2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepar

Samferdselsdeparteme

Kommunal- og moderni

Kommunal-og distrikt

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Grunnbevilgninger

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Klima

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Klimarelevant forskning

Kultur

Bransjer og næringer

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Polar

Nordområdene

Miljøteknologi

Energi

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Reiseliv

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Marin

Kutt i utslipp av klimagasser

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

POWERING ARTISTIC AND CULTURAL ENTREPRENEURSHIP TO DRIVE THE CLIMATE TRANSITION

PACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together in sustainable ways. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.
Therefore, PACESETTERS will set out to:
-Create knowledge from collaborative research to keep pace with the transition
-Propose and test creative business models to set the pace of the transition
-Assess strategies of valorisation to push the pace of the transition
 
This approach will identify and analyse advanced practices that run transversally across the cultural and creative sectors; contextualise the outcomes of co-research in real-world laboratories for social imagination; further develop and promote the preliminary results of experiments in iterative support and evaluation frames. The PACESETTERS approach centres on inclusion, participation and iteration in order ensure that gender equity and diversity inform it at every step and on every level.

The result will be a critical evaluation and all-encompassing demonstration of the actual potentials of the CCIs to drive the climate transition while systematically analysing their impact on micro-, meso- and macro-level:
-Understanding the climate transition as a triple transition: green, digital and inclusive
-Innovating aPACESETTERS responds to the abstract challenge of the climate transitions by shifting from a model of entrepreneurship based on individual, short-term incentives to one that is driven by co-agency and new capacities to act together. It does so by examining the concrete circumstances, investigating possible support mechanisms and stress-testing instruments that enable art and culture, creativity and heritage to drive the climate transition.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


Mapping of Longitudinal data of Inequalities in Education

The MapIE project aims to identify mechanisms causing educational inequalities and policies or interventions compensating for them. We do a systematic review of how these have been studied internationally using longitudinal designs. We map existing longitudinal data that we describe in a public metadata database, and we analyse them to describe the mechanisms of inequalities and to identify effective policies and interventions in different local contexts. We focus on the contextual differences between the Nordic and Central European countries that have structurally different education systems. Within national contexts and using comparative research designs, we look at system-, regional- and school-level policies and practices and individual-level factors (e.g. socioeconomic status, immigrant background, gender, special educational needs) that are associated with the development of educational inequalities and the successful prevention of achievement gaps. We publish and disseminate the empirical results of the project through multiple channels to scientific audiences, policy makers and the wider public. At the end, we create a public framework for studying educational inequalities longitudinally in future studies, acknowledging the role of local contexts but aiming for comparability at the European level. 

We implement the project in seven work packages. Our consortium consists of internationally acknowledged experts in large-scale educational assessment research from Finland, Sweden, Norway, Hungary and Luxembourg/Germany. The partners have a long-standing history of collaboration with each other, European researchers, and national and international education policy makers, and they bring extensive longitudinal datasets to the project. The project will considerably strengthen the knowledge base of what shapes educational outcomes over time, how to best support the learning of all students and how to reduce education inequalities in the short, medium and long term.

Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på år

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra IS-RURE-EONR-rettsvitenskap fordelt på fagområde

Thorson, Bjarte, eon ruhrgas rettsvit kat 2

ECOCOAST undersøker hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene langs norskekysten gjennom fiskeoppdrett, fiskerier og klimaendringer. Vi har fokusert på fire problemstillinger og studiesystemer: 1) effekten av oppdrettsanlegg på villfisksamfunn, 2) effekten av bunntråling på det biologiske mangfoldet av bunndyr, 3) effekten av havklima og fluktuasjoner i høstbare fiskebestander på sjøfuglsamfunn og den romlige organiseringen av pelagiske økosystemer, og 4) hvordan endrede isforhold og invasjon av kongekrabbe påvirker forholdene for havdykkender på Svalbard og i Nord-Norge.

Nøkkelresultater:
Oppdrettsanlegg påvirker villfisk gjennom utslipp av spillfôr og smitte fra lakselus. Det har vært gjort forsøk for å undersøke tålegrensen hos laksefisk med hensyn til lakselus. Eksperimentelle studier viser at lakselus reduserer overlevelsen av villaks, og det er utviklet modeller for å simulere spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg og ut i det marine miljøet. Vi har også gjort en rekke feltstudier for å dokumentere effekten av spillfôr på villfisk rundt merdene. Studiene viser at villfisk nær oppdrettsanlegg i stor grad konsumerer spillfôr, og at dette i noen grad reduserer konsumkvaliteten. Blant annet viser studiene at fettsyre-, metabolitt- og isotop-profiler avviker mellom sei som har spist spillfôr og naturlig føde.

Bunntråling kan ha store konsekvenser for den marine bunnfaunaen. Vi har analysert et omfattende datamateriale over trålingsaktivitet og det biologiske mangfoldet av bunndyr i Barentshavet. Resultatene viser at trålingsaktiviteten i det sørvestlige Barentshavet varierer geografisk fra nesten ingen til høy aktivitet. Trålingsintensiteten varierer imidlertid lite fra år til år. Man forventer spesielt sterke negative effekt av bunntråling på makrobenthos, ettersom denne gruppen omfatter store arter med et langt livsløp. I denne gruppen fant vi, selv ved relativt lav trålingsintensitet, negative effekter på totalt antall arter og individer. En rekke faunagrupper og enkeltarter peker seg ut som mulige indikatorer for påvirkning; noen har negativ sammenheng mens andre har positiv sammenheng med trålingsintensitet. 

Endringer i havklima og fluktuasjoner i pelagiske fiskestammer som sild og lodde har stor betydning for strukturen til marine pelagiske økosystemer. Ved hjelp av data fra de omfattende økosystemtoktene i Barentshavet har vi undersøkt den romlige sammenhengene mellom predator og byttedyr på flere trofiske nivåer.  Analysene viser hvordan fluktuasjoner i loddebestanden og endringer i havklima påvirker utbredelsen av, og interaksjonene mellom pelagisk fisk, torsk, marine pattedyr og sjøfugl.  Det har også vært gjennomført analyser av regionale og nasjonale bestandsstørrelser og trender for 17 sjøfuglarter langs norskekysten og på Svalbard. Resultatene viser en sterk nedadgående trend for mange arter, men det er imidlertid regionale og artsvise forskjeller. For å finne årsakene til de observerte bestandsendringene, har vi gjennomgått litteratur med hensyn til miljøfaktorer som påvirker de enkelte artene, samt status for de viktigste marine næringsemnene langs norskekysten. Endringene i sjøfuglbestandene er knyttet til storskala økosystemendringer, men årsakssammenhengene er komplekse, og i mange tilfeller et resultat av indirekte trofiske interaksjoner. De viktigste endringene i de marine økosystemene som har betydning for sjøfuglenes næringssituasjon er klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene.

