Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Implementing Online Patient-Provider Communication into Clinical Practice: Translational Research

Tildelt: kr 4,5 mill.

Prosjektnummer:

191008

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2009 - 2015

Geografi:

Den internettbaserte Spørsmål og Svartjenesten (SoS) i denne studien er en tjeneste der pasientene kan sende meldinger til og motta svar fra sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og sosionomer etter sykehusinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon. Meldingen fra pasienten mottas i en postkasse som betjenes av en koordinerende sykepleier, som har kompetanse på den respektive diagnose og behandling, og har tilgang til pasientens journal på sykehuset. Sykepleieren kan besvare spørsmålet direkte, eller videresende meldingen til postkassen til en annen helsearbeider, som er i bedre stand til å besvare spørsmålet. SoS ble implementert på fem ulike enheter ved et universitetssykehus, og tilbudt pasienter med en av fem diagnoser eller behandlinger: 1) Levertransplantasjon, 2) Testikkelkreft, 3) Autolog stamcelletransplantasjon, 4) Avansert kreft og deltakende i en klinisk legemiddelstudie, eller 5) Type 1 diabetes. Studien er sluttført ved alle fem enheter, og har gitt oss mer enn 200 studiepasienter. Internettbasert kommunikasjon er en alternativ form for kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. Vi har studert hvordan SoS kunne møte informasjonsbehovet til menn med nylig diagnostisert testikkelkreft. Vi undersøkte innholdet av meldingene sendt av 12 pasienter i tillegg til å gjennomføre individuelle intervjuer med fem av dem. Fire temaer fremkom: 1) SoS er et verktøy for å håndtere sykdomsrelaterte bekymringer når pasienten er hjemme, 2) sikre informasjonsflyt, 3) strategisk informasjonssøker, og 4) ikke tilgjengelig når det trengs mest. Individualisert informasjon gitt av sykepleiere viste seg å være viktig for disse pasientene. Funnene i denne studien tyder på at ikke bare kan tilgang til SoS hjelpe pasienter til å oppfylle deres ellers udekte informasjonsbehov, men også hindre forsinkelser og diskontinuitet i omsorg på grunn av informasjonshull og føre til bedre pasientsikkerhet. Resultatene viste også at SoS bidro til at sykepleierne kunne støtte pasientene mellom sykehusbesøk og utvidet sykepleiernes evne til å utøve pasientsentrert omsorg. Kunnskap om pasientopplevde hindringer for å bruke SoS er verdifull informasjon når SoS skal implementeres i helsevesenet, og kan hjelpe timing, målretting og skreddersøm av SoS til ulike pasientgrupper. Vi intervjuet 22 ikke-brukere for å få kunnskap om pasientenes synspunkter på SoS og deres begrunnelser for ikke å bruke tjenesten. Intervjuene viste at pasientene verdsatte å ha SoS tilgjengelig, selv om de ikke brukte den. Deres begrunnelser for ikke-bruk falt inn i tre hovedkategorier: de følte at de ikke trengte SoS og hadde tilstrekkelig tilgang til informasjon andre steder; de foretrakk andre typer for kommunikasjon som telefon eller ansikt-til-ansikt kontakt; eller de ble hindret av tekniske problemer som f.eks innloggingsproblemer. Funnene i denne studien tyder på at SoS bør tilbys pasientene på et egnet tidspunkt i sykdomsforløpet, både når de har behov for tjenesten, og også når de er mottakelige for informasjon om tjenesten, og at en live-demonstrasjon av SoS kan øke bruken. I studien av SoS i ordinær klinisk praksis, ønsket vi å få en forståelse av hva som skal til for vellykket implementering av tjenester som SoS. Vi gjennomførte individuelle intervjuer med sykepleiere og leger som hadde besvart spørsmål fra pasienter via SoS. Intervjuene dekket spørsmål om implementeringen, så vel som selve SoS-tjenesten. Vi fant at fire av enhetene tilbød SoS til flesteparten av de tilgjengelige pasientene, mens den femte enheten tilbød SoS bare til et fåtall pasienter. Intervjuene viste at institusjonelle forhold, som avdelingsstruktur, organisasjonskultur, gjennomføringsklima og tilgjengelige ressurser, er av særlig betydning for implementeringen. Også helsepersonells tro på intervensjonen som nyttig for seg selv og pasientene, gjennomføring av selve implementeringsprosessen samt engasjering av nøkkelpersonell ble avdekket som viktige faktorer for å lykkes med implementeringen. Som teoretisk rammeverk for studien brukte vi Consolidated Framework for Implementation Research (CFIR). Vi brukte CFIR å identifisere faktorer som skilte de som tilbød SoS til mange pasienter fra de som tilbød SoS til få pasienter. Vi sammenlignet også CFIR-faktorer fremkommet i vår studie med CFIR-faktorer fremommet i andre studier. På denne måten kan vi bidra til videreutvikling av CFIR til å bli et mer konsist og sammenhengende rammeverk for planlegging og evaluering av intervensjoner på tvers av kontekster.

A growing research literature documents the effectiveness of Internet support and online patient-provider communication (OPPC) to improve patient-centred care and health outcomes. However, lack of knowledge and attention to factors important to implement efficacious interventions into the organizational contexts of clinical practice hampers translation into routine practice and highlights the need for studying real world use. This international collaboration study will implement and evaluate the effects a nd use of an OPPC service as part of regular care where patients can ask questions and receive advice and support from care providers and social counsellors from NAV. In Phase I we will identify patients needs, care providers requirements, organizational infrastructure, and use participatory design methods to adapt the OPPC service to the context of clinical practice. In Phase II two sequential cohorts will be followed with 4 repeated measures over 6 months to test the effectiveness of OPPC in regular car e. Cohort 1 will receive usual care; Cohort 2 the OPPC service. We will include 130 patients per cohort. Outcome measures are: 1) participation rates and frequency of OPPC use; 2) health care utilization and cost-effectiveness of the OPPC service; 3) char acteristics of high/low volume OPPC users, patient-caregiver communication and OPPC use patterns; 4) patients and care providers perceived usefulness and ease of use; 6) impacts on organizational change and interdisciplinary collaboration, including NAV; and 6) OPPC maintenance. This study significantly contributes to the next step of research translation into practice by demonstrating and evaluating the real-world implementation of an innovative technology that can improve patient-provider communication, care quality and patient outcomes.

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester