2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Akershus

Agder

Ukjent Fylke

Innlandet

Vestfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Utlandet

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Sverige

Belgia

Danmark

Finland

Nederland

Australia

Frankrike

New Zealand

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Kultur

Kjønnsperspektiver i forskning

Bioteknologi

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Utviklingsarbeid

Globale utfordringer

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra IS-RWE-Musikksamarbeid Norge-Tyskland fordelt på år

Midlene fra IS-RWE-Musikksamarbeid Norge-Tyskland fordelt på fylker

Midlene fra IS-RWE-Musikksamarbeid Norge-Tyskland fordelt på fagområde

Lindberg, Kristian, rwedea 07

Background: There are no international consensus-based guidelines for how to monitor use of CAM. Wide discrepancies exist between culturally similar countries and regions.
Objective: The aim of the present workshop is to discuss challenges in registering population CAM use, and develop a set of core questions to be used as the international standard when surveying CAM use in populations or patient groups.
Participants: Researchers worldwide that have published in the area of population or patient prevalen ce of CAM use will be personally invited to the workshop.
Program: The duration of the workshop will be two full days. The program will include plenary presentations from leading researchers, but the focus will be group work under the following three main  themes: Registration of personal encounters with CAM providers, Registration of use of OTC and other non-encounter methods and Registration of use of traditional medicine (WHO definition).  The goal is to establish a suggested international core question naire.
Impact: The workshop will enable an international joint effort to establish well-reasoned guidelines for registration of CAM use.

International workshop to determine standard questionnaire when investigating population use of CAMAn international survey.

This is a joint application to cover staff (0.5 position) for project and data management, statistical and laboratory services plus running project expences for the Hordaland Homocysteine Study and the Hordaland Health Study. The Norwegian Research Counci l has previously provided such support and the staff is currently in place. The application includes an overseas fellowship for biobank studies on B-vitamins and related factors and international mortality statistics. The sabattical fellowship will (1) st udies of trends in mortality patterns in Norway and other countries and (2) studies of cancer and chronic disease in the 500,000 women and men EPIC cohort. With 18,000 participants The Hordaland Homocysteine Study is the largest cohort study on homocystei ne (Hcy) ever conducted. Since its inception 1992-93 it has provided novel knowledge on Hcy and related vitamins in health and disease in more than 20 international scientific publications. Until now endpoints have been mortality, cardiovascular hospitali sations and pregnancy complications and outcomes. Planned additional endpoints include cancer incidence and non-cardiovascular hospitalisations including hip fractures to assess the association between Hcy and osteoporosis. Plasma and blood samples are st ored and planned novel analyses include vitamins B2, B6, choline, betaine, dimethyl glycine, and single nucleotide polymorphisms related to Hcy/folate metabolism. In 1997-99 the Hordaland Health study (HUSK) was conducted with 25,663 participants includin g 7082 from the Homocysteine cohort. This second data collection made possible new studies in the Homocysteine cohort on anxiety and depression, on bone mineral density and lung function, and on diet with a comprehensive food frequency questionnaire. In a ddition, cognitive function was assessed among the elderly participants. HUSK data have also been used in occupational and psychiatric epidemiology. These studies will continue.

The Hordaland Homocysteine and Health Studies - biobanks and follow-up studies

In current international public health research, prominent themes are the significance of area-level income inequality and contextual influences (ie, place effects) on population health. The starting point for the project is previous findings indicating c onsiderably higher mortality in the Metropolitan Oslo region, compared to the large, contiguous Rural West/Mid-Norway area, after adjustments for a series of individual-level mortality predictors. The mortality differential was particularly clear as regar ds lower social strata. The mortality differential corresponds to differences in income inequality between these two large regions, but whether this association is causal or spurious is not evident. This project will analyse various aspects of these two g eographical areas which constitute the opposite ends of the variation within the Norwegian setting both as to levels of mortality and income inequality. The project will utilise existing health surveys, surveys of level of living, and administrative data on the municipal level. The project will seek to explore whether life styles, working conditions, social participation, social investments, and mobility patterns etc. can be considered as causal factors for the mortality differences. On the theoretical si de, the project will discuss the meaning of the concept of place in health inequality research, and furthermore explore the distinctions between area-level and individual-level determinants.