Havdykkender ernærer seg i stor grad av fastsittende bunndyr som skjell og kråkeboller. Endringer i bunnfaunaen langs kysten og i fjordene påvirker derfor næringsgrunnlaget til de store bestandene av havdykkender som overvintrer langs kysten av Nord Norge. To viktige faktorer som kan påvirke næringsforholdene er isforhold og invasjonen av kongekrabbe i Øst Finnmark. For å undersøke disse to faktorene har vi samlet inn data over hvordan fordelingen av sjøender i to ulike fjordsystemer endrer seg gjennom året og fra år til år. For videre å undersøke individuelle endringer i beite- og migrasjonsmønster, har vi også utstyrt ærfugl med loggere som registrerer migrasjonsmønster og dykkeaktivitet gjennom året. Studier viser også at reirpredasjon fra rev, mink, kråke og måker har konsekvenser for bestandene av ærfugl. I Arktis har isforhold betydning for om polarrev får tilgang til koloniene, og i år med mye is avstår hunnene fra hekking. Studier viser også hvordan aktiv bekjempelse av predatorer har stor effekt på bestandsutviklingen.

Coastal ecosystems are under increasing pressure from human drivers, including climate change, harvesting, invasive species and habitat disturbance. In this project, we will investigate how the structure and function of coastal ecosystems in Norway are af fected by specific human drivers. The project is organized in four work packages (WPs) that adhere to one of two themes. Each WP consists of a multi-disciplinary team that will investigate the effect of specified human drivers on important parts of the ec osystem. In the first theme, we will investigate the effect of habitat change on biodiversity and ecosystem functioning. Fish farming and bottom trawling are human activities with presumed large impacts on Norwegian coastal habitats. Using a BACI approach , WP 1 will investigate the effect of fish farming on wild fish communities.  Based on existing large scale data on bottom trawling and benthic biodiversity, WP2 will study the effect of trawling on the functional diversity of benthic communities. In the  second theme, we will investigate how climate change and harvesting affect trophic interactions and the spatial structure of the ecosystem.  Climate change and harvesting generate large fluctuations in the abundance and spatial distribution of small pelag ic fish. In WP3, we will investigate how these changes affect the spatial structure and trophic interactions in the pelagic ecosystem. Changed ice conditions and the invasion of red king crab are expected to have large impact on the benthic communities in  Arctic and sub-Arctic coastal ecosystems.  In WP 4, we will combine large scale datasets and experimental enclosures to investigate how predation from seaducks, changed ice conditions and the invasion of red king crab affect the predation on benthic comm unities in the sublittoral zone.

Human impacts in coastal ecosystems -effects on ecosystem structure and function

1. Temperatur og næring påvirker vekst og alder ved kjønnsmodning hos vekselvarme dyr. Vi har vist hvordan økt temperatur og fettinnhold i maten reduserer alder ved kjønnsmodning hos laks. Maten er som bensin for en motor og temperaturen er akseleratoren. 
2. Klimaet under fosterutviklingen påvirker hvor fort laksungene vokser senere i livet. Forhøyet temperatur under fosterutviklingen gir raskere vekst, ungene lagrer mer reservenæring (fett), får større rogn og større gonader enn om de blir utviklet fra egg utviklet i kaldere vann. Ved moderat klimaendring tilpasser laksen seg således raskt gjennom samspill mellom gener og miljø.
3. Ørret og røye har forskjellig konkurransefortrinn pga forskjellig metabolismehastighet og aggressivitet. Ørret utkonkurrere røye i varme, produktive innsjøer, røye utkonkurrerer ørret i innsjøer med lav produktivitet og lang, mørk vinter. Dette avgjør utbredelsen av ørret og røye i Norge, ikke ulik temperaturtilpasning. 
4. Det har vært store endringer smågnagernes bestandsdynamikk i senere år. Det er lengre mellom toppene, og toppene har vært lavere enn før. En mulig forklaring er at varmere vintrer med regn midvinters har gjort at smågnagernes mat fryser fast. Særlig lemener er sensitiv for vintermildvær. Vår hypotese er at områder med hyppige mildvær vinterstid har færre lemen, og at lemen ikke klarer å nå like høye tettheter og hyppige bestandstopper som i områder med kalde, stabile vinterforhold.
5. Fire områder med forskjellige klimaforhold er brukt til å studere effekter av temperatur og nedbør på vekst av furu. Det er klar sammenheng mellom økt diametervekst og høy juli-temperatur.  For høydevekst var det tydeligst sammenheng med august-temperaturen året før veksten. I nord var sammenhengen tydeligst i begynnelsen av studieperioden, i sør var den tydeligst mot slutten. 
6. Vi fjernet det beskyttende snølaget fra områder i og rundt bekker som rant gjennom ulik vegetasjon i overgangssonen mellom skog og tundra. Ved lufttemperatur på -20°C gikk temperaturen 10 cm ned i jorda til ca. -15°C i bekker der snøen ble fjernet. Med snø var temperaturen i underkant av 0°C. Effekten av et redusert snødekke var redusert mangfold av bunndyr og forholdsvis flere opportunistiske arter. Mangfold og tilstedeværelse av bunndyr økte med økende mengde tredekke langs bekkene. Effekten av redusert snødekke var sterkere i tundrabekker enn i skogsbekker. Bekker som rant gjennom buskvegetasjon var mindre påvirket av redusert snødekke enn bekker i åpent lende. Økende grad av overskyggede vegetasjon og redusert snødekke kan påvirke nedbrytningen av løv og annet organisk materiale positivt i skog og negativt på tundra.
7. Vi studerte sammenhengen mellom organisk karbon og biologisk produktivitet i norske innsjøer. Ved lave konsentrasjoner har organisk karbon en positiv effekt på produksjon av fisk, ved høye konsentrasjoner er effekten negativ. Skiftet fra positiv til negativ effekt avhenger av innsjøens dybdeprofil. Grunne innsjøer tåler høyere karbontilførsel før produksjonen begrenses enn dype innsjøer. Sammenhengen mellom organisk karbontilførsel og fiskeproduksjon avhenger også av fiskesamfunnets sammensetning. Den negative effekten av økt karbontilførsel på ørretproduksjonen er sterkere jo flere fiskearter det er tilstede. 
8. Endringer i produksjon i ferskvann påvirker sjøvandrende laksefisk, spesielt ørret og røye der deler av bestanden vandrer. Ved høy ferskvannsproduksjon minker fordelene hver enkelt fisk får av å vandre til saltvann, og fordelen med å bli i ferskvann øker. Vi har undersøkt hvordan dette påvirker sjørøye. Produksjonen av sjørøye i nordnorske innsjøer påvirkes av temperatur, vegetasjon i nedbørsfelt og energikostnader ved å vandre fra hav til innsjø. Økt temperatur og økt vegetasjon i innsjøen gir økt sannsynlighet, og økt vandringsdistanse og brattere elv gir mindre sannsynlighet for forekomst av sjørøye. Basert på dette vil antall sjørøyepopulasjoner bli redusert framover.
9. Global oppvarming eller klimaendringer er blant miljøspørsmålene som får størst politisk oppmerksomhet. Blant klimaforskere er det stor enighet, men det er det ikke blant folk. Nordmenn flest mener at klimaet er i endring, men mange mener at endringen ikke er menneskeskapt. Menn er oftere skeptiske enn kvinner, eldre oftere enn yngre. Folk med høy utdannelse tror på menneskeskapte klimaendringer i større utstrekning enn de som har lavere utdannelse. Lav tillit til organisasjonene som arbeider med miljø og klimaspørsmål er forbundet med økt sannsynlighet for å være klimaskeptiker. Det kan se ut som om klimaskepsis er et anti-elitefenomen. Folk med høy kulturelle kapital har både høyest og lavest sannsynlighet for å være klimaskeptiske. De skilles ved om de har tillit til politikk og forvaltning på miljøfeltet eller ikke. I gruppene med lav kulturell kapital betyr tillit mindre. Sjablongmessig uttrykt gir tallene grunnlag for å si at kampen om klimasannheten står i middelklassen.

