2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Teknologi

Østfold

UoH-sektor

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Cooperation and AgReements enhancing Global interOperability for Aerosol, Cloud and Trace gas research infrastructures

The goal of CARGO-ACT is to deliver a clear roadmap for sustainable global cooperation between key
ground-based aerosol, cloud and trace gas research infrastructures, each having invested in infrastructure and services to support their observing networks with a long-term perspective, with a view to consolidating into a sustainable global research infrastructure in the future. There is a strong desire for global integration from the research community, including weather, climate, and air quality monitoring and modelling, 
and in particular from space agencies, since global networks of ground-based observations are an essential component complementing Earth Observation from space, providing calibration and validation of the remote sensing information collected by current and future satellite missions. The integration of the current ground-based networks, which may have different interests and priorities, requires cooperation and agreements at the global level, including engagement with relevant stakeholders. Their service provision is not limited to data services, but includes access to the measurement facilities, reference instruments, reference standards and laboratories, all of which are topics to be assessed in CARGO-ACT.  

The specific objectives of CARGO-ACT are to, develop sustainable partnerships and decision making processes with relevant partners, demonstrate the benefits of converging interoperability and standards to stakeholders and the global research community, establish the mechanisms for providing  international access to distributed research infrastructures and develop a roadmap for upscaling towards an integrated global research infrastructure for aerosol, cloud and trace gases.


Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på år

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fylker

Midlene fra IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger fordelt på fagområde

Shamsuddin, Farrid, GB, statsstip. 2008-09

The purpose of the project is to prove the relevance, impact power, and technical and commercial feasibility of a new digital incentivisation & regulation PaaS and ecosystem solution, DIRS. The new services delivered by the new DIRS platform will be offered to the market within 12 months from the end of Eurostars project. 
Eurostar's funding de-risks the development investment and enables coordinated collaboration of a consortium through a grant.

DIRS - A Digital Incentivisation  & Regulation PaaS and ecoSystem for controlling connected mobility services

Forskningsprosjektet CIRCULAR griper fatt i en aktuell og mangefasettert bærekraftutfordring: Å gå fra et lineært til et sirkulært økonomisk system. Sirkulærøkonomi handler om å gi mer tilbake til naturen enn vi tar ut. Varer og materialer må vare lengre og gjenbrukes på nye måter. Eksisterende forbruksvaner, forretningsmodeller og styringsstrukturer (lovverk, subsidier, avgifter, etc.) må endres. Overgang til sirkulærøkonomi innebærer derfor utvikling av ny politikk og ny praksis i skjæringspunktet mellom ulike institusjoner, aktører og interesser. Dette aktualiserer nye, mer samarbeids- og samskapingsorienterte styringsmodeller. Og det er akkurat her CIRCULAR vil bidra med ny kunnskap ved å utforske og identifisere: 
 
•	Hvilke styringsfaktorer driver samskapingsprosesser og -prosjekter for sirkulærøkonomi? 
•	Hvilken rolle spiller lederskap og brobyggeraktivitet for å utløse og drive slike prosesser og prosjekter (aktører, arenaer, plattformer, nettverk)?

Forskningen er komparativ og kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i et stegvist design: En gjennomgang av kjernelitteratur, en spørreundersøkelse til kjerneaktører, casestudier av ulike sirkulære initiativer i  i Oslo, Asker, og Ålesund, Amsterdam og Cape Town, og til slutt en kvalitativ komparativ analyse (QCA) som åpner for generalisering av resultatene. Analysene vil munne ut i et sett styringsfaktorer som fremmer robust samskaping av sirkulære endringsprosesser. 

Forskningen vil utføres av et spennende, tverrfaglig team av forskere og entreprenører: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet (prosjektleder), Universitetet i Bergen, NTNU, Pådriv, So Central, Utrecht Universitet og Universitetet i Cape Town. En ressursgruppe med både praktisk og faglig kunnskap vil bidra i alle faser av prosjektet. I tett dialog med dem vil CIRCULAR bidra med løpende resultater som gir dypere kunnskap og praktiske råd om styring av sirkulære prosesser både i det Globale nord og det Globale sør.

The transition from a linear to a circular economy represents a complex, multifaceted and vital societal challenge that calls for co-created solutions between multiple public and private stakeholders. CIRCULAR addresses this challenge through investigating critical governance factors for facilitating a shift to a circular economy. Moreover, the project studies the roles of co-creational leadership and intermediaries in the management of this transition. CIRCULAR thus aims to contribute knowledge on how to promote effective design and delivery of a circular economy and reduced consumption. 

The project is based on a mixed-method, interdisciplinary approach combining collaborative governance analysis, key informant interviews, leadership survey and qualitative comparative analysis (QCA). It adopts a novel analytical governance framework applied as heuristics to a comparative set of urban case studies; three cases in Norway, which constitute the main cases, and two comparative cases in international front-running cities on circular economy (Amsterdam and Cape Town). The comparison across different institutional contexts, including in cities of the Global North and the Global South, enhances robustness of findings and learning. An interdisciplinary team of researchers and a panel of experts will, through regular interaction, testing of findings and communication, produce cutting-edge knowledge on how a given constellation of governance factors can facilitate co-created, just and sustainable circular economies in policy and practice.

Collaborative innovation for reduced consumption: What governance factors drive transition from linear to circular economy?

Russlands fullskala invasjon av Ukraina har ført til den største årlige strømmen av flyktninger til Norge noensinne. Ukrainske flyktninger har blitt innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, som gjør at lengden på deres fremtidige opphold i Norge er usikkert. Dette reiser et viktig spørsmål for nasjonale beslutningstakere, lokale aktører og ukrainske flyktninger selv, som prosjektet UKRINT søker å svare på:

Skal målet være langsiktige strategier for å kvalifisere eller oppdatere ferdighetene til ukrainske flyktninger i tråd med behovene i vertsnasjonens arbeidsmarked? Eller skal strategien være å sørge for at flyktningene kommer raskt i arbeid mens de venter på en usikker retur?

Dette dilemmaet og effektene av å anvende en kort- versus en langsiktig integreringsstrategi vil bli undersøkt fra makronivå (nasjonale beslutningstakere), mesonivå (lokalsamfunn) og mikronivå (ukrainske flyktningers) perspektiver, samt deres samspill.

Prosjektet har et dobbelt komparativt design. Først gjennomfører vi en tverrnasjonal sammenligning mellom Norge og Sverige, to like land som har innført ulik politikk overfor ukrainske flyktninger. Prosjektet vil se på effektene av disse forskjellene på utfallene av integrering i de to lands arbeidsmarkeder. Videre vil vi analysere hvordan utfordringer, praksiser og resultater varierer blant kommuner i Norge, for å identifisere gode praksiser for integrering i arbeidsmarkedet.

UKRINT benytter en flermetodisk tilnærming og består av følgende fem arbeidspakker:
WP1: Sammenlignende policyanalyse: Norge og Sverige
WP2: Analyse av registerdata om integrasjon av ukrainske flyktninger i 
WP3: Case-studier i fire norske kommuner
WP4: Spørreundersøkelser til kommunale tjenester og til ukrainske flyktninger, i Norge og Sverige
WP5: Integrert og tverrgående analyse: makro-, meso- og mikronivåer

The Russian full-scale invasion of Ukraine has resulted in the largest yearly influx of refugees in Norway to date. Having been granted temporary collective protection, Ukrainian refugees' future length of stay in Norway is uncertain. This gives rise to a key dilemma for national policymakers, local actors and Ukrainian refugees alike, which UKRINT seeks to address:

Should the aim be long-term strategies to re-qualify or upskill Ukrainian refugees in line with demands in host country labour markets? Or should the strategy focus on providing these refugees with (any kind of) rapid employment while they wait for an uncertain return?

This dilemma and the effects of applying a short- versus long-term approach to their labour-market integration will be investigated from macro-level (national policymakers), meso-level (local communities) and micro-level (Ukrainian refugees) perspectives, and their interplay. The project will both build on and contribute to theories on uncertainty and liminality with regards to conflict-induced displacement.

The project has a dual comparative approach. First, we conduct a cross-national comparison between Norway and Sweden, two most-similar countries which have adopted very different policies towards Ukrainian refugees. The project will look into the effects of these differences on labour-market integration outcomes. Second, we conduct in-depth analysis of how challenges, practices, and results differ among municipalities in Norway, in order to identify good labour-market integration practices.

UKRINT applies a multi-method approach and consists of five research work packages (WPs) as follows:
WP1: Comparative policy analysis: Norway and Sweden
WP2: Analysis of register data on the labour-market integration of Ukrainian refugees
WP3: Case studies in four Norwegian municipalities
WP4: Surveys to municipal services and to Ukrainian refugees, in Norway and Sweden
WP5: Integrated and cross-cutting analysis: macro-, meso- and micro levels

Preparing for long term stay or fast return? Labour-market integration of Ukrainian refugees in Norway (UKRINT)

SOLNOR er så langt vi vet det første prosjektet som systematisk kombinerer samfunnsvitenskap, juss og modellering, for å undersøke rammebetingelser for små- og storskala solenergi i Norge. Mens solenergi har utviklet seg sakte i Norge, er Danmark og Sverige lenger fremme, selv om de alle har relevante barrierer og ulike regulatoriske rammer og konsesjonsprosesser. Prosjektet tar sikte på å forklare koblingene mellom drivere og barrierer for både bygningsmonterte solceller og kraftverk i de tre landene.

Gjennom å identifisere drivere og barrierer for solkraft, vil SOLNOR undersøke hvordan potensialet kan realiseres også i forhold til andre legitime hensyn, inkludert alternativ arealbruk, divergerende interesser, og naturvern. Dette vil bli gjort gjennom juridiske -, samfunnsvitenskapelige perspektiver og energisystemmodellering. Funnene vil danne grunnlag for sammenligninger med Danmark og Sverige for å identifisere potensiale for forbedringer. SOLNOR vil gjøre dette ved å bruke modellering for å identifisere økonomiske og tekniske potensialet for solenergi, ved å analysere drivere og barrierer for bygningsmonterte solceller, gjennom å undersøke juridiske rammer og konsesjonsprosesser i Norge, samt institusjonelle barrierer og utfordringer ved storskala solkraftverk. Prosjektet vil gjøre sammenligninger av de tre landene. Til sist vil prosjektet gi anbefalinger om konkrete muligheter for institusjonelle og regulatoriske forbedringer.

Dette gjør forskerteamet i stand til å generere kunnskap som er høyst relevant for brukerpartnerne og andre, samt bidra til forskningsfronten på utvikling av solkraft, rammebetingelser for dette, men også viktige utfordringer. Kombinasjonen av solid akademisk forskning, aktiv involvering av strategiske brukerpartnere, et høyst relevant tema, og et tverrfaglig samarbeidsprosjekt, vil sikre at det produseres viktig kunnskap.

SOLNOR will be a first to systematically investigate framework conditions for small- and large-scale solar in Norway, and a first Scandinavian comparison. While solar has been developing slowly in Norway, Denmark and Sweden are further ahead.