Enigmatic geographical differences: A study of contextual determinants of health inequalities in Norway

Three surveys will form the basis of this project: a) The Cardiovascular Survey Progamme in Norway 1972-2004, b) The Youth part of a) 2000-2004, c) Norwegian Epidemiological Osteoporosis Studies (NOREPOS) 1994-2001.  The information in these databases wil l be supplemented with information on socio-economic status from Statistics Norway. National censuses were carried out in 1970, 1980, 1990 (only a sample) and 2001.  Information on date og emigration or date of death will be taken from the National Person  Register.  These data will then be linked to the Norwegian Prescription Database (NorPD)(2004-2006).

The study will be prospective in the sense that the register information from the surveys a)-c) together with the information from Statistics Norway wil l make up the exposure data and NorPD will contribute the outcome data.

We will study to what extent the epidemiology of drug use for the cardiovascular system (specifically antihypertensives and lipid lowering drugs) coincides with the epidemiology of c ardiovascular disease (specifically coronary heart disease and stroke).

We will study to what extent the relationship between bone mineral density and the use of drugs for treatment of bone diseases fits with the relationship between bone mineral density  and risk of osteoporosis and hip fracture.

Social inequalities in health are widely discussed and one question not fully clearified is whether the inequalities are increasing.  We will study in detail the social inequalities in drug use.  It is noted th at for the youth part of the study we have infomation on the socioeconomic status of the parents.

Multiple drug use might represent a big problem at least from an economic point of view.  We will try to identify predictors of such use and also study the profiles in these users.

The epidemiology of prescription drug use. A record-linkage study in Norway

Ingrid Leversen disputerte 10.desember 2012 for ph.d-graden med avhandlingen ?Adolescents? leisure activity participation and their life satisfaction: The role of demographic characteristics and psychological processes?. 

I sin avhandling tar Leversen for seg norske 15- og 16-åringers deltakelse i fritidsaktiviteter og betydningen av å drive med disse. Hun studerer hva som påvirker aktivitetsdeltakelse blant ungdommene, hvilke opplevelser de rapporterer gjennom aktivitetsdeltakelse, og hvorvidt og på hvilken måte disse opplevelsene kan øke ungdommenes generelle tilfredshet med livet. De tre artiklene i avhandlingen er basert på norske landsrepresentative data fra undersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever: En WHO-studie i flere land". 

Resultatene viser at positive opplevelser av tilhørighet og kompetanse i fritidsaktiviteter er viktig for ungdoms livstilfredshet, og at høyere deltakelse gir mer av disse positive opplevelsene. Leversen finner også at ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, samt unge som velger aktiviteter som er mindre kjønnstypiske (særlig gutter), deltar sjeldnere i aktiviteter. De står dermed i fare for å oppleve slike positive erfaringer i mindre grad enn andre. Disse funnene tydeliggjør at vi bør legge vekt på å stimulere opplevelsen av kompetanse og tilhørighet gjennom fritidsaktiviteter, og legge til rette for et bredt aktivitetstilbud og en god integrering av alle ungdommer i ulike aktiviteter, uansett kjønn og sosioøkonomisk status. 

I tillegg har studien resultert i fem andre artikler, hvorav fire er publisert og én innsendt. Alle artiklene baserer seg på data fra tverrsnittstudien «Health Behaviour in School-aged Children». 
Artikkel 1: Torsheim, T., Leversen, I. og Samdal, O. (2007). Sosial ulikhet i ungdoms helse: Er helseatferd viktig? Norsk Epidemiologi; 17 (1): 79-86 79. 
ungdom med lav status hadde høyere odds for selvrapportert dårligere helse. Resultatene indikerer at helseatferd kan være en medierende mekanisme for sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms helse.

