2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Utdannings- og forsk

Helse- og omsorgsdep

Helsedepartementet

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Oslo

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Ukjent Fylke

UoH-sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Programmer

Fri prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ingen søknadstype

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på år

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på fylker

Midlene fra FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater fordelt på fagområde

Høgskolelektor

Dette er ein søknad om infrastrukturmidlar frå Høgskulen i Volda. HVO er med i det regionale samabeidet FORNY Møre, der søknad med prosjektskisse og oversikt over samarbeidspartnarar er sendt inn separat.

Prosjektet FORNY HVO 2008 skal i første rekkje dr ive med grunnleggande tiltak for å etablere og utvikle kultur og holdningar for kommersialisering av kompetansebasert kunnskap. Gjennom tiltak retta mot studentar, tilsette og omverda, skal prosjektet på sikt resultere i eit Senter for innovasjon og entre prenørskap, som skal koordinere aktivtet og verke som ein pådrivar i dette arbeidet framover.

Infrastrukturmidler - Høgskolen i Volda 2008

Hypotesen, som bl.a. baserer seg på egne originale funn, er at immunologiske og inflammatoriske mekanismer spiller en viktig patogenetisk rolle ved utvikling av koronar ischemisk hjertesykdom, både ved å påskynde den aterosklerotiske prosessen, og ved å m ediere utvikling av plakkruptur. Prosjektet vil studere hvordan det anti-inflammatoriske cytokinet interleukin-10 påvirker faktorer som er avgjørende for plakkstabilitet slik som matrix nedbrytende enzymer og graden av apoptose av skumceller og makrofager . Prosjektet vil videre studere hvordan IL-10 påvirker lipidomsetningen, og hvordan samspillet mellom IL-10 og kjernereseptorer (PPARs og LXRalfa) påvirker lipidhomeostasen. Studiene vil bli gjort i makrofagcellelinjer og på leukocyttsubpopulasjoner fra p asienter med aterosklerose, men også ved bruk av genetisk manipulerte mus. Bl.a. vil cDNA mikromatriser bli brukt som screening verktøy, og vha siRNAs teknikk vil vi spesifikt studere effekter av aktuelle kandidatgener involvert i sykdomsprosessen. Prosje ktet tar utgangspunkt i at immunologiske prosesser kan spille en viktig patogenetisk rolle hos pasienter med aterosklerose og koronarsykdom. Prosjektet vil kunne kaste lys over nye patogenetiske mekanismer ved utvikling av hjerte- og karsykdom og vil på l engre sikt kunne danne grunnlag for nye former for terapi i denne pasientgruppen. Forskningsprosjektet inngår i et større tematiske satsningsområde ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Betydningen av interleukin (IL)-10 ved inflammasjon og aterosklerotisk hjerte- karsykdom

Naturlig ("innate") immunitet ved "common variable immunodeficiency (CVI)"

Prosjektet ønsker å studere sammenhengen mellom nyresvikt og kronisk hjertesykdom. 
Den første studien er en case-control studie av 106 pasienter med kronisk nyresvikt som har gjennomgått et større kardiovaskulært inngrep på Rikshospitalet fra 1990 til 20 00. Ingen har tidligere i Norge sett på risikofaktorer, pre- og postoperative komplikasjoner samt overlevelse hos denne pasientgruppen. 
I en annen prospektiv randomisert intervensjonsstudie ser vi om kalsiumblokkeren nifedipine kan forebygge fall i nyref unksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon som skal hjerteopereres. <.zeta.> forebygge akutt på kronisk nyresvikt, som ikke sjeldent ender med dialyse, ville gi stor gevinst terapetisk og ressursmessig. 
Den tredje retrospektive studien vurderer nytte n av koronarangiografi hos pasienter med diabetes nefropati som utredes for nyretransplantasjon. Obligatorisk angiografi ble iverksatt i 1998. Omkring 200 pasienter vil bli inkludert. Ingen har tidligere evaluert et så stort kornarangiografi materiale av nyresviktpasienter tidligere, verken najonalt eller internasjonalt. 
Den siste dyreeksperimentelle studien skal belyse sammenhengen mellom kronisk hjertesvikt og nyresvikt på en anerkjent hjertesviktmodell hos rotter. Prosjektet ønsker å se på graden av hjertesvikt som er nødvendig for å utvikle nyresvikt og aktiviteten av de forskjellige vasoaktive systemer i nyrevev og systemisk sirkulasjon (RAAS, endotelin, NO).

