2024

2023

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2005

2004

Ukjent

Annet

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Ukjent Fylke

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Rogaland

Østfold

Instituttsektor

Næringsliv

UoH-sektor

Ukjent Sektor

Offentlig sektor

Utlandet

Programmer

Frittstående prosjekter

Internasjonale nettverkstiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Koordinerings- og støtteaktivitet

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på år

Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på fylker

Midlene fra FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats fordelt på fagområde

32711 Maratonracer med stort bruksområde

Maritime route optimisation for superior fuel economy, increased safety and enhanced traffic management

Autonome droneoperasjoner 

Det raskt voksende markedet for droner har revolusjonert hvordan vi gjennomfører alt fra fotografering og filming til søk og redning. Mens droner i dag hovedsakelig er proprietære systemer som krever konstant menneskelig tilsyn, baner utviklingen av autonomi vei for droner som kan operere mer selvstendig, og gi mulighet til at flere droner kan virke sammen. Dette øker effektiviteten uten å fjerne den menneskelige operatørens kontrollmuligheter. Et multi-drone-system vil gjøre det mulig å søke over et område mye raskere, overvåke flere områder samtidig eller gjøre flere oppgaver på en gang uten flere operatører. 

FFI har utviklet multi-drone-systemet Valkyrie. Dronene som benyttes har både sensorprosessering og beslutningsautonomi ombord. Valkyrie er plattformuavhengig og det vil være mulig å integrere ulike typer droner, både multikopter til fastvingede droner, og eventuelt andre autonome farkoster og sensorsystemer. Hvilke systemer og hvor mange systemer handler først og fremst om å utvikle hensiktsmessige operasjonskonsept og tilhørende autonomifunksjonalitet.

Plattformkonseptet gir en unik mulighet til å etablere en infrastruktur som kan tilpasses, skaleres, og utvides etter behov. Ved å se på Valkyrie som et "system av systemer", kan den inngå i en større verdikjede hvor ulike autonome enheter arbeider i takt for å oppnå felles mål. 

Det globale behovet for slik teknologi er sterkt voksende. Markeds- og industrianalysen som er gjennomført i dette prosjektet viser at det er rom for både store og mindre aktører. Den viser også at teknologien har et helt unikt verdiforslag i flere sektorer primært innenfor forsvar, søk- og redning, samt områdesikring. Analyser utført understreker teknologiens brede anvendelsesområde, og store potensiale.

Autonomous capabilities for multi-UAV operations

Unmanned Ground Vehicle (UGV) er et kjøretøy som opererer uten personell om bord. Mennesker er erstattes med LiDAR, kamera og andre sensorer. Mennesker har et bredt spekter av funksjoner for å forstå miljøet, og for å handle på informasjon det mottar, og vil lettere kunne operere i komplekse miljøer, som snø, fordi vi vet hvordan det "føles". Historisk har det vært svært vanskelig å kompilere og analysere sensordata, og spesielt for komplekse miljøer.

 UGVer har et potensial til å utføre oppgaver raskere og ikke minst sikrere enn bemannede kjøretøy kan, spesielt hvis kjøretøyet er selvkjørende (autonomt). FFI har utviklet en egen forskningsplattform for autonom terrengkjøring. Målet er å demonstrere autonom kjøring og oppdragsløsning i utfordrende terreng og skape en god teknologisk plattform på dette feltet.
Prosjektene som ligger til grunn for en eventuell kommersialisering har jobbet med alt fra hvordan kjøretøyet styres til hvordan kjøretøyet oppfatter omgivelsene og hvordan det tar beslutninger. Den har for eksempel blitt brukt i et baseforsvarssystem, hvor autonome kjøretøy sendes ut for å sjekke hva som utløste en alarm. Dette gjør det mulig å forsvare større installasjoner mer effektivt i fremtiden.