SOLNOR aims to map and explain the development of small- and large-scale solar PV in Norway, including the drivers, barriers, and challenges and how this potential can be realised, informed by social science perspectives and modelling. This will be compared to Denmark and Sweden to identify potential for improvements. We will do so by using modelling to identify socio-technical potential of solar (WP1), to analyse drivers and barriers of building mounted solar (WP2), to investigate legal frameworks and licensing procedures in Norway (WP3), as well as institutional barriers and challenges of large-scale solar power plants in a comparison of all three countries (WP4) and provide policy recommendations (WP5). 

This enables the strong research team to generate knowledge that is highly relevant for the user partners and beyond, as well as contributing to the research frontier on solar development and framework conditions and challenges. The combination of sound academic research, active involvement of strategic user partners, a timely and relevant project, and an interdisciplinary collaborative project will ensure significant impact.

Out of the shade? Solar development challenges in Norway (SOLNOR)

Diskusjoner rundt energi- og klimaomstilling i transport har i hovedsak fokusert på elektrifisering og alternative energibærere. Å redusere energibehov gjennom redusert etterspørsel etter transport har vært mindre diskutert, da dette vil kreve kontroversielle tiltak som griper inn i befolkningens dagligliv, samt industri og næringsliv. 
 
CAPTAIN har mål om å bringe fram kunnskap som kan redusere energiforbruket innen transportsektoren. Kjernen i prosjektet er å styrke offentlige myndigheters evne til å håndtere potensielt kontroversielle klimaomstillingsprosesser og skape aksept for radikale strategier og tiltak som kan bidra til reduksjon av energietterspørsel fra transport. 
 
CAPTAIN vil identifisere årsaker til at en slik omstilling mislykkes, barrierer som hindrer omstilling, og ha fokus på rettferdig omstilling. Prosjektet vil videre utvikle kunnskap om hva som kan være uønskede konsekvenser av tiltak for ulike deler av samfunnet. 
 
CAPTAIN vil legge til rette for sosial innovasjon ved å etablere såkalte «sosiale innovasjonsarenaer». En sosial innovasjonsarena handler om å samle og inkludere et bredt sett av ulike aktører som representerer myndigheter, næringsliv, samfunnsliv og befolkning for å skape en felles forståelse av hvordan redusere transportbehovet. Arenaprosessen legger videre opp til at man i fellesskap utvikler politikk og virkemidler som kan bidra til mindre energiforbruk innen person- og godstransport.  
 
Arenaene vil bidra til økt kunnskap og delt eierskap til både utfordringer og løsninger knyttet til sammenhengen mellom redusert transportbehov og energibruk.  Gjennom å utforske hvordan transparent og inkluderende deltakelse kan tas i bruk i politikkutformingsprosesser vil prosjektet bidra til å styrke legitimiteten til offentlige beslutninger og klimapolitikk. Målet er å komme frem til strategier og tiltak for hvordan realisere et transport- og mobilitetssystem med lavere transportbehov.

Radical and controversial pathways and policies that are needed for the next phase of the energy transition might face opposition that blocks political action. In the next phase of the energy transition, there will be an increased need for decision makers to navigate policies that are controversial and to implement more radical solutions that are likely met with resistance. To maintain the legitimacy of such policies, public authorities need to more deliberately foster inclusive engagement and public acceptance for radical and controversial policies such as energy demand reduction. This project sets out to prepare public authorities for such endeavours by learning from failure and by creating new transition arenas. 
CAPTAIN will increase the governance capacity of Norwegian authorities by developing frameworks for transformative governance that internalises conflicts and controversy, and that enable more inclusive and just decision-making . We do so with reference to understandings of transformative governance and action-oriented methods for transition management. We turn to one of the most energy-intensive sectors in Norway, transport. Critical to progress energy transitions in transport is turning to demand-side policies that reduce transport demand and in effect energy demand. Such policies become increasingly important as the need to prioritise increasingly scare energy resources increases. However, demand side policies are often attached to controversy, also in transport , because they interfere with the practices of citizens and the value chains of businesses. Decision-makers thus need prepare for introducing these types of transport policies.
CAPTAIN therefore engages local, regional and national authorities to establish social innovation arenas for co-creating policies that reduce energy demand in transport. Drawing on Transitoin Managent, these arenas will deliver agendas describing approaches tor realising future mobility systems with low energy demand.

Building capacity for transformative action in energy transitions

EUs klimapolitikk vil ha stor betydning for norsk klima-, energi-, skogbruks- og arealpolitikk i årene frem mot 2030 og videre. Konflikter og avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn er utfordringer vi i økende grad vil måtte håndtere. ClimaLand-prosjektet vil undersøke avveininger mellom politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser, og søke å identifisere hvordan man kan utforme en mer sammenhengende klima- og arealpolitikk. En viktig målsetting er å undersøke hvordan motstridende politiske mål kan håndteres og ulike hensyn og arealbruksinteresser balanseres.

Utgangspunktet for ClimaLand er en undersøkelse av EUs Klar for 55-pakke og dens politiske implikasjoner for Norge. Deretter følger en tverrsektoriell undersøkelse av de største utslippskildene knyttet til norsk arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) og de viktigste driverne for disse. Denne undersøkelsen gir grunnlag for dybdestudier av potensielle synergier og avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser. Politikkområdene som undersøkes er i) potensialet for å øke opptaket av klimagasser i skog på kort, mellomlang og lang sikt, og hvordan skogeiere som sentrale aktører kan påvirke denne kapasiteten, ii) det norske forbudet mot utbygging av myr og dets implikasjoner for arealbruk, og iii) utbygging av fornybar energi og implikasjoner for arealbruk. Basert på disse studiene vil ClimaLand produsere ny, tverrfaglig kunnskap om hvordan EUs klimapolitikk påvirker arealbruken i Norge, og hvordan Norge kan nå sine klimamål for 2030, samtidig som man håndterer krevende avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser.

The EU Fit for 55 climate policy package challenges existing sectoral policies, not only in Norway but in all EU member states and affiliated countries. Responding to the need for implementing coherent policies to address the intertwined problems of climate change, land-use change, and biodiversity, ClimaLand will produce new, interdisciplinary knowledge about how EU climate policy affects land-use in Norway, and how Norway can achieve its 2030 climate targets whilst managing trade-offs between policy goals, -levels, and sector interests. The point of departure for ClimaLand is an examination of the EU Land Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) Regulation and other parts of the Fit for 55 package and the policy implications for Norway. This is followed by a cross-sectoral examination of the biggest sources of Norwegian LULUCF emissions sources and the most important drivers of these, providing the basis for in-depth studies of potential synergies and trade-offs between policy goals, -levels and sector interests. The policy areas examined are i) the potential for increasing the forest sink capacity in the short-, medium- and long-term and how forest owners as key actors can affect this capacity, ii) the Norwegian ban on developing peatlands and its implications for land use, and iii) renewable energy developments and implications for land use. Based on these studies, ClimaLand will develop policy recommendations on how a high level of land-use policy coherence can be achieved whilst managing trade-offs between policy goals, -levels and sector interests – within and across sectors. The project rests on a mixed-methods, interdisciplinary approach, with close collaboration between researchers with background in political science, natural sciences, economics, and law, and where collaborating partners are integrated in knowledge production.

EU Climate Policy Implications for Land Use in Norway: Managing Trade-offs and Achieving Policy Coherence

Based on the current and emerging security threats and challenges in the geostrategic environment, there is an increasing need for acquisition and defense material and support of interoperability. In addition, the EEA needs to maintain its technological edge and support its industrial base through employing emerging and disruptive technologies across civil, defence and space industries.
Standards are an important tool for the adoption of innovations and emerging and disruptive technologies. Better linking standards with public security-related procurement programmes can help the European industries maintain their lead in critical technologies of importance. The application of qualitative defense and civil standards is essential for the development of interoperable capabilities. This requires the establishment of a common mindset and understanding through education.
EDISA aims to lay the foundation for building skills of Small and Medium Enterprises (SMEs) in Europe (approx. 50.000 SMEs in Europe constitute 99% of the Defence Industrial Technological Base) and to young professionals through the provision of training programs and tools on Innovation, Standardisation Management, and on the selection and use of applicable standards and standard-like documents in European Defence and Security acquisition programs. The project will analyze the stakeholders' need for standardisation knowledge and consequently build tailored training and information material to address these challenges. The research will address how these trainings are best delivered to each stakeholder group.
EDISA will also address identified gaps in the standardisation landscape that the stakeholders experience. 
Through the EDISA digital platform prototype, it will be possible to connect stakeholders. This will help to develop a system to efficiently identify applicable standards for civil protection and defence projects.

European Defence Industrial Standardisation Action

Arena Unikom er konferanse for alle som er interessert i hvordan kommunal sektor, universiteter, forskningsinstitutt og andre organisasjoner kan jobbe sammen for å finne gode, forskningsbaserte løsninger for morgendagens kommunale praksis. Konferansen arrangerer 2.november i Trondheim. Under overskriften «Fra kunnskap til gevinst» vil konferansen presentere resultater fra ulike typer samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner. Gjennom en kombinasjon av strategiske og praksisnære innslag belyser vi hvordan ulike modeller for samarbeid mellom kommunesektoren og akademia kan bidra til utvikling av et bærekraftig velferdssamfunn. 
Målgruppen er alle som er interessert i hvordan kommunal sektor, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutt kan jobbe sammen for å finne gode, forskningsbaserte løsninger for morgendagens kommunale praksis. Programmet bygges opp med en kombinasjon av innlegg fra politisk, administrativ og forskningsfaglig side, og det settes av tid til gode diskusjoner og nettverksbygging.
Konferansen er den første møteplassen med nasjonal profil der kommuner og akademia møtes som likeverdige partnere i dialog om hvordan man sammen kan skape et bærekraftig velferdssamfunn. Det handler om utvikling av relevante, sterke forskningsfellesskap, men også om hvordan universitet og kommuner sammen kan bidra til økt relevans i utdanningene på alle nivå, inkludert livslang læring. Ikke minst handler det om hvordan kunnskap kan bli anvendelig, og anvendes i offentlig sektor.