Relationships between renal failure and chronic heart disease

I Norge finner en den høyeste insidensen av osteoporose og lårhalsbrudd i verden. Den tredje vanligste formen for osteoporose, etter postmenopausal og senil osteoporose, er glukokortikoid-indusert osteoporose (GIO). For folkehelsen er osteoporose et alvor lig helseproblem som gir økt sykelighet og mortalitet, og lårhalsbrudd koster det norske samfunn 1.4 milliarder kroner/år. For den enkelte pasient medfører osteoporose økt risiko for benbrudd og nedsatt livskvalitet pga. sterke smerter og komplikasjoner f ra brudd. Nyere forskning tyder på at nedsatt benformasjon pga. nedsatt osteoblastogenese kombinert med en økning av apoptose av modne osteoblaster og osteocytter er av sentral betydning for de patofysiologiske forandringene ved GIO. 
Prosjektgruppen har,  i internasjonal sammenheng, samlet et stort materiale (blodprøver, PBMC, benbiopsier, benmineralmålinger) av pasienter med endogent Cushing syndrom. Denne pasientgruppen egner seg meget godt som modell for GIO, og kjennestegnes med kronisk overproduksjon  av cortisol. Denne pasientgruppen er "ren" og har ingen annen kjent underliggende sykdom som gir benpatologi. Resultater tyder på en interessant kopling mellom benmetabolismen og immunapparatet, i form av økte serum nivåer av interleukinene IL-8 og IL-18 , og disse resultatene har vekket internasjonal oppmerksomhet. Prosjektgruppen ønsker nå å utvide dette studiet og undersøke global genekspresjonen i benbiopsier til denne pasientgruppen i større detalj.

Enogent cushing syndrom og steroid indusert osteoporose: Studier på molekylært grunnlag for patofysiologiske forandringer i benmetabolismen

Studien utgår fra Program for utvikling av hjertekirurgi ved Thoraxkirurgisk avdeling i samarbeid med Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, og sammenligner pasienterfart resultat etter kransarteriekirurgi hvor inngrepet er gjort enten med (konvensjone lt) eller uten (ny metode) bruk av hjerte-lungemaskin under operasjonen. Dersom kirurgi uten bruk av hjerte-lungemaskin gir mindre gass- og partikkelbelastning til hjernen, men samme bedring av blodforsyningen til hjertets kransarterier, er det mulig at d ette også gir bedre pasienterfart resultat målt som selvrapportert helserelatert livskvalitet. En randomisert studie ble startet i 1999 for å få fram en systematisk og vitenskapelig metodevurdering, både med objektive resultatmål og pasientens egen evalue ring. 
I alt 120 pasienter inngår i studien og er fulgt opp med spørreskjema 3, 6 og 12 måneder etter operasjon. I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen gjøres en fenomenologisk delstudie der ca. 20 pasienter er dybdeintervjuet ett år etter operasjon. Stu dien har internasjonal betydning ved å være en stor, tverrfaglig og single-center randomisert studie av den nye operasjonsmetoden. Datasamling er gjennomført, og det er ønskelig å frikjøpe tid i den arbeidsintensive analysefasen for å avslutte prosjektet.