Artikkel 2: Fismen AS., Samdal O., Torsheim T.: Family affluence and cultural capital as indicators of social inequalities in adolescent?s eating behaviors: a population-based study. BMC Public Health 2012, 12:1036. Artikkelen beskriver hvordan ulike dimensjoner (kulturell og materiell) ved sosial ulikhetsbegrepet predikerer kostholdsvaner hos norske ungdommer. Kulturell kapital var positivt assosiert med høyere inntak av frukt og grønnsaker, lavere inntak av snop og sukkerholdig brus, samt regelmessighet i måltidsvaner. Materiell kapital var positivt assosiert med inntak av snop og sukkerholdig brus, men ikke med de andre utfallsvariablene. Funnene peker på kulturell kapital som den sterkeste prediktoren for sunne kostholdsvaner i denne kohorten. 

Artikkel 3: Samdal, O., Bye, HH., Torsheim, T., Fismen, AS., Haug, E., Smith, R. & Wold, B. (2012). Trender i sosial ulikhet i helse. Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2), 21-42. 
I denne artikkelen studerer vi sosial ulikhet i kosthold, fysisk aktivitet og røyking for perioden 2001-2009 blant norske 11-, 13- og 15-åringer. Forskjellene mellom de sosioøkonomiske gruppene var stabile over tid for frokostinntak, høyintensiv fysisk aktivitet utenom skoletid og røyking. For inntak av frukt var det en økning i forskjell mellom de sosioøkonomiske gruppene fra 2001 til 2005, men en reduksjon tilbake til 2001-nivå fra 2005 til 2009. Barn og unge fra familier med lavere sosio- økonomisk status kom dårligst ut for alle de fire helseatferdene.

Artikkel 4: Fismen AS., Smith ORF., Torsheim T., Samdal O. (2014).: A school based study of time trends in food habits and their relation to socio-economic status among Norwegian adolescents, 2001-2009. International Journal of Behavioral Nurtrition and Physical Activity, 11:115.  
Artikkelen beskriver trender i inntak av frukt, grønt, snop og sukkerholdig brus blant norske barn og unge I alderen 11,13,15 og 16 år, samt hvordan disse varierer med sosioøkonomisk status. Analysene indikerer at kostholdsvanene har utviklet seg i positiv retning og at barn og unge med høyere sosioøkonomisk status spiser mer frukt og grønt enn de med lavere sosioøkonomisk status. Disse forskjellene har holdt seg stabile i tidsperioden 2001-2009.

Artikkel 5: Fismen A-S , Smith, O. R., Torsheim, T, Rasmussen, M, Pagh Pedersen, T., Augustine, L., Ojala, K, Samdal, O. (innsendt). Trends in food habits and their relation to socioeconomic status among Nordic adolescent 2001/2002-2009/2010. International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity.
Studien er basert på danske, finske, norske og svenske data for 15-åringer for perioden 2001-2009. Ungdom som rapporterte daglig inntak av frukt og grønt i tidsrommet 2001-2009 økte mer i Danmark og Norge enn i Sverige og Finland. Redusert sukkerinntak ble observert i Finland, Norge og Sverige, men ikke i Danmark. De observerte sosioøkonomiske forskjellene holdt seg stabile.

