Virkninger av en aktivitetsorientert velferdspolitikk

Norsk Betydningen av økonomiske insentiver for varighet og resultat av arbeidsavklaring Med basis i en omlegging av beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger i januar 2002 undersøker vi i hvilken grad stønadsnivået påvirker varighet og utfall av rehabiliteringsforløp. Vi finner at stønadsnivået har betydning for hvor raskt mottakerne kommer i arbeid. Resultatene indikerer at 10 % høyere ytelse gir opphav til ca. 3,5 % lavere overgangsintensitet til arbeid. Samtidig reduseres også overga ngsintensiteten til alternative stønader, slik som varig uføretrygd og dagpenger for arbeidsledige. Artikkelen er skrevet av Elisabeth Fevang, Inés Hardoy og Knut Røed, og har tittelen «Getting Disabled Workers Back to Work ? How Important are Economic Incentives?». Den er utgitt som IZA Discussion Paper No. 7137 (2013). Myke og harde begrensninger i dagpengeordningen Basert på en stor reform av den norske dagpengeordningen i 1997 undersøker vi hvordan graden av aktivitetsorientering og maksimal var ighet av dagpengeytelsene påvirker varighet og utfall av dagpengeforløp. Et hovedfunn er at høy grad av aktivitetsorientering og begrensninger i den den passive dagpengeperioden bidrar til å få mottakere raskere over i arbeid. Selv om det synes å være vik tig med begrensninger i den passive dagpengeperioden ser det ikke ut til at den samlede tiden man kan få en eller annen form for stønad har så stor innvirkning på ledighetsforløpene. Det viktige er med andre ord at det ikke går for lang tid uten at det st illes krav om en eller annen form for aktivering. Artikkelen er skrevet av Knut Røed og Lars Westlie, og har tittelen "Unemployment Insurance in Welfare States: The Impacts of Soft Duration Constraints?". Den er publisert i the Journal of the European E conomic Association (2012). Jobbsøking og jobbkvalitet Vi undersøker hvordan utformingen av ordningen med dagpenger under arbeidsledighet påvirker varighet og utfall av arbeidsledighetsperioder. Vi finner bl.a.: i) at tid benyttet på jobbsøking bidrar til bedre jobbmatcher det første halvåret av en søkeperiode; ii) at kravene knyttet til aksept av en ny jobb faller markert når dagpengeperioden nærmer seg slutten, iii) at deltakelse i arbeidsmarkedstiltak medfører lengre søkeperiode, men også bidrar t il høyere sannsynlighet for å finne en jobb og til bedre jobbmatcher. Artikkelen er skrevet av Simen Gaure, Knut Røed og Lars Westlie, og har tittelen «Job Search Incentives and Job Match Quality? Den er publisert i Labour Economics (2012). Engelsk : Getting Disabled Workers Back to Work ? How Important are Economic Incentives? We investigate the impacts of economic incentives on the duration and outcome of temporary disability insurance (TDI) spells. The analysis is based on a large quasi-experim ent in Norway, with a complete overhaul of the TDI benefit system. Our findings show that the labor supply of TDI claimants responds to both the benefit-level and to the level of local labor demand. The estimated elasticity of the employment hazard with r espect to the benefit level is ? 0.3. We also find that the level of TDI benefits significantly affects the transition rate to alternative social insurance programs such as permanent disability and unemployment. The article is written by Elisabeth Fevan g, Inés Hardoy og Knut Røed. It is available as IZA Discussion Paper No. 7137 (2013). Unemployment Insurance in Welfare States: The Impacts of Soft Duration Constraints Based on a major reform of Norwegian unemployment insurance (UI), we examine the b ehavioral impacts of soft and hard UI duration constraints. A constraint is interpreted as hard if a claimant cannot rely on any form of income support after exhaustion, and as soft if UI is replaced by follow-on benefits or participation in active labor market programs (ALMP). We find that both hard and soft constraints raise the job hazard significantly, with surprisingly similar spikes at UI exhaustion. Participation in ALMP raises the probability of eventually finding a job, but at the cost of lengthe ning the overall job-search period. The article is written by Knut Røed and Lars Westlie. It is published in the Journal of the European Economic Association (2012). Job Search Incentives and Job Match Quality We examine the impacts of time-limited u nemployment insurance (UI) and active labor market programs (ALMP) on the duration and outcome of job search in Norway. We use a comprehensive simultaneous equations model accounting for i) the duration of unemployment spells; ii) their outcomes, iii) sub sequent employment stability; and iv) the earnings level associated with the first job. We find that time invested in job search pays off in form of higher earnings once a job match is formed. ALMP raises the probability of eventually finding a job as wel l as expected earnings, but at the cost of lengthening job search. The article is written by Simen Gaure, Knut Røed and Lars Westlie, and is published i Labour

Prosjektets siktemål er å frambringe ny kunnskap om hvordan sentrale virkemidler i velferdspolitikken påvirker enkeltindividers deltakelse i arbeidslivet på kort og lang sikt. Den sentrale problemstilling er om en sterkere aktivitetsorientering av velferd spolitikken bidrar til å fremme sysselsetting og langsiktig evne til selvforsørgelse, og dermed også til å dempe tilstrømningen til passive trygdeytelser og sosialhjelp og redusere problemene med utstøtning fra arbeidsmarkedet. Prosjektets hovedidé er å u tnytte de mange reformer som allerede har funnet sted - og som vil finne sted i løpet av de neste par årene - til å identifisere og estimere effekter av institusjonelle egenskaper ved trygde- og velferdssystemet. Det empiriske grunnlaget for prosjektet er koblede administrative registerdata, med detaljerte månedlige opplysninger om hele befolkningens arbeidsmarkedstilstand (arbeid, utdanning, ulike trygdeytelser, etc.). Evalueringsmetoden vil være kvasieksperimentell, og bygge på de best tilgjengelige ana lyseteknikker innen multinomisk hendelsesanalyse (forløpsanalyse med konkurrerende risikoer). Prosjektet vil også søke å bidra til videreutvikling av denne typen vitenskapelig metode.