Skolen som arbeidsplass: trivsel, mestringsforventning, stress og utbrenthet blant lærere.

Skolen som arbeidsplass: populærvitenskapelig framstilling av resultater De fleste lærerne trives godt i arbeidet og føler tilhørighet til skolen. Variasjonen er noe større når det gjelder engasjement i undervisningen og forventninger om å mestre ulike sider ved lærerrollen. Det er viktig å merke seg at lærernes mestringsforventninger er høyest når det gjelder gjennomgang og forklaring av fagstoff, mens de svakeste mestringsforventningene knytter seg til utvikling og tilrettelegging av læringsmiljøet ( tilpassing, motivering, organisering, bruk av ulike arbeidsformer). I politiske diskusjoner tas det til orde både for en styrket lærerutdanning og for etterutdanning av lærere. Denne undersøkelsen støtter denne tanken. Men den viser også at både lærerutda nningen og etterutdanningen må gripe fatt i helheten i lærerrollen, i hvordan læreren kan legge til rette for gode læringsprosesser for alle elevene. Utbrenthet, negativ affekt og psykosomatiske plager Denne undersøkelsen viser stor grad av utmattels e blant lærerne. Det er bekymringsfullt at hver tredje til hver fjerde lærer føler seg uttappet etter endt skoledag og at hver fjerde lærer føler at arbeidet tapper alt de har av energi. For noen lærere kan det være starten på en prosess som ender med utb renthet. Mange lærere er også plaget av psykosomatiske plager (for eksempel smerter i nakke, rygg og skuldre) og negativ affekt (for eksempel bekymring, nedtrykthet, angst og følelse av håpløshet). Det viktigste tiltaket for å redusere utmattelse og stres s blant lærerne, er å redusere tidspresset i skolen. Lærernes opplevelse av skolekonteksten Til tross for at de fleste lærerne trives godt i yrket, viser resultatene av denne undersøkelsen også et stort forbedringspotensial knyttet til arbeidsforholde ne og skolekonteksten. De fleste lærerne har et godt forhold til kollegene på skolen, men mange gir uttrykk for at samarbeidet på teamene (oftest trinn-team) kan være problematisk. Teamsamarbeidet er en kilde til trivsel når det fungerer godt og lærerne h ar felles mål og verdier, men at det også kan være en betydelig kilde til stress og utmattelse når det ikke fungerer godt. Resultatene vitner også om et betydelig ledelsesproblem i skolen. Lærernes usikkerhet knyttet til utvikling og tilrettelegging av læringsmiljøet er også tankevekkende når vi ser det i relasjon til deres forhold til og vurdering av skoleledelsen eller rektor. Surveystudien viste at over 40 % av lærerne var usikre på eller uenige i at de kunne søke råd hos skolens ledelse når det gja ldt pedagogiske problemer. Et tilsvarende antall lærere markerte usikkerhet eller uenighet i at forholdet til skolens ledelse var preget av gjensidig respekt og tillit, noe som er en forutsetning for å søke råd og veiledning. Enda flere var usikre på elle r uenige i at ledelsen ga klare signaler om i hvilken retning skolen skulle utvikles. I tråd med dette opplevde under halvparten av lærerne at det var en klar kollektiv kultur ved skolen hvor de arbeidet. Mange lærere forteller også om fraværende ledere, mens andre forteller om skoleledere som detaljstyrer lærernes arbeid. Det synes å være behov for en debatt om hva slags ledelse skolen er tjent med. Vi trenger også mer kunnskap om hvilken kompetanse og hvilke holdninger som vektlegges i skoleringen av sk oleledere, den såkalte rektorskolen. Bare omkring halvparten av lærerne i utvalget gir klart uttrykk for at de rådende verdiene ved skolen stemmer med deres egne mål og verdier knyttet til arbeidet som lærer (noe vi har betegnet som verdisamsvar). Mang el på verdisamsvar blir særlig problematisk i lærerrollen, fordi den er så klart verdiladet. Mange lærere opplever også at skolen både representerer en læringsorientert målstruktur (med vekt på personlighetsutvikling, personlige mål og forbedring og framg ang hos den enkelte elev) og en prestasjonsorientert målstruktur (med vekt på prøver, prestasjoner som er målbare og sammenligning av elever og skoler). Resultatene viser en sterk tendens til at de lærerne som opplever en utpreget læringsorientert målstru ktur også opplever høyest verdisamsvar. Resultatene indikerer at en læringsorientert målstruktur er mest i samsvar med lærernes egne verdier, og derfor fremmer trivsel og engasjement hos lærerne. Skolens målstruktur og verdisamsvar framstår som overordned e dimensjoner ved arbeidsmiljøet og læringsmiljøet i skolen og som får betydning for lærerens opplevelse av en rekke forhold i skolemiljøet. De aller fleste lærerne opplever et sterkt tidspress i skolen. Dagene er hektiske og forberedelse til undervis ning må i stor grad gjøres etter normal arbeidstid. Tidspresset, men også disiplinproblemer, er de forholdene i arbeidsmiljøet som sterkest leder til utmattelse, som igjen er forbundet med lavere trivsel, depressive tendenser og psykosomatiske problemer.

Internasjonal forskning viser at lærere tilhører en av de yrkesgruppene som opplever sterkest jobbrelatert stress og utbrenthet. Norsk forskning viser også at mange lærere opplever høy grad av stress og utmattelse og at få lærere fortsetter i arbeid til d e når pensjonsalder til tross for at lærerne rapporterer høy trivsel med arbeidet. Det generelle spørsmålet som vi vil sette søkelyset mot, er hvordan arbeidet i skolen oppleves av lærerne; hva som oppleves stimulerende og bidrar til trivsel og hva som oppleves stressende og bidrar til lave forventninger om å mestre utfordringene og til utbrenthet, lav trivsel, sykefravær og utstøting. Sentrale begreper knyttet til lærernes opplevelse er trivsel, mestring, mestringsforventning, stress og utbrenthet. P rosjektet gjennomføres som en kombinasjon av en intervjustudie og en survey-studie (spørreskjemaundersøkelse). Intervjuene gjennomføres som åpne (kvalitative) intervju av 15-20 lærere. Intervjuene vil for det første tegne et bilde av arbeidssituasjonen sl ik lærerne opplever den. For det andre vil intervjuene danne grunnlag for noen av kategoriene i spørreskjemaet. Det gjelder i særdeleshet stressfaktorer i skolehverdagen og hvilke strategier lærerne bruker for å takle stress. Survey-studien vil bli baser t på et representativt nasjonalt utvalg på ca. 3000 lærere. Data samles inn våren 2010. Analysene vil dels være deskriptive og dels vil vi analyse sammenhenger mellom sentrale variabler: organisatoriske og strukturelle forhold, lærernes opplevelse av skol ekonteksten, arbeidsforholdene, skolekulturen, stressfaktorer i arbeidet, forventninger om å mestre utfordringene i arbeidet, trivsel, symptomer på utbrenthet, sykefravær og planer om å forlate læreryrket. Analysene vil bli foretatt ved bruk av faktoranal yser, regresjonsanalyser, og SEM-analyser.