Tre måter å kontrollere en UGV på
1) Teleoperert: Operatøren bruker en fjernkontroll til å styre UGV-ens bevegelser, handlinger og sensorer direkte. Operatøren mottar sanntidsinformasjon fra kjøretøyets sensorer og kan ta beslutninger basert på denne informasjonen.
2) Semi-autonom: UGV opererer autonomt mesteparten av tiden, etter en forhåndsdefinert oppdragsplan eller bruker sensorer ombord og kunstig intelligens for å ta avgjørelser. Operatøren kan gripe inn når som helst for å gi veiledning eller overstyre kjøretøyets handlinger.
3) Fullstendig autonom: UGV opererer helt på egen hånd uten noen menneskelig innblanding (bortsett fra å lage oppdragsplan). Den bruker innebygde sensorer, kunstig intelligens og kart for å navigere i miljøet, unngå hindringer og fullføre oppgaver.
Målet for den kommersielle løsningen er å gradvis øke graden av autonomi fra forskning til industrialisering.

UGVer viktig på tvers av flere bransjer fordi:
• Sterke økonomiske og sosiale verdiforslag.
• Kostnadseffektivitet: Kan brukes 24/7 og mindre arbeidskraft er nødvendig.
• Miljøvennlig: Mindre kjøretøy for å utføre samme oppgave. Kan operere på batterier.
• Tryggere: Kan operere i farlige miljøer uten et menneske til stede.
• Datafangst: Kan brukes til å fange opp store datamengder.

I spesielle, arktiske skogområder er det svært vanskelig for sensorer å gjøre korrekte analyser fordi det er vanskelig å vite hva som er en hindring eller ikke, og vanskelig å forstå terrenget. Mangel på referansepunkter gjør det vanskelig å anslå plassering. FFI har i flere år utviklet og demonstrert situasjonsforståelse for autonome plattformer med avansert sensorfusjonsprogramvare i komplekse omgivelser.

Det er betydelige markedsdrivere for utvikling av autonome UGV-er for ulendt terreng. Forsvaret kan bruke UGV som operativ evne, for logistikk og rekognosering. Tjenester for eksplosive ammunisjon (EOD) er utviklet for å holde folk og prosjekter trygge mot risikoen for å møte ueksplodert ammunisjon (UXO). De skal få et verktøy for å identifisere og fjerne miner på en sikker og effektiv måte. UGVer kan brukes til redningsaksjoner i komplekse og farlige miljøer, for eksempel når det har gått et snøskred eller et jordskjelv. UGV kan brukes til overvåking av industrilokaler, militærbase, for bruk av sivile myndigheter, og innen landbruk og skogbruk for transport, avlingsvern og høsting. I industrien kan den brukes til gruvedrift i farlige områder.

Commercialisation of platform for unmanned autonomous ground vehicles in rough terrain for military and civil usage

FFIs strategi for innovasjon og kommersialisering 2019-2025, fra 1.12.2018, fastslår at FFI skal bidra til industriell og teknologisk utvikling i Norge, herunder ta på seg oppgaver for sivile myndigheter, industri og næringsliv i den utstrekning det er forenelig med instituttets formål. Vi skal sikre at instituttets forskningen kommer Forsvaret og samfunnet til nytte gjennom konkrete industrialiserte anvendelser og vellykket utnyttelse av nye teknologier og konsepter.

Et sentralt punkt er å øke knoppskytingen fra FFI ved å kommersialisere teknologi og kunnskap gjennom etablert industri eller nyetableringer, og bidra til nasjonal industriutvikling og verdiskaping.

FFI skal primært ikke selv kommersialisere og selge produkter, men FFI skal ved å lisensiere forskningsresultater tilrettelegge for at industrien kan kommersialisere produkter og tjenester. 