Arena Unikom 2023

EUs grønne giv viser hvilke ambisjoner og kritisk rolle EU har i å legge til rette for en fremtidsrettet klimapolitikk. De må sikre seg støtte fra et delt Europa, og det i et høyt tempo. På nasjonalt nivå må land, på demokratisk vis få satt i verk mye ny lovgivning som går på tvers av flere sektorer. Dette må gjøres under turbulente forhold, det vil si i en urolig tid, der klimaomstillingen skaper uforutsigbarhet og usikkerhet, samt utrygghet knyttet til pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. I DEAL vil vi finne ut om den omfattende strategien, EUs grønne giv, skaper uro i de politiske prosessene som skjer i EU og eventuelt hvordan. Vi vil også se om uro utenfor EU påvirker beslutninger rundt EUs grønne giv, samt undersøke hvordan dette påvirker både medlemsland og ikke-medlemsland. Vi har en forventning om at land som er medlem i EU påvirkes annerledes enn ikke-medlemsland, da vi antar at sistnevnte ikke har like god innsikt i EUs beslutningsprosesser. Vi antar også at ikke-EU-medlemmer mangler noe av den interne politiske drivkraften som medlemsland har. Politiske beslutninger i EU er i større grad en del av den nasjonale politiske debatten i medlemsland. Vi vil rette spesiell oppmerksomhet på implementeringen av EUs grønne giv i Danmark, som et medlemsland, og Norge, som et EØS-land, og studere den offentlige styringen i landene, og dets innvirkning på den demokratiske legitimiteten. Vi vil utforske hvordan landene kan håndtere den uroen som oppstår. DEAL-prosjektet vil bidra med innsikt og lærdom både for EU-medlemsland og ikke-medlemsland. Hvordan kan de håndtere effekter av EUs grønne giv og den uroen den skaper? En slik sammenlignende studie har aldri vært gjennomført. Med unntak av noen få rapporter er det heller ingen forskning som går gjennom implikasjonene av EUs grønne giv for Norge eller Danmark. DEAL bidrar også til ny litteratur på et område som kun nylig har blitt belyst.

The transition to climate neutrality in society is extraordinary and unavoidable: reaching the world’s climate goals requires a transition of a nature, scale and tempo never witnessed before. Introducing the European Green Deal (EGD), the European Commission has set a strategy to make Europe the first climate neutral continent in the world. In DEAL we assume that the EGD represents a distinct governance challenge with legitimacy implications. One set of issues pertains to the extraordinary speed, comprehensive and cross-sectoral nature of the EGD. Another set of issues pertains to the forms of governing and political turbulence that such a process entails. Turbulence can, for example, disrupt the balance between political leadership and independent expertise or between electoral representation and interest group involvement. Likewise, it can constrain (or be perceived to constrain) a country’s autonomy and sovereignty. DEAL is concerned with how these challenges manifest themselves in the development of the EGD at EU level as well as in the implementation of EGD at national level. Comparing Norway and Denmark, DEAL is interested in understanding the consequence of the turbulence that the EGD creates for governance and legitimacy of the climate transition in these countries and whether the extent of challenges is related to EU affiliation. DEAL will study the EGD as a governing challenge along different dimensions: the nature of the turbulence challenge at the EU level (WP2), the consequences of these challenges for governance at domestic level (WP3), the implications for democratic legitimacy (WP4), and the theoretical and practical ramifications (WP1 and WP5). This is important because of the urgent need to understand the development of EGD and its implications for Norwegian and Danish restructuring and use of policy instruments.

Governing under turbulence: The European Green Deal and implications for Norway

Dette prosjektet har søkelys på forvaltningen av den norske kystsonen og hvordan beslutninger om lokalisering av havbruk påvirker bærekraftig arealbruk. Det sentrale forskningsspørsmålet dreier seg om hvordan beslutninger om lokalisering av lakseoppdretts-anlegg stemmer overens med målene om økt miljømessig bærekraft. Vi studerer samvariasjon mellom de ulike bærekraft målene for næringsinteresser og miljøhensyn, og hvilke faktorer som påvirker graden av sammenfall mellom disse målsetningene. Vi ønsker å identifisere begrensninger og muligheter for økt bærekraft i beslutningene om lokalisering av merder i kystsonen. 
Prosjektet er lagt opp gjennom flere sammenhengende trinn. Først blir det store tilgjengelige datamaterialet om miljøtilstanden gjenstand grundig analyse. Her kombinerer vi naturvitenskapelig, juridisk og samfunnsvitenskapelig forståelse. Vi kartlegger miljøstatus samtidig som vi kartlegger lokalisering av merder for akvakultur langs kysten. Vi samordner datamaterialet om miljømessig og geografisk informasjon for en best mulig oversikt til bruk for videre analyse gjennom et utvalg case studier. For det andre, og parallelt, gjør vi en undersøkelse av lokaliserings-beslutninger, som i neste omgang sammenlignes med miljøresultatene. Dette gir oss anledning til å studere sammenhenger mellom ulike typer beslutninger, arealbruk, og miljøstatus. 
Case-studiene blir guidet av et analytisk rammeverk basert på flernivåstyring. Først utforsker vi variasjonen mellom tre typer beslutninger om lokalisering på kommune- og fylkesnivå. Deretter sammenholder vi resultatene med kartleggingen av miljøstatus som ble avdekket i den første arbeidspakken. På denne bakgrunnen produserer vi relevant kunnskap om muligheter for og barrierer mot økt bærekraft i forvaltningen av akvakultur gjennom strategisk bruk av kystsonen. Formålet med prosjektet er å bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning i den norske kystsonen.

This project studies the complex decision-making system for localization of aquaculture in Norwegian coastal areas, and how decisions on salmon farm location align with goals of enhanced environmental sustainability. The project will produce novel knowledge on how political, socio-economic, institutional, and legal factors cause regional variation in decision-making outcomes, and explain variation in alignment between environmental sustainability and localization decisions across municipalities and county regions.  To pursue this objective, the project combines large-scale quantitative mapping of the environmental status of local salmon farming areas with a selection of in-depth, qualitative, and comparative case studies of localization decisions. 
First, the project will conduct a thorough spatial mapping of environmental status and the development of aquaculture sites within counties. We merge the data and utilize geographical information system software to construct an extensive map portal for efficient analysis and assessment. Second, it engage in legal analysis of how the complex decision-making system for localization affects outcomes. Third, based on the mapping of environmental status and sites, we select 25 case-studies (five from each of the five larger coastal counties) for in-depth analysis. Here, we approach our research questions through an analytical framework based on a multi-level governance approach. We first examine three types of decisions on localisation, studying variation within and between counties and municipalities. Second, we examine and explain alignment between localization decisions and environmental status, to advance knowledge on how the fragmented, multi-level and multi-sectoral decision-making system for aquaculture localization in Norway may hamper or promote sustainability goals. Against this background, we consider the implications of these insights for achieving environmentally sustainable use and management of coastal areas.

Sustainable management of coastal areas: Salmon farm locations and environmental status

OsloMet deltar i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet for å bidra til å løse samfunnsutfordringer. OsloMet ser at det å samarbeide internt, eksternt og på tvers av sektorer blir stadig viktigere. Vår visjon - ‘Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer’ - gir utgangspunktet for OsloMets bidrag til det grønne og digitale skiftet, og til et mer bærekraftig og inkluderende Europa. For å oppnå dette må vi mobilisere og kvalifisere OsloMets fagmiljøer og forskere til å aktivt bidra, med Horisont Europa som et viktig verktøy. OsloMet PES 2023-2024  skal bidra til mobilisering og kvalifisering samt søknadsutvikling opp mot Horisont Europa.

Målsettinger for OsloMet PES 2023-2024 er;

•	Posisjonere fagområder og forskningsmiljøer hvor OsloMet har spesielle fortrinn
•	Øke antall konkurransedyktige søknader
•	Styrke kompetansen ved OsloMet opp mot HEU for forskere og forskningsstøtte

OsloMet deltar i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet for å bidra til å løse samfunnsutfordringer. OsloMet ser at å samarbeid internt, eksternt og på tvers av sektorer blir stadig viktigere. Vår visjon - ‘Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer’ - gir utgangspunktet for OsloMets bidrag til det grønne og digitale skiftet, og til et mer bærekraftig og inkluderende Europa. For å oppnå dette må vi mobilisere og kvalifisere OsloMets fagmiljøer og forskere til å aktivt bidra, med Horisont Europa som et viktig verktøy.
Vi er nå i en prosess hvor strategi for de neste 20 årene legges for institusjonen (lanseres vinteren 2023). Basert på strategi, oppdragsbrev og behovskartlegging skal vi ferdigstille OsloMets handlingsplan for EU. Planen skal bidra til mobilisering og kvalifisering (kompetansebygging) av våre miljøer og forskere opp mot prosjekt søknader til Horisont Europa (HEU). 
Forskerne ved OsloMet har hevdet seg best på utlysningene i pillar II, men viser en økt interesse for pilar I og pilar III. Vi vil øke forskerne og støtteapparatets kompetanse også her. Vi har god dialog og støtte av NCPene for alle pilarene, og benytter i tillegg eksterne konsulenter ved behov.
I klynge 2 har vi mest suksess og flest søkere innenfor destinasjonene Transformation (7), Democracy (5) og Heritage (4). Her har vi flest søknader inne som partnere og vil i perioden 2023-2024 søke å sende flere, sterke søknader som koordinator. Forskningsrådets veiledende satser fra HEU brukes for tildelinger til de enkelte initiativ (se vedlagt aktivitetsoversikt på forventede søknader i perioden).
For å utvikle søknader skal OsloMet bidra aktivt i nettverk, partnerskap og prosjekter der offentlig og privat sektor, og 
norske FoU-aktører deltar (bl.a. Osloregionens Europakontor, Norway Health Tech, SimulaMet, Punkt Oslo, Urban Ocean, OsloMet Holmlia, med flere. I tillegg er sammarbeid med NCPere sentralt for videre suksess innenfor HEU.

OsloMet - søknad om PES rammebevilgning for 2023-2024

Hvilke strategier bruker administrative ledere i kommunal helsetjeneste for å få gjennomført nasjonalt bestemt politikk i sine kommuner? Hva gjør de konkret, hva gjør at det blir lett eller vanskelig, hva tror man virker? Ved å utforske hvordan lederne følger opp kravet om at kommunene skal arbeide systematisk for å forbedre tjenestene (forskrift om ledelse og kvalitet i helse og omsorgstjenesten), er målet med denne studien å finne ut mer om dette.

Det lokale selvstyret står sterkt i Norge. Kommunene har sine lokale planer og prioriteringer. Samtidig skal nasjonale planer og reformer følges opp. De kommunale lederne må følge opp alt, og må på mange vis «oversette» nasjonale mål over til et lokalt «språk». Lederne har mange roller og oppgaver, deriblant skal de sørge for at det skjer kvalitetsforbedring. Det er ikke gjort mye forskning om hvordan ledere i helsetjenesten faktisk oppfyller dette ansvaret. Med utgangspunkt i teorier om organisasjonskultur, ledelse og iverksettingsforskning, kan dette forskningsprosjektet gi nyttig kunnskap om hvilke strategier som lokale ledere benytter – og bør benytte for å lykkes. Dette kan kanskje på sikt også gi konkrete anbefalinger, som også kan overføres til andre områder i offentlig sektor.

Temaet skal utforskes nærmere i mellomstore norske kommuner. Prosjektet er inspirert av en modell som er relevant for å fange hvordan implementering skjer i offentlig sektor, som spør “hva virker, for hvem, i hvilke situasjoner, hvordan og hvorfor?». Datamaterialet vil omfatte intervjuer, skriftlige dokumenter, samt observasjon ute i de valgte kommunene. Prosjektet skal lede til en artikkelbasert PHD avhandling.

