2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2005

Diverse

Ukjent

Landbruks- og matdep

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Troms - Romsa - Tromssa

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Innlandet

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Russland

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på år

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på fagområde

Senior Research Fellow

Godøy, Anna Aasen, eonr økonomi 1

Denne studien av utvalgte beslutnings- og forhandlingsprosesser i norsk landbrukspolitikk viser at politikkutformingen kjennetegnes av at politikken har blitt utformet innen rammene av stabile og fleksible institusjoner. Avhandlingens hovedkonklusjon er a t de institusjonelle rammene i stor grad videreføres fordi aktørene både anser dem som effektive og fordi det er mange tradisjoner knyttet til dem. Samtidig endres politikkens innhold i større grad i forhold til nye utfordringer i næringen og i forhold ti l forandringer i rammebetingelsene.

Norsk landbruk i en brytningstid: Næringsinteresser, politiske institusjoner og beslutningsprosesser.

Maktforholdene i verdikjeden for laks har endret seg de siste årene og norske leverandører og transportører må hele tiden tilpasse seg nye markedskrav. Selv om vår relative markedsandel har gått sterkt tilbake, er Norge fortsatt verden ledende eksportør a v laks. Endringer i storkundenes innkjøps- og distribusjonsstrategier, sammen med handelshindringene i EU, truer nå Norges posisjon i dette markedet. Dette er bekymringsfullt når vår oljeproduksjon går tilbake og vi skal finne nye næringer å leve av. Pros jektet søker å systematisere kunnskap om de europeiske super- og hypermarkedskjedenes krav og atferd, samt analysere hvilke konsekvenser disse endringene kan ha for norske transport- og eksportbedrifter. Selv med importbegrensninger (jfr. minstepriser) ti l EU vil dette segmentet være en av de mest betydningsfulle avtakerne av norsk laks i overskuelig framtid. De siste 10 årene har produksjonskostnaden på oppdrettslaks blitt redusert med 50-70%. 
I samme periode har logistikkostnadene holdt seg mer eller m indre konstant. I fremtiden må nye kostnadsreduksjoner i større grad komme innen transport og logistikk; gjennom mer effektiv vare- og informasjonsflyt. Resultatene fra studiene vil kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for å implementere nye forbedrings tiltak i- og strategier for næringen relatert til logistikkfunksjonen, slik at man kan sikre at laksenæringen gir nasjonen inntekter og arbeidsplasser i fremtiden.

Strukturelle endringer i det europeiske detaljistmarkedet for laks - strategier for å møte super- og hypermarkedskjedenes krav.

<.zeta.> undersøke hvilken innflytelse det regulative rammeverk har på valg av adgangsform (oppkjøpere, datterselskap, utenlandske salgs/markedsavdelinger, samarbeid etc.) blant oppdrettsselskap i Norge, Skottland og Chile betraktes som interessant. For d et første så opererer de under ulike nasjonale regimer: Selskap lokalisert i Skottland og Chile er underlagt liberale regimer, mens Norge har en tradisjon på statlig styring av økonomisk aktivitet. Videre så operer de på det internasjonale marked, men er  underlagt ulike handelsregimer. To typer sammenhenger søkes belyst: 1. Nasjonal lovgivning og den innflytelse på industri struktur, og følgelig type adgangsform som velges, og 2. Handelsregime og dens innflytelse på valg av adgangsform. En proposisjon so m fremmes er: Et evne til å tilegne seg ressurser. Dette forventes å gi selskapet den fordelen å ha flere valgmuligheter i form av adgangsform, og dermed har en større manøvreringsevne hvis markedsbetingelser endrer seg til det ugunstige sett i fra selska pets ståsted. Funn fra denne studien forventes å ha en relevans både for næringen selv, politikere og teoritradisjoner som transaction cost economics og organisational capability. <.zeta.> eksplisitt belyse betydningen av regulative rammeverk kan bid ra t il økt innsikt i oppdrettsselskapers strategier.

Entry info foreign markets: A comparative study of regulatory regimes impact on entry mode decisions in the salmon fish farming industry.