For å lykkes skal FFI
1) Involvere flere selskaper i realiseringsprosessen som kan bidra til at FFIs teknologi blir kommersialisert. 
2) Utrede mulighet for å legge inn midler til realisering i alle relevante teknologiutviklingsprosjekter, og jobbe aktivt med idearbeid som kartlegging, interne utlysninger, samt utvikle kompetanse
3) Drive opplæring innenfor IP forvaltning og videreutvikle arbeidsprosesser 
4) Benytte inntekter fra tidligere kommersialiseringer til å utvikle nye prosjekter
5) Jobbe aktivt med virkemiddelappartet i forsvarsektoren og det sivile for å sikre et kommersielt løp
6) Øke antall samarbeidspartnere, og jobbe aktivt i ulike nettverk

Tidligfase teknologioverføring FFI

Det er gjennom de årene FORNY programmet har eksistert skapt nesten 500 bedrifter og det er fremforhandlet over 400 lisenser. Flere av selskapene som er etablert med basis i forskning har meget stort potensial og verdiskapning fra disse selskapene vil vær e betydelig i årene fremover.

Det er samtidig bygd kompetanse og erfaring innenfor et krevende fagområde som kommersialisering av forskning er. Forskningsrådet har den senere tiden jobbet med å finne de gode eksemplene og det er engasjert journalister ti l å utvikle saker som legges ut på hjemmesidene til forskningsrådet. Men mye av dette er frittstående caser som ikke viser den store sammenhengen. Det er også gjort flere evalueringer av FORNY-programmet, men disse har ikke vært av en slik karakter at de  kan brukes til å styrke viktigheten av dette.  

TTOene og KAene har til sammen over 300 prosjekter i arbeid kontinuerlig. Hver av disse krever fra 2-3 MNOK opp til 15-20 MNOK å få opp til et kommersielt nivå hvor investorer kan komme inn. Det er også pot ensial for flere prosjekter, og stor «deal flow» er viktig for å finne de som blir betydelig vekstselskaper om noen år. FORNY programmet dekker ikke de store behovene som eksisterer.

Kommersialisering av forskning et viktig nasjonalt område for å lykke i å skape morgendagens nææringsliv. Resultater og muligheter er underkommunisert. Det er behov for en kommunikasjonsplattform både på overordnet nivå, og for det enkelte prosjekt/selska pe som er etablert gjennom FORNY programmet.
 
Det er behov for en tydelig strategi og kommunisere denne.

1) TTO/KAene som aktører må alle stå for en større helhet og kunne bruke hverandres suksess. 
2) I Storbritannia blir bevilgningene nå basert på dem onstrert innvirkning (impact) i bred forstand. Dette bør være et viktig tema også i Norge. 
3) Vi trenger agenter; noen som kan fortelle hvorfor kommersialisering av forskning er viktig, og hvorfor samfunnet skal investere i dette  
4) Det er et mye størr e potensial enn det vi klarer å ta ut. Det er for mange prosjekter som ikke blir verifisert. 
5) Når omverden får økt kunnskap om potensial i det å kommersialisere forskning er det større sannsynlighet for å tiltrekke kapital/investorer. 
6) En god kommun ikasjonsplattform vil være svært nyttig i samarbeid med næringslivet. Ved å kommunisere og invitere til samarbeid vil det bli langt enklere å få industripartnere i prosjekter og selskap.

FORNY Kommunikasjonsprosjekt 2014

Kjeller Innovasjon AS - Resultatbasert basisbevilgning 2012-2013

CK FORNY basisbevilgning 2011

Campus Kjeller AS (CK) har siden 1995 jobbet som kommersialiseringsaktør for FoU miljøet på Kjeller og enkelte FoU miljøer i Oslo. Fra 2010 overtok CK ansvar for kommersialisering av FoU for veterinærmiljøene og for Ås. Dette samarbeidet fortsetter i 2011 , og CK har i tillegg inngått samarbeid med Simula og Høgskolen i Oslo. Til sammen betjener CK ca. 3000 vitenskaplige stillinger, i 12 institutter og 5 universitet og høgskoler. CK jobber også med ideer fra flere mindre aktører, deriblant flere høgskoler  i Østlandsregionen. 

