2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Vestland

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Sverige

Australia

Nederland

Storbritannia

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd

Anvendt forskning

Arbeid

Bioteknologi

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på år

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fylker

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fagområde

Senior Researcher/Prof.

ATMOSPHERIC BOUNDARY LAYER MODELLING FOR CLIMATE, METEOROLOGY, ENERGY AND ENVIRONMENT APPLICATIONS: EXPLORING ADDED VALUE FROM NEW OBSERVATI

LUSY tar utgangspunkt i Lærerutdanning 2025s hensikt om å sikre høy kvalitet i praksisopplæringen og samarbeid mellom universitet og skoler. Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet (YLU), Viken fylkeskommune, Oslo kommune og to videregående skoler, Strømmen og Kuben, har inngått et samarbeid i et NFR-støttet innovasjonsprosjekt om å utvikle lærerutdanningsskoler i yrkesfaglærerutdanningen. Målet er å utvikle et forpliktende og varig samarbeid mellom skolene og YLU om en best mulig yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning. 
Hovedaktivitetene:
1. Gjennomføre skolebasert veilederutdanning med møteplass for lærere og lærerutdannere er utprøvd ved en av samarbeidsskolene. Evalueringen og resultatene pekte på behov for en ny plan for veilederutdanning for praksislærere i yrkesfagutdanning. Den nye planen vil utprøves ved den andre samarbeidsskolen. Hovedhensikten er å bidra til at praksisveiledere, lærere og lærerutdannere utvikler en felles forståelse av oppgaven å utdanne yrkesfaglærere, samt å starte utvikling av ny infrastruktur. Hovedinnhold planlegges av prosjektledelse og skoleledere i fellesskap. 
2. Etablere FoU-grupper hvor praksisveiledere, lærere, instruktører og lærerutdannere samarbeider om FoU-prosjekter.  
3. Etablere samarbeidsgrupper mellom lærere, lærerutdannere og instruktører om planlegging gjennomføring og vurdering av etter- og videreutdanning på Strømmen og Kuben.
4. Dialogmøter /-konferanser internt i hver organisasjon og mellom partene for 
 a. å styrke felles forståelse av sentrale utfordringer i yrkesfaglærer¬utdanning og yrkesutdanning
 b. organisere og systematisere kollektiv og individuell erfaringslæring gjennom det daglige arbeidet for at dette kan   danne grunnlag for studiepoeng (systematisering av realkompetanseutvikling) 
 c. utvikle ny infrastruktur mellom YLU og praksisfeltet (Strømmen/Kuben)
5. Dialogmøter/ -konferanser med praksisskoler og opplæringsbedrifter

Det skal samles inn data fra hver av hovedaktivitetene med henblikk på å belyse hvordan samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoler og bedrifter kan organiseres for å oppnå profesjons / yrkesforankret utdanning av yrkesfaglærere, og hva hindringer og muligheter består i.

Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) ved OsloMet, avd. vgs. i Akershus fylkeskommune, utdanningsetaten i Oslo, Strømmen vgs. og Kuben vgs. skal samarbeide i et innovasjonsprosjekt om å utvikle lærerutdanningsskoler i yrkesfaglærerutdanningen. Innovasjonen handler om å utvikle og utprøve en organisatorisk og didaktisk modell for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt med utgangspunkt i begrepet «symbiotisk læringsstruktur». Hensikten er å etablere varige samarbeidsstrukturer innrettet mot profesjons- og yrkesforankret, helhetlig og relevant utdanning av yrkesfaglærere. Bakgrunnen er «Lærerutdanning 2025» som framhever behovet for å styrke kvalitet og profesjonsrelevans i lærerutdanningen gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler. Behovene for styrket kvalitet er de samme i yrkesfaglærerutdanningen som i annen lærerutdanning. I tillegg har yrkesfaglærerutdanningen en kompleks struktur som også omhandler praksis i bedrifter, og behov for å styrke praksisopplæringen på dette feltet. Det skal derfor vektlegges å involvere opplæringsbedrifter i samarbeidet. 
Prosjektet bygger på  forskning og teori innen yrkes- og profesjonsdidaktikk og organisasjonslæring. Forskningstilnærmingen er aksjonsforskning gjennomført som sekvensielle utviklingsforsøk/innovasjoner dokumentert gjennom ulike kvalitative forskningsmetoder. Det skal utvikles samarbeid mellom partene i prosjektet som omfatter skolebasert, yrkesdidaktisk veilederutdanning, praksisbasert FoU-arbeid og utvikling av profesjonsbaserte etter- og videreutdanningstilbud. Det blir lagt vekt på at partene sammen og hver for seg utvikler seg som en lærende organisasjon med vekt på kollektive læreprosesser hos og mellom partene. Yrkesfaglærerutdanning er et felt hvor det eksisterer lite forskning, og det er et stort behov for utvikling og forskning rettet mot å styrke kvaliteten. 
Det skal utvikles ny kunnskap om samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.

Lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbedrifter i Yrkesfaglærerutdanningen.

Flyindustrien er i rask endring, og som følge av nye IATA-retningslinjer, må innsjekket bagasje skannes ved minimum fire punkter: ved innsjekking, lasting av flyet, videreforbindelser og ved ankomst. Disse påbudte endringene tar sikte på å redusere mengden mistet bagasje og øke sikkerheten.

Dette prosjektet skal å kundene våre verktøy til å oppfylle IATA-resolusjonen 753, og øke kontrollen over bagasjeflyten og håndtering videre utover disse retningslinjene. Aktører som flyplasser og flyselskaper er svært positive til et system som muliggjør effektiv og rettferdig ruting av bagasje, og reduserer kostnader forbundet med forsinkelser, manglende bagasje og tapte plasser for avgang og landing.

Vårt system, Airport Logistics Intelligence (ALI), består av 3 produkter:
1) Smart Flow, er et system for å følge og kartlegge flyt av bagasje gjennom Bagasehåndteringssystemet (BHS). Systemet er i stand til å ta avgjørelser og prioritere basert på kunstig intelligens. I tillegg bruker den en "multi-agent" tilnærming som deler opp BHS i separate, selvstyrte enheter som overvåker sin egen ytelse, noe som fører til besparelser i energiforbruk og økt effektivitet.
2) En "Big Data" plattform for prognose og analyse. Hovedbruken av dette produktet er å forutsi feil og sammenbrudd av utstyr, store mengder bagasje og personalbehov.
3) Et kontrollpanel, som viser de komplekse dataene på en intuitiv måte. Dette gir kontrollpersonalet sanntidsstatistikk og visualiseringer.

I tillegg planlegger vi å undersøke bruken av eksisterende sensorer, for eksempel kameraer for en mer omfattende data-strøm for sanntidsinformasjon ved å bruke nye muligheter i grafikkort.

Prosjektet har planlagt 5 hovedtrinn:
1) forskning, modellering, undersøke sensorer og simuleringer
2) utvikle plattformen og kontrollpanel
3) utvikle og trene kunstig intelligens
4) utvikle testmodeller for validering av forskningen
5) testing og forbedring

Air traffic is increasing rapidly. IATA has mandated resolution 753 that requires bags to be scanned at 4 points: check-in, aircraft loading, transfers between aircraft and on arrival. However, seen from a security perspective and the core purpose of BHS, it is also necessary to keep track of the bag through the whole flow in the BHS. By tracking bags through the whole Baggage Handling System, performing continuous analysis and prediction, operators of airports can predict heavy baggage flow, if the system requires maintenance or is appropriering breakdown states. 

To accomplish this, a number of classification and prediction algorithms needs to be developed and tuned, AI methods needs to be investigated and neural networks need to be developed and trained. To improve situational awareness a dashboard that provides operators with a real-time status and salient predictions, need to be developed and fine tuned to reduce information overload. The big data platform provides the basis for preemptive and predictive capabilities and it need to transform and merge data into various applied statistical time series analysis, neural networks and supervised/ reinforcement learning. Among the hardest of the challenges, is how to apply video-data for inventory and flow control and how to properly distribute and optimize Agent responsibilities in the Multi Agent System.  

Assuming a successful project, airport operators will be able to leverage existing data to decrease congestion, reduce cost of maintenance and breakdowns, energy use, personell costs and to more efficiently employ existing BHS eliminating needs for upgrades. Airlines will be able to better coordinate the flow of baggage to reduce delays on tight of delayed transfers in accordance to the principles of priority and fairness. They can also use the data platform to provide their customers with fee-based tracking of baggage.

Develop Airport Logistics Intelligence (ALI) , a system for optimizing flow of baggage using AI and prediction.

I denne studien ønsker vi å utdype vår forståelse av hvordan voksne flyktninger opplever at potensielt traumatiserende hendelser påvirker læring og trivsel, og hvordan barrierer som hindrer læring og trivsel kan overvinnes. 

Vi ønsker å få mer kunnskap om flyktningenes opplevelse av eventuelle læreproblemer; hvor lenge problemene varer, hvilke faktorer som oftest forstyrrer læring, og hva de mener kan fremme læring. Vi vil særlig utforske hvilke strategier voksne flyktninger i en læresituasjon bruker for å håndtere vanskelige følelser og tanker, og hvilke ressurser de drar nytte av. Hvordan kan for eksempel lærere støtte dem i å håndtere vanskelige følelser og tanker slik at de får best mulig utbytte av opplæringen? Vil voksne flyktninger ha denne støtten? 

Studien består av intervjusamtaler med 20-30 introduksjonsdeltakere samt et fokusgruppeintervju med lærere. Vi benytter også to spørreskjemaer om tidligere livsbelastninger, symptomer og plager etter traumeerfaringer (SLESQ-Revised og PCL-5). Begge spørreskjemaene er oversatt fra engelsk til arabisk, tigrinja og farsi av et profesjonelt translatørbyrå i Norge.

Selv om mange flyktninger tier om opplevelsene sine, rommer historiene deres følelser som de tar med seg inn i læringsrommet. Mange lærere synes imidlertid lite forberedt på de utfordringene som deltakernes traumer og stressbelastninger kan medføre. Dette stiller store krav til den enkelte lærer, til ledelsen og til skolen som helhet. Et viktig mål er derfor å bidra med verktøy lærere og andre som arbeider med voksne flyktninger kan bruke i arbeidet sitt. Vi forventer også at kunnskapen vi får gjennom denne studien vil komme til nytte overfor andre voksne som sliter med traumeerfaringer, og at resultatene kan ha betydning for undervisning og veiledning i og utenfor voksenklasserommet.

Forskning på barn og unge flyktninger viser at traumeerfaringer kan gi konsentrasjons-, oppmerksomhets- og hukommelsesproblemer, og påvirke relasjoner i og utenfor klasserommet, noe som kan ha store konsekvenser for skolefungering og læring. Hvilke konsekvenser traumeerfaringer har for voksne flyktningers læring og fungering vet vi imidlertid mindre om. Det er et stort behov for økt kunnskap og forståelse for hvordan traumer påvirker læring og fungering, både blant deltakerne selv, hos lærerne og i skolen generelt. 

Målet med studien er todelt. For det første ønsker vi å utdype vår forståelse av hvordan voksne flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet opplever at potensielt traumatiserende hendelser (PTH) påvirker læring og fungering. For det andre vil vi undersøke nærmere hvordan flyktninger støttes, eller hjelper seg selv til å håndtere følelser, tanker og atferd slik at de lærer og fungerer på best mulig måte. Studien er kvalitativ, og omfatter dybdeintervjuer med 30 kvinner og menn som deltar eller har deltatt i introduksjonsprogrammet, og et fokusgruppeintervju der 4-6 introduksjonsdeltakere diskuterer resultatene fra dybdeintervjuene.

En viktig hensikt med studien er å frambringe kunnskap som bidrar til bedre tilrettelegging for læring, trivsel og fungering hos traumatiserte flyktninger, og slik fremme den enkeltes muligheter for arbeid eller utdanning. Selv om målgruppen i denne studien er introduksjonsdeltakere, kan kunnskapen fra studien også gjelde for andre grupper, både i og utenfor voksenopplæringsfeltet. Resultatene kan ha implikasjoner for undervisning og veiledning som tilbys av for eksempel NAV, flyktningetjenesten, kriminalomsorgen og i helse- og omsorgssektoren.

Trauma and adult learning. Re(gu)lation - refugees experiences with helpful strategies for emotional regulation, learning and well-being

Hvordan formes folkehelsearbeid når det integreres i strategisk planlegging for å fremme lokal samfunnsutvikling? 

Norske kommuners lovpålagte arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og koblingen av dette kunnskapsgrunnlaget til utarbeidelsen av kommunale planstrategier, gir en god mulighet til å undersøke dette spørsmålet. Det innebærer å forfølge to sentrale elementer i WHOs erklæring om helsefremmende arbeid fra Ottawa i 1986: at arbeidet skal være kunnskapsbasert og at det helsefremmende perspektivet skal integreres i alle politikkområder.

Folkehelsearbeid er et bredt felt som forstås og praktiseres på mange måter, både når det gjelder arbeidsform og innhold. Også samfunnsplanlegging får ulike former og innretninger i lokale praksiser. Når to så mangeartede felt skal integreres, vil nødvendigvis resultatet bli svært mangfoldig. Integrasjonsprosessen rammes inn og påvirkes av en rekke forhold: lokale samfunnsforhold, lokal kunnskap og praksis, tilgang på kunnskap og ressurser i det kommunale apparatet. 

Prosjektet har til hensikt studere på nært hold eksempler på integrasjonsprosesser innenfor det norske systemet, særlig med tanke på to forhold: 
- hvordan integrasjonsprosessen utvikler policy om forholdet mellom folkehelsearbeid, samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling
- hvilken rolle folkehelsearbeidet får i denne policyutviklingsprosesse
Disse forholdene skal så diskuteres i et bredere folkehelsefaglig og planfaglig perspektiv.
Sentrale dimensjoner i analysen er bruk av kunnskap, mobilisering av aktører og konsolidering av idémessig makt. 

Det innebærer å anvende teorier fra samfunnsvitenskap om kunnskapsproduksjon og spredning, organisasjonspraksis,  politikkutvikling og makt i kombinasjon med den folkehelsevitenskapelige tilnærmingen til integreringsprosessen.  Litteratur om helsefremmende arbeid som en del av folkehelsefeltet indikerer at dette i liten grad er forsket på med en tilnærming fra samfunnsvitenskapelige policystudier. Dette stemmer overens med et foreløpig inntrykk fra litteraturgjennomgang av studier av integrasjon mellom folkehelsearbeid og strategisk planlegging.

Bakgrunnen for prosjektet er statens ambisjon om å styrke det helsefremmende arbeidet i alle sektorer, inkludert i lokal samfunnsutvikling drevet med kommuneplanleggingens verktøy. Denne ambisjonen kommer blant annet til uttrykk i de relativt nye obligatoriske oppgavene innen planlegging (Plan- og bygningsloven) og det å lage et oversiktsdokument (Folkehelseloven). 
Ideen om at det er verdifullt å integrere disse arbeidsoppgaver har ulik opprinnelse. Fra et folkehelseståsted kan det betraktes som implementering av flere sentrale ideer med utgangspunkt i WHOs Ottawacharter fra 1986. Den ene er å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i teorien om helsedeterminanter. Den andre er hentet fra tanken om kraften som ligger i å mobilisere krefter i lokalsamfunnet for å drive helsefremmende arbeid. En tredje ide er at det helsefremmende perspektivet skal implementeres i alle sektorer, i dette tilfellet gjennom strategisk planlegging. 
Sett fra samfunnsplanlegger ståstedet kan integreringen ønskes velkommen som en måte å styrke den sosiale dimensjonen i planleggingen for bærekraftig utvikling.
 
De lovpålagte oppgavene i Norge gir institusjonelle rammer som skaper arbeidsprosesser og produkter som kan analyseres. Prosjektets metodiske tilnærming er kvalitativt orientert. Det empiriske materialet vil omfatte et fåtall kommuner som undersøkes i dybden gjennom dokumentanalyser og intervjuer. 

Resultatet av prosjektet antas å bidra til kunnskap, gjennom eksempler, om hvordan overordnet policyutvikling på folkehelsearbeid skjer i praksis. Det kan være grunnlag både for videre utforsking av hvordan overordnet policyutvikling på folkehelsefeltet faktisk utøves lokalt og til en diskusjon om hvilken rolle folkehelsearbeidet kan og eventuelt bør spille i overordnet policyutvikling på lokalt nivå.

Det systematiske folkehelsearbeidet i Norge utvikler seg som følge av krav til kommunene og fylkeskommunene i folkehelseloven. Et forhold er koblingen av oversiktsarbeid etter folkehelseloven opp mot lokal samfunnsutvikling i form av planlegging etter plan- og bygningsloven. Et annet forhold er det statlige initiativet "Program for folkehelsearbeid i kommunene" som har til hensikt, i tråd med loven, å gjøre psykisk helse til en integrert del av folkehelsearbeidet, og knytter det til lokal samfunnsutvikling.
Helsefremmende arbeid, som en del av folkehelsearbeidet, og lokal samfunnsutvikling gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, kan betraktes som to ulike diskurser som bringes sammen som beskrevet ovenfor. Med diskurs menes her en spesifikk struktur av ideer, begreper og kategorier, formet i forholdet mellom kunnskap og makt, og uttrykt gjennom ideologier, strategier, språk og praksis. Prosjektet tar mål av seg til gjennom diskursanalyse å undersøke hvilken plass det helsefremmende arbeidet har i lokal samfunnsutvikling, både utfra hvordan "helsefremmende arbeid" forstår og tar opp i seg "lokal samfunnsutvikling" og hvordan "lokal samfunnsutvikling tar opp i seg "helsefremmende arbeid". Dette kan gi kunnskap som grunnlag for å forsterke koblingen.
Diskursanalysen skal bygge på litteraturstudier, dokumentanalyse og lokal praksis. Lokal praksis tenkes undersøkt dsom dokumentanalyser  og som et fåtall casestudier som undersøkes gjennom observasjoner og informantintervjuer. Kriterier for valg av case er kommuner som både har et aktivt oversiktsarbeid, aktiv kommuneplanlegging og deltar i program for folkehelsearbeid i kommunene. Som folkehelsesjef og tidligere samfunnsplanlegger vil kandidaten kunne gi erfaringsbasert kunnskap til spørsmålsstillingene, samtidig som rollen som observatør og forsker krever metodisk klarhet. Prosjektet forventes å være relevant for fylkeskommuners og kommuners rolle som samfunnsutviklere generelt og innen folkehelse spesielt.

The role of health promotion in community development on the local level

Tradisjonelt har programvareutviklingsteam i mange bransjer brukt kopier av produksjonsdatabaser eller deres maskerte, anonymiserte versjoner for testing. Imidlertid har Personvernforordningen (General Data Protection Regulation - GDPR) nyligforbudt slike praksiser. Da oppstår ofte behovet for å generere produksjonslike testdata, det vil si testdata som er statistisk representativt for produksjonsdataene og overholder domenets forretningsregler for å støtte programvaretestakt- iviteter.
I denne avhandlingen adresseres dette behovet ved å presentere en ny tilnærming for å generere produksjonslike testdata ved hjelp av dype maskinlæringsteknikker og studerer den praktiske effektiviteten av vår foreslåtte tilnærming i industrielle miljøer. Vi la grunnlaget for forskningen ved å gjennomføre en case-studie med vår industrielle samarbeidspartner, Det norske folkeregisteret (NPR), for å identifisere testdatabehovene i tverrorganisatorisk integrasjonstesting mellom NPR og andre organisasjoner i norsk offentlig og privat sektor. Deretter foreslo vi en løsning for å generere produksjonsliknende testdata som imøtekom de identifiserte testdatabehovene. I denne løsningen berammet vi problemet med å generere produksjonsliknende testdata som et språkmodelleringsproblem og benyttet maskinlæring basert på språkmodelleringsteknikker for å bygge statistiske modeller fra produksjonsdata; den statistiske modellen ble deretter integrert med nedstrømskomponenter for å generere produksjonslike testdata. Videre, basert på de identifiserte testdatabehovene, foreslo vi et evalueringsrammeverk for å måle kvaliteten på genererte data. Dette evalueringsrammeverket ble også benyttet for å vurdere språkmodellens ytelse og effektiviteten av hele løsningen.
For å evaluere den industrielle anvendbarheten av vår løsning, brukte vi den til integrasjonstesting hos vår industrielle samarbeidspartner, NPR. I NPR-konteksten eksperimenterte vi med tre av de mest vellykkede dyp læringsalgoritmene for språkmodeller- ing, dvs rekurrente nevrale nettverk (RNN), variational autoencoders og generative adversarial networks (GANs), for å trene språkmodeller fra NPR-produksjonsdata. Vi evaluerte og sammenlignet ytelsen til språkmodellene for de tre algoritmene ved hjelp av det foreslåtte evalueringsrammeverket. Resultatene fra eksperimentene våre viste at vår løsning kan generere testdata som er statistisk representative for produksjonsdataene og overholder forretningsreglene i domenet. Videre kunne RNN-modellen generere syntaktisk og semantisk gyldige data som er sterkt representativ for de virkelige NPR-dataene; den overgikk språkmodellene fra de to andre algoritmene.
For å videre forbedre løsningen vår, foreslo vi en tilnærming for å utforme et domenespesifikt språk (DSL) for å oppnå høyere uttrykksfullhet og informasjonskapasitet. Et DSL designet med denne tilnærmingen tillater oss å bedre utnytte maskinlæringsteknologien og generere enda rikere og mer produksjonslike testdata. Ved å anvende denne tilnærmingen til NPR-domenet, eksperimenterte vi med det nye DSL-et og RNN-algoritmen for å trene en ny språkmodell fra produksjonsdata og evaluerte modellens ytelse med det foreslåtte evalueringsrammeverket. Eksperimentresultatene viste at til tross for høyere informasjonskapasitet og forbedret uttrykksfullhet, opprettholdt den nye språkmodellen den høye ytelsen til den forrige modellen, og sikret kontinuerlig kvalitet på genereringen av data, selv med en rimelig og overkommelig økning i beregningskostnadene.
Avslutningsvis, denne avhandlingen presenterer en innovativ løsning for generering av produksjonslike testdata. Gjennom et storskala, industrielt studie har vi avansert forståelsen om anvendbarheten av datadrevne, maskinlæringsbaserte tilnærminger som en ny teknikk for å generere rike og høykvalitets testdata som kan brukes til pålitelig testing av store og komplekse systemer. Videre bekrefter våre praktiske industrielle evalueringer løsningens effektivitet og understreker dens anvendbarhet i virkelige, komplekse miljøer.