NILF has decided to continue as part of the CAPRI network and the further development of the CAPRI modelling system. This project aims at applicating the CAPRI modelling system to policy analysis for Norway, according to for example: 1. changes in the agr icultural policy in Norway according to the guidelines drawn in the latest White Paper on agricultural policy (St.meld. Nr. 19 (1999-200)), 2. possible further reforms of the Common Agricultural Policy in the EU and of the agricultural policy in Norway, i n the direction of more liberalised policy regimes, and 3. possible outcomes of the newly started WTO round. 
The successful application of a complex agricultural sector model in simulation runs requires up-to-date information, an operational system which  provides politically relevant variables in short response times to scenario formulations, and the reliabilityof the economic allocation mechanisms. To ensure this, we need to ameliorate and update the CAPRI database with Norwegian data. In the last phase  of the project, relevant political scenarios will be formulated in detail. The CAPRI modelling system will t hen be applied to the scenarios, and a comprehensive analysis of the results, also comparing with policy runs in the model Jordmod, will be carri ed out.

Policy Analysis for Norway using the CAPRI Moddeling System.

I prosjektet undersøkes markedsstrukturen for laksefisk i Japan. Laksemarkedet i Japan er det største i verden, og også det markedet hvor flest typer laksefisk fra flest forskjellige produsentland kan konkurrere. Japan er også det største importland både for norsk laks (selv om EU samlet er større) og for norsk ørret. Flere forhold relatert til konkurransestrukturen er av interesse, og spesielt kan nevnes ørret sin relasjon til forskjellige arter laks. Av betydelig interesse er også sammenhengen mellom op pdrettede laksearter og villfanget laks og viktigheten av produktform. Metodene som blir benyttet vil hovedsakelig være etterspørselsanalyse og analyse av prissammenhenger. Vi vil her også forsøke å gi metodiske bidrag. Vi vil her primært fokusere på info rmasjonene en får ved å benytte de to metodene for å undersøke hvor sammenlignbar denne informasjonene er. I all økonomisk analyse har også betydningen av ikke-stasjonære data blitt viktigere de siste årene. For etterspørselsanalyse  er det imidlertid gjort lite for å ivareta denne type spørsmål. Hvis prosjektrammene tillater det vil vi også se på dette spørsmålet.

Det japanske markedet for lakseprodukter.

Dagens omsetningssystem for potet og grønnsaker i dagligvarehandelen er i realiteten styrt av grossistkjeder som alle er sterkt volum og transportorientert. Dette gjør at produsenter med lavt produksjonsvolum som følge av gårdsstørrelse eller alternativ p roduksjonsregime (økologisk), og/eller produksjonssted utenfor omsetningssystemene knutepunkter, har vanskeligheter med å få omsatt sine produkter til akseptabel pris. Det vil derfor være viktig å få avklart hvordan ulike produsentkategorier klarer å oppf ylle grossistkjedenes kontraktskrav. På alle områder griper nettbasert handel om seg, og prosjekter tar opp hvilke løsninger som kan finnes for den utsatte grøntomsetningen, og hvilke krav som stilles for å utvikle og tilpasse denne til norske forhold. Ti l slutt kobles dette oppmot logistikk og transportinfrastruktur som en kritisk variabel i oppbyggingen av alternative kanaler for omsetning. Alle disse forholdene vil kunne få direkte anvendelse i all grøntomsetning, men særlig innen  økologisk produksjon og i øvrig småskala og distriktsorientert produksjon. Dessuten vil forbrukerne kunne få bedre tilgang på lokale produkter med enkel sporbarhet for kvalitet, og det vil kunne påvirke prisene.

Marked og distribusjonsutfordringer innenfor grøntproduksjon.

Formålet med prosjektet er å studere betingelser for forvaltning av sjøområder som både ivaretar hensynet til naturbasert næringsutøvelse og naturverdier. Søkelyset rettes mot betydning av nærhet mellom forvaltning og brukere av sjøområder. Vi tar utgangs punkt i en hypotese om at samråd mellom ulike aktører i planprosessene og senere i forvaltningen at et sjøområdet reduserer interessekonfliktene og fremmer en lokalt tilpasset og fleksibel forvaltning. Dette studeres gjennom en sammenligning av ulike forv altningsregimer; dvs forvaltning etter naturvernloven og plan- og bygningsloven. Undersøkelsen retter seg mot forvaltning av sjøområdet. Dette er områder med potensielt store konflikter mellom nærings- og verneinteresser som er av relativt ny art. Undersø kelsen har to hovedproblemstillinger: 1. Hvilke effekter har regulering av areal- og ressursutnyttelse i sjø etter de to forvaltningsregimene på naturbasert næringsutøvelse? 2. Hvilke effekter har lokal medieinnflytelse og ansvar på mulighetene for å etablere en forvaltning av sjøområdet som både er økonomisk og økologisk bærekraftig? Prosjektets metode er komparative casestudier.