Den lokale kommunale autonomien er sterk i Norge. Samtidig er kommunene gjennom delegasjon bundet til å følge opp  nasjonale politiske beslutninger, lover og regler, planer og reformer. Statlige myndigheter kontrollerer kommunenes oppfølging gjennom tilsyn og rapportering. Kommunale ledere på ulike nivå skal sikre at både nasjonale og lokale vedtak implementeres. Samtidig skal de balansere ulike roller og oppgaver, påtrykk og innspill internt og eksternt og hos politisk ledelse. De er “translatører” som oversetter nasjonale mål over i de lokale politiske og administrative omgivelsene.
Kommunene skal jf. Helse- og omsorgstjenesteloven sørge for gode tjenester og arbeide systematisk for å forbedre tjenestenes kvalitet. Dette er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten med tilhørende veileder. Ledelsens betydning for kvalitetsforbedring er vektlagt teoretisk og erfart i praksis. Den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan spesielt administrative ledere i helsetjenesten faktisk reflekterer og handler for å oppfylle sitt ansvar for å implementere nasjonal politikk lokalt, er imidlertid begrenset. Målet å få en bedre forståelse av faktorer lederne mener fremmer eller hemmer implementeringen. Det kan gi nyttig kunnskap og konkrete anbefalinger om implementeringsstrategier som lokale ledere kan benytte, ikke bare når det gjelder kvalitetsforbedring, men også på andre områder. 
Studien vil ta utgangspunkt i teori om organisasjonskultur, ledelse og implementering. Den vil ha kvalitativt forskningsdesign med casestudier i 3-5 norske kommuner. Inspirasjon tas av en modell som er relevant for å fange hvordan implementering skjer i offentlig sektor, som spør “hva virker, for hvem, i hvilke situasjoner, hvordan og hvorfor?». Datamaterialet vil omfatte intervju, skriftlige dokumenter, samt observasjon ute i de valgte kommunene.  Prosjektet skal lede til en artikkelbasert PHD avhandling.

Kommunale administrative lederes strategier for å implementere nasjonal politikk, med kvalitetsforbedring som eksempel.

Formålet med prosjektet er å finne nye løsninger på hvordan NAV kan forebygge og hjelpe unge ut av utenforskap. NAV vil  prøve ut en innovasjonstilnærming, der vi undersøker hvilken atferd og praksiser som bidrar til "positive deviance" (PD), eller på norsk "positive avvik". PD-tilnærmingen uttrykker at innovative løsninger på utfordringer kan identifiseres og foredles fra ytre atferd. Man tar utgangspunkt i at det alltid finnes noen individer eller grupper som finner løsninger og som lykkes, til tross for lik ressurstilgang. PD kalles for en "flip-metode" i og med at en må snu tenkningen på hodet, og i stedet for å ha fokus på problemene, må en se etter de som finner løsningene (Singhal & Svenkerud, 2019). Det handler om å identifisere hva som "fungerer" og om det kan overføres til andre områder (Slettli & Singhal, 2020). 

Basert på systematisk innhenting av kunnskap i regionen, ser NAV tre viktige temaer: 1)Tidlig innsats og forebygging, 2)Samhandling psykisk helse og rus, og 3)De kritiske overgangene. Utfordringene som skal løses er at alt for mange unge står utenfor arbeidsliv, opplæring og utdanning (Mawn et al., 2017; Sveinsdottir et al., 2018), og at de risikerer å forbli i en marginalisert posisjon over tid (Olsen et al., 2016). Det er store kostnader knyttet til dette, både for samfunnet og den enkelte. NAV jobber systematisk og med forsterket innsats for målgruppen. Til tross for dette, lykkes ikke NAV med å redusere antall unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning. Antall uføre øker, og frafallet i videregående skole er stadig for høyt. Det oppleves også vanskelig å veilede unge som har falt ut av skoleløp, og å få disse tilbake til skole og utdanning (Kalstø, 2022). For målgruppen ser en stabile utviklingstrekk, med flate kurver. Det er mange på helserelaterte ytelser og ingen positiv utvikling når det gjelder arbeid. NAV har behov for å nærme seg dette problemfeltet på radikalt nye måter som utfordrer og skaper et tydelig brudd med praksis.

Positive avvik - en innovativ tilnærming for å forebygge og hindre ungt utenforskap

Demokratiet utfordres og liberale normer og institusjoner undergraves og uthules, også i etablerte demokratier. Gjennom å utvikle ny forskning og forskningsbasert læring, utforsker Autocratization Dynamics-prosjektet disse trendene. Målet er å få en bedre forståelse av:
- dynamikkene som presser i retning av mer illiberale og autokratiske styreformer
- hva som gjør demokratiske institusjoner og samfunn sårbare - og motstandsdyktige - mot autokratiserings-press
- forhold som muliggjør demokratisk motstand

En sentral søyle i prosjektet er det årlige ph.d.-kurset "Effects of Lawfare: Courts and law as battlegrounds for social change" og den integrerte internasjonale konferansen "Bergen Exchanges on Law &; Social Transformation" (Bergen Exchanges), med fokus på demokrati, autokratisering, og motstand mot autokratisering. I hver utgave av PhD kurset og Bergen Exchanges-konferansen belyser vi ulike skjæringspunkter mellom autokratisering og andre samfunnsutfordringer som klima, urfolks rettigheter, barnevern, kjønn og seksuelle og reproduktive rettigheter. I 2023 ble det lagt særlig vekt på press mot akademisk frihet, som et utbredt og urovekkende trekk ved autokratiseringsprosesser. 

Vi organiserer det årlige Autocratization Dynamics-prosjektmøtet i forkant av PhD-kurset og Bergen Exchanges, slik at forskere fra partner-institusjonene kan samarbeide intensivt om forskning og undervisning gjennom en 10-dagers periode. Det gjør det også mulig å bygge et bredere, globalt og tverrfaglig Autocratization Dynamics-nettverk med andre sentrale forskere på feltet. 

Å støtte opp om initiativer fra studenter og unge forskere er et sentralt mål for prosjektet. I 2022 ble Sør-Sør-nettverket opprettet av studenter og unge forskere fra Bergen Exchanges PhD-kurset, ledet av studenter fra partner-institusjoner. Initiativet tar sikte på å styrke stemmene til unge forskere fra Latin-Amerika, Afrika og Asia og øke deres muligheter til å bli de sentrale stemmene i debatter som angår dem. Med støtte fra prosjektet fortsatte Sør-Sør-nettverket å utvikle sitt bokprosjekt gjennom 2023. De organiserte blant annet et panel på Law & Society (LSA)-konferansen i Puerto Rico hvor de presenterte utkast til kapitler. På LSA arrangerte vi også et Autocratization Dynamics-panel med seniorforskere fra partnerinstitusjoner.  Begge panelene var svært godt besøkt og genererte engasjerte diskusjoner på høyt nivå – og stor interesse for prosjektet. Sør-Sør-nettverket sikret seg midler fra Fritt Ord for å bringe nettverksmedlemmer til Bergen Exchange 2023, hvor de arrangerte et svært godt besøkt panel. I mars 2023 støttet Autocratization Dynamics-prosjektet utveksling av doktorgradsstudenter til en studentledet, tverrfaglig konferanse om konstitusjonell rett ved vår partner University of Texas, Austin. Vi vil gjøre det samme for 2024-utgaven av konferansen.

Utvikling av studentledet og forskningsbasert undervisning er et sentralt mål for Autocratization Dynamics-prosjektet. Ph.d.-kurset Effects of Lawfare forbedres kontinuerlig gjennom anbefalinger fra studenter og foreleserne, blant annet gjennom plenumsdiskusjoner om kurset på Bergen Exchanges. Involvering av fjorårets alumni i innledende møter med nye ph.d.-studenter (som vi innførte i 2023) øker studentenes mulighet til å påvirke kursets innhold og form. Bergen Exchanges er kjernen i ph.d.-kurset og studentene inviteres til å delta på scenen i diskusjoner om temaer nær egen forskning, på lik linje med etablerte forskere på feltet. I 2023 ble PhD-studentene også invitert til å presentere forskningen sin i form av postere som ble hengt opp i lokalet. Neste år vil vi også trykke posterne i konferanseprogrammet for å øke synligheten av studentenes forskningen og legge enda bedre til rette for engasjement og nettverksbygging. 

Autocratization Dynamics-prosjektet har også muliggjort utvikling av studentinvolvert og -ledet undervisning på BA- og MA-nivå. Det har vært sentralt i re-designet av det engelskspråklige masterprogrammet ved Institutt for Politikk og Forvaltning ved UiB (Governance and Politics of Global Challenges) hvor forskere fra partnerinstitusjoner er engasjert på flere måter, blant annet gjennom å legge til rette for studentutveksling. Forskere fra Autocratization Dynamics-nettverket er også blitt invitert til å holde (digitale/fysiske) forelesninger og seminarer gjennom året. Våren 2024 skal ph.d.-studenter fra partnerinstitusjoner bidra til utvikling og undervisning av et master-emne om kjønnet autokratisering som skal integreres med en ph.d.-konferanse.  Et tverrfaglig BA/MA UiB-kurs om konstitusjon og politikk ble redesignet i 2023 for å gjøre studentledede digitale boksamtaler med forskere fra partner-institiusjoner og Autocratization Dynamics-nettverket til en sentral del av kurset. 

Felles forskningsprosjekter under utvikling rundt flere temaer, inkludert motstand mot autokratisering; kjønnet autokratisering; og urfolks rettigheter i politikk for klimaomstilling.

"Autocratization Dynamics" aims to further strengthen UiB-CMI LawTransform as a global hub for research at the intersection of law and politics, and as a leading centre for innovations in horizontal research-embedded education, by forging long-term partnerships with leading research and educational institutions in the field. With partner institutions drawn from among the strongest education and research institutions in Brazil, Canada, India, Norway South Africa and the United States, we aim to create new research on the effects of autocratization dynamics across the globe. The proposed collaboration will secure the advancement of research and education of the highest quality in Norway by developing new interdisciplinary research projects deepening our efforts to understand the role of law in authoritarian dynamics – both in the global south and in the north – and how this plays out in key policy areas. Through innovative research-embedded course developments and student-driven teaching modules Autocratization Dynamics will confront the challenging global environment of competing information streams and where factual information increasingly is politicized and the value of science and academic freedom undermined. To better understand the challenges posed by autocratization and how legal tools may be used to legitimize undemocratic politics, a key aim of all universities in our consortium is to educate students to become active and critical producers of knowledge. To do so, we aim to create a partnership between researchers and students where the students are in the driver's seat in the development of courses and research projects. LawTransform has significant experience facilitating horizontal exchange on research ideas between senior and junior scholars; building international, interdisciplinary partnerships on research projects, and cross-faculty and cross-institutional teaching, both face-to face and digital. The project will build on and further develop this.

