A Study of Heracles in Pindar

Av den greske dikteren Pindar (?518-438) er bevart større og mindre fragmenter av dikt i ulike genre, men også fullstendige dikt, de såkalte epinikier, seiershymner skrevet for vinnere i de fire panhellenske kampleker. Pindar gjør hyppig bruk av heroen H erakles når han regelmessig alluderer til eller gjenforteller myter i sine dikt. Mitt arbeid vil konsentrere seg om å avklare hvordan og hvorfor Herakles og noen av de den gang tallrike og ofte velkjente fortellinger om ham bringes inn i diktene, dikt som vanligvis var bestillingsverk forankret til sted, tid og anledning, og som skulle fremføres av et lokalt kor. Pindar hadde for øvrig sannsynligvis også ansvar for musikk og koreografi. Forholdet mellom diktenes leilighetspreg - deres henvisning til anled ning, sted og personer - og diktenes mytiske fortellinger har siden antikken vært diskutert og er fremdeles uavklart. Jeg ønsker med mitt arbeid å kaste nytt lys over dette hovedproblem i Pindarforskningen. Samtidig vil jeg berøre også andre temaer i den moderne debatt, som spørsmålet om hvem diktenes "jeg" kan knyttes til - er det til koret, til en retorisk konstruksjon eller konvensjon, eller kanskje til dikteren som en historisk person? Også spørsmål knyttet til de siste tiårs toneangivende fortolkning snøkkel som ble funnet i den retoriske formalisme og, som en videreutvikling av den, i ny-historismen, vil bli diskutert: Er det mulig å tilbakeføre både diktet og anledningen til en form eller struktur som gjør diktet til en del av en sosial økonomi som både er rasjonell og transparent? Eller er det ikke heller slik, som tilstedeværelsen av Herakles gjerne bærer bud om, at både diktet og anledningen peker utover det fortrolige og mot noe som overstiger all økonomisk fornuft og gjennomskinnelighet? Disse og andre spørsmål vil bli diskutert på bakgrunn av overlevringen generelt, og spesielt på bakgrunn av noen utvalgte og i denne sammenheng eksemplariske dikt.