Planlegging og vern i sjø.

Norsk fiskeindustri er en næring der fleksibilitet er kritisk for bedriftenes lønnsomhet og overlevelse. Når omgivelsene er turbulente er det spesielt viktig å fange opp, tolke og reagere på endringer i markedsforhold. Å framskaffe forskningsbasert kunnsk ap på hvordan bedrifter faktisk forholder seg til sine markedsomgivelser gjennom sine eksterne nettverk er derfor viktig med tanke på hvordan bedrifter kan forbedre sin innsamling og tolkning av markedsinformasjon. I dette prosjektet skal vi med basis i m arkedsføringsteori, strategi og sosiologisk teori om nettverk analysere hvordan bedrifter former sin oppfatning om markedsomgivelser, hvordan de fremskaffer kunnskap om sine markeder og hvordan deres nettverk er strukturert med tanke på å frembringe strat egisk viktig markedsinformasjon. Prosjektet skal utnytte et foreliggende datamateriale bestående av bl.a. en dagbokføring. Denne registrerte en rekke karakteristika ved all ekstern kontakt med 15 topp- og mellomledere i to  fiskeindustribedrifter hadde over en periode på 26 etterfølgende dager. Prosjektet skal ta sikte på flere internasjonale publikasjoner, og vil bruke referansebedrifter som et ledd i å tilspisse problemstillinger med næringsrelevans. Resultatene av dette prosjektet vil gi anvendte bidrag til næringen og det legges opp til utstrakt formidling til ulike brukermiljøer.

Markedsovervåkning i fiskeindustrien: En undersøkelse av topp- og mellomlederes eksterne relasjoner.

Modellere optimal forvaltning av skogarealet med hensyn både på virkeproduksjon og produksjon av elg innenfor helårs leveområdet for elgstammen. Begge produksjoner resulterer i flere produkter som kan kombineres på forskjellige måter. Det er et konkurrere nde forhold mellom produksjonen. Mer intensiv produksjon av virke - i alle fall over et visst nivå - har negativ effekt på produksjonene av elg, og omvendt. Kontrollvariablene vil være investeringer i skogkultur (f.eks foryngelsesmetoder) og andre tiltak  som påvirker produksjonen av elgbeite (f.eks hogst som gir mulighet for beiting på bar), direkte fôring av elgen, og høsting som hogst av tømmer og felling av elg. Modellen skal også ta hensyn til den romslige dimensjonen, dvs. den skal kunne nyttes til  åanalysere fordelinga av produksjonen på skogarealet i regionen. Det er mange interessante spørsmål knyttet til dette. Det vil være nytting å få svar på hvor en bør vektlegge hensyn til elg høyest og i hvilken områder en bør prioritere produksjon av trev irke. En vil vite hvilken skogeiendommer innen et forvaltningsområde som får størst kostnad ved å produsere elg. Når elgen trekker mellom vinter- og sommerbeiter, vil noen skogeiere høste elgen i jakttida mens andre får be iteskadene på ungskog om vintere n.skogeiere høste elgen i jakttida mens andre får be

Bio-økonomisk modell for samproduksjon av skog og elg.

Prosjektets siktemål er å bidra til å utvikle et analyseverktøy for relasjonene mellom vitenskap, forvaltning og næringsutvikling tilpasset situasjoner der disse relasjonene er åpne, ubestemte og ikke-hierarkiske. Det sentrale fokus i prosjektet er relasj oner og prosesser mellom vitenskapelige og ikke-vitenskapelige aktører. Hva kjennetegner slike prosesser og relasjoner? Hvordan foregår forhandlingene der aktør-nettverk defineres og stabiliseres? Hvor store frihetsgrader finnes i slike forhandlinger? Und er hvilke betingelser og på hvilke måter vitenskapelig kunnskap kan bidra til næringsutvikling. De vil også kunne være et skritt på vegen til å skissere modeller for organisering av relasjonene mellom forskning, forvaltning og næring med hensyn på nærings utvikling. Prosjektet vil konsentrere seg om to case som er kjennetegnet av ulike men høyst problematiske relasjoner mellom vitenskap, forvaltning og næring. Det første del-prosjektet dreier seg om forsøkene på å kartlegge og anvende fiskeres økologiske kunnskaper i planleggings- og forvaltningssammenheng. I det andre delprosjektet, som fokuserer på hvordan Eksportutvalget for Fisk opptrer som initiativtaker, bevilger og bruker av markedsforskning, vil hovedtyngden ligge på empiriske undersøkelser og testing av de modeller som utvikles i delprosjekt 1.

Vitenskap og næringsutvikling.

Heve kompetansen i markedsforskning for fiske, landbruk og den avledede næringsmiddelindustrien.

Ekstra tiltak for heving av kompetanse innen fiskerirettet markedsforskning.

Sjømarkedet i Russland er interessant for norsk fiskeeksportører, men det er rekke forhold som gjør markedsarbeidet komplisert og risikofylt. Mye av dette kan tilskrives overgangen til den russiske markedsbaserte økonomien. Et hovedproblem for bedriftene i Russland er at ”omgivelsene” – de institusjonelle rammene i det nye Russland – ikke er tilpasset forutsetningene som skal til for at en markedsbasert økonomi skal fungere. Problemstillingen for prosjektet er derfor: Hvordan beslutninger om kjøpskriterier og leverandørutvelgelse hos industrielle kjøpere i Russland påvirkes av den ekstreme fragmenteringen i markedskanalene samt grunnleggende institusjonelle forhold i den nye Russiske økonomien.  For å finne den relative betydningen av omgivelsesfaktorene i forhold til mer ”tradisjonelle” kriterier fra vestilige markeder vil betydningen av et utvalg av disse også bli målt. Med utgangspunkt i funn fra undersøkelsen vil mulige tilpasningsstrategier for norske eksportører drøftes.  Det tas sikte på å produsere tre artikler til vestlige internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, samt en eller to til russiskspråklige tidsskrifter, samt formidling i populærvitenskapelige tidsskrift/aviser og foredrag for næringsaktører, offentlig forv altning og næringsorganisasjoner.  Anvende brukere av informasjonen er enkeltaktører i næringen, bransjeorganisasjonene og forvaltningen. Det er gjennom tidligere prosjekter gjort positive erfaringer med å trekke bransjeorganisasjonene tettere inn i arbeidet, blan annet med Fiskenæringens landsforening (FNL) og Norges Råfisklag.

Kjøpskriterier og leverandørvalg i Russland. En undersøkelse av kjøpsadferd blant russiske foretak i markedskanaler for sjømat.

Målsettingen med prosjektet er å videreføre og videreutvikle en eksisterende modell for optimal forvaltning av fornybar ressurser og gjøre den om til en markedsmodell. Det som skiller denne modellen fra de fleste andre er graden av økonomisk realisme ved at den er spesialdesignet, ulike produktfunksjoner, etc., med andre ord ikke-lineariteter knyttet til markedet. Hovedvekten i den utvidete modellen vil bli lagt på å inkorporere migrerende bestander og bestander som deles med andre land og spillteoretiske  problemstillinger knyttet til dette. Det vil også bli lagt stor vekt på effekten av aktiv usikkerhet.

En markedsmodell for optimal forvaltning av fornybare ressurser.

Prosjektet skal utvikle og analysere en nasjonal strategisk utviklingsmodell for jordbruksvare sektoren som tar sikte på å bidra til å gjøre sektoren mer konkurransedyktig i det norske og det europeiske markedet. Prosjektet skal analysere/løse praktiske o rganisatoriske regulatoriske, strategiske og forskningsrelaterte spørsmål i denne strategiske satsingen, i samsvar med beskrivelsene gitt i søknaden datert 13. november 2000.

Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2001.

Hovedmålet er å heve kompetansen i markedsforskning for fiske, landbruk og den avledede næringsmiddelindustrien.

Kompetanseoppbygging i markedsforskning, doktorgradstipendiat I.