Pasienterfart resultat etter kransarteriekirurgi med eller uten bruk av hjerte-lungemaskin

Organ inflammation and organ dysfunction in the critically ill patient (miljøstøtte)

Iskemisk nedsatt funksjon av myokard er forbundet med høy mortalitet, både ved akutt hjerteinfarkt og ved kronisk hjertesvikt. Myokard med nedsatt eller opphevet funksjon kan imidlertid fortsatt være viabelt, og vil kunne gjenoppta sin funksjon ved normal isering av blodforsyningen. Trombolytisk og kateterbasert åpning av okkluderte koronarkar har derfor revolusjonert behandlingen av akutt hjerteinfarkt. Problemet er mangel på gode metoder til å skille mellom viabelt og nekrotisk myokard. Dette kan være av gjørende for valg av behandling. 
Forskningsgruppen har vist dyreeksperimentelt og klinisk at vevs-Doppler målinger kan påvise reversibel og irreversibel iskemi med beskrivelse av myokards bevegelseshastighet og sammentrekning. Høy tidsoppløselighet gir d ramatisk bedret mulighet til å male funksjonen i forskjellige faser av hjertesyklus. Hovedhypotesen er at en på denne måten kan påvise viabelt myokard både ved akutt og kronisk koronarsykdom. Fire studier skal utføres: 
<h>1. Evaluere utviklingen av iskem i fra slag til slag etter avklemning av en koronararterie under "off-pump" kirurgi. 
<h>2. Undersøkelse før og etter kateterbehandling ved akutt hjerteinfarkt for å kartlegge funksjonstrekk i viabelt vev. 
<h>3. Dyreeksperimentell studie av funksjonsmønst rene ved reperfusjon av partielt og totalt nekrotisk myokard. 
<h>4. Målinger under stress-ekkokardiografi for påvisning av eventuelt viabelt myokard i forsyningsområdet til et okkludert kar.

Myokardviabilitet ved akutt og kronisk koronar hjerteesykdom.

Pathophysiology of Meconium Aspiration Syndrome

Pulse programming for interventional Magnetic Resonance Imaging.

Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til sykelighet og dødsfall og det er 15.000 nye tilfeller i Norge hvert år (40 per dag). Blodpropp som føres med blodet til hjernen (cerebrale embolier) er en av de viktigste årsakene. Prosjektgruppen var de første som viste at solide cerebrale mikroembolier kan påvises ved å sende ultralyd gjennom pasientens hodeskalle og inn i hjernens hovedpulsårer. Prosjektgruppen har i løpet av de siste årene deltatt i utviklingen av en ny multifrekvens transkraniel Doppler, s om kan automatisk påvise og differensiere mellom solide eller mikroembolier av gass. 
Målsetning med prosjektet er å bruke multifrekvens transkraniell Doppler til å vurdere hyppigheten, årsakene og konsekvensene av solide og mikroembolier av gass hos fors kjellige pasientgrupper som har en øket risiko for hjerneslag. Disse er: 
<h>1. Pasienter med en mekanisk kunstig hjerteklaffe (3 typer) eller biologisk hjerteklaffe. 
<h>2. Pasienter som gjennomgår koronar angiografi (undersøkelse av hjertets blodårer me d kontrast). 
<h>3. Pasienter med symptomatisk carotis stenose (forsnevring av halsens hovedpulsåre som kan danne blodpropper som føres til hjernen). 
Prosjektet vil øke vår forståelse av embolidannelse og hjelpe oss til å finne bedre forebyggende tiltak slik at antallet hjerneslag kan reduseres.

Automatisk påvisning og differensiering av cerebrale mikroembolier hos pasienter med øket risiko for  hjerneslag.

Forekomsten av hjerte-karsykdom hos nyretransplanterte pasienter er svært høy i forhold til normalbefolkningen. Risikofaktorer som bl.a. diabetes mellitus og endoteldysfunsjon er vanlig forekommende blant disse pasientene. Det ser ut til at immunsuppressi v behandling med bl.a. ciklosporin A (CsA) og prednisolon kan være bidragende til de metabolske forstyrrelser en ser hos denne pasientgruppen. I en studie utført ved Rikshospitalet i 1995-96 fant en at ca. halvparten av 167 nyretransplanterte var glukosei ntolerante (31 % med nedsatt glukosetoleranse og 18% med diabetes) tidlig etter transplantasjonen, mens nedgang i prednisolondose i løpet av det første året etter transplantasjonen hadde sammenheng med avtagende forekomst av metabolske forstyrrelser. 
Ogs å forstyrrelser i mikrovaskulær funksjon kan være et tegn på tidlig karskade og en uavhengig markør for kardiovaskulær sykdom. CsA, som inngår i tradisjonelle immunsuppressive behandlingsregimer er vist å ha en direkte toksisk effekt på endotelceller, og  at ulike vasoaktive system kan være involvert i dette. 
Prosjektgruppen ønsker å undersøke hvilken betydning og sammenheng det kan være mellom nedsatt glukosetoleranse, diabetes og mikrovaskulær funksjon som risikofaktorer for kardiovaskulær dødelighet h os nyretransplanterte pasienter. Resultatene av disse studiene kan være avgjørende for i hvilken grad nyretransplanterte bør følges spesielt opp med tanke på forebygging og behandling av diabetes og endoteldysfunksjon.