The climatic variables, temperature and precipitation, are in interaction with herbivory and land use, major drivers of terrestrial vegetation dynamic. Vegetation patterns are again, major drivers of run-off patterns and nutrient and carbon fluxes, which  have pervasive effects on aquatic production and biodiversity. Both energy and matter are transported across ecosystem boundaries. Thus, ecosystems do not respond independently of each other to climate change. This project will analyze population and ecos ystem effects of climate change. We will construct local and national climate effect scenarios by integrating forecast of climate and land-use driven vegetation structure with run-off, aquatic production and biodiversity. In order to model large scale cli mate effects on terrestrial vegetation and to link this to freshwater ecosystems, field observations at various temporal and spatial scales needs to be combined with remote sensing data, existing digital maps, and run-off models. The project involves seve ral tightly integrated work packages involving various types of time-series and spatial analyses and GIS tools. This will be merged with hydrological models, and carbon/nutrient run-off models developed through NIVAs climate SIS program. Results from the  project will be presented as scenarios, and we will also study how climate change scenarios are perceived and given meaning at the level of everyday experience, helpful when presenting climate change scenarios to managers, policy makers and the public.

Direct and indirect climate forcing of ecological processes: integrated scenarios across freshwater and terrestrial ecosystems

Det overordnede målet for CICEROs del av prosjektet har vært å analysere samspillet mellom nettverksaktørene som deltar i utviklingen av sykkelpolitikk, samt undersøke på hvilken måte det har hatt konsekvenser for implementering av sykkelpolitiske mål. Vi har undersøkt hvorvidt nye styringsformer innen transportsektoren kan bidra til å forklare et økt fokus på sykkelpolitikk. Mens det har vært en uttalt politisk støtte for sykling over lang tid, samt uttrykt økning i støtte til tilrettelegging for sykkel i Nasjonal transportplan (NTP 2014-2023), har det vært en gjennomgående mangel på gjennomslag for sykkelpolitikk og sykkelandelen for hverdagsreiser har sunket. Vi kan derfor si at sykkelfeltet representerer et paradoks med økt politisk fokus på å tilrettelegge for sykling, samtidig som sykkelandelen har gått ned. I prosjektet har vi analysert mulige forklaringsfaktorer som kan belyse hvorfor sykkelpolitisk retorikk og implementering av sykkelpolitikken utvikler seg i motsatt retning.

Se vedlagte søknad: "CIENS-SIS: Sustainable Transport - Drivers, Change, Impacts, Policies"

CICERO sin del skal spesielt se på tema for arbeidspakke 4, hvor de sentrale forskningsspørsmålene er :

"We seek to study processes by using critical field studi es within the transport sector. Addressing particularly environmental policy goal conflicts challenges an image of consensual policy processes, as a governance perspective is prone to put forward. Therefore, based on a crucial, critical case - logic, we w ill extract some conflicting policy issues within the transport domain to test the following main research questions:
i) how the very policy process (including a broad range of relevant policymakers: politicians, planners, experts, businesses, NGOs and th e general public) actually influences the policy output, the selected priorities in programmes, plans and projects, and
ii) how design of these processes might have an impact on the results obtained"

CIENS-SIS: Sustainable Transport - Drivers, Change, Impacts, Policies

Partikler påvirker strålingsbalansen i atmosfæren direkte ved at de sprer og absorberer sollys og terrestrisk stråling. De vil dermed hindre sollyset fra å nå jordoverflaten, som fører til en avkjøling av jordoverflaten (partiklers direkte klimaeffekt, kjølende). Terrestrisk infrarød stråling som absorberes av atmosfæriske partikler vil varme opp atmosfæren (partiklers semi-direkte klimaeffekt, varmende). Partikler påvirker også strålingsbalansen indirekte ved at de påvirker skyenes mikrofysiske egenskaper, utbredelse og levetid (partiklers indirekte klimaeffekt, kjølende). Atmosfæriske partikler er årsak til betydelige negative helseeffekter, fortrinnsvis i form av hjerte/kar- og luftveis sykdommer.

Prosjektet har fokus på flere av utfordringene knyttet til atmosfæriske partikler og som er i samsvar med prioriterte oppgaver definert av bl.a. Miljødirektoratet og Norges Forskningsråd.

WP1: Skreddersydde observasjoner for å vurdere den indirekte klimaeffekten av partikler
Utilstrekkelig forståelse av partiklers indirekte klimaeffekt er en av de viktigste årsakene til usikkerhet i gjeldende klimaprojeksjoner. Denne usikkerheten kan reduseres ved at klimamodeller valideres mot målinger gjort av skykondensasjonskjerner (CCN). For å oppnå dette i Fastlands-Norge og andre deler av kloden har WP1 etablert disse observasjonene på Birkenes observatoriet i Sør-Norge, og samler inn tilsvarende data fra stasjoner i Europa og globalt. Et tilsvarende instrument, en CCN teller, ble installert på Birkenes, passende rutiner for å rapportere dataene fra stasjoner globalt til WMO World Data Centre for Aerosol ved NILU ble satt opp, og de første årene med data ble samlet inn. For inneværende rapporteringsperiode ble jobben med en oversiktspublikasjon påbegynt i samarbeid med det EU finansierte infrastrukturprosjektet ACTRIS. Publikasjonen skal oppsummere disse observasjonene fra hele Europa, og skal relatere dem til observasjoner av sanntids aerosols kjemiske sammensetning. Dette skal legge til rette for bruken av disse observasjonene til å forbedre sky prosesser i klimamodeller og redusere modellens usikkerhet.

WP2: Transportmønstre for partikulær luftforurensning i Antarktis
Klimaendringer gjør seg først gjeldende ved nordlige og polare breddegrader. Gitt Norges plassering har klimaforskning i polare områder vært et prioritert område for Norske myndigheter. WP2 har derfor studert partiklers klimarelevante egenskaper ved Troll Observatoriet i Antarktis, spesielt den sammenfallende årssyklusen observert for spredning av lys og for størrelsesfordeling for partikler som når Troll Observatoriet fra det kontinentale Antarktis. Resultatene (Fiebig et al., Atmos. Chem Phys. 14(6), 3083-3093, 2014) viser at kontinentale Antarktiske luftmasser stammer fra luftmasser oppløftet ved midlere eller tropiske breddegrader og som transporteres til det kontinentale Antarktis via den øvre frie troposfæren eller nedre stratosfæren. Partiklene i disse luftmassene er i hovedsak et resultat av gass-til-partikkel dannelse under transporten. Studiet bidrar til en bedret forståelse av grunnleggende naturlige prosesser kontra menneskeskapte. Dette vil igjen bidra til å skille mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Gjennom en positivt evaluert søknad til NFR videreføres WPen med å samle filterprøver av Antarktisk bakgrunnsaerosol for å forstå deres kilder, naturlig eller menneskeskapt.