For å lykkes med å skape gode resultater har CK i oppbygging av kompetanse og rekruttering lagt vekt på industriell kommersialiserings erfaring, og på å utvikle en bred kompetanse plattform. I tillegg jobber vi med utvalgte spesialis ter der vi selv ikke har dybdekompetanse. En erfaren stab og sterk forankring hos FoU partnere vi betjener er avgjørende for suksess. CK oppfyller begge disse kriteriene. 

CK samarbeider nå med nasjonale FoU institutter, og jobber derfor bredt over hele  Norge. CK er en nasjonal KA for instituttsektoren. 
Vi har i 2010 tatt flere initiativ for økt samarbeid med alle de øvrige KAene, og deres tilknyttede FoU-institusjoner. Dette har resultert i konkrete planer, og vil være en viktig investering for å skape  større prosjekter med betydelig vekstpotensial. 

Det er vår erfaring at vekstselskaper trenger både kapital og bredere kompetanse for å hente ut sitt potensial enn det som har vært tilgjengelig. CK har de siste årene bygd betydelig kompetanse på finansi ering av oppstartselskaper. Denne erfaringen skal vi bygge videre på og forsterke i 2011. CK skal være en pådriver for å gjøre kapital tilgjengelig, og at denne skal være tilgjengelig uten "venture profil" med sterke føringer og bindinger.

Basisbevilgning 2011 - Campus Kjeller

CK har vært en del av FORNY programmet siden starten i 1995. Siden den gang har CK bidratt til ca. 80 selskapsetableringer hvorav 47 av disse er støttet av FORNY. Et av selskapene, Opera Software, er notert på børs. Flere selskaper har fått internasjonalt  anerkjente priser og utmerkelser. CK har søkt verifiseringsmidler aktivt og fått meget gode resultater av dette. Vi har mottatt midler til 10 prosjekter og av disse er 8 kommersialisert. CK har siden 2007 bidratt til at oppstartselskaper som er etablert  med FORNY-støtte er tilført 81 mill. i investorkapital. CK har selv siden 2006 investert 17,4 mill. i nyetableringer, og oppfølgingsinvesteringer. For å skape internasjonale vekstselskaper er det behov for ytterligere kapital, og som en videreutvikling et ablerte CK et fond (ATF) i 2008 på 65 mill. sammen med Akershus Fylkeskommune. 

CK har fra 2007 gjort et omfattende grunnlagsarbeid for å utvikle metodikk for å gi bedre resultater. Det vil i 2010 ikke gjøres vesentlig endringer i kommersialiseringsarbei det, men det jobbes for å forsterke kompetanse innenfor mange områder, og stadig forbedre prosesser. Som basis for kommersialiseringsarbeidet skal vi legge vekt på å sikre rettigheter, analysere markedsmuligheter og finne riktige industrielle partnere. 

 CK skal jobbe for å innføre elementer fra designprosesser og kreative prosesser for å skape mer samhandling. Målet er å gjennomføre arbeidsmøter mellom flere forskere og forskningsmiljøer, samt andre KAer, og skape arenaer for samarbeid og dermed mulighet  for større og bedre prosjekter. 

CK har som målsetning i 2010 å gjennomføre 7 kommersialiseringer på Kjeller og  4 kommersialiseringer med utgangspunkt i inngått rammeavtale med FoU-miljøet på Ås. Kommersialiseringer med stort internasjonalt potensial.  CK vil bruke FORNYs basisbevilgning til prosjekter, og til å øke samarbeid på tvers av forskning og industri.

Etablere og realisere samarbeid med FORNY Ås.

Basisbevilgning 2010 - Campus Kjeller

Verification of process technology for application of
conductive nanomaterials

CK har siden 1995 benyttet midler fra FORNY programmet for å fremme kommersialiseringen i regionen. CK har eierskap i 20 oppstartsbedrifter hvorav 14 er etablert fra og med 2004. CK har i tillegg forhandlet frem 16 lisensavtaler i samme periode og bistått  i flere etableringer hvor vi ikke har gått inn på eiersiden. 

