader and key researchers, and national and international network activitie s. The total budget is NOK 7.0 million. The project will ensure a continuation and strengthening of existing competence and cooperation in the field.