Reorganizing the specialist health services: what are the individual consequences for the employees?

Prosjektet studert både omstillinger generelt, i tillegg til at både spesifikke omstillinger og spesifikke sårbare grupper er blitt trukket fram. Grad av strukturelle omstillinger (sammenslåinger, oppsplittinger, etablering av nye enheter, nedleggelser, flytting av ansatte) det vil si om foretakets ansatte har gjennomgått få eller mange omstillinger viser seg å ha betydning for sykefravær. Når en går fra liten (i gjennomsnitt 1,5 eller mindre) til moderat (i gjennomsnitt 1,5 til 3) og høy (i gjennomsnitt 3 eller flere) grad av omstilling leder dette til en liten men signifikant økning i lang-tidssykefraværet. Denne økten risikoen slår ut på alle grupper av ansatte uavhengig av utdanningsnivå. Prosjektet har videre prøvd å spesifisere og skille mellom strukturelle og pasientnære omstillinger, der pasientnære omstillinger er blitt operasjonalisert til å være endringer i pasientflyt, samarbeid med andre helseforetak og samarbeid med primærhelsetjenesten. Denne studien viser at pasientnære omstillinger i mindre grad påvirker sykefraværet enn strukturelle omstillinger. Videre så har også sammenslåinger blitt spesielt studert, det vil si ansatte i 57 sykehus med til sammen 23 sammenslåinger. Studien viser at sammenslåinger har en moderat og signifikant effekt på sykefraværet. Studien fant en signifikant effekt på langtidssykefravær samme år som sammenslåingen foregikk, en redusert effekt året etter, men med en signifikant økning 2-4 år igjen etter sammenslåingen. En spesielt sårbar gruppe i helsevesenet er innvandrere. Disse er blitt spesielt studert i en kvalitativ studie av omstillingsprosesser. Studien viser at ansatte som er innvandrere mottar mindre informasjon, har høyere frustrasjonsnivå og mindre kontroll over arbeidet, samt opplevde mindre autonomi, trivsel og støtte gjennom omstillingsprosesser, sammenlignet med norske kolleger. De med dårligst norskferdigheter ser ut til å komme dårligst ut. Innvandrere ser også ut til å ha mindre forståelse for implikasjonene av endringsprosesser og deltar mindre i fora der kunnskap deles. Studien konkluderer med at språk er en overordnet utfordring ikke bare for de selv men også for kolleger og ledere. Siden endringer og omstillinger synes å være noe som i alltid er tilstede i dagens arbeidsliv vil også ansatte ofte oppleve endringer. Dette gjelder også for mer enn bare som organisatoriske omstillinger, men også i form av at man skifter jobb. En delstudie i prosjektet har derfor studert sammenhengen mellom tre faser av jobbskifte (avgang, inngang, normalisering) og langtidssykefravær. Resultatene viste at gjennom 2årsperioden fram til avgang, gikk sykefraværet opp, med påfølgende reduksjon rett etter ansettelse i ny organisasjon. Etter 2 år i ny organisasjon stabiliserte sykefraværet seg.

Since the beginning of the 1990s, there has been a fundamental change in the way public sector is organized. Also public enterprises and especially those in the social and health care sector have been subject to a variety of changes. These changes are dri ven by political forces aiming to increase productivity and improving the services for the users. Politically generated reorganizations may have the intended positive effects, but may also have unanticipated and undesired side effects for those employed i n the organizations. Research does indicate that such processes of readjustment and reorganization have adverse psychosocial and health outcomes. Until now, studies focusing on the psychosocial effects of work environments on the individual employees ha ve largely neglected the influence of socioeconomic factors. Moreover, approaches focusing on social exclusion and the significance of social inequality in health have been virtually non-existent in the studies of health related exit following workplace r estructuring. Lastly, research on organizational changes has been criticised for being unable to separate between different forms of restructuring. We address these issues here by taking a broad multidisciplinary approach involving explanations focusing o n the role of socioeconomic factors, such as gender, education and social class. Moreover, we will focus on health by applying models from occupational medicine focusing on the unhealthy worker effect among unskilled employees. Access to a unique data mat erial allows the identification of individual effects from a broad range of organizational changes within Norwegian hospitals. Thus, our study will bring about policy relevant knowledge covering a large share of the restructuring processes that has taken place within the specialist health services over the past 15 years. The study will be carried out by a multidisciplinary and internationally experienced research team from five institutions.