WP3: Transport av forurenset luft til Norge i tidligere tider, nåtid og fremtid
Informasjon om kilder til luftforurensning og klimapådrivere er nødvendig for målrettet utslippspolitikk. Birkenes Observatoriet i Sør-Norge ble derfor oppgradert til å inkludere observasjoner av partiklers fysiske, optiske og kjemiske egenskaper (EMEP supersite siden 2009, med i WMO GAW). I WP3 har programmet blitt utvidet med målinger av levoglucosan, som er kildespesifikk for utslipp fra forbrenning av biomasse. I denne prosjektperioden ble en cluster analyse avsluttet som omfatter årene 2010-2012 for å gruppere dataene etter likhet og for å bestemme de dominerende luftmassetypene. Dette ble støttet av cluster spesifikk transport modellering for å finne kildeområdene til clusternes luftmasser. Analysen leverte 8 luftmasse typer, noen med veldig godt definert kildeområde i kontinental Europa, men også arktisk/marine luftmasser, og andre dominert av regional vedfyring (vinter) eller gass-til-partikkel dannelse med biogene forløpere (sommer). Det ble vist at aerosoldata med høy tidsoppløsning (optiske egenskaper, størrelsesfordeling) gir best informasjon om luftmassetype. Tilføyelse av kjemisk sammensetning gir ikke mer informasjon, fordi de nye parametrene har langt dårligere tidsoppløsning (ett døgn vs. en time). Transportmodellen ble koblet med klimamodellen NorESM for å studere endringer i clustrene fremover i tid; resultater er under publisering.

Atmospheric aerosol is an important agent in climate forcing, air quality, and health. Several of the related issues have been prioritised in national Norwegian research strategies, and SACC will target three of them. The first focus will be on aerosol-cl oud interaction, the largest source of uncertainty in current climate predictions, especially at boreal and polar latitudes with frequent cloud cover. Since the main source for this uncertainty is lack of corresponding long-term observations, the project  will install this capacity at the EMEP supersite Birkenes, and connect these observations at Zeppelin Mountain to international networks. The data will be analysed into a form readily usable by climate models to improve climate predictions for Norway, bor eal, polar latitudes. The second focus continues the successful IPY efforts at Norway's Antarctic station Troll. Based on the aerosol observations at Troll, a climatology of transport through the boundary layer and upper troposphere / lower stratosphere w ill be established as a benchmark test for aerosol representation in climate models, thus improving these. Using climate predictions and transport modelling, the climatology will be extended into the future to allow for pollution mitigation strategies in  this climate sensitive region. In the third focus, the project will reanalyse archived aerosol filter samples collected at Birkenes observatory with modern methods for obtaining an improved source apportionment of air pollution reaching Norway. This sourc e apportionment will be extended into the future by dispersion transport modelling driven by climate predictions. This will allow for advance adaption planning of this aspect of climate change. The project will contribute to better climate predictions for  Norway and polar latitudes, meeting and adapting to climate change, improve Norwegian atmospheric research infrastructure, and feed into Norway's contributions to international frameworks (EMEP, WMO GAW).

Strategic Aerosol Observation and Modelling Capacities for Northern and Polar Climate and Pollution

I dette prosjektet har vi blant annet undersøkt hvordan bærekraftig transport og kulturarv inngår i utviklingen av Bjørvika som ny bydel Oslo. Det råder en generell forståelse i kommunens strategiske dokumenter at bærekraftig utvikling primært handler om tre ting - miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft - og omleggingen av trafikksystemet har vært sentralt for å kunne imøtekomme disse parameterne. I denne studien har vi imidlertid undersøkt hva som kan tenkes å være en fjerde dimensjon - kulturell bærekraft - i lys av internasjonal forskning på feltet. I tilfelle Bjørvika er det en sterkt utviklet kulturkomponent i satsingen, men i kommunens strategiske dokumenter er kultur primært omtalt som motor for å generere økonomisk vekst. Aspekter som angår kultur er omtalt under økonomisk bærekraft, og er ikke behandlet som en fjerde pilar i bærekraftbegrepet. Det stilles derfor spørsmål ved om denne økonomiske vektingen gir gode nok vilkår for kulturens evne til selvopprettholdelse.     

I forlengelsen av dette prosjektet har vi studert Oslos nye kommuneplan «Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn?». Oslo forventer en stor befolkningsvekst som krever både omstillingsevne og kunnskap om hvordan vi kan utvikle en bærekraftig by. Sentralt i kommuneplanen står en samordnet areal- og transportplanlegging, slik at befolkningsveksten kan tas gjennom kollektivtransporten. Begrepet «banebasert utvikling» henviser til å fortette byen innenfra og utover t-bane-nettet. Samtidig kan fortetting av bykjernen endre opplevelsen av de historiske byområdene, resultere i tap av lys og utsikt, samt føre til press på den bevaringsverdige bebyggelsen. Det som kan være bærekraftig i energi- og transportøkonomisk forstand, kan være mindre gunstig for kulturminnene. I studien har vi diskutert en rekke slike dilemmaer og paradokser som kan oppstå når en søker å forene ulike bærekrafthensyn, og vi har analysert den kommuneplanen i lys av faktiske og planlagte utbyggingsprosjekter, blant annet i sentrum og på Furuset.  
 
I løpet av prosjektperioden har vi også studert et kasus hvor transport og kulturarv har stått sentralt: forslaget om å flytte vikingskipene fra Vikingskipshuset på Bygdøy til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika. Uavhengig av skipenes fysiske tilstand, finnes det mange ulike begrunnelser for hvorfor vikingskipene bør flyttes til Bjørvika. Ønsket om å skape en internasjonal turistattraksjon i nærheten av anløpet for cruisebåter har vært et flyttemotiv for mange. Flytteforkjemperne hevder at Bygdøy er for avsidesliggende, samt at veien ut mot Bygdøy allerede er sterkt belastet med turistbusstrafikk. Det hevdes at området rundt Oslo Sentralstasjon er bedre egnet til å ta imot store turiststrømmer enn veien ut mot dagens museum. Andre igjen har foreslått å gi turistene mulighet til å oppleve Oslo fra sjøsiden gjennom å sette opp turistferjer fra Middelalderbyen til Bygdøynes. På denne måten kan en både løse trafikkproblemer og sikre at museet blir værende på Bygdøy. Striden om vikingskipene er et godt eksempel på at transportøkonomiske forhold er en sentral del av diskusjoner om hvor vår felles kulturarv bør lokaliseres.

Vi har også studert hvordan byvekst påvirket landskap og kulturarv. Vi har diskutert hvordan urbanisering og moderne veibygging påvirker den historiske dimensjonen i landskapet generelt, og de historiske veiene spesielt. Det stilles spørsmål ved et historiesyn som ser tidsdimensjonen i landskapet som ulike adskilte sekvenser. I virkeligheten er spor fra mange ulike tidsepoker til stede side om side i landskapet. Studien har tatt utgangspunkt i et område i Tune utenfor Sarpsborg i Østfold. Området innehar mange ulike funksjoner og har vært gjenstand for store areal- og bruksendringer. Dette har ført til at tidsdimensjonen er uttrykt på ulike måter i Tune og endring i funksjoner, veier og annen infrastruktur er en viktig årsak til dette. 