Parallelt med at forbrukerne uttrykker sterke preferanser i retning av norske matvarer og ønsker at norsk landbruk skal opprettholde på minst samme nivå som i dag, uttrykker de også ønske om billigere matvarer. Dette kan oppfattes som to motstridende ønsk er. For at man skal kunne betrakte dette som motstridende forbrukerønsker må man forutsette at det er en sammenheng mellom strukturen på norsk landbruk, forstått som måten man produserer mat på her i landet, og matvarekvalitet. For å få belyst forbrukerne s tilsynelatende motstridende preferanser på matområdet vil det være viktig å betrakte forbrukerrollen i sammenheng med andre roller hvert individ innehar. Det at forbrukerne synes å ha motstridende interesser tilsier at det vil være vanskelig å defineref orbrukerinteresser på noen entydig måte, og dermed også et teorien om den rasjonelle forbruker er lite egnet. Vi vil derfor benytte sosiologisk handlingsteori for å belyse problemstillingene. En av de største utfordringene i dette prosjektet vil være å op erasjonalisere sammenhengen mellom pris og kvalitet, slik at man kan finne kvantitative gode mål. Vi ønsker derfor å legge opp datainnsamlingen i to deler: a) kvalitative intervju med ulike grupper av forbrukere og b) surveyundersø kelse blant et represen tativt utvalg forbrukere.

Forbrukeroppfatninger om sammanhengen mellom pris og kvalitet på matområdet.

Prosjektet vil analysere betydningen av handelspolitiske rammevilkår i WTO og regionale handelsblokker fore norsk produksjon og eksport av fisk. Prosjektet tar sikt på å frambringe kunnskap som er nyttig for utforming av handelspolitikk og eksportfremmend e tiltak, og som er nyttig for bedriftene selv i deres utforming av eksportstrategi. Prosjektet er tverrfaglig og tar utgangspunkt både i statsvitenskapelig og økonomisk teori om regional integrasjon, moderne teorier om internasjonale handel og klyngdanne lse, samt mikroøkonomisk teori. Et delprosjekt analyserer institusjonelle aspekter ved WTO og regionale handelsblokker, og hvordan holdningene til ulike aktører i internasjonale handelsforhandlinger utformes. Videre vil prosjektet analysere de økonomiske virkningene av global og regional handelsliberalisering (blant annet EU-utvidelse, frihandel for fisk i EØS og regional integrasjon i Asia og Latinamerika), dels gjennom simulering av en generell likevekstmodell for verdenshandel, dels gjennom empiriske analyser som belyser effektene av handelspolitikk for eksporten. Blant annet vil prosjektet belyse hvordan effektene av hanselspolitikk endres når globalisering ”gjør verden mindre”. En del av prosjektet vil framskaffe mikrodata om bedriftenes kostnader ved eksport til ulike markeder, og analysere betydningen av handelspolitiske barrierer sammenliknet med andre handelskostnader. Videre vil virkningene av handelspolitiske endringer bli analysert i lys av Norges konkurransemessige for utsetninger for ulike fiskeprodukter.

Betydningen av WTO og regionalisering for norsk fiskeeksport.

Medisinsk forskning har påvist sammenhenger mellom helse og matforbruk, spesielt som en følge av velferdssykdommer (kreft, hjerte/kar, diabetes etc.) Forebygging av helseskader gjennom riktig kosthold er billigst og mest effektivt. Endring av forbruksmøns teret i mer helsemessig ønsket retning skjer gjennom påvirkning av forbrukernes preferanser og gjennom tilbud som tilfredsstiller preferanser. Fiskerinæringen og helsevesenet har store utfordringer i å utvikle mer målretta markedsinformasjon og produkter som tilfredsstiller forbrukerpreferanser. Preferanser påvirkes og forandres imidlertid gjennom tunge endringsprosesser drevet av samfunnsutvikling og markedsinformasjon. Prosjektet tar sikte på å klargjøre hvordan preferanser endres med utgangspunkt i et representativt utvalg av den norske kvinne. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom det Norges fiskerihøgskole (NFH), Institutt for samfunnsmedisin (ISM) og Institutt for farmasi (IF) ved Universitetet i Tromsø. ISM står for all datainnsamling og studerer kvinner og helse. IF og NFH bruker det samme datamaterialet. IF analyserer forhold mellom mat- og medikamentorruk, mens NFH studerer forholdet mellom preferanser og fiskeforbruk. Datainnsamlingen er en oppfølgingsstudie av en populasjon som tidligere er undersøkt. Det vil klargjøre om preferansene e ndrer seg over tid i samme generasjon. Prosjektet gir NFH tilgang på 105.000 spørreskjemaer ved å finansiere innsamling av 7000 nye skjemaer fra kvinner som tidligere har svart på tilsvarende spørsmål.

Preferanser, fiskeforbruk og helse.

