Population aging, family structure and the demand for long-term care

I følge befolkningsframskrivinger fra SSB vil antall eldre personer over 67 dobles i løpet av de neste 50 årene (SSB 2003). Tilsvarende utvikling finner vi også i andre europeiske land og i USA. Samtidig ser vi også store endringer i familieforholdene, for eksempel flere enslige, noe som kan påvirke tilbudet av uformell omsorg. Formålet med prosjektet har vært å analysere følgende to hovedproblemstillinger: 1. Sammenhengen mellom sosioøkonomiske ressurser og mottak av kommunale pleie- og omsorgstjenester. 2. Sammenhengen mellom pårørenderessurser og mottak av kommunale pleie- og omsorgstjenester. I artikkelen "Lifestyle and future need for social care" har vi brukt data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for å undersøke om sosioøkonomiske forhold og livsstil målt i 1986 påvirker behov for pleie- og omsorgstjenester 20 år senere. Resultatene fra disse analysene viser relativt små forskjeller i framtidig behov mellom personer med ulik utdanning, men det er en tendens til at de med høyest utdanning har lavest behov. Vi finner større forskjeller når det gjelder livsstil. Røyking og overvekt har en signifikant positiv sammenheng med framtidig behov, mens fysisk aktivitet har en negativ signifikant sammenheng. Disse resultatene indikerer at framtidig behov for pleie- og omsorgstjenester kan påvirkes gjennom endringer i livsstil. I artikkelen "The relationship between socioeconomic status and waiting time among elderly people in Norway" studerer vi om utdanningsnivå har betydning for ventetidene til eldre pasienter som mottar behandling på somatiske sykehus. Resultatene viser generelt en sammenheng mellom utdanning og ventetider for menn, men ikke for kvinner. Kontrollert for alder, finner vi at menn med høyere utdanning venter 45 % kortere enn menn med lavere eller videregående utdanning. Om vi ser nærmere på alternative mekanismer for å forklare forskjeller i ventetider, finner vi ingen støtte til at ulike ventetider skyldes sykdommens alvorlighetsgrad eller ulike typer lidelser. Resultatene indikerer derimot at noe av den kortere ventetiden for pasienter med høyere utdanning kan forklares av at de behandles på sykehus som generelt har lavere ventetider enn andre sykehus. I artikkelen "Socioeconomic Status and Physicians? Treatment Decision" ser vi på om det er noen sammenheng mellom sosioøkonomisk status og tilbudet pasienter mottar hos fastlegen. Resultatene viser at pasienter med lavere sosioøkonomisk status besøker fastlegen oftere, men at den monetære verdien av hver konsultasjon er lavere. Videre finner vi at pasienter med lavere utdanning eller afrikansk eller asiatisk bakgrunn mottar flere medisinske tester, men kortere konsultasjoner, og at pasienter med lavere inntekt mottar færre tester og kortere konsultasjoner. Selv om resultatene viser at ulike typer pasienter mottar ulik behandling hos fastlegen, gir de ikke indikasjoner på at pasienter systematisk forskjellsbehandles avhengig av sosioøkonomisk status. I artikkelen "Do Treatment Decisions Depend on Physician? Financial Incentives?" studerer vi hvordan fastleger responderer på endringer i takstene. De fleste fastleger i Norge kvalifiserer seg som spesialister i allmennmedisin, noe som innebærer en økning i konsultasjonstaksten på omtrent 40 prosent, samtidig som de andre takstene reduseres relativt til konsultasjonstaksten (siden de andre takstene ikke økes). For å kontrollere for tilbuds- og etterspørselsforhold som er relatert til at legene blir spesialister, studerer vi en kort periode (1-3 måneder) før og etter måneden da legen oppnår spesialiststatusen. Resultatene viser en tydelig effekt av den økte taksten; antall konsultasjoner (per måned) øker, mens behandlingsintensiteten reduseres (andel forlengede konsultasjoner, antall medisinske tester og antall prosedyrer). I artikkelen "Kommunale pleie- og omsorgstjenester- en studie av eldre med og uten nære pårørende" bruker vi data fra IPLOS-registeret koblet med data fra SSB for å undersøke om eldre som har ektefelle og/eller barn sjeldnere mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester enn eldre uten nære pårørende. Vi finner at formell og uformell omsorg er substitutter, både når det gjelder hjemmebaserte tjenester og langtidsplass på institusjon. Ektefeller framstår som langt viktigere omsorgspersoner enn barn. Spesielt er fordelingen av hjemmehjelptjenester knyttet til om den eldre har ektefelle. For enslige eldre blir barna substitutt til kommunal omsorg. Enslige eldre som har døtre mottar sjeldnere hjemmehjelp enn de som har sønner. Blant enslige kvinner gjelder denne forskjellen også tildeling av hjemmesykepleie. Siden andelen eldre enslige er økende, indikerer disse resultatene at etterspørselen etter formell omsorgstjenester kan øke i årene som kommer.

The proposal is based on empirical analyses where we will use data from the IPLOS register matched with extensive demographic and socio-economic information (from SSB) about the cohorts of elderly people as well as some of the younger cohorts. The follow ing two themes will be considered: a) socioeconomic differences in health and long-term care utilization for the elderly, and b) the family as provider of long term care. In theme one, we will focus on socioeconomic differences in health and long-term c are utilization for elderly. We will distinguish between two alternative explanations for socio-economic differences in health and utilization: First, differences in health and long-term care utilization can be related to individual socioeconomic status ( education, wealth, employment, etc.). Second, socioeconomic factors at the community level can have an independent effect. We will also include studies of how the family influence on formal and informal long-term care utilization. We will conduct separa te analyses for males and females where we characterize individuals after family status (whether or not the elderly live alone, have a spouse, have children, the number of children, the sex of the children, whether or not the children live nearby, the so cioeconomic status of the children and the spouse, etc.)