Mot slutten av prosjektperioden har vi foretatt en studie av urbane transformasjonsprosesser i Rio de Janeiro. Vi har foretatt en casestudie av et havneområde i sentrum ? Porto Maravilha ? og et område ved den nye olympiske parken ? Vila Autodromo. Målsettingen har vært å se på hvor bærekraftig det er å transformere store områder i tilknytning høyprofilerte kortsiktige hendelser ? i dette tilfellet forberedelsene til fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. Rio opplever eksplosiv vekst i favelaer, tiltagende miljø- og transportproblemer, sosio-romlig segregering, ulikhet og sosiale konflikter. Samtidig truer Rios vekst byens historiske strukturer og kan føre til tap av kulturminner. Rios kulturarv er en viktig ressurs for kunnskap, opplevelser og verdiskapning for fremtiden - ikke minst turisme. Vi har derfor undersøkt om (eller hvordan) kulturarv vurderes av byplanleggerne. Det oppstår flere paradokser og dilemmaer når gjennomføringen av mega-events transformerer historiske urbane områder. Flere bærekrafthensyn må veies mot hverandre under komplekse forhold.

The environmental research institutes behind this proposal offer a unique interdisciplinary research competence in addressing the linkages between societal drivers, environmental change, impacts and policies in a common analytical framework, i.e. the enha nced causal chain for the relations between transport and environment. Sustainable transport is chosen as a common, and increasingly crucial, environmental research area. Transport produces the more persistent, and resistant, of the environmental problems . It also brings about a broad range of problems: both global and local emissions; health and ecological impacts; land take and landscape changes. Therefore, transport is often the source of substantial environmental policy goal conflicts. Focusing on the  environmental trade-offs highlights the dilemmas of sustainable transport. It serves as a methodological crucial case, testing the thesis of sustainable transport under its most difficult conditions, when a solution has controversial effects. Overcoming  these conflicts means handling difficulties in political, administrative and academic priorities and concerns, and pave the way for more robust solutions also under the more likely, more beneficial conditions. The proposed project will be executed through  four main research tasks relating to various stages in the transport-environment chain, focusing on the not so well-known linkages between urban, landscape, and transport topics: 1) on social drivers behind mobility, 2) on environmental and landscape cha nges, 3) on significant urban impacts, and 4) on policy processes for sustainable transport. The methodological approaches include research reviewing, innovative case studies, and use of administrative and secondary (survey) data.

SIS-en består av tre deler. Første del handler om grunnlagsproblemer og metodeproblemer i trafikksikkerhetsforskning. I siste år av SIS-en er det arbeidet med begrepet eksponering i trafikken, og spesielt hvilke muligheter det gir å definere eksponering som enhver hendelse som kan ha en ulykke som et av sine utfall. En typologi av hendelser er utviklet. Det er i mange sammenhenger fruktbart å definere eksponering som hendelser, men en slik definisjon kan ikke dekke alt som kan føre til trafikkulykker. Ulykker kan skje også uten at det har inntruffet en bestemt hendelse på forhånd (Elvik 2015A).
Det er også arbeidet med metodiske retningslinjer for utvikling av funksjoner som beskriver virkninger av trafikksikkerhetstiltak. Det blir i økende grad erkjent at virkningene av trafikksikkerhetstiltak varierer systematisk. Spørsmålet er hvordan man best skal beskrive disse variasjonene. En måte å gjøre det på, er å utvikle funksjoner som beskriver variasjon i virkninger. De metodiske retningslinjene gir råd om hvordan man bør gå fram for å utvikle slike funksjoner (Elvik 2015B).
 
Del to handler om samspillet mellom trafikanter og teknologi. Her er følgende gjort sidsen forrige framdriftsrapport.

1: Kjørestil. Arbeidet har omfattet en gjennomgang av forskningslitteratur om sammenheng mellom trafikksikkerhet og individuelle forskjeller i kjørestil. Arbeidet er publisert i Human Factors  (Sagberg m.fl., 2015) Basert på tidligere definisjoner presenteres en definisjon av kjørestil som «en relativt permanent (vanemessig) måte å kjøre på, som kjennetegner visse førere eller grupper av førere». Det identifiseres både risikoøkende og risikoreduserende kjørestiler, eksemplifisert ved aggressiv vs. defensiv kjøring. Det vurderes hensiktsmessig å skjelne mellom globale og spesifikke kjørestiler. Eksempelvis er aggressiv kjøring en global kjørestil, som kan bestå av flere ulike spesifikke kjørestiler, som høy fart, kort avstand til forankjørende, brå akselerasjon, ureglementert tuting og blinking med lys, etc.

2: Analyser av utvikling over tid i andelen unge som tar førerkort, basert på førerkortregisteret og befolkningsstatistikken. De siste par tiårene har det vært en nedgang i andelen unge som tar førerkort. I dette prosjektet har vi fulgt flere alderskohorter og vist at dette ser ut til å være en relativt varig tilpasning, ved at svært få av dem som ikke har tatt førerkort før de er 25 år, tar det senere, dvs. at andelen av befolkningen som har førerkort er bare ubetydelig høyere blant aldersgruppen 35-40 år enn den var for den samme gruppen da de var 25 år. En analyse av sammenhenger med ulykkestall tyder på at nedgangen i førerkortandel ikke har påvirket trafikksikkerheten. 
Publikasjon (konferanse): Nordbakke, S. (2015). Young adults and driving license acquisition: A trend and cohort analysis. AAG Annual Meeting, Chicago, April 2015.

3: Videre analyser av tidligere innsamlede data fra spørreundersøkelse om distraksjon blant uhellsinnblandede bilførere (kunder i Gjensidige forsikring som hadde rapportert skade). Presentasjon av resultater på seminar arrangert av Statens vegvesen.
Sagberg, F. (2015). Selvrapportert uoppmerksomhet blant uhellsinnblandede bilførere: En case-control studie. Statens vegvesens seminar «Hva er distraksjon i trafikken og hvordan reduserer vi den?». Lillehammer, 4. september 2015.

Tredje del handler om faktorer som påvirker trafikksikkerhet og trafikksikkerhetspolitikk. I 2015 har en hovedaktivitet i delprosjekt 3 vært arbeidet med å utvikle et surveybatteri for å undersøke holdninger til paternalisme og aksept av sikkerhetstiltak som griper inn i individers frihet. Vi gjennomførte en pilotsurvey via sosiale medier som pågikk fra medio desember 2014 til medio februar 2015. 175 svar kom inn. Analysen av data pågår og vil bli sluttført i løpet av kort tid.  
I tillegg har vi arbeidet med å legge til rette for og utvikle et verktøy for sikkerhetsstyring for bedrifter og organisasjoner der ansatte kjører i forbindelse med jobben. Vi har vært i dialog med bedriftshelsetjenester og Arbeidstilsynet for å utvikle dette. Tanken er å lage et enkelt web-basert verktøy som er mindre ambisiøst enn f. eks. trafikksikkerhetsstandarden 39001 og som kan være enkelt å bruke for små og mellomstore virksomheter.

The project proposes research in three main areas: (1) Basic questions and methodological issues, which include accident reporting and accident modelling, the valuation of road safety and the evaluation of road safety measures. (2) Interactions between ro ad users, system elements, and technology, in which the main areas include the high risk faced by young and inexperienced drivers, elderly road users, observation of road user behaviour in natural settings, intelligent transport systems and behavioural ad aptation and effects of promoting non-motorised transport. (3) Factors influencing road safety and road safety policy, which comprises public acceptance of safety levels and safety measures, safety management and organisation and cross fertilisation of sa fety theories between different modes of transport. Please see attached project description for additional detail.