Prosjektet er bygd opp av to delprosjekter hvor vi har valgt å analysere barn/ungdom ut fra to ulike markedsperspektiver; som et eget primærmarked og som et innflytelsesmarked. Den første studien legger vekt på å forklare og forstå barn og ungdoms prefera nser for fisk og middagsretter gjennom en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse. Resultatene vil bli bearbeidet ved hjelp av multidimensjonale skaleringsmetoder (MDS) og klyngeanalyse. Resultatene fra denne studien vil bli videreført i en landsomfatten de og mer representativ spørreundersøkelse hvor preferanser, holdninger, motiver og forbrukervarible til foresatte vil bli belyst i tillegg til barnas preferanser og holdninger. En målemodell og en strukturmodell vil utvikles og testes (i LISREL) for å fo rklare årsaker til og konsekvenser av barn og ungdoms innflytelse i familiens valg av fisk og fiskeprodukter som middagsmat. Samlet sett vil dette prosjektet bidra til å få frem oppdatert og relevant kunnskap om forbrukeratferd og markedstrender på et området som tidligere ikke er empirisk belyst. Forskningsmessig vil prosjektet utvikle og tilpasse teorier og metoder som er nyttige i forskning på produkt- og markedsutvikling (produktposisjone ring, markedssegmentering), forbrukeradferd (referansegruppeteori, ”family food consumption behavior”) og design/forskningsmetoder (barn/ungdom, MDS, survey-format og proxy-rapportering).

Barn og ungdoms preferanser og innflytelse i valg av fisk og fiskeprodukter.

Forholdet mellom det økologiske og det konvensjonelle landbruksmiljøet i Norge og Danmark syne å være av særs ulik karakter. Mens det økologiske og det konvensjonelle miljøet i Norge synes som å ha fulgt det vi kan betegne som en samarbeidslinje, har man i Danmark i større grad fulgt en konfrontasjonslinje. Holdningsundersøkelser blant forbrukerne kan tyde på at den potensielle etterspørselen er stor, men samtidig er det en kjensgjerning at omsetningen av økologiske matvarer i Norge er lav. Ved å skille m ellom etterspørsel etter og omsetning av økologiske varer, vil man bedre kunne forklare den lave omsetningen og dermed også utforme en politikk som bedre er i samsvar med forbrukernes ønsker og adferd i markedet. Framveksten av det økologiske landbruket k an betraktes som en motreaksjon på industrialiseringen av det konvensjonelle landbruket. Dette betyr i neste omgang at forbrukernes syn på i hvor stor grad det nasjonale konvensjonelle landbruket er på kollisjonskurs med hensynet til miljø, dyr og helse, vil måtte ha betydning for framveksten av et økologisk alternativ. Detter perspektivet vil ligge til grunn for denne studien. og vil stå sentralt i komparasjonen mellom Norge og Danmark. Empirisk legger vi i denne studien opp til å sammenligne både norske og danske forbrukeres holdninger og adferd og økodiskursen i de to landene.

Harmoni på bekostning av økologi? En analyse av øko-diskursens betydning for markedet

Formålet med prosjektet er å studere betingelser for forvaltning av naturområder som både ivaretar hensynet til naturbasert næringsutøvelse og naturverdier. Søkelyset rettes mot betydning av nærhet mellom forvaltning og bruker av naturområder og ressurser . Vi tar utgangspunkt i en hypotese om at samråd mellom ulike aktører i planprosessene og senere i forvaltningen av et naturområde reduserer interessekonfliktene og fremmer en lokalt tilpasset og fleksibel forvaltning. Dette studeres gjennom en sammenlign ing av ulike forvaltningsregimer, dvs. forvaltning etter naturvernloven og plan- og bygningsloven. Undersøkelsen retter seg mot forvaltning av kystsonen og kystnære områder. Detter er områder med potensielt store konflikter mellom nærings- og verneinteres ser. Prosjektets metode er komparative case-studier. Prosjektet er et samarbeid mellom NIBR og Institutt for landskapsplanlegging, NLH.

Offentlig planlegging, bærekraftig forvaltning og naturbasert næringsutnyttelse

Prosjektet skal kartlegge forbrukeres preferanser og holdning knyttet til valg av varer fra fiskerinæring, jordbruksnæring og kjøttproduksjon. Det vil bli lagt vekt på å kartlegge utviklingstendenser på disse områdene. Vi vil samtidig være opptatt av å te ste i hvilken grad forbrukeres preferanser mellom kryssende hensyn kan brukes til å forutsi deres forbrukeratferd.