Based on our current understanding of state of practice from our consultancy on software testing in the public sector, we have seen a tremendous need for better test data in order to support more systematic and complete software testing. Current many companies are using production data for testing purposes, however, this is problematic both because that this is illegal (according to EU regulations), and because that it does not support automated testing. 

Challenges:
Our hypothesis is that current tools and methods for model based test data generation have in large part developed on the basis of small toy examples and thus can not scale up to meet the practical need for software testing in large scale complex software systems. This hypothesis will be verified on the basis of our systematic review of the current state of the art, combined with our observatory case studies on both the current state of practice and actual needs identified in the public sector.
Our main challenge is thus to propose practical solutions to the very hard problem of generating sufficiently complex test data that will meed the actual requirements of our case study partners. Our solution approach is to iterative prototyping combined with cost benefit analysis of applying the prototypes on testing challenges faced by our case study partners.

Use of findings:
This aim of this project is to provide increased knowledge and prototype tools that can be further developed into industry strength tools that will help the industry and public sector to obtain sufficiently rich test data.

Model based testing to support dynamic generation of complex test data

Implementering av innovativ produktutviklingsmetodikk basert på Rapid Prototyping-teknologi

Prosjektet, som vil munne ut i en bok, vil ha form av en kulturanalyse av arbeidslivet som kjønnssymbolsk arena -som et sted hvor forestillinger om kjønn faglig produseres i såvel gamle som nye former. En hovedproblemstilling vil være hvordan kjønn som sy mbolsk meningsstruktur kobles til bestemte arbeidsrelasjoner og til selve arbeidets karakter - hvordan ulike posisjoner, arbeidsoppgaver og kvalifikasjoner tilskrives «kjønnede» egenskaper og kodes inn i en kulturell kjønnsorden. Et viktig spørsmål vil væ re under hvilke betingelser - og hvordan - slike kjønnskoder endres. 
Prosjektet tar utgangspunkt i den todelte "kjønnsfigurasjon" som er blitt formet gjennom den moderne industrikapitalismens epoke, og som innebærer en symbolsk kategorisering av kvinner  og menn som tilhørende henholdsvis "produksjonssfæren" og "privatsfæren". En hovedhypotese er at dette «romantiske» kjønnsparadigme fremdeles preger store deler av det moderne arbeidslivet, og setter bestemte kulturelle rammer for hva som framstår som "k vinnelig" vs. "mannlig". En viktig dimensjon ved prosjektet vil være å belyse hvordan disse rammer i dag utfordres gjennom et arbeidsliv i kvalitativ endring - hvor nye "post-industrielle" produksjonsformer er i ferd med å omforme et tradisjonelt industri elt produksjonsregime. 
Et hovedfokus vil være hva slags symbolske grenser som rammer inn og produserer ulike typer «kjønnssymbolske rom» innen arbeidslivet. Utforskningen av disse rom vil skje via empiriske eksempler fra konkrete arbeidsorganisasjoner, s ammenholdt med andre typer kulturelle «tekster».

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

ATMOSPHERIC BOUNDARY LAYER MODELLING FOR CLIMATE, METEOROLOGY, ENERGY AND ENVIRONMENT APPLICATIONS: EXPLORING ADDED VALUE FROM NEW OBSERVATI

Tildelt: kr 14 999

Budsjettformål:

PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU)

Finansieringskilder

Temaer og emner