Reproductive relations. Production of gendered meanings in the field of reproduction

I prosjektet har vi undersøkt hvordan likestilling forstås i prosessene som leder fram til at en blir foreldre; det vil si i forhold til å ønske seg barn, beslutninger om barn, i svangerskapet og eventuelt gjennom fertilitetsbehandling. Reproduksjon er et samfunnsområde som er i rask endring, og vi har identifisert tre viktige endringer. For det første den sterke vektleggingen av fars rolle; ´far er like viktig som mor´. For det andre nye muligheter med assistert reproduksjon. For det tredje har endringer i ekteskapsloven (fra 2009) medført at lesbiske par har fått adgang til fertilitetsbehandling, mens mannlige par reiser utenlands og får barn ved hjelp av surrogatmødre; det har bidratt både til en økning i antall og økende aksept for samme-kjønns par med barn. Både teknologiske og kulturelle endringer har bidrattt til at det skapes nye typer familier, slik som samme-kjønnspar med ´egne´genetisk beslektede barn. Når det gjelder heterofile par, har reproduksjonsteknologien gitt mulighet for flere til å skape tradisjonelle familier med mor, far og barn. Derfor kan vi si at reproduksjonsteknologien til dels endrer og til dels fastholder rollefordelingen i reproduksjonen. Flere kan bli foreldre uansett kjønn og familieforhold, men samtidig virker den konserverende via en restriktiv, normerende lovgivning samt at flere har fått mulighet til å skape den tradisjonelle kjernefamilien. Reguleringen av tilgang til reproduksjonsteknologi er derfor et viktig felt, men har begrenset virkning på grunn av tilgang utenfor landets grenser. I prosjektet har vi stilt spørsmål om den biologiske reproduksjonen er det feltet hvor vi møter grensen for likestilling. De politisk debattene om tilgangen til assistert reproduksjon viser at dette er et svært kontroversielt punkt, nemlig om kvinner og menn kan likestilles i forhold til reproduksjon og foreldreskap, til tross for den generelle tilslutningen til et ideal om kjønnslikestilling i norsk kultur.

Prosjektet vil studere endringer i forståelser av kjønn relatert til reproduksjon. Reproduksjon er et sentralt felt for kjønnet meningsproduksjon, og samtidig et felt der kjønn fremstår som selvfølgelig og udiskutabelt. Med kjønnet meningsproduksjon mener vi kulturelle forståelser av feminitet og maskulinitet, moderskap og farskap, og forståelser av kjønnsforskjeller knyttet til kropp og biologi. Prosjektet vil dekke tre viktige endringer innenfor reproduktive relasjoner: forholdet mellom maskulinitet og farskap, forståelser av natur og kultur relatert til assistert reproduksjon, og den nye ekteskapsloven som et trinn på veien til å normalisere reproduksjon i par av samme kjønn. Disse endringene møter etablerte verdier og rettigheter: kvinners rett til å bestemme over egen kropp, likestiling som verdi i samfunnet, og fars posisjon som likestilt med mor. Disse møtepunktene er fokus i prosjektet, og i et internasjonalt perspektiv gjør de Norge til et unikt utgangspunkt for å studere endringer i sammenhengen mellom reproduksjon og forståelser av kjønn. I dag møtes kravet om kvinners rett til å bestemme over egen kropp med nye krav til likestilling mellom kjønnene, men hva er likestilling innenfor reproduksjonsfeltet? Vi spør også om fokus på menns rolle i fo reldreskapet og vekten på likestilling bidrar til å rokke ved etablerte forståelser av kjønn og biologi i reproduksjonsfeltet? Vi spør også om fokus på menns rolle i foreldreskapet og vekten på likestilling bidrar til å rokke ved etablerte forståelser av kjønn og biologi i reproduksjonsfeltet. Har kulturens vekt på likestilling potensial til å utfordre forestilling om kroppens kjønn? Vårt forskningsfelt vil omfatte både relasjoner i privatlivet og den offentlige meningsdannelse i forhold til lovverk og m edisinsk behandling.