Strategic research initiative: road safety (Strategisk instituttsatsing: trafikksikkerhet)

Kulturlag og arkeologiske levninger i umettet miljø der naturlige vannforhold mangler eller bare delvis forekommer, er meget utsatte for nedbryting dersom det skjer endringer av de jordkjemiske forhold. Bevaring av eksisterende arkeologisk materiale, vår felles underjordiske kulturarv, til nytte, glede og kunnskap for fremtidige generasjoner er et nasjonalt mål.

InSituSIS er NIKUs rammeprosjekt for arbeidet med kulturlagsovervåking2011-2015. Prosjektets hovedmål er å studere muligheter, begrensinger og konsekvenser for in situ bevaring av arkeologiske kulturminner og lokaliteter i forskjellige miljøer over grunnvannstanden (umettet sone), både i og uten for byene. Nedbrytning forminsker arkeologenes muligheter for lesbarhet og tolkning av kulturlag, og derfor er kartlegging og statusbeskrivelser av nedbrytningsgrad og omvandling viktig. Det er gjennomført relativt få undersøkelser tidligere, derfor er gjennomføring av praktiske studier med feltarbeid viktig. Den empiriske delen av prosjektet består av case-studier fra forskjellige arkeologiske lokaliteter i Norge: middelalderbyen Trondheim (case A), gårdshauger i Harstad kommune i Troms (case B) og Avaldsnes i Rogaland (case C).
 
Case A er et tiltakshaverfinansiert prosjekt i forbindelse med byutvikling sentralt i middelalderbyen Trondheim. I 2012 installerte Bioforsk i samarbeid med NIKU måleutstyr som overvåker temperatur, vanninnhold og redokspotensiale i kulturlagsprofiler under et av nybyggene og utenfor. Redokspotensiale er en vurdering av ulike kjemiske parametre som påvirker nedbrytning. Overvåkingen viser at fuktigheten er lavere under de nye bygninger enn utenfor, men fuktighetsgraden synes samtidig å være forholdsvis stabil begge steder. 

Case B er finansiert dels gjennom SIS-prosjektet, dels gjennom forskningsprosjektet 'Archaeological Deposits in a Changing Climate. In Situ Preservation of Farm Mounds in Northern Norway' (InSituFarms), som er finansiert av Norges forskningsråd (2012-2015). I 2012 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser på gårdshaugen Saurbekken i Harstad i Troms for å kartlegge tykkelse og utbredelse av kulturlagene. I tillegg ble det utført en laserskanning som har generert en ny høydemodel av lokaliteten. I 2013 gravdes det på gårdshaugen Voldstad utenfor Harstad. Bevaringstilstand ble kartlagt av arkeologene, og det ble tatt pollenprøver, makrofossilprøver og jordkjemiske prøver for å kunne foreta vurdering av bevaringsforhold. Endelig ble det installert måleutstyr for overvåking av kulturlagenes temperatur, vanninnhold samt redokspotensiale. Høsten 2014 ble det installert tilsvarende utstyr på Saurbekken i Harstad. 

Case C er finansiert dels gjennom SIS-prosjektet, dels gjennom forskningsprosjektet 'Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes' som er ledet av Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Feltarbeid ble gjennomført i 2011 og 2012. Det ble funnet kulturlag i umettet sone i både gravhaug og som del av bosetningsspor og dyrkningsspor. Det ble i 2011 installert måleutstyr koblet til dataloggere på tre valgte steder. Utstyret overvåker temperatur og vanninnhold i kulturlagene. Overvåkingsdata fra langtidsmålingene viser hittil liten variasjon og svingninger i temperatur og fuktighet, selv om regn påvirker vanninnholdet i kulturlagene.
 
Det er vesentlig å understreke at prosjektet også har deltakere fra kulturminneforvaltningen, som allerede nå har tatt i bruk nye metoder for vurdering av kulturlag i sine undersøkelser, og det foregår en reel erfaringsutveksling mellom forskning og forvaltning. Resultatene fra prosjektets undersøkelser er presentert i form av rapporter, foredrag og vitenskapelige artikler og har dannet grunnlag for formidling til forskersamfunnet så vel som til det større publikum. Prosjektet har tiltrukket seg interesse fra andre fagfelter som utvikler ikke-destruktive metoder for kartlegging av arkeologiske lokaliteter. Denne tverrvitenskapelige fremgangsmåten som kombinerer opplysninger om tykkelse for og utbredelse av kulturlag med måledata fra overvåking av kulturlag i samme lokalitet er metodeutviklende, samtidig som det er et fremtidsrettet redskap for resurseffektiv forvaltning av kulturminner.

International treaties and conventions are designed to protect the archaeological heritage as a source of the European collective memory and as an instrument for historical and scientific study. E.g. the Valletta treaty (Council of Europe, 1992) also call s for preservation of the archaeological heritage in situ. To ensure that in situ preservation fulfils requirements of a sustainable strategy for archaeological remains, knowledge about the present state of conservation as well as the physical and chemica l conditions for future preservation capacity is necessary. This project aims to study the possibilities, limitations and consequences of in situ site preservation, particularly in the unsaturated zone. These deposits, along with those in the fluctuation  zone between saturated and unsaturated, are the most vulnerable to changes and degradation. The project aims to create a working approach that can identify, describe and measure relevant parameters for monitoring of the conservation state and preservation  conditions of archaeological deposits in the unsaturated zone that provide necessary archaeological and pedological information. The project works towards sustainable management of very vulnerable archaeological remains, the archaeological deposits. Ulti mately we seek to develop mitigation strategies that reduce the impact of human activities on archaeological deposits.