Autocratization Dynamics: Innovations in Research-Embedded Learning

Interesseorganisasjoner representerer forskjellige grupper – arbeidstakere, profesjoner, brukere, leverandører av offentlig tjenester – som har interesse i hvordan offentlig sektor fungerer og hva slags politikk som blir utviklet. Det forventes at disse organisasjonene bidrar til offentlig politikk og styring med informasjon, ekspertise og legitimitet. Vi vet overraskende lite om disse organisasjonene kan oppfylle disse forventninger, om noen organisasjoner har mer kapasitet enn andre, hvordan kapasiteten for den slags bidrag oppbygges, og hvilke dilemmaer disse organisasjonene har når det gjelder forstrekning av politiske kapasiteten.
I dette prosjektet er fokus på utdanning, som er en del av offentlig sektor med høy tilstedeværelse av interesseorganisasjoner. Hovedmål er å identifisere hvor mye og hva slags politisk kapasitet det er blant interesse-organisasjoner i utdanningsfeltet, hvordan dette kan forklares, og hva konsekvensene er for den omfattende politiske kapasiteten i utdanning i Norge. 
Prosjektet består av detaljerte case studier om syv interesseorganisasjoner som er sentrale i det norske utdanningsfeltet: tre fagforeninger (Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Forskerforbundet), to foreninger av utdanningsorganisasjoner (Private Barnehagers Landsforbund, Universitetet- og høgskolerådet), og to studentorganisasjoner (Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon). De norske organisasjonene er sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i Finland og Tyskland.

This study analyses policy capacity of interest groups. 
Interest groups provide important policy goods to the policy-makers, such as information, expertise and legitimacy and, in doing so, complement the policy capacity of the state. Assessing policy capacity of interest groups is crucial for assessing the overall systemic policy capacity, which is a necessary condition for policy success. 
This project analyses policy capacity of interest groups focusing on education in Norway, through in-depth case studies of key organizations in this domain representing the interests of the professions (Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Forskerforbundet, Skolelederforbundet, Fagforbundet), providers (Private Barnehagers Landsforbund, Universitetet- og høgskolerådet, Norsk Fag- of Friskolers Landsforbund og Virke (Ideel)) and users of education services (Norsk studentorganisasjon, Foreldreutvalgene og Abelia (NHO)). The Norwegian organizations are compared with their counterparts in a similar system - Finland, and in a contrasting system - Germany. 
Specifically, the project maps the distribution of political, analytical, operational, communicative and relational dimensions of policy capacity between interest groups, as well as within interest groups, taking into account their internal organizational complexities. The project explores how identified distributions of policy capacity can be explained and what are the consequences for the overall systemic policy capacity. The project combines theoretical insights from interest groups literature, organizational studies, and studies of education governance, and relies on both qualitative and quantitative data.
The project will provide the first systematic and comprehensive analysis of policy capacity of interest groups organizations in education in Norway. Apart from contributing to research literature, the project also has practical relevance with regards to sharing of knowledge and experience concerning boosting policy capacity both within and across the involved interest groups.

Policy capacity of interest groups

Litteraturen om sårbare stater og statsbygging har bidratt til viktig innsikt, men hvordan og hvorledes statsbyggingen skal finansieres gir den får svar på. Utgangspunktet for FRAGTAX-prosjektet er derfor at brikken vi mangler i statsbyggings puslespillet er finansiering og inntekt. Den eneste måten en stat kan skaffe slike inntekter til veie på er gjennom nasjonal beskatning. Utfordringen er at vi fortsatt har liten kunnskap om hvordan sårbare stater faktisk fungerer, og under hvilke forhold og på hvilke måter aktører i eller utenfor staten undergraver eller eksplisitt utfordrer statens skatteadministrasjon. FRAGTAX sitt utgangspunkt er derfor at forutsetningene for statsbygging og beskatning ikke kan studeres uten at vi undersøker vilkårene for politisk autoritet. For å løse denne utfordringen har vi utviklet en ny tilnærming til å analysere hvordan politisk myndighet over fiskal autoritet vokser frem, og hvordan denne enten reproduseres, transformeres eller bestrides. Basert på dette stiller FRAGTAX det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor lykkes noen land med å bygge funksjonelle skatteregimer og andre ikke? For å svare på dette spørsmålet må vi analysere hvordan den politiske myndigheten til å skattlegge er etablert, utøvet og vedlikeholdt over tid. Dette er vi i ferd med å avslutte i tre utvalgte landstudier som viser varierende former for politisk autoritet over fiskal kapasitet og beskatning, nemlig Liberia, Mali og Tanzania. Arbeidet i FRAGTAX blir gjennomført i samarbeid mellom NUPI og CMI i Norge, og ARGA (Mali), Mzumbe University (Tanzania) og Platform 4 Dialogue and Peace (Liberia). I prosjektets to første år vi i samarbeid med våre partnere lagt planne for feltarbeid og data innsamling. Feltarbeidet er sluttført i Mali og Tanzania, og siste runden av feltarbeidet i Liberia gjennomføres i januar 2024. Vi har hatt store tufordringer vedrørende vært arbeide i Mali grunnet den spente politiske situasjonen som gjør det veldig vanskelig for oss og arbeide sammen med være maliske kollegaer. På tross av den vriene politiske situasjonen har vi fått sluttført denne delen av prosjektet i løpet av 2024. Forskere fra prosjektet deltok med presentasjoner på TaxCapDev konferansen i Bergen i begynnelsen av september 2022 og vi har også gjennomført en stakeholder konferanse i Liberia høst 2022. Forskere fra prosjektet deltok også med presentasjoner på TaxCapDev workshops i Dakar og på Zanzibar i slutten av november 2023, Resultater fra prosjektet vil fortløpende bli publisert i form av artikler og notater, og prosjektet har etablert tett kontakt med relevante bruker miljøer i Verdens banken, i norsk bistand og i landene hvor vi arbeider empirisk. I neste periode går prosjektet inn i en intensiv skrive fase hvor artikler ferdigstilles og sendes til tidsskrifter og doktorgrads arbeidet i prosjektet sluttføres.

State-building requires predictable income, and domestic taxation is the essential component. In the absence of an autonomous domestic revenue base, the many necessary activities that states are expected to perform and that the international community attempts to assist fragile states in fulfilling – such as protecting borders and the population, providing justice, and delivering basic services – become impossible. We argue that the missing piece in the state-building puzzle is domestic revenue, and the only way this can be raised is through institutional procedures for domestic taxation. The research challenge is that we remain in the dark concerning how political rule in fragile states work, and under what circumstances other actors inside or outside the state, undermine or explicitly challenge the tax administration of the state. This leads us to ask the fundamental question: Why do some countries succeed in building functional tax regimes and others not?

FRAGTAX’s point of departure is that state-building and taxation cannot properly be studied without making inquiries into the conditions of political authority. Our response to this challenge is to therefore analyse how the political authority to tax is established, exercised and maintained over time. To explain variation in why some states are more successful in building functional tax regimes than others, FRAGTAX has selected three cases with varying forms of political authority over fiscal capacity and taxation: Liberia, Mali and Tanzania.

Strengthening Fragile States through Taxation

Prosjektet går på

- å samle informasjon til interesseskjemaet innen søknadsfristen 31.01.2022
- å koordinere et tverrfaglig team på selve søknadsskriving
- å sørge for nødvendig intern og politisk forankring av interessemeldingen

100 Climate Neutral and Smart Cities - Trondheim

LOGIN (Last Mile Logistics Innovation) skal utvikle ny forskingsbasert kunnskap om hvordan det offentlige (med vekt på kommuner) skal forholde seg til nye piloter og logistikkløsninger fra private selskaper - til nytte for fremtidig oppskalering av bærekraftige logistikkløsninger i norske byer.

Det foregår en rask utvikling av nye logistikkløsninger i byområder, blant annet for å betjene økt netthandel med leveranser direkte til forbrukere. For de som utvikler slike løsninger, er det ofte behov for dialog, samarbeid eller støtte fra kommuner eller andre offentlige aktører. For kommunene kan det være utfordrende å vite hvordan de skal håndtere henvendelser fra bedrifter, både fordi kommunene har mange oppgaver og begrenset kapasitet og handlingsrom, men også fordi de må balansere mange hensyn og krav. Forskningen i LOGIN skal bidra til å gjøre norske kommuner bedre rustet til å håndtere fremtidige initiativ og henvendelser fra logistikkaktører. Prosjektet legger særlig vekt på hvordan handlinger og tiltak fra det offentlige påvirker forretningsmodeller og potensial for oppskalering av bærekraftige bylogistikkløsninger. Dette kommer igjen norsk næringsliv til gode i form av bedre offentlig-privat samhandling. Prosjektet vil bidra til å utvide den norske veiledningen for bylogistikkplanlegging.

Prosjektet tar utgangspunkt i det allerede etablerte VIV-partnerskapet mellom Oslo, Bærum, Asker, Drammen og Viken. VIV (Effektiv og fremtidsrettet varelogistikk i E18 vestkorridoren) skal være en arena for uttesting og utvikling av innovative og bærekraftige løsninger for varelogistikk, med særlig fokus på sisteleddsleveranser i by. I tillegg til VIV-partnerne deltar Startuplab og Statens vegvesen i LOGIN. Transportøkonomisk institutt (TØI) er prosjektleder, mens VTI (Sverige) og Hanken School of Economics (Finland) bidrar som forskningspartnere.

LOGIN responds to an urgent need for new knowledge on how public authorities may support private-sector development, testing, implementation and upscaling of sustainable last mile logistics delivery solutions. A guiding hypothesis of the project is that the behaviour and measures of local governments significantly affect the financial viability of sustainable last mile logistics solutions. The project takes an already established and well anchored living lab as a starting point. The municipalities Oslo, Bærum, Asker and Drammen have together with Viken county established a joint partnership VIV (in Norwegian: Effektiv og fremtidsrettet varelogistikk i E18 vestkorridoren) aiming at identifying and promoting more efficient solutions for freight logistics in their area, particularly in the cities. Based on experiences from the VIV partnership, LOGIN will develop knowledge on how public authorities, in particular municipalities, may support private sector development and testing of sustainable last mile logistics solutions, contributing to capacity-building and new practices for ensuring upscaling sustainable logistics solutions in Norwegian cities. The project will contribute to revised guidelines for sustainable urban logistics planning in Norwegian cities.
Theoretically the project is multi-disciplinary, combining approaches from economics, business, logistics, transport planning, transition management, and political science. In particular, theories and literature on Living labs, Multi-actor collaboration, Public innovation, public policy and administration and Business models are used. LOGIN will extend the research frontier on public-private collaboration to achieve last mile logistics innovation. The research activities will in the end contribute to a public-private innovation environment with a higher likelihood for lasting and large-scale implementation of last mile logistics solutions that contribute to societal goals, while also ensuring profitability.