Mikrovaskulær funksjon, glukoseintoleranse og diabetes hos nyretransplanterte pasienter.

Fatal sepsis med flerorgansvikt rammer mer enn 1 million kirurgiske intensivpasienter hvert år i den vestlige verden. Patofysiologien hos disse pasientene er forbundet med en deletær inflammatorisk prosess i blodbanen, som fører til skader på viktige orga nsystemer. Ny forskning har vist at Toll-liknende reseptorer på immunceller trigger aktivering av inflammasjonsprosessen, og medierer således den septiske responsen. Det er imidlertid fremdeles ukjent hvordan vevsmakrofager som Kupfferceller uttrykker uli ke Toll-reseptorer, og betydningen av disse for utvikling av organsvikt ved sepsis. 
For å få innsikt i den deletære immunaktiveringen ved sepsis og hvordan denne kan påvirkes på en gunstig måte, vil prosjektet studere Toll-liknende reseptorer på Kupfferc ellene, og betydningen av slike for aktivering med ulike mikrobiale ligander (endotoksiner). De intracellulære signalveiene nedstrøms for ulike Toll-liknende reseptorer vil også studeres. Forsøkene inkluderer studier i primære organmakrofager, såvel som i  dyremodeller. En kombinasjon av teknikker/prosedyrer i mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og molekyærbiologi er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet, og en rekke ledende forskningsmiljøer bidrar til dette. I tillegg til innsikt i prosessene som  fører til organskade ved sepsis, har prosjektet potensiale til å gi grunnleggende ny forståelse av hvordan immunsystemet aktiveres ved infeksjoner.

Pathophysiology of or organ inflammation/injury in Sepsis caused by Gram-Positive Bacteria: Focus on Toll-like receptors.

Hypotesen, som bl.a. bygger på egne, originale arbeider, er at immunologiske mekanismer spiller en viktig patogen rolle ikke bare ved utvikling av aterosklerose, men også i destabiliseringen av det aterosklerotiske plakket med utvikling av akutt koronarsy ndrom til følge. Med utgangspunkt i velkarakteriserte pasientgrupper vil denne hypotesen utvikles og studeres videre med bl.a. immunologiske og molekylærbiologiske metoder basert på både in vivo og in vitro eksperimenter. Prosjektet vil spes ielt fokusere på: 
<h>1. Betydningen av blodplate/leukocytt/endotel interaksjon for den inflammatoriske responsen. 
<h>2. Den immunpatogene betydningen av kjemokiner. 
<h>3. Betydningen av oksiderte lipoproteiner for koronar inflammasjon. 
Prosjektet spri nger ut av et tverrfaglig samarbeid i skjæringspunktet mellom kardiologi og klinisk immunologi og mellom klinikk og molekylærbiologi. I prosjektet er det også innarbeidet et forskningsopphold ved University of California, San Diego, USA hvor en spesielt v il studere den inflammatoriske responsen på oksiderte lipoproteiner i mer detaljer bl.a. i dyremodeller. Prosjektet vil kunne kaste lys over nye patogene mekanismer ved utvikling av hjertesykdom og vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for nye former fo r terapi i denne pasientgruppen. Prosjektet vil også kunne kaste lys over viktige patofysiologiske prosesser med relevans også for andre store sykdomsgrupper (f.eks. autoimmmune og revmatiske sykdommer, kreftsykdom og forskjellige infeksjonssykdommer).