In Situ Site Preservation of Archaeological Remains in the Unsaturated Zone

CIENS-SISen om Sustainable Transport har vært delt inn i fire arbeidspakker/temaer der TØI er ansvarlig for tre: CIENS-SIS1 om samfunnsmessige drivkrefter for bærekraftig transport; CIENS-SIS3.1 om transportens bymiljøkonsekvenser og CIENS-SIS4 om politiske prosesser for bærekraftig transport. (CIENS-SIS2 (NINA) er gått ut). -CIENS-SIS3.2 var NILUs andel om lokalmiljø og biodrivstoff (Biebus-prosjektet). -CIENS-SISen er gjennomgående opptatt av tverrfaglig teori- og metodeutvikling. Et paper om "The Knowledge-Policy Interaction for Sustainable Transport, Eased by Interdisciplinarity?" drar veksler på CIENS-erfaringen og peker på tverrfaglighetens potensialer og paradokser, og lå til grunn for UrbaKnow-prosjektet i Miljø 2015-programmet. Følgende aktiviteter og papere er ellers under arbeid: I CIENS-SIS1 har det vært lagt vekt på data- og metodeutvikling med helt nye koblingsmuligheter for data om bærekraftig bytransport (RVU, KOSTRA, o.a.). Basert på disse datakoblingene er et integrert indikatorsett for miljøvennlig bytransport på bynivå utviklet. Artikkelen «The effects of sustainable transport policies on bicycling. A comparison of Norwegian cities» undersøker ved hjelp av en flernivå logistisk regresjonsanalyse hva som har påvirket sykling det siste tiåret i 50 norske bykommuner. Til tross for stor variasjon i sykkelandel i norske byer, finner vi bare en begrenset effekt av politisk tilrettelegging for sykling når det kontrolleres for sosiodemografiske/-økonomiske kjennetegn eller kontekstuelle trekk. Artikkelen er straks klar for innsending. - Også Tønnesens PhD-artikkel om «Policy packages and state engagement: Comparing car-use reduction policy in two Norwegian cities» er delfinansiert fra denne SISen. I CIENS-SIS3 (samarbeid NIKU/TØI) er artikkelen "Understanding the Geographies of Transport and Cultural Heritage: Comparing Two Urban Development Programs in Oslo», antatt i tidsskriftet Sustainability, 6/2014. Artikkelen finner positive synergier, vinn-vinn, mellom transportløsninger og kulturattraksjoner der også næringslivet er på banen (som i utviklingen av Bjørvika); mens hensynet til lokalmiljø og sosial inkludering vies langt mer oppmerksomhet enn transport og kultur der næringslivet i liten grad er involvert (som i Groruddalssatsingen).  -I CIENS-SIS4 er det det nylig gitt ut en rapport (TØI-rapport 1453/2015) om «Norsk sykkelpolitikk ? på vei» med et hovedsakelig historisk policy-institusjonelt perspektiv. Basert på dette arbeidet er et paper om "New forms of networks and narratives in the sustainable transport policy field ? the case of Oslo cycling policy process? i samarbeid med CICERO under arbeid. Innenfor CIENS strategiske satsing på bærekraftig byutvikling stadig mer oppmerksomhet vies nå innovative metodologiske tilnærminger for empirisk og politikkrelevant forskning, så som transfaglighet. Syv CIENS-forskere deltok derfor (delfinansiert fra denne SISen og nettverksmidler fra Miljø2015-programmet) på International Transdisciplinarity Conference i Basel, i September, der vi var ansvarlig for en av workshopene, om Transdisciplinarity for Urban Sustainability. Dette initiativet vil bli fulgt opp lokalt med en åpen CIENS workshop om transfaglig forskning på bærekraftig byutvikling, i regi av CIENS Frokostseminarserie.

Sustainable Transport - Drivers, Change, Impacts, Policies.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i perioden 2011-2015 hatt en strategisk instituttsatsing (SIS) knyttet til klimaeffekter på vann fra fjell til fjord (Climate effects from mountains to fjords). Instituttsatsingen har vært forankret i «NIVAs strategi mot 2020», hvor klimaeffekter knyttet til vann er én av tre prioriterte forskningsområder. I tillegg har satsingen tatt utgangspunkt i «Miljøvern-forvaltningens prioriterte forskningsbehov 2010-2015». Den vitenskapelige produksjonen og kunnskapsformidlingen fra SISen har i løpet av disse 5 årene gitt viktige bidrag til å oppfylle både instituttets strategiske mål og forvaltningen behov for mer kunnskap om klimaendringers betydning for vannmiljøet. De ulike delprosjektene innenfor SISen har til sammen produsert 37 vitenskapelige artikler i tidsskrifter med referee-ordning, 77 foredrag på nasjonale og internasjonale møter og konferanser, og i tillegg formidlet resultater gjennom en rekke populærvitenskapelige artikler, avisoppslag og intervjuer i radio/TV. 

Hovedmålet med SISen har vært å studere integrerte effekter av klimaendringer på fysiske, kjemiske og biologiske forhold i økosystemer fra fjell til fjord, og vurdere konsekvenser og mulige tilpasninger for viktige sosiale og økonomiske sektorer. SISen har vært delt opp i fire arbeidspakker: (1)Karbon- og nitrogenomsetning i utmarksområder, (2) Nitrogen- og fosforavrenning i lavlandsvassdrag, (3)Interaksjoner mellom ferskvann og fjorder og (4) Vurdering av samfunnseffekter og aktuelle tilpasninger. På tvers av alle tema har det vært et fokus på å studere: (i)Effekter på ulik tidsskala (langsomme endringer, så vel som ekstreme hendelser, (ii)Koplinger mellom ulike økosystemkomponenter; terrestrisk, ferskvann, marin, og (iii)Koplinger mellom fysiske, kjemiske & biologiske faktorer i de samme systemene.

Viktige metodiske verktøy har vært analyse av overvåkingsdata med ulik tidsoppløsning fra lange dataserier (>25 år) til høyoppløselige sensordata (timesnivå), gjennomføring av eksperimenter for å teste spesifikke hypoteser, samt bruk av matematiske modeller for å kombinere miljøinformasjon og prosesskunnskap i tid og rom og for å simulere mulig fremtidig utvikling ved endring av ytre, klimarelaterte miljøbetingelser. Satsingen har vært organisert i delprosjekter som har adressert ulike problemstillinger innenfor, eller på tvers av de fire arbeidspakkene. Prosjektene har generert ny kunnskap om samspillet mellom terrestriske og akvatiske økosystemers respons på klimavariasjon og -endringer og hvordan dette i neste omgang kan påvirke viktige økosystemtjenester som drikkevann, badevann og energiproduksjon. Det er det tatt i bruk ny sensorteknologi for å dokumentere korttidsendringer av miljøvariable i forbindelse med ekstremvær og videreutviklet. Videre har flere av prosjektene benyttet seg av-, tilpasset eller videreutviklet matematiske modeller for å simulere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke hydrologi, vannkvalitet og økologiske forhold i vannforekomstene.

Selv om NIVAs Klima-SIS nå er avsluttet vil NIVAs forskning på klimaeffekter bare intensiveres i tiden framover. Vi står ovenfor store samfunnsutfordringer og spørsmålene som rettes til forskerne står i kø. Klimaeffekter vil blant annet være et tverrgående tema i alle de 4 SISene som NIVA jobber videre med fra 2016: (1) Havforsuring, (2) Land-hav interaksjoner, (3) Urbane vannutfordringer og (4) Restaurering av akvatiske økosystemer.

Klimaendringene og utfordringene dette får for natur og samfunn ser dessverre bare ut til å øke i tiden framover. Vi er nærmest blitt vant til at temperatur- og nedbørrekorder blir slått og at vi stadig oftere opplever naturskader som følge av vind, flom og skred. Det er naturlig at materielle ødeleggelser og trusler mot liv og helse er i hovedfokus i forbindelse med slike ekstreme hendelser, men det som kanskje ikke får like store avisoverskrifter er både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene klimaendringene kan ha for balansen i naturen og for økosystemtjenester som vi er avhengige av. Det kan være langsomme effekter som f.eks. at temperaturen i en rekke innsjøer i verden (deriblant Mjøsa) har økt de siste 25 år (O'Reilly et al. 2015. Geophysical Research Letters, DOI: 10.1002/2015GL066235). Det trenger ikke å virke dramatisk i utgangspunktet, men vi vet fra tidligere at dette kan ha alvorlige følger på økosystemenes funksjon ved at: nøkkelarter kan forsvinne, nye kan vandre inn og forandre økosystemene, vi kan få økt oppblomstring av giftige alger, oksygensvinn, mv. Det kan også være effekter av kortvarige episoder som f.eks. flom i byer, som i sin tur kan forurense vassdrag og sjøområder med næringssalter, miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier og virus

Climate change poses a threat to aquatic and terrestrial ecosystems, as well socio-economic interests related to vulnerable public sectors and resource-based industries. To study the integrated effects of climate change on aquatic ecosystems and assess po ssible consequences and adaptive options for important social and economic sectors NIVA proposes a five-year Strategic Institute Initiative (SIS): Climate effects from mountains to fjords. The programme contains four major research themes (workpackages) r elated to climate change: 1) Effects on carbon/nitrogen cycling in natural ecosystems, 2) effects on runoff from agricultural/cultivated ecosystems, 3) effects on hydrophysical, biogeochemical and ecological conditions in fjords, and 4) assessments of soc ial impacts and evaluation of adaptation strategies. The programme will form an important strategic platform for NIVAs climate change research for the years to come, and at the same time provide a basis for the environmental authorities to  perform knowle dge-based implementation of necessary and cost-effective adaptation measures.

Climate effects from mountains to fjords

SIS inneholder seks arbeidspakker.

Arbeidspakken WP-2 SIS SOUTH har undersøkt hvordan styring, utvikling og planlegging påvirker håndteringen av klimaendringer og sosial ulikhet i fire byer: Cape Town, Dar es Salaam, Saint Louis og Rio. Prosjektet har identifisert barrierer i styringsstrukturen i de fire byene som hindrer byene i å møte utfordringene ved klimaendringer og sosiale ulikhet på en hensiktsmessig måte. Prosjektet har også identifisert eksempler på god styring og sier mer generelt noe om betingelsene for at byer med stor uformell bosetting skal kunne styre mot eller planlegge for en bystruktur som sikrer større grad av robusthet overfor klimaendringer og mindre sosial ulikhet.

Arbeidspakken WP-3 BYUTVIKLING har undersøkt betydningen av kommunal planlegging og kommunale styringssystemer på tre felter: sosial ulikehet, folkehelse og klimaendringer. Prosjektet har generert ny kunnskap om hvordan disse tre feltene som sådan samt styringen av dem påvirker hverandre gjensidig. Prosjektet har identifisert felles strukturelle og  organisatoriske faktorer som fremmer og hemmer politikkutviklingen på de tre feltene. Prosjektet overlapper og samarbeider med et tilsvarende prosjekt i Polen, under det polsk-norske forskningssamarbeidet. Det er gjennomført en spørreundersøkelse til alle norske og polske kommuner. Resultatene fra disse blir presentert i to samarbeidspaper på EURA-konferansen i 2015.

Arbeidspakken WP-4 MISARIS har sett på byer som strategiske i overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Prosjektet har fokusert på klimaendringer og bærekraftig byutvikling og betydningen av innovasjon for å få til en overgang til en mer karbonnøytral framtid. Prosjektet har analysert innovasjonsprosesser og framveksten av innovasjonssystemer relatert til energieffektivitet i bygg og bebygde omgivelser. Spesielt har prosjektet fokusert på samspillet mellom ulike aktører i byene og byggesektoren. Empirisk er temaet undersøkt gjennom studier av det pågående programmet FutureBuilt, som fasiliteter 50 pilotprosjekter i byggesektoren i de største byene i Norge. Prosjektet gir innsikt i hvordan innovasjon og transisjonsprosesser er organisert og koordinert i forskjellige urbane kontekster, hvilke faktorer som hemmer og fremmer slike prosesser og hvordan organiseringen av slike prosesser gir ulike veier til en mer bærekraftig urban fremtid.

Arbeidspakken WP-5 WAPABAT er NIBRs bidrag til en felles SIS for CIENS, og har bygd inn en klimadimensjon i NIBRs pågående studie av Norges implementering av EUs vanndirektiv, gjennom vannforskriften. For å sikre at miljømålene i EUs vanndirektiv blir innfridd er landområder organisert i et antall vannregioner som skal sørge for koordinert handling på tvers av både vertikale og horisontale styringsstrukturer. Vannkvalitet og vanntilgang blir påvirket av klimaendringer blant annet vet at hyppigere forekomst av ekstremvær og ekstremnedbør øker avrenning av næringssalter fra jordbruket samt fører til økte erosjonsproblemer som følge av flom. Studiene som er gjennomført viser at klimaendring stadig kommer høyere opp på vannregionenes dagsorden. Spørsmålet er imidlertid hvordan vannregionene håndterer sin rolle som koordinerende instans mellom de mange ulike forvaltnings- og styringsnivåene som må involveres for å nå målsettingene i vanndirektivet og hvordan tilpasning til klimaendringer blir tatt hensyn til i konkurransen med alle de andre målsettingene vannregionene skal innfri.

Arbeidspakken WP-6 RUSSBYKLIM: Prosjektet har tatt utgangspunkt i de spesielle klimautfordringene russiske byer står overfor, inkludert elveflom og overflatevann, havnivåstiging og skred. Mange større byer trues av permafrostsmelting, ekstreme temperaturer og problematiske grunnforhold. Prosjektet gir kunnskap om hvordan klimautfordringene håndteres i russiske byer, samt hvilken institusjonell kapasitet russiske byer har til å håndtere klimarelaterte utfordringer og relaterte sårbarhets- og risikoaspekter. Undersøkelsene viser at den institusjonelle kapasiteten er høy, men at klimaendring som tema er så å si fraværende på den politiske dagsorden.

Arbeidspakken WP 7 PLANNING TOOLS har fokusert på temaene planlegging og planleggingsverktøy, som er viktige for den overordnede problemstillingen for SISen som sådan. Arbeidspakken har gitt input til de andre arbeidspakkene på feltet og har i tillegg arbeidet med et knippe egne analyser og publikasjoner knyttet til planteori, knutepunktsutvikling, kulturminnevern og konsekvensutretninger.

SIS Syntese - Denne arbeidspakken trekker sammen funnene fra alle de øvrige arbeidspakkene. Under denne arbeidspakken ble det arrangert et brukerseminar våren 2014, og det er skrevet et komparativt paper som sammenlikner klimatilpasning i Afrikanske, Russiske og norske byer.

Urban governance and planning takes place under rapidly changing conditions. Political agendas are changing, as new issues are put forward and existing issues are reinterpreted in light of changing circumstances. At the same time, governing takes place un der changing institutional and societal conditions. New modes of governance develop, and existing modes are transformed. Seen in conjunction, these changes pose a two-sided challenge for urban governments. They not only have to manage a changing political  agenda, they also have to find new ways of doing so. 

As for the changing agenda, climate change is an emerging issue for city governments worldwide. Mitigating greenhouse gas emissions as well as adapting to incipient impacts of global warming are high ly demanding policy aims in several respects, as it involves management of complex and uncertain knowledge, co-ordination across sectors and levels of public government as well as between governments and the private sector and civil society. 

Public heal th is a long-standing item on the political agendas of cities, yet climate change and rapid urbanization expands and transforms the focus of this policy area. Mounting evidence suggests current and future effects of global climate change on human health.  How will different kinds of urbanisation processes affect physical and social environment, and consequently also physical and mental health? Does local climate adaption counteract social differences in health, or does it strengthen social differences in a nd between urban areas?

The project aims at reflecting NIBRs compound approach to research on cities and municipalities. This research focuses on cities and towns as governance systems, as physical and socially differentiated systems and as knowledge-int ensive innovation systems. Some of the research is carried out in the context of developing societies in the south and in the east.

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Thorson, Bjarte, eon ruhrgas rettsvit kat 2

Tildelt: kr 45 000

Budsjettformål:

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Finansieringskilder

Temaer og emner