Last mile logistics innovation

I prosjektet SHIFT-PLASTICS skal vi sjå på handtering av plast i fiskeri og havbruk. Globalt slepper fiske- og havbrukssektoren ut ein stor mengde avfall, inkludert plast. I Norge viser studiar at plastavfall frå fiskeri- og havbrukssektoren utgjer det største mengda av plastavfall i havet. Plastforureining i havet har alvorlege konsekvensar for vårt naturlege miljø, spesielt påverkinga knytt til danninga av mikro- og nanoplast. Prosjektet skal sjå på dei mest komplekse utfordringane i avfallshandtering som fiskeri og havbruk  står overfor som tauverk med stålkjerne og koparimpregnerte nøter, produkt der ulike materialar er kombinerte. Sju forskingsinstitusjonar er med, som har ekspertise innan teknologi, politikk og sirkulære verdikjeder, og heile 20 andre aktørar – utstyrsprodusentar, industripartnarar, gjenvinningsindustrien, offentlege partnarar og interesseorganisasjonar. Forskarane vil sjå på korleis ein teknologisk kan løyse utfordringar med problematisk plastutstyr, ved betre og meir optimale resirkuleringsløysningar, og å sjå på om bruk av nye materialar som bioplast kan nyttast. Forskarane vil vidare gå i djupna på korleis politikk og verkemiddel kan endre materialbruk, auke produktlengde, gjenbruk og resirkulering. For å lukkast med å endre praksis og å finne løysningar vil det vere eit tett samarbeid  mellom forskarar, myndigheitsnivå, interesseorganisasjonar og industrielle partnarar.  Gjennom samarbeidet vil prosjektet finne fram til produkt og løysningar som reduserer miljøpåverknad og som samtidig er økonomisk lønsame.

SHIFT-PLASTICS will create sustainable circular value chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector. 

The project builds on the following pillars to succeed. 1) Technological innovation (WP1) in solving problematic plastic equipment, currently used by fisheries and aquaculture, by research into how materials that are used today could be recycled in an optimal way. Secondly, to address the possibility of replacing plastic materials with biopolymers. 2) The second pillar is policy (WP2). Policy and incentives should be directed towards more benign designs that increase sustainability, product length, reuse, and recycling. Policies and regulations should prevent the product from being discarded for energy recovery and depositing.  3) The third pilar is co-production (WP3 and WP4). This involves how scientist, public partners, third sector partners and private businesses could have cooperation on innovation and knowledge-sharing to increase sustainability and circularity when handling plastics. 

The project contains leading research milieus. SINTEF research milieus are in the forefront internationally regarding material alternatives for plastics and circular economics. WNRI has expertise in environmental sustainability and interdisciplinary research. The department for private law at the University of Oslo is well versed on EU policy, circular economy, and corporate sustainability. HVL and NTNU has expertise in economics, while the NRI has extensive expertise in co-production. Scientist will cooperate closely with equipment producers, industrial partners, the recycling industry, public partners and third sector partners to create sustainable circular economy value chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector.

Shifting to sustainable circular values chains for handling plastics in the fisheries and aquaculture sector.

Regjeringer kan opprette foretaksenheter utenfor sin sentrale offentlige organisasjon, som inkluderer departementer og direktorater. I Norge og Sverige finnes det en rekke selskapsformer på forskjellige sektorer og tjenesteområder - alt fra offentlig infrastruktur som energi eller telekommunikasjon, til vinmonopol og velferdstjenester. Prosjektet vårt har som mål å studere fremveksten av disse organisasjonsformene i Norge og Sverige over tid (1950 til 2020). Vi undersøker disse virksomhetenes formelle struktur, og endringer i denne over tid. I tillegg er vi interessert i hvordan fremveksten av slike organer – som et forvaltningspolitisk uttrykk – påvirker regjeringers legitimitet vis-a-vis både interessegrupper og innbyggere. Vi forventer at det har betydning hvilke partier som sitter i regjering når beslutningen om å etablere slike organer tas. Samtidig kan historisk arv også påvirke hvorvidt regjeringer bestemmer seg for å opprette eller endre foretakslignende forvaltningsenheter. Endelig er vi interessert i hvordan reformer med vekt på omdannelser av statlige organer til foretakslignende forvaltningsenheter påvirker legitimiteten til regjeringers beslutninger og handlinger, dvs. om disse oppfattes som akseptable blant borgere eller interessegrupper, som fagforeninger og lignende. 

I prosjektet vårt samler vi inn og bruker en rekke data. Vi kartlegger de formelle strukturene til foretakslignende organer basert på statskalenderne i Norge og Sverige, samt offisielle rapporter. Videre vil vi gjennomføre casestudier, basert på dokumentanalyser samt intervjuer med eksperter som har kjennskap til konkrete tilfeller av opprettelser av foretakslignende forvaltningsenheter, for eksempel tjenestemenn, interessegruppemedlemmer, journalister etc. Endelig vil vi også ta i bruk eksisterende data, f.eks parlamentsdebatter, for å studere hvordan strukturelle valg foretatt på ett tidspunkt påvirker fremtidige beslutninger om etableringen av foretakslignende organer.

STATECORP analyses the relevance of structural choice politics and historical legacies for corporatisation patterns in Norway and Sweden (1950–2020) as well as their consequences for organisational legitimation. The project seeks to enhance our current understanding of corporatisation at the fringes of the public sector, bridging separate literatures and taking into account the multitude of actors that are activated in (and implicated by) these dynamics. By studying the causes of corporatisation and its consequences, especially for the organisational legitimation of corporate entities, the project adds to various scholarly debates and sheds light on an oftentimes overlooked yet arguably large part of the modern democratic state.

STATECORP follows an inter-disciplinary approach and links explanatory theoretical perspectives on structural choice politics and historical legacies with an evaluative theory on organisational legitimation. It applies a mixed-method research design and combines state-of-the-art quantitative analyses with a set of historical case studies, inter alia based on extensive document analyses using also text-as-data techniques. 

The project generates knowledge and data relevant to various disciplines. Its findings inform debates on the structural dynamics of the democratic state and corporatisation as a key structural dynamic in the Scandinavian context, studying the importance of actors and their context as well as sectoral or organisational legacies. Likewise, its evaluative view on organisational legitimation examines how these corporate forms manage legitimation, i.e. performative, moral, technical, and legal reputation towards various audiences in society. Lastly, STATECORP provides actionable knowledge on corporatisation that is of direct use for those involved in these dynamics and their consequences.

The State as a Corporate Actor:
Structural Choices, Historical Legacies, and Organisational Legitimation

FN vedtok bærekraftsmålene i 2015. De omfatter alle deler av samfunnet. I mai 2019 besluttet regjeringen at de 17 hovedmålene skal være politisk hovedspor for å ta tak i vår tids største utfordringer,  også på kommunalt nivå.
Ålesund og Bærum har brukt et indikatorsett fra FN-organisasjonen United for Smart Sustainable Cities (U4SSC) for å analysere bærekraftstatus i kommunene. Resultatene viser at det er mange ulike kilder til og eiere av relevante data for lokalt bærekraftsarbeid. Analysen viser at utfordringer og muligheter knyttet til lokal bærekraft eies av kommuner sammen med andre offentlige og private samfunnsaktører. Så langt har denne type aktører i begrenset grad vært koblet på kommuners bærekraftsarbeid.
Formålet med prosjektet er å endre dette gjennom innovasjon av metoder og verktøy for bærekraftig utvikling med utgangspunkt i samfunnsområdene energistyring og sirkulærøkonomi. Prosjektet skal:
- bruke data og samskaping som verktøy for lokal policyutvikling
- utvikle modeller og verktøy med basis i bruk av digital tvilling-teknologi
- skape forretningsmodeller og samarbeidsformer for arbeid med bærekraftsmål.
- bruke ny kunnskap for å skape lokale, regionale og skalerbare innovasjoner for bærekraftig utvikling.

Prosjektet som Ålesund og Bærum gjennomfører sammen med Offshore Simulator Centre AS og NTNU, vil forske på og ta i bruk en integrert dataplattform for visualisering, simulering og analyse av aktuelle data som kan gi ny innsikt i bærekraftsutfordringer. 
Innovasjonsprosjektet skal involvere beslutningstakere, interessenter og innbyggere i utvikling av bærekraftspolicy i smarte kommuner gjennom datadrevet samskaping. 

Det vil i stor grad bli lagt opp til deltakende forskning med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som blir synlige underveis. FoU-aktivitetene skal bidra til kunnskapsgrunnlag for innovasjoner i prosjektet.

Prosjektet startet opp i september 2021 og er i gang med de første aktivitetene som innebærer å operasjonalisere prosjektet og gjennomføre interessentanalyser.

Innovasjonsideen i prosjektet er 1) å utvikle modeller og verktøy for innovasjon og samarbeid om bærekraftig samfunnsutvikling i kommuner, 2) å skape nye forretningsmodeller og samarbeidsformer for arbeid med et utvalg bærekraftsmål i smarte byer og 3) å kunne bruke ny kunnskap for å skape lokale, regionale og skalerbare innovasjoner for bærekraftige løsninger.
Prosjektet tar utgangspunkt i kommunenes resultater etter KPI-undersøkelsen for smarte byer, gjennomført av FNs nettverk for smarte bærekraftige byer (U4SSC) våren 2020. For Ålesund og Bærum var resultatene ulike, men synliggjorde at eierskap til bærekraftsmålene i kommuner deles av mange tjenesteytere og leverandører, at bærekraftig utvikling skapes i et samarbeid mellom disse og at samarbeidet bør være datadrevet.
I prosjektet vil FoU-aktiviteter og innovasjonsprosesser integreres i og med hverandre. I stor grad vil det bli lagt opp til deltakende forskning med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som blir synlige underveis. FoU-aktivitetene skal bidra til kunnskapsgrunnlag for og evnen til samarbeid om innovasjon. 
To hovedaktiviteter skal 1) bygge kapasitet med sikte på styring og beslutningsstøtte i lokalt bærekraftssamarbeid og 2) utvikle teknologi som muliggjør datadrevet samskaping i en digital tvilling. To aktiviteter skal gjennom datadrevet samskaping finne konkrete utfordringer og muligheter for bærekraftssamarbeid på temaene ressurseffektivitet og energistyring. Den femte aktiviteten skal sørge for kontakt med eksterne parter og spredning/formidling av prosjektresultater.
Hovedvekt i prosjektet vil ligge på å skape metodikk for nye og nyttige prosesser i samhandling med aktuelle aktører. Med nye og nyttige prosesser menes i denne sammenheng metoder for styring og utvikling av lokalt samarbeid om bærekraft og datadrevet samskaping som kan styrke alle parter og skape verdier for samfunnet.