Immunpatogenese ved akutt koronarsyndrom. Betydning av kjemokiner, oksiderte lipoproteiner og blodplateaktivering.

I flere publiserte studier har helseeffekter blitt knyttet til eksponering for partikler i både arbeidsatmosfæren og uteluft forøvrig. Andre studier har vist at partikler av forskjellig karakter kan ved inhalasjon indusere oksidative DNA-skader i luftveie ne sannsynligvis blant annet som følge av makrofagenes aktivitet. Langtidseffekten av slik cellulær aktivitet kan bli vevsskader som bidrar til redusert lungefunksjon hos arbeidere med støvproblematikk, og økt risiko for utvikling av lungekreft. For å øke  kunnskapen om luftveienes respons på partikler vil prosjektet undersøke cellulære markører med immunologisk funksjon. 
Prosjektet har tidligere kartlagt arbeidere i industrier med høy partikkeleksponering. Denne informasjonen vil prosjektet benytte til å  velge ut arbeidere som skal følges i perioder med høy eksponering, i ferie uten eksponering og ved gjenopptak av eksponering i arbeid. Det vil i samarbeid med bedriftshelsetjenestene bli tatt sputumprøver og blodprøver for å analysere sammensetning av ce llepopulasjoner, signalsubstanser med immunologisk funksjon, bakteriell flora i luftveiene og antistoffnivåer.

Biologisk respons etter inhalasjon av partikler og mikroorganismer

Under embryogenesen skjer det en permanent og tilfeldig inaktivering av det ene X kromosom i somatiske celler hos kvinnelige pattedyr. Kvinner er derfor mosaikker for to populasjoner celler, en hvor det paternelt nedarvede X kromosom er aktivt, og en hvor  det maternelt nedarvede X kromosom er aktivt. De to cellepopulasjoner viser vanligvis en 50:50 fordeling. Et avvik fra en slik tilfeldig X inaktivering kalles en skjev X inaktivering. En skjev X inaktivering kan opptre konstitusionelt og skyldes en tilfe ldighet, men kan også skyldes genetiske faktorer. En skjev X inaktivering kan også være ervervet, blant annet som et resultat av en seleksjonsprosess. En slik seleksjonsprosess kan skyldes en fordel for celler med en bestemt genotype på det aktive X kromo som, for eksempel hos kvinner som er bærere for enkelte X-bundne arvelige sykdommer, eller hos eldre kvinner. X inaktiveringsmønsteret er best kjent for blodceller, og vil nødvendigvis ikke være det samme i andre vev. 
Prosjektet vil bestemme den genetisk e påvirkning av X inaktiveringsmønsteret ved hjelp av en tvillingstudie. Videre vil prosjektet sammenlikne X inaktiveringsmønsteret i ulike vev, og undersøke om X inaktiveringsmønsteret er av betydning for manifestasjon av sykdom ved enkelte utvalgte sykd ommer, slik som Rett syndrom, adrenoleukodystrofi og multippel sklerose.

X kromosom inaktivering og fenotype

Sepsis betegner den systemiske responsen på infeksjon. Sepsis med organsvikt er den hyppigste dødsårsak ved kirurgiske intensivavdelinger og tar livet av omlag 1 million mennesker hvert år i vestlige land. Gram-positive bakterier er ansvarlig for halvpart en av disse tilfellene og denne andelen er økende. 
Patofysiologien ved sepsis og organsvikt er for det meste uavklart. Forskning har vist at aktivering av sirkulerende celler og frisetting av cytokiner er involvert i sykdomsutviklingen ved sepsis. Prosje ktets hypotese er at leverens makrofager, Kupffercellene, spiller en særlig viktig rolle i den systemiske inflammasjonsprosessen som fører til organskade ved sepsis. Det er pr. i dag fullstendig uavklart hvordan Kupffercellene interagerer med og aktiveres av bakterier ved sepsis. 
Prosjektet sikter mot å avklare de molekylære mekanismene for hvordan Kupffercellene aktiveres av gram-positive bakterier. Herunder vil en studere betydningen av cytokinproduksjonen, intracellulære signalstoffer (inkl. NF-kB) og Toll-liknende reseptorer for aktivering av Kupfferceller in&shy; vivo og in vitro. En kombinasjon av molekylærbiologiske (inkl. microarrays), biokjemiske og immunologiske teknikker vil benyttes. Resultatene fra disse undersøkelsene vil gi n y kunnskap om de patofysiologiske prosessene som fører til systemisk inflammasjon og sepsis, og vil derigjennom danne grunnlag for utvikling av nye modaliteter i behandlingen av pasienter med sepsis og organsvikt.