Childhood and adolescence is an important period of life for development of health behaviours and psychological resources that may have consequences for physical and psychological health throughout life. Rather than just focusing on health in adolescence (which is generally good) it may be particularly important to study conditions in
childhood and adolescence that pre-dispose to poor health in later life. The project examines potential mechanisms underlying social inequalities in health, focusing on psyc hosocial and behavioural mechanisms during adolescence. These mechanisms, which each may have a small impact, may together confer substantial health  disadvantage. Important psychological mechanisms are linked to differential exposure to stressful life ex periences, exposure to positive developmental experiences, especially in structured youth leisure time activities, and differences in perceptions of psychosocial resources. Two different data sets will be used: 1) The Health Behaviour in School-Aged Child ren. A WHO Cross-National Survey (HBSC),which includes nationally representative questionnaire data from 11, 13 and 15 year olds in 41 European and North American countries, and 2) The EAT MORE intervention program, which has a two group pre-test
post-tes t design with 15 intervention schools and 14 control schools. Data for the evaluation study has been collected by questionnaires from 654 sixth graders. Teachers (n=23) at the intervention schools responded to a questionnaire after the intervention. Multi ple indicators of SES, including conventional and non-conventional indicators, have been used in the two studies. Health indicators that are particularly relevant for adolescents will be studied, such as self-rated health, life satisfaction, emotional pro blems, somatic complaints and obesity.


Health Inequalities: Psychosocial Mechanisms in Childhood and Adolescence

Increasing rates of overweight and obesity is seen as a major public health problem. In Norway, the prevalence of overweight and obesity among school children has increased during the past decade. While the aetiology of obesity is not fully understood, ch ildren are seen as key target groups for public health efforts to prevent overweight and obesity. Recent literature reviews demonstrate that as of today there is no strong evidence-base for making recommendations for such prevention strategies.
The overal l goal of this project is to design, implement and evaluate a comprehensive, intervention program to promote healthy weight development (i.e. reduced rates of overweight and obesity, as well as reduced rates of unwarranted dieting and eating disorders) am ong young adolescent school children (11-13 year olds). The program will be developed based on a thorough analysis of social determinants of healthy weight development and of modifiable factors at the individual level, within the family, at school and wit hin local community environments.

The study consists of a one-year pilot phase where intervention strategies and research instruments will be developed and pilot-tested, followed by a two-year experimental intervention study. Interventions strategies inc lude the school-policy level with respect to food and physical activity, educational programs, computer tailoring, family involvement, school health services and youth organizations and leisure time activities. A large number of schools in Østfold and Ves tfold counties will be invited to participate in the study and randomly assigned to an intervention or a control group. Participating pupils will be asked to complete extensive surveys (web-based) at baseline and at 1-year and 2-year follow-up surveys. He ight, weight and waste circumference will be measured. Parallel surveys will be conducted with one parent per child.

Promoting healthy weight among school children

The project will focus on the socio-cultural aspects of teen girls and boys food choice and eating patterns. In the qualitative part we will focus on how teenagers describe, explain and give reasons for their food and eating patterns, while the quantitati ve part will map eating behaviour, motivations and constraints in adolescents everyday life.

Teenagers are an interesting group for several reasons. Adolescents are at a stage in life where they start acting more independently. Peer influence, food avail ability in school and out-of-home settings, and marketing directed at their age-group play an increasing role. Several studies indicate that many teenagers have a diet of poor nutritional quality; rich in fat and sugar and low in fruit, vegetables and fis h. Teen boys deviate more from nutritional recommendations than teen girls, but when girls are more interested in healthy foods the motivation is often appearances.

Our analytical perspective is sociological where observations regarding diet are understo od in the context of cultural values, social norms and structural factors. To increase the understanding of the impact of such factors will be of crucial importance for developing efficient measures to promote healthy eating and attitudes towards food in these groups.

In the project we have both national and international partners. The purpose is both to strenghten multi-disciplinary in studies on young peoples food and eating patterns and to contribute to a comparative dimension. To increase the policy relevance we will also cooperate with stakeholders in regional preventive health administration.

In designing efficient health promoting measures it is important to increase our knowledge about the possibilities and constraints that teenagers meet in the ir daily dealing with food - both socially and culturally. Dissemination activities are planned, both within the scientific community, through media and to national and regional policy makers.

IS-RWE-Musikksamarbeid Norge-Tyskland

Lindberg, Kristian, rwedea 07

Tildelt: kr 79 999

Budsjettformål:

IS-RWE-Musikksamarbeid Norge-Tyskland

Finansieringskilder

Temaer og emner