Data-driven co-creation - methods and tools for sustainable innovation and societal development

De nordiske kommunene er viktige for å håndtere kriser i samfunnet. Strategiene vedtas kanskje sentralt, men de iverksettes lokalt. POLYGOV-prosjektet er en sammenlignende studie av krisehåndtering, organisering og funksjonsmåten til lokaldemokratiene på Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark med bakgrunn i den ulike håndteringene av COVID-19-pandemien. Tesen som leder prosjektet er at landenes institusjonelle valg med hensyn til lokal og regional styring er viktige faktorer for å forstå deres evne til å organisere, koordinere og håndtere COVID-19-pandemien. Prosjektet sammenligner de lokale og regionale koordinerings- og håndteringsstrategiene som ble brukt da pandemien utspilte seg fra mars 2020 til dags dato, inkludert vaksinasjonsstrategiene. Det unike med prosjektet er at det utnytter det eksepsjonelle læringspotensialet som ligger i en komparativ analyse av institusjonelle data og data om faktisk kriseatferd i de nordiske styringssystemene. Det overordnede målet er å identifisere forskjellene i de nordiske landenes håndtering av pandemien, resultatene av den, og å knytte disse forskjellene til offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. Resultatvariablene inkluderer lokal ulikhet i helse (sykdom, død og vaksinasjon) og sosial sikkerhet (økonomiske og sosiale tiltak). Forskerteamet består av forskere fra ni nordiske universiteter i de fem nordiske landene, inkludert Færøyene, Grønland og Åland. Håndteringen av pandemien studeres gjennom fire perspektiver: juridisk, folkehelse, styring og organisering. Det empiriske grunnlaget er nordiske rettskilder, flere kvantitative datasamlinger (spørreundersøkelser og registerdata) samt strategiske casestudier. Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan man på en god måte opprettholder og videreutvikler bærekraftig demokratisk lokal og regional styring i kriser.

The POLYGOV project is a comparative study of the crisis management, organisation and functioning of local democracies in Iceland, Norway, Sweden, Finland and Denmark against the backdrop of the divergent handling of the COVID-19 pandemic. The thesis guiding this project is that the countries' recent institutional policy choices with respect to local and regional governance are important determining factors for their capacity to organise, coordinate and manage the COVID-19 pandemic. The project compares the local and regional coordination and management strategies employed as the pandemic has unfolded from March 2020 to date, including the vaccination strategies. The uniqueness of the project is that it takes advantage of the exceptional learning potential inherent in a comparative analysis of institutional data and data on actual crisis behaviour in the Nordic governance systems. The overall goal is to identify the differences in the Nordic countries’ handling of the pandemic and the outcomes thereof and to relate these differences to public policy, governance, organisation and management. The outcome variables are variation in local inequality in health security (illness, death and vaccination strategies) and social security (economic and social measures). The research team consists of scholars from nine Nordic universities in five Nordic countries, including the Faroe Islands, Greenland and Åland. The processes are studied comparatively through four perspectives: legal, health, governance and organizational. The empirical basis for the POLYGOV project is: Nordic legal sources, several quantitative data collections (surveys and register data) and strategic case studies. The project will provide knowledge on how to maintain and develop sustainable democratic local and regional governance in a crisis. As part of the responses to the pandemic, we must maintain the inclusive Nordic welfare models providing public health, social security, equality and economic growth.

Crisis Management in a Polycentric Nordic Local Democracy: Different Governance Structures - Different Results?

Dette prosjektet skal bidra med ny kunnskap om innovasjonsprosesser i norske kommuner. Kommunene utfordres av økt etterspørsel og høye forventinger til kommunale helsetjenester, kombinert med knappe økonomiske ressurser og forventninger om minkende tilgang på kvalifisert personell. Kommunene må derfor utvikle løsninger som effektivt utnytter personalressursene, tilbyr jobber som tiltrekker nødvendig arbeidskraft, og utvikler tjenestelevering som møter samfunnets forventninger.

Prosjektet adresserer denne bærekraftsutfordringen i kommunale helsetjenester ved å følge og analysere innovasjonsprosesser som skal skape, utvikle, implementere, opprettholde, spre og oversette, og realisere gevinster fra nye organiseringsmodeller for hjemmebaserte helsetjenester i to kommuner. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra NORCE (O. Øygarden & L.J. Gressgård) og Senter for Omsorgsforskning Vest / HVL (A. Fagertun & C. Øye), og Bergen og Bjørnafjorden kommune.

Tre case-studier vil til sammen dekke alle faser av innovasjonsprosessen, og resultatene som skapes. Funnene fra case-studiene vil bli analysert og sammenlignet med mål om at de skal bidra til både teoriutvikling og kunnskapsutveksling mellom forskere og praktikere. De overordnede forskningsspørsmålene er: Hva er nøkkelbehov og utfordringer i kommunalt innovasjonsarbeid, og hvordan håndteres disse av aktørene som deltar i innovasjonsprosesser i kommunale helsetjenester? Hvilken kompetanse trengs på ulike organisatoriske nivåer for gjennomføring av innovasjonsprosessledelse og innovasjonsarbeid, og for gevinstrealisering? Og hva er nøkkelelementene i oversettelseskompetanse for aktører på ulike organisatoriske nivåer, er kunnskapsmegling et element i oversettelseskompetanse, hvilken rolle spiller dette, og hvilke rolle har oversettelseskompetanse i innovasjonsprosessledelse og innovasjonsarbeid?

This project addresses the societal challenge of sustainable public healthcare service provision. It will follow and analyze the generation, development, implementation, sustainment, diffusion and translation of innovative organizational models for the delivery of municipal home-based healthcare services in two municipalities, as well as the (potential) realization of benefits from these innovations. It has been developed from a pre-project which analyzed the piloting of HELTOM, an innovative organizational model, in one home-based healthcare district Bergen. The piloting of is now complete. The model will be sustained in the piloting district, and implemented in the municipality’s remaining care districts. At the same time, neighboring Bjørnafjorden municipality is exploring the possibilities of implementing a similar model, inspired by HELTOM, but adjusted to the needs and characteristics of their specific municipal context. By analyzing these three, simultaneous processes – the sustainment of an innovative organizational model, the diffusion and adaption of the same model across different districts within the same large municipality, as well as diffusion to another smaller municipality – we will gain new knowledge on all three thematic sub-areas specified in the call for research on the theme of innovation in the municipal sector; innovation processes in municipalities, realization of innovations and benefits, and sharing of innovations. The project consists of four work packages. The overall method framework is a mixed method, longitudinal multiple case trailing design. In combination, three case studies cover all phases of the innovation cycle and the outcomes of innovation in terms of benefit realization, and case study findings will be subject to comparative analysis aiming for theory development and knowledge exchange between researchers and practitioners working on model development in the involved municipalities.

Innovation in municipal home-based healthcare services

FINN-EU skal jobbe for å øke deltakelsen fra kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskap og kommunaleide selskap og -foretak (heretter kalt kommunale aktører) i relevante søknadsløp til Horisont Europa. Aktiviteter vil hovedsakelig rette seg mot utlysninger i de seks klyngene i søyle 2 av programmet, samt understøtte initiativer som har som mål å modne- og posisjonere regionale samarbeidsallianser for europeiske missions, der disse prioriterer deltakelse fra offentlig sektor. 

Nettverkets hovedaktivitet vil være å videreutvikle, systematisere og gjennomføre FINN-EU-mentorordningen for kommunale aktører som ønsker å søke Horisont Europa og/eller posisjonere seg for europeiske missions. Ordningen har som mål å modne kommunale aktører og sette de i stand til å delta i konkrete søknadsløp. Aktiviteter i mentorordningen tar utgangspunkt i forankrede behov hos utvalgte kommunale aktører, med mål om å koble disse med forskningsaktører, private virksomheter og frivillige organisasjoner med konkret ønske om å finne relevante prosjektpartnere fra offentlig- sektor til sine konsortier. 

Gjennom aktiviteter i nettverket vil deltakerne få nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne koble seg til relevante konsortia for ønsket topic og delta i søknadsutviklingsarbeidet. Deretter vil det være naturlig at relevante fag-NCPer overtar ansvaret med å rådgi deltakerne inn mot relevante konsortier og gi bistand til selve søknadsskrivingen.

FINN-EU skal sørge for tett dialog med sentrale nettverk i utviklingen av tiltak, herunder Smartbynettverket (hvor KS er leder for styringsgruppen), Bærekraftnettverket (hvor KS har sekretariatsansvar), KS' Strategiske råd for innovasjon og forskning, og KS’ administrative og politiske Storbynettverk. Dette er avgjørende for å treffe godt med rekruttering av deltakere til aktiviteter, koordinering av våre aktiviteter med andre relevante initiativ, samt nødvendig forankring, spredning av resultater, og læring på tvers.

FINN-EU

Den pågående inntredenen av kunstig intelligens i offentlig forvaltning representerer en omveltning innenfor byråkratisk myndighetsutøvelse. Tilgang på store mengder relevant digital data og økende muligheter for å behandle informasjonen gjør at oppgaver som tidligere måtte behandles manuelt kan overlates til hel- eller halvautomatiserte prosesser med vesentlig redusert menneskelig inngripen. På den ene siden gir denne utviklingen store effektiviseringsmuligheter og potensial for offentlige besparelser. På den andre siden vet vi lite om hvordan relasjonen mellom myndighetene og innbyggerne påvirkes av denne utviklingen. Vil oppfattelsen av norsk forvaltning, som i dag nyter høy legitimitet i befolkningen, endres? Det overordnede målet med dette prosjektet er å kartlegge hvilke kriterier innbyggerne i Norge legger til grunn for å vurdere algoritmer basert på kunstig intelligens som rettferdige, og hvilke faktorer som påvirker støtten til slike verkttøy i offentlig sektor. 
Dette gjøres ved å samle inn eksperimentdata og dybdediskusjoner med representative utvalg av befolkningen i Norge. Center for Deliberative Democracy ved Stanford University og Digital kjernefasilitet for samfunnsvitenskapene (DIGSSCORE) ved Universitetet i Bergen er samarbeidspartnere i prosjektet, noe som sikrer høy datakvalitet fra ledende samfunnsvitenskapelige infrastrukturer.

Hjemmesider: https://www.norceresearch.no/prosjekter/public-fairness-perceptions-of-algorithmic-governance

This proposal aims to study what fairness perceptions citizens adhere to in relation to governance decisions based on algorithmic information processing, and how its use may affect democratic legitimacy. Such procedures are increasingly being introduced by government institutions to help making decisions that impact individual citizens on topics such as giving defendants parole, approving immigration applications, and determining eligibility for welfare programs. Thus, we are on the verge of a revolution in public sector decision-making processes, where computers will take over many of the governance tasks previously assigned to human bureaucrats. With it, the conditions for impartial and transparent treatment of citizens are changing. Increased capacity to process relevant information enhances the potential for making more accurate and efficient judgments. Yet, we also run the risk of creating a black box society where citizens are being kept in the dark about the decision-making processes that affect their lives, potentially undermining the legitimacy of governmental institutions among the citizens they serve. While significant attention in the recent few years has been devoted to normative discussions on fairness, accountability, and transparency related to algorithmic decision making, little is still known about citizens’ views on this issue. There is thus an imminent need to study these emerging governance developments from a political science perspective. This proposal aims to fill this gap by organizing both in-depth group discussions on this topic among representative samples of the Norwegian population through deliberative polling, as well as conduct survey experiments on larger representative survey samples. The Center for Deliberative Democracy at Stanford University and The Digital Social Science Core Facilities (DIGSSCORE) at the University of Bergen are involved in the project, ensuring high data quality from top social science infrastructures.