Kupffer cell activation in the pathophysiology of sepsis caused by gram positive bacteria

Kronisk smerte representerer store lidelser for den enkelte pasient og er samtidig et betydelig samfunnsøkonomisk problem. En undergruppe av den kroniske smerte er den nevropatiske smerte. Denne oppstår ved skade eller sykdom i nervesystemet. Erfaringen e r at nevropatisk smerte er underdiagnostisert og vanskelig å behandle. For å bedre behandlingstilbudet til denne pasientgruppen er det viktig å kartlegge basale nevrofysiologiske mekanismer. Forskning på dette feltet har gitt grunnlag for utvikling av nye  medikamenter, men mye gjenstår. Det er særlig fokusert på sentralnervesystemets rolle i utviklingen av kroniske smertetilstander. Prosjektet ønsker primært å se på det perifere nervesystemets betydning og vil ta for seg flere modelltilstander: erythromel algi (varme, røde, vonde ekstremiteter), hypothyreose og smertefulle n.peroneusskader. Smertemekanismene vil bli kartlagt ved hjelp av anamnese, klinisk us, kvantitative sensoriske tester og nevrografi. Det vil også bli gjort hudbiopsier for å se på tetth eten av de små hudnervene. Egnede pasienter vil bli undersøkt med mikronevrografi i Uppsala, hvor det kan registreres fra smertefibrene direkte. Siste delprosjekt vil se på utviklingen av nevropatisk smerte hos traumatiske ryggmargsskadde. Pasientene vil  bli undersøkt i akuttfasen med vekt på skadenivå, kvantitative sensoriske tester og MR. De vil siden følges i 2 år.

Nevrofysiologiske studier av perifere og sentrale mekanismer ved kronisk inflammatorisk og nevropatisk smerte

Utvikling av perinatal hjerneskade knyttes både til intrauterine infeksjoner/inflammasjon og hypoxi/ischemi. Kombinasjonen av disse har potenserende effekt. Imidlertid er mekanismene for øket risiko for hjerneskade ved infeksjoner/inflammasjon dårlig kjen t, og det finnes heller ingen virksomme behandlingsformer som reduserer risikoen for hjerneskade ved intrauterine infeksjoner. 
Prosjektet har vist at et stimulert immunsystem gir øket hjerneskade ved hypoxi/ischemi hos spedgris, og at IL-10 kan gi mulig terapi. I etterligningen av den intrauterine situasjon har denne modellen begrensninger, og i forskningen på immunresponsens effekter er patogen-spesifiserte forsøksdyr en kvalitetssikring. Prosjektet vil derfor utvikle en modell for evaluering av langti dseffekter ved intrauterin utvikling av hjerneskader hos prematur minigris. Modellen vil muliggjøre studier av høy kvalitet på kaspasereguleringen av apoptose og MMP-aktivering ved neuroinflammasjon, og åpne for forsøk der disse effektene kan moduleres te rapeutisk. 
Epidemiologisk/klinisk: Plutselig uforklart fosterdød (PUF) er den hyppigste diagnosen ved perinatal død i vesten. Prosjektet hypotetiserer at dette er nært knyttet til utviklingen av perinatal hjerneskade, og at barn med CP er overleve nde etter "tilstanden bak PUF". Gjennom prosjektets internasjonale PUF-register vil en evaluere epidemiologiske likhetstrekk mellom PUF og utvikling av CP. Lokalt vil en klinisk vurdere sammenhengen mellom inflammasjon/infeksjon, PUF og CP ved henholdsvis diagnostisk amniocentese/navelstrengsblodprøvetagning.