I tillegg har CK bidratt til større bevissthet for kommersialisering blant forskere, økt ønske fra aktørene om mer formelle og strukturerte prosesser. CK har søkt å etablere velfungerende for um hos våre samarbeidspartnere, og har i prosessen opplevd at de ulike aktørene er ulike og at behovene er forskjellig. CK legger vekt på konkrete infrastrukturprosjekter som er tilpasset de enkelte aktørene, men CK bruker erfaring og kunnskap fra alle pa rtnerne våre for å finne gode løsninger for det enkelte institutt.

CK jobber etter et kvalitetssikret ISO 9001-2000 sertifisert innovasjonssystem CPI. Systemet sikrer effektivitet, dokumentasjon og verdiskapning i vårt arbeid, samt gir meget gode mulighe ter for samhandling i prosjektene. 

CK legger stor vekt på samarbeid med andre KAer og vil jobbe aktivt for å skape fellesprosjekter og aktiviteter for å fremme verdiskapning. 

CK har i tillegg til å jobbe med IPR og kommersialisering med samarbeidspart nere, tatt en større regional rolle gjennom et tettere samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm. Det er spesielt innenfor Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC), Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI) og Fornybar energi, Energieffektiviser ing og Miljø (FEM) dette samarbeidet er materialisert. CK ser god synergi mellom kunnskapsbedrifter i regionen og forskning. Et regionalt engasjement som dette sikrer FORNY-støttede prosjekter og selskaper tilvekst både av kompetanse og kapital.

Kommersialiseringsmidler 2009 - Campus Kjeller

Denne søknaden er utarbeidet av CK i samarbeid med FoU-institusjonene IFE, FFI, NILU, NORSAR, NGI, HiAk, UniK, NAAF, Justervesenet og Telenor R&I, og representerer samlet søknad om infrastrukturmidler til FORNY-Østlandet Kjeller for 2009. I forhold til sø knad i 2008 inneholder denne 2 nye aktører; NAAF og Justervesenet. 

En av hovedsatsningsområdene til CK for 2009 er å bidra til økt samarbeid regionalt, med den målsetningen å få større og bedre etableringer. Det skal gjøres gjennom:
1)	Tiltak for samarb eid mellom institutter på prosjektnivå
2)	Økt samhandling mellom FoU og industri i tidlig fase
3)	Økt samarbeid på prosjektnivå mellom KAer

Et annet viktig område som det jobbes videre med i 2009 er sikring av våre partneres rettigheter til teknologi, og  å utvikle løsninger for å gi god administrasjon over egen IPR. Dette er et langsiktig prosjekt som videreføres fra 2008.

Infrastrukturmidler 2009 - Campus Kjeller

Kommersialiseringsstipend: Improved Query Ranking and Document Clustering by Link Analysis

Metal hydride technologies for production of
advanced  hydrogen storage materials
and hydrogen supply systems

CK har siden 1995 benyttet midler fra FORNY programmet for å fremme kommersialiseringen i Kjeller regionen. CK som selskap bestreber seg etter å skape et høyt kvalifisert miljø innenfor innovasjon og verdiskapning av forskning. Vi begynner nå å se meget g ode resultater av den satsingen som er gjort de siste årene og CK har siden 2004 etablert 11 selskaper, hvor 3-4 forventes å gi internasjonal suksess i løpet av de to neste årene. 

I tillegg har CK bidratt til større bevissthet for kommersialisering blan t forskere, økt ønske fra aktørene om mer formelle og strukturerte prosesser. CK har søkt å etablere velfungerende forum hos våre samarbeidspartnere, og har i prosessen opplevd at de ulike aktørene er ulike og at behovene er forskjellig. CK legger vekt på  konkrete infrastrukturprosjekter som er tilpasset de enkelte aktørene, men CK bruker erfaring og kunnskap fra alle partnerne våre for å finne gode løsninger for det enkelte institutt.