Forbrukernes holdninger i forhold til valg av produkter fra jordbruk og fiskeri.

Nye landbruksforhandlinger innenfor WTO (Verdens Handelsorganisasjon) starter opp i Geneve i begynnelsen av år 2000. Planen er i utgangspunktet at forhandlingene skal være avsluttet innen år 2002. Resultatet av disse forhandlingene vil ha avgjørende betyd ning for rammebetingelsene for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri i tiden som kommer. Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe ble etablert i 1998. Gruppen består av representanter fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), TINE Norske Meierier, Norske Potetindustrier og Norsk Nærings- og Nytelsesm iddelarbeiderforbund (NNN). Som et ledd i industriens forberedelser til den kommende forhandlingsrunden, har gruppen tatt initiativ til å gjennomføre et prosjekt hvor næringsmiddelindustriens rammebetingelser settes i fokus. Prosjektet det søkes om midler til kan deles inn i to faser. I fase I skal det foretas en analyse av dagens situasjon med gjeldende WTO-avtale på landbruksområdet. Dette arbeidet gjennomføres bransjevis og skal avsluttes innen utgangen av januar 2000. Fas e II vil i første omgang knytte seg til utarbeidelse av et beregningsverktøy. Dette regneverktøyet skal i løpet av prosjektperioden benyttes til å foreta konsekvensanalyser av ulike scenarier for utfall av forhandlingene. Fase II vil bli gjennomført av No rsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i nært samarbeid med prosjektets oppdragsgivere

Konsekvenser for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri av mulige utfall av WTO-forhandlingene.

Den økende bruken av norsk utmark til økende press på allemanns- og allmenningsrettigheter. Dette reiser spørsmål knyttet til sosiale/kulturelle konflikter, sosial og ressursmessig bærekraft, livskvalitet i bygdene og potensialet for næringsutvikling. Prosjektet belyser hvilken rolle allemanns- og allmenningsretter kan spille i utviklingen av bygdesamfunn og utmarsknæringer. Dette analyser av samspillet mellom tradisjonell utmarksbruk, reiselivsutvikling, samhandling mellom rettighetshavere, endringer i ulike bruksmønstre og utvikling av nye forvaltningsmodeller. Prosjektet tar utgangspunkt i et stedsbasert geografisk perspektiv hvor steder betraktes som en funksjon av naturgrunnlag, sosiale krefter og den mening som tillegges deg geografiske området. Studier av fellesressurser i utmark omfatter både økonomiske, ø kologiske og opplevelsesmessige verdier, og prosjektet integrer disse ulike nivåene ved å fokusere på ulike forhold rundt allemannsretter. Prosjektet skal gjennomføres ved studier av hva slags forhold de ulike interessegrupper i området har til allemannsr etter i utmark. Dette omfatter blant studier av holdninger, målsettinger, funksjoner, bruk, rettigheter og ressursbruk.

Fellesressurser og allmenningsretter: Muligheter og utfordringer forbundet med ny næringsutvikling i utmark

Utgangspunktet for prosjektet er WTO-avtalen fra 1994 som sier at senere forhandlinger om reduksjoner i handelshindringer skal ta hensyn til ”non-trade concern”. I forhold til landbruket har dette ledet fram til behovet for drøfting og analyse av landbruk ets multifunksjonalitet. Det multifunksjonelle er effekter som følger av produksjonen av mat og fiber (eksternaliteter og/eller kollektive goder), og som etterspørres av samfunnet. Vårt hovedfokus ligger på distriktsdimensjonen og landbrukets rolle med he nsyn til å opprettholde periferi-/distriktsbosettinger, men sammenhengen med andre multifunksjonelle dimensjoner, som kulturlandskap, miljø og matvaresikkerhet trekkes også inn. På dette grunnlaget er hensikten med prosjektet å undersøke grunnlaget og beg runnelsene for multifunksjonalitet i tilknytning til landbruket. Mekanismene som ligger til grunn for de multifunksjonelle sammenhengene, skal analyseres. Virkemidler og doseringen av virkemidlene med hensyn til den definerte måloppnåelsen skal analyseres og drøftes.

Multifunksjonalitet i landbruket - grunnlag, mekanismer og virkemidler.