Samspillet mellom infeksjoner og hypoxi/ischemi ved perinatal hjerneskade og -død: Eksperimentelle, epidemiologiske og kliniske studier

Endocytosis and intracellular trafficking of G protein - coupled receptors - Regulation of target cell responsiveness

Rekonstruktive inngrep med forlengelse og aksekorreksjon av lange rørknokler utføres regelmessig i ortopedien. Smerter og leddkontrakturer er vanlige komplikasjoner, og skyldes blant annet at bløtvevet ikke greier å tilpasse seg den nye lengden fortløpend e. Vevet blir stående i spenn mot kreftene fra det ytre fiksasjonsapparatet. Prosjektet skal overvåke korreksjonsprosessen ved hjelp av kraftmålere montert på fiksasjonsapparatet. Kraften vurderes som et kvantitativt mål på vevets tilstand. Metoden er non -invasiv, enkel og komplikasjonsfri, og egner seg dermed godt til kliniske målinger. Som et supplement til de kliniske målingene inngår kadaverstudier og mekaniske tester av fiksasjonsaparatet. En computermodell vil bli utviklet for å kunne simulere korre ksjonsprosessen. 
Praktisk gjennomføring: 
<h>1. Kliniske målinger av kraft i det eksterne fiksasjonsapparatet under forlengelse og aksekorreksjon 
<h>2. Kadaverstudie med kraftregistreringer i fiksasjonsapparatet 
<h>3. Mekanisk testing av fiksasjonsappa rat i materialtestemaskin (registrerer deformasjon som funksjon av påført last) 
<h>4. Matematisk modellering og teoretiske beregninger 
Prosjektet omfatter altså kliniske og eksperimentelle målinger og teoretiske beregninger. Undersøkelsen er direkte kn yttet opp mot teknikken, og vil komme pasientene til gode umiddelbart ved at behandlingen kan justeres underveis. I tillegg får vi en transversal studie som gjør det mulig å trekke ut generelle resultater som har betydning for framtidige pasienter.

Vevets respons ved rekonstruktive ortopediske inngrep. En klinisk, eksperimentell og teoretisk studie

Pathophysiology and Therapy of Sepsis caused by Gram-Positive Bacteria and Mixed Bacterial Infections

Hypotesen som bl.a. bygger på en serie egne, originale arbeider, er at økt tumor nekrose faktor (TNF) aktivering spiller en patogenetisk rolle for immunsviktutvikling og kliniske manifestasjoner ved HIV infeksjon og common variable immunodeficiency (CVI).  En tror også andre medlemmer av TNF/TNF reseptor storfamilien kan spille en viktig patogenetisk rolle ved disse sykdomstilstandene, og i det aktuelle prosjektet vil en spesielt studere CD40/C40 ligand (CD40L) systemet. Hypotesen er videre at både i TNF o g CD40/CD40L systemet kan økt oksydativt stress spille en sentral rolle - både som mediator av effekter og som stimulus til økt aktivitet. Prosjektet tar sikte på å utforske og studere disse hypotesene nærmere bl.a. med tanke på terapeutisk intervensjon.  Det aktuelle prosjektet er et tverrfaglig prosjekt til dels på tvers av vanlige faggrenser som kan gi nye originale funn både av basal celle- og molekylærbiologisk, immunologisk og klinisk betydning. Forskningsprosjektet vil ikke bare kunne kaste nytt ly s over immunpatogenesen og kunne initiere nye terapiformer ved HIV infeksjon og CVI. Prosjektet vil også kunne bidra til økt forståelse for patogenesen ved andre viktige sykdomsgrupper som f.eks. kreft, hjerte-karsykdommer og autoimmune sykdommer.

FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater

Infrastrukturmidler - Høgskolen i Volda 2008

Tildelt: kr 0,15 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

FORNY-3-Kommersialisering av FoUresultater

Finansieringskilder

Temaer og emner