CK jobber etter et kvalitetssikret ISO 9001-2000 sertifisert innovasj onssystem som ble revidert i september 2007 med meget gode tilbakemeldinger. Systemet sikrer effektivitet, dokumentasjon og verdiskapning i vårt arbeid, samt gir meget gode muligheter for samhandling i prosjektene. 

CK har i 2007 gjennomgått en strategip rosess, og det fokuseres på vekst. Denne skal skapes gjennom økt samarbeid og synergier mellom forskning og industri. CK har en meget god deal-flow og den forventes og øke med aktiviteter hos nye samarbeidspartnere.  

Vi er opptatt av at de kommersialise ringer som gjøres i regi av CK skal være solide, og med internasjonalt potensial. Det viser seg samtidig at fokus på kvalitet betyr at bearbeiding frem til kommersialisering er både ressurs- og tidskrevende, og krever en større og bredere samarbeidsplattf orm også internasjonalt. Derfor vil det i 2008 legges ytterliger ressurser i prosjektene mhp. det internasjonale markedet.

Kommersialiseringsmidler - Campus Kjeller 2008

Denne søknaden er utarbeidet av CK i samarbeid med FoU-institusjonene IFE, FFI, NILU, NORSAR, NGI, HiAk og UniK, samt Telenor R&I, og representerer samlet søknad om infrastrukturmidler til FORNY-Østlandet Kjeller, 2008. I forhold til søknad i 2007 innehol der denne 2 nye aktører; NGI og Telenor R&I og det legges opp til omfattende infrastrukturtiltak hos disse nye aktørene.

Mål for CKs bruk av infrastrukturmidler er å skape gode instituttilpassede prosesser for å hente frem de beste ideene, kombinere diss e med andre industri- eller forskningsbaserte prosjekter for å skape forretningsideer med internasjonalt potensial. Et viktig mål for CK er å ha fokus på å skape betydelige etableringer. 

Denne målsetningen setter krav til gode prosesser mhp.:
- Økt dial og og samarbeid mellom aktører i regionen
- Skape samhandlingsarenaer mellom forskning og industri
- Godt samarbeidsklima mellom KAer på landsbasis
- Etablere internasjonalt kontaktnettverk

Konkrete og overordnede tiltak for 2008 er:
- Følge opp de etabl erte Innovasjonsforumene som er etablert hos det enkelte institutt og bistå i at dette forblir et aktivt forum
- Iverksette prosess for økt samarbeid mellom instituttene
- prosesser for IPR strategi og IPR administrasjon basert på felles løsninger for ins tituttene
- Etablere minimum ett internasjonalt innovasjonsforum innen energi/miljø/samfunnssikkerhet sammen med anerkjente miljøer og med Kjeller som Innovasjonssenter
- Fortsette prosess med enkeltmøte med forskere, eller mindre forskergrupper
- Kompeta nsetiltak rettet spesifikt mot IPR 
- CK seminar / Kjeller Innovation Day med utdeling av innovasjonspris til et prosjekt eller person
- CK Studietur med institutter og partnere
- Tiltak for å øke prosjektsamarbeid mellom KAer
- Innføring av CKs ISO serti fisert samarbeidsplattform hos samarbeidende institutter og andre aktuelle partnere

Infrastrukturmidler - Campus Kjeller 2008

Geo-Position and Orientation Tracking System for Augmented Reality

De tre siste årene har Kjeller-regionen hatt en svært god utvikling, både i forhold til de måltall som har blitt oppgitt og de bedriftsetableringer som er gjort. På idesiden vil vi nå de mål vi satte i fjor, til tross for lavere bevilgning. Kommende år me ner vi at vi kan øke dette betraktelig, basert på erfaringer fra i år (jmfr. infrastruktursøknad Kjeller). Prosjektsiden vil også ut fra dette ytterligere styrkes.

