MILJØ2015-Norsk miljøforskning mot 2015

Regulations, markets and consumer self-regulation in global sustainable development Det er hevet over tvil at det er et stort behov for å regulere forbruket av varer og tjenester i vestlige land for å redusere miljøbelastninger og klimautslipp. Det er imidlertid manglende konsensus om hvordan forbruket best kan reguleres, og i hvilken grad forbrukerne har et selvstendig ansvar. I dette prosjektet analyserer vi verdikjedene for bomull og kjøtt for å besvare disse overordnete problemstillingene. I prosje ktet har vi gjennom ulike metoder slik som livssyklusanalyser, kvantitative spørreundersøkelser samt medieanalyser og kvalitative intervjuer analysert miljøbelastninger, politiske reguleringer og forbrukeres oppfatninger på tvers av nasjonale grenser. Ana lysene er basert på data samlet inn i ulike land som blant annet: India, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Norge. Hovedfokuset i prosjektet har vært på forbrukerens rolle og ansvar. De foreløpige resultatene viser at det er betydelige forskjeller mel lom bomull og storfekjøtt med hensyn til hvor i den globale verdikjeden miljøbelastningene er størst. Vi har også funnet at fortjenesten og miljøbelastningene er svært ujevnt fordelt. I verdikjeden for klær oppstår klimagassutslippene hovedsakelig i utvik lingsland (fra 74% - 83%), mens fortjenesten hovedsakelig påløper i vestlige land (58% - 72%). For kjøtt er dette bildet annerledes der en mye høyere andel av