Public Fairness Perceptions of Algorithmic Governance

Globale utfordringer som migrasjon, pandemier og klimaendringer representerer stadig mer komplekse utfordringer for styringen av samfunnet vårt. Utfordringene kjennetegnes ofte av et samspill mellom ulike hendelser og ulike krav som skaper økt kompleksitet og usikkerhet. Under slike omstendigheter kreves en form for styring som evner å balansere både tilpasning til det uventede og ukjente, motstandsdyktighet og stabilitet. I dette prosjektet undersøker vi hvilke krav som stilles til styring av en slik turbulens og søker å utvikle en forståelse for hvilke ulike faktorer som påvirker robusthet i styresett, offentlige institusjoner og ulike måter å samarbeide på. Ved å sammenlikne tre ulike policyfelt vil vi undersøke hvordan robusthet og samarbeid i styring kan forbedres i møte med nåværende og eventuelle framtidige utfordringer. De tre policyområdene er mottak av flyktninger, planlegging og beredskap for pandemier og tilpasning til klimaendringer.

Turbulence is a new and promising concept for capturing situations when existing governance arrangements are challenged by the collision of elements such as complex problems, rapid scaling, uncertain problem diagnoses and solutions, and severe time constraints. In turbulent times, the rational linear decision-making model is unlikely to succeed, and standard solutions miss their rapidly moving target. Instead, what is needed is a pragmatic, flexible and scalable problem-solving that will often require the pooling of knowledge and resources from a variety of public and private actors. Growing turbulence calls for robust governance that makes it possible to act swiftly, flexibly and legitimately in response to uncertain and unpredictable situations. This project develops and applies a new theory of robust governance. It seeks to provide proof of concept through empirical studies of local responses and adaptation to refugee streams, pandemics and global warming in Norwegian municipalities. It also develops a tool kit for robust governance of turbulence to be used by practitioners. Given their extensive responsibilities, local governments in Norway provide a good environment for developing new theoretical frameworks for coping with turbulence. Governance responses to the influx of refugees, infectious diseases and climate crisis provide recent, present and persistent experiences that will lend themselves to careful analysis since they are all marked by a high degree of turbulence. Also, the project will examine how disruptive technologies and new digital platforms can enhance (or, potentially, undermine) robust governance. The proposed project is organized in 4 work packages, and will bring together highly competent researchers from different disciplines, draw on state-of-the-art theories and methods, and use innovative dissemination methods that include the development of training programs for local and regional government officials.

Collaborative Strategies for Robust Governance in Turbulent Times

Penger kan avgjøre om du får flytte til et land, gjenforenes med familien din, bo der over tid, og få tilgang til statsborgerskap. Dette gjelder ikke bare for arbeidsmigranter, men også for familiemigranter og flyktninger. I tillegg til å ha et av Europas høyeste inntektskrav for familiegjenforening, innførte Norge et inntektskrav for permanent opphold i 2017. Mens det finnes en omfattende akademisk litteratur om ulike krav som er tenkt som insentiver for integrering, slik som språk- og statsborgerskapstester, vet vi mye mindre om hvordan økonomiske krav fungerer. Vi har begrenset kunnskap om de faktisk fungerer som insentiver for overgangen til arbeid. REMIMO tar for seg dette kunnskapshullet i innvandrings- og integreringsreguleringsforskningen fra tre vinkler: 1) ved å undersøke de politiske prosessene, argumentene og begrunnelsene for innføringen av norske inntektskrav i et lengre historisk perspektiv, 2) ved kvantitativt å undersøke effekten av inntektskravet for permanent opphold, og 3) ved kvalitativt å undersøke innvandreres erfaringer og valg. Inntektskrav er interessante virkemidler fordi de unngår åpenbar forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og etnisitet, samtidig som de kan de ha effekter som er forskjellige nettopp langs disse linjene. Innbakt i inntektskravet ligger altså en mulig spenning mellom den eventuelle insentiveffekten og idealet om likebehandling – særlig relevant i en universalistiske nordiske velferdsstaten. REMIMO vil utvikle vår forståelse av sentrale mekanismer for inkludering og ekskludering i den norske velferdsstaten og samfunnet, og produsere praktisk kunnskap til beslutningstakere. Prosjektet vil øke vår kunnskap om innvandrings- og integreringsregulering, samtidig som det tar opp bredere spørsmål knyttet til den nordiske modellens bærekraft.

Hjemmesider: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/regulating-migration-and-membership-through-monetary-requirements  
https://uni.oslomet.no/remimo/

How much money you have can determine whether you can enter a country, bring in your spouse, stay there over time, and have access to full political rights. While the exact impact varies, money increasingly matters whether you are a so-called labor migrant, refugee, or family migrant. Indeed, monetary requirements have become a central tool in Norway’s regulation of immigration and integration, through the expansion of the income requirement for family immigration and the 2017 introduction of an income requirement for permanent residence. Such economic requirements remain underexplored in the literature on conditional immigration and integration requirements, but appear increasingly crucial in Norway’s efforts to regulate admissions and also incentivize immigrant integration into the labor market. REMIMO investigates the rationales for, and the effects and experiences of, conditional monetary requirements, using a mixed-method approach. Norway – as a universalistic Nordic welfare state – is a particularly relevant context for such a study. Monetary restrictions are interesting policy instruments because they avoid obvious differential treatment according to protected categories, and yet they may have differential impacts precisely along those lines. Tying access to permanent   stay– and as such ultimately access to political rights – to income may ultimately act to undermine universal welfare regimes—in the name of their protection. REMIMO will develop our understanding of central mechanisms of inclusion and exclusion in the Norwegian welfare state and society, provide actionable knowledge for policymakers, and push the immigration and integration research agenda forward, while addressing broader questions in relation to the sustainability of the Nordic model.

Regulating migration and membership through monetary requirements

Prosjektet er i hovedsak en videreføring av et samarbeid mellom sentrale FoU-miljø, offentlige aktører og næringsliv i regionen i perioden 2018-2021, "Horisont Trøndelag". Hovedfokus for nettverket vil fortsatt være innovasjon i offentlig sektor, men nettverket har en tverrsektoriell tilnærming, slik at koblingen til, og samarbeid med, nærings- og organisasjonsliv vil tillegges større vekt enn i forrige prosjektperiode.

Nettverkets tverrsektorielle tilnærming til innovasjon i offentlig sektor baserer seg på utfordringer som har blitt identifisert innen satsingsområdene i Strategi for Innovasjon og Verdiskapning i Trøndelag 2017-2021. Det henvises her også til det pågående arbeidet med ny verdiskapningsstrategi, der offentlig sektor foreslås som et spesifikt satsingsområde. Tilnærmingen baserer seg også på prioriteringer i Internasjonalt Handlingsprogram, som er felles for Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge Trøndelag. Her er økt deltagelse i internasjonale (EU) forskning- og utviklingsprogrammer fremhevet. I tillegg legger FoU-Strategi for Trøndelag 2016-2020 vekt på mobilisering til FoU-virksomhet. Fra 2021 blir FoU-Strategi for Trøndelag innlemmet i den nye verdiskapningsstrategien, og også her er mobilisering til økt bruk av FoU understreket.  

Det overordnede målet er å mobilisere til økt deltagelse i Horisont Europa, videre hvordan deltagelse kan kobles med de utfordringene offentlig og privat sektor står ovenfor i Trøndelag. Nettverket vil knytte aktører sammen, initiere og utvikle kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. 

Fokuset på offentlig sektor vil fortsette, men nettverket vil styrke det tverrfaglige samarbeidet med næringshager, inkubatorer og klynger i regionen. Det legges her vekt på å utvikle nettverk for kunnskapsdeling med kompetansemeglere og EU-rådgivere i regionen.

Horisont Trøndelag 2021-2024 -  et tverrsektorielt nettverk for mobilisering til økt trøndersk deltagelse i Horisont Europa.

Nesodden kommune har, både politisk og administrativt, tatt initiativ til å samle de andre Follo-kommunene Frogn, Vestby, Ås, Nordre Follo og Enebakk, i et prosjekt for å mobilisere for økt innsats og dialog med sine LHBT+-innbyggere. Dette skjer etter en økende erkjennelse av at kommunene må utvikle nye metoder og tjenester for å gi likeverdige tilbud og tjenester til sine innbyggere. Dette gjelder særlig innbyggere som tilhører minoriteter, marginaliserte og sårbare grupper. Likeverdige tjenester er ikke like tjenester for alle, men tjenester som møter ulike mennesker. Den unike norske studien «Skeiv på Bygda» (Eggebø, 2015) gir innsikt i levekårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med flere (LHBT+) i Norge. Studien forteller om alvorlige utfordringer, som høyere selvmordsrate, mer uhelse, mer trakassering og stadig usynliggjøring for denne gruppen. Rapporten «Eneste Skeive på bygda» (Stubberud, 2018) avdekker at lokale myndighetene feiler i forsøkene på å utvikle dialog og tjenester som møter disse utfordringene. Det er derfor et stort behov for bedre innsikt i hvilke utfordringer våre lokale LHBT+ har, også sett i et interseksjonelt lys, det vil si å se flere minoriteter eller diskrimineringsgrunnlag i sammenheng. Prosjektet er også betimelig i lys av at kommunene i den nye likestillingsloven, som kom i 2018, er forpliktet til å skreddersy likestillings- og antidiskrimineringstiltak og å redegjøre for slik innsats. Prosjektets mål er å bedre levekårene og dialogen med LHBT-innbyggere gjennom kunnskapsbaserte politiske og administrative beslutninger om fornying av offentlige tjenester.

Dette doktorgradsprosjektet blir organisert som en stilling hos Nesodden kommune, i samarbeid med Høyskolen Kristiania og det gradsgivende universitetet i Bergen (UiB). Hos UiB vil prosjektet være basert i forskningsgruppen for retorikk, demokrati og offentlig kultur, mens ved Høyskolen Kristiania vil prosjektet være støttet av forskningsgruppene for strategisk kommunikasjon og mangfoldsforskning. Prosjektet tar sikte på å få ny kunnskap om det følgende: (1) Hva karakteriserer dagens levekår hos lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre (LHBT+) lokalt og deres forhold til kommunene sine? Denne forskningen vil gi unik innsikt i levekår lokalt, og kommunenes kontakt med sine LHBT+-innbyggere i dag. (2) Hva er de ideelle forholdene mellom en kommune og deres LHBT+ innbyggere? Denne forskningen vil inkludere kvantitativ og kvalitativ forskning samt aksjonsforskning. (3) Hva er den ideelle retoriske og strategiske kommunikasjonen mellom kommunene og deres LHBT+ innbyggere som kan støtte opp om en levekårsutvikling? Prosjektet kan slik resultere i egne skreddersydde handlingsplaner for seks involverte kommuner i Follo-regionen sør for Oslo, Nesodden inkludert. Det er også et mål å utvikle en innovativ modell for retorisk og strategisk kommunikasjon, som et verktøy for dialog og tjenesteutvikling for minoriteter gjennom blant annet aktivt medborgerskap, med arbeidstittel Follo-modellen.

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Shamsuddin, Farrid, GB, statsstip. 2008-09

Tildelt: kr 55 000

Budsjettformål:

IS-STP-Statsstipendprogram, utlendinger

Finansieringskilder

Temaer og emner