Siden fisjonen av Qbator i 2003 og etableringen av "nye" Campus Kjeller, har regionen etab lert til sammen 6 bedrifter og 6 lisensavtaler i 2004 og 2005. Samtlige selskaper lever i beste velgående, noen av disse er meget lovende. Til sammen har selskapene blitt tilført ca NOK 60 mill i ny kapital, og har 15 - 20 ansatte. De fleste selskapene ha r gjennomført den første utviklingen, og påbegynt kunde- og leveransearbeid.

Ideene som vi har fått frem og bearbeidet til nå i år gir et godt grunnlag for å jobbe videre med ut over høsten og vinteren 07. Hovedfokus har vi på 12 - 15 godt fundamenterte prosjekter som vi har stor tro på å få gjennomført i løpet av 2007.

Kjeller-området har også, gjennom fem verifiseringsprosjekt, fått tilgang på til sammen nesten NOK 7.500.000, samt et kommersialiseringsstipend på NOK 800.000.

I 2005 ble det utarbeidet  samarbeidsavtaler mellom CK og instituttene, med konkrete handlingsplaner som gir oversikt over samarbeidsaktiviteter som skal foregå mellom aktørene. Campus Kjeller er bindeleddet i totalsamarbeidet, og koordinator ift aktørene i Kjeller-området, og and re tilknyttede institusjoner.

I tillegg er CK aktiv samarbeidende part i flere regionale prosjekter, blant annet KNIS2 og arbeid med Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike. Det arbeides også med et større regionalt høgskolesamarbeid med høgskolene i A kershus, Lillehamer, Gjøvik, Telemark, Hedmark, Vestfold, Østfold og Buskerud.

Det vises forøvrig også til søknad om infrastrukturmidler i FoU-konsortium Kjeller.

Kommersialiseringsmidler 2007 - Campus Kjeller

Denne søknaden er utarbeidet av CK i samarbeid med FoU-institusjonene IFE, FFI, NILU, Norsar og UnIK, og representerer samlet søknad om infrastrukturmidler til FORNY-Østlandet Kjeller, 2007.

Prosjektet vil videreutvikle og vedlikeholde infrastruktur for innovasjon sammen med de deltakende institusjoner, med CK som KA og hovedkoordinator for prosjektet. Med ISO-sertifisert kvalitetssystem i bunn, vil midlene stimulere til samarbeid om ytterligere idegenerering, sikring av arbeidet med økt fokus på kommers ialisering i området og økt effektivitet og kvalitet i ideene. 
Mål: 
- generere forretningsideer med høy innovasjonsgrad og betydelig verdipotensial 
Stiller krav til god prosess:
- Samarbeidsavtaler og handlingsplaner 
- Innovasjonsforum
- System for å hente frem ideer og evaluere disse (metodisk og effektivt)
- Bistand med å utarbeide søknad om verifiseringsmidler og forskerstipend 
- Bistand i forbindelse med patentering og IPR-vurderinger

Viktige tiltak neste år er:
- Etablering av faste Innovasjons forum med nøkkelpersonell i flere institutt, tilpasset organisasjonen og kulturen på det enkelte sted
- Utvikle samarbeidsplattform med utg.pkt i C4K i samarbeid med instituttene
- Felles grensesnitt/system med samarbeidspartnere på vår plattform
- Tidlig  prosjekt/ide - evalueringer basert på en tilpasset metodikk fra CK
- Organisering og utvikling av idespeiding innad i hvert institutt, men nå med fokus på mer målrettet arbeid mot mindre grupper av forskere/enkeltforskere.  Med mål om å etablere faste In novasjonsfora med deltakere fra alle avdelinger i instituttene får vi bedre kontakt med de beste forskerne som det historisk har vært problematisk å få samarbeidsprosesser med
- Videreutvikling av markedstilpasning av idegrunnlagene basert på konkrete ana lyser av markedsutvikling og konkurrentbildet
- Nettverksarbeid mot institutt og næringsliv, særlig fokus på kontakt mot industrielle partnere og potensielle investorer
- Fokusere internasjonalt

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

32711 Maratonracer med stort bruksområde

Tildelt: kr 34 970

Budsjettformål:

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

Temaer og emner