Breeding for improved fish welfare in aquaculture

Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker. WP1 tar for seg feltoverlevelse hos laks. Data samlet inn av avlsselskapet Salmobreed har blitt brukt til å estimere arvegrad for overlevelse i ferskvannsfase og sjøfase for Atlantisk laks. Datamaterialet inneho lder overlevelsesdata fra to årsklasser (2003 og 2007). Fisken er blitt oppdrettet på tre forskjellige lokaliteter (Hordaland, Rogaland, Nordland). Overlevelse ble målt ved merking av fisken, ved vaksinasjon før fisken settes i sjøen og ved slakting. Arve gradene for overlevelse varierte fra 0.11 til 0.32 for de forskjellige årsklasser og lokaliteter. Det var positive genetiske korrelasjoner mellom overlevelse for tre av lokaliteter og årsklassene, mens de resterende genetiske korrelasjoner ikke var signif ikante forskjellige fra 0, hvilket indikerer at overlevelse på forskjellige steder og i forskjellige årsklasser er forskjellige egenskaper. I WP2 studeres sosiale interaksjoner hos torsk. Data samlet inn i forsøket ved Nasjonal avlsstasjon for torsk er a nalysert ved hjelp av modeller for å estimere genetiske parameter for sosiale egenskaper. For sosiale egenskaper blir fenotypen for et individ bl.a. bestemt av gener i andre individer i samme kar. Hver fisk i karet har en direkte effekt på fisken selv men derutover har fisken også en sosial effekt på de andre fiskene i karet (sosial interaksjon). I forsøket var 2100 torskeyngel ved en alder på ca. 6 måneder. Fisken var fordelt på 100 tanker med 21 fisk per familie. Fisken ble veid og målt ved starten av f orsøket, etter 2 uker, og ved slutten av forsøket (6 uker). Det ble også tatt bilde av fisken for å kunne måle lengden av finnene. Finnestatus (erosjon eller endring i finnelengde) er foreslått som en indikator for fiskens velferd. Lengden av fiskenes fir e finner ble derfor målt ved hjelp av digitale bildeanalyser. Arvegrader og genetiske korrelasjoner for vekt og finnelengde ble analysert med en multivariat dyremodell som inkluderte en sosial genetisk effekt og en direkte genetisk effekt. Der var ingen s osial genetisk effekt for fiskens tilvekst. Derimot var der sosiale genetisk effekter for erosjon av annen og tredje ryggfinne og for lengde av alle fire finner. De genetiske korrelasjonene mellom direkte effekt for vekt og sosial effekt for lengde av den første ryggfinnen var -0.34 men ikke signifikant. Det kan indikere at hvis vi selekterer de tyngste fiskene, så vil vi redusere lengden på finnen på grunn av økt kannibalisme og aggresjon. I WP3 utvikles metoder for å estimere såkalte ikke-markedsverdie r i avlsmål, som kan anvendes for si noe om hvilken vekt samfunnet mener det bør legges på dyrevelferd i avlsarbeidet med laks. En spørreundersøkelse ble gjennomført for å undersøke norske husstanders holdninger til fiskevelferd. Undersøkelsen ble gjennom ført i november og desember 2010 og et tilfeldig representativt utvalg med til sammen 2147 norske husstander deltok. Spørreundersøkelsen besto av tre deler. I den første del ble deltakerne spurt om deres holdninger til fiskeoppdrett. Den andre delen av sp ørreundersøkelsen var et valgeksperiment, hvor deltakerne ble spurt om å velge mellom ulike avlsprogram for oppdrettslaks. Målet med studiet av den første delen er å finne den relative betydningen av dyre- og fiskevelferd og avdekke norske forbrukeres hol dninger til oppdrettslaks. Videre ønsker vi å belyse hvordan disse holdningene påvirker betalingsvillighet. De foreløpige resultatene viser at når det gjelder prioritering av bruk av penger til ulike formål så kommer dyrevelferd på samme nivå som miljøsak er, men etter formål som bedre helsevesen, utdanning og veier. Likevel er det nesten 25 % av respondentene som mener vi burde bruke mer penger på dyrevelferd. Fiskevelferd blir også sett på som mindre viktig enn velferd hos hund, ku og kylling, men forskj ellen er marginal. Gjennomsnittlig økt betalingsvillighet for en kilo laks som garantert har hatt et godt liv, gitt at den i utgangspunktet koster 100 kr/kg, ble estimert til å være 48,60 kr. Betalingsvillighet forklares blant annet av kjønn (kvinner vil betale mer enn menn), alder (unge vil betale mer enn gamle), økt utdanning og husholdningsinntekt, samt et positivt syn på dyr og oppdrettslaks. Gjennom såkalte valgeksperimenter estimerte vi også deltakernes betalingsvillighet for å støtte avlstiltak som gir oppdrettslaks som har hatt et bedre liv under oppdrett. Resultater viser at det er en positiv holdning blant borgere til å støtte og betale for hver av de fire velferdsegenskapene, resistens mot lakselus og sykdommer, deformiteter og skader pga aggre sjon. Betalingsviljen var størst for lakselus (1034 Kr), sykdomsresistens (749 Kr), deformiteter (282 Kr), og skader (256 Kr). Deltakernes betalingsvillighet kan brukes til at kompensere oppdretteren for tapet i fremgang i tilvekst ved at avle for økt fra mgang for velferdsegenskaper som lakselus og sykdommer.

Ensuring welfare of farmed fish is part of European Union policy for sustainable aquaculture. Consumer surveys show that concerns about fish welfare are increasing, indicating that fish welfare will be an important feature of farmed salmon in the near fut ure. Welfare of fish can be improved by breeding. Therefore, the aim of this project is to develop methods to improve fish welfare in aquaculture breeding programmes. The project consists of three work packages (WP). In WP1 heritabilities of field survi val in freshwater and seawater as well as genetic correlations with traits already selected for in Atlantic salmon will be estimated. In WP2, genetic parameters of social interactions (competition, aggressive behaviour) on welfare traits (growth, survival and fin damages) of Atlantic cod will be estimated by mixed model methodology. In WP3 methods to derive non-market values for welfare traits to be included in the breeding goal for Atlantic salmon will be developed by performing three studies about consu mers attitudes towards fish welfare and their willingness to pay for products with improved fish welfare. Selection response based on both economic values from the literature and non-market values estimated in this project will be discussed with actors in farm breeding, authorities, and animal welfare organizations to find how animal welfare in fish breeding should be emphasized versus higher farmer profit or lower prices to consumer. Finally, we will optimize a salmon breeding program. The project will c ontribute knowledge about fish welfare traits for breeding, possibilities of undesirable/desirable genetic changes in fish welfare, and people's willingness to support genetic improvements of fish welfare traits. This knowledge is important for deciding p olicies on fish welfare regulations and when considering breeding for fish welfare.