Lukking av det som betegnes som fiskeriallmenningen har vært et sentralt stridsspørsmål i Norge, spesielt i de ti sist årene. Mens noen ser dette som et politisk overgrep overfor fiskere med hevdvunne rettigheter, vil andre framstille prosessen som en nat urlig følge av teknisk rasjonalisering, hvor hver enkelt fisker er i stand til å fange stadig mer, noe som nødvendiggjør lukkemekanismer, forutsatt at totalkvotene skal overholdes. Hensikten med dette arbeidet er å få satt lukkeprosessen i et historisk pe rspektiv, hvor linjene trekkes tilbake til 1930-tallet og hvor en kan følge ulike lukkeprosesser over en periode på 70 år, fra 1930 til dagens situasjon hvor de fleste fiskerier nå er effektivt lukket for nykommere (uten konsesjon, kvote eller fartøy med rettigheter) Som det framgår av de sentrale forskningsspørsmålene ovenfor ønsker vi å kartlegge både aktører, prosesser, virkemidler og resultater. Spesiell vekt vil bli lagt på fiskerivitenskapen som premissleverandør (og tidvis som direkte aktør) for ulike typer til tak. Intensjonen er på den ene siden å vise at pga. aktører, naturgitte forhold, organisasjoner og maktforhold fikk lukkeprosessen i Norge et særegent forløp. På den annen side er selve lukkingen er allmenn prosess i andre land ”som vi naturlig kan sammen ligne oss med”. Derav intensjonen om et komparativt siktemål, fortrinnsvis med et land som har valgt en helt annen tilnærming enn den norske (New Zeeland) Endelig er et meningen at prosjektet bør munne ut i en bok på engelsk, ettersom det ikke finnes noen samlet framstilling av dette temaet på engelsk.

The closing of the Norwegian commons - fisheries management in Norwegian fisheries 1930-2000

Den norske skogsektoren (dvs. skogbruk og skogindustri i Norge vurdert samlet) operer innenfor rammevilkår som i dag er under sterkt press som kan endre seg raskt. Disse rammevilkåra er delvis internasjonale (f.eks internasjonale avtaler om biodiversitet,  handel, regulering av klimagassutslipp), og delvis nasjonale (eksempelvis energipolitikk/energipriser, bruk av offentlige virkemiddel, jorbrukspolitikk). Endringer i nasjonale forhold er ofte sterkt påvirket av internasjonale faktorer. For å få til en ra sjonell ressursdisponering for de enkelte aktørene i skogsektoren og sikre et best mulig grunnlag for utformingen av politiske virkemidler som påvirker skogsektoren, er det viktig å analysere hvilke rammevilkår-endringer som kan komme og hva konsekvensene  av endringene kan bli.  Prosjektet kan deles i 5 komponenter: D1: Analysere hva som blir sannsynlige tømmertilbuds-endringer i ulike deler av verden (men særlig Europa) som følge av disse pågående internasjonale forhandlingene/avtalene: 1. Den internasjonale klimaavtalen (Kyoto-avtalen, inklusive sannsynlige endringer i forhold til skogbruk) 2. Skogdelen under biodiversitstskonvensjonen. 3. Oppfølgingen av Helsinki-avtalen 4. FN`s International Forest Forum (oppfølging av International Panel on Forests) og debatten om en eventuell skogkonvensjon. 5. WTO/GATT-forhandlingene om i hvilken grad miljøkvalitet kan benyttes som ”trade-barrier” for skogbaserte produkter. D2: Anlysere hva som blir sannsynlig økning i tømmertilbudet i sentrale skogland i Europa som følge av den (allerede) påviste tilvekst-økningen der. D3: Analysere hva som kan forventes når det gjelder økning av prisen på energi i Norge og hvordan det vil virke inn på etterspørselen etter bioenergi. D4: Analysere hvilke endringer som er sannsynlige for det framtidige tømmertilbudet i Norge på 10-20 års sikt. D5: Analysere konsekvensene for den norske skogsektoren av endringene under punktene D1-D4, enkeltvis og samlet i henholdsvis et (for norsk skogsektor) ”optimistisk”, ”pessimistisk” og ”mest sannsynlig” scenario. D5 bil bli utført v.h.a. en partiell likev ekstmodell for skogsektoren.

IS-RUOK-EONR-økonomi

Godøy, Anna Aasen, eonr økonomi 1

Tildelt: kr 70 000

Budsjettformål:

IS-RUOK-EONR-økonomi

Finansieringskilder

Temaer og emner