Hvordan unngå uheldige sprekkdannelser i laftevirke

Til laftevirke benyttes som regel grove tverrsnittsdimensjoner med inneslutet marg, og det vanligste er at virket friluftstørkes. Sprekker oppstår når virket tørker. Sprekkene vil normalt ta korteste vei fra overflaten og inn mot margen, noe som medfører at det på laftevirke som er kantet på to sider gjerne dannes en dyp sprekk i hver sideflate. En slik lokalisering av sprekker kan bidra til å redusere kvaliteten på laftede konstruksjoner på flere måter. De kan redusere varigheten til virke som eksponeres for uteklima fordi det har lett for å samle seg fuktighet i sprekkene, noe som fører til at miljøet for råtesopper blir begunstiget. I tillegg bidrar sprekkene til å øke overflatearealet, og på den måten blir det et større område som eksponeres mot råtes opper. Sprekkene vil dessuten føre til økt varmetap i veggene og dermed føre til økt energiforbruk i byggets bruksfase. I tillegg kan sprekkdannelsene virke estetisk skjemmende. Behandlinger som innebærer at man initierer sprekk i virket før tørking kan bidra til å styre sprekkdannelser i virket til steder der det ikke har så negativ betydning. Undersøkelser av ulike behandlingers effekt på virke med store tverrsnittsdimensjoner er tidkrevende fordi det ved friluftstørking kan ta svært lang tid å få virk et ned i en fuktighet hvor mesteparten av sprekkene er utløst. Dette prosjektet skal baseres på et materiale som ble etablert ved Skog og Landskap i 2005. Tre ulike former for sprekkindusering ble benyttet ved produksjon av laftevirke, samt at laftevirke ble produsert konvensjonelt som referanse. Laftevirket ble strølagt for friluftstørking under tak, og har blitt lagret slik siden. Sprekker skal registreres og inngå i analyse av de ulike behandlingenes effekt når det gjelder å minske sprekkforekomster i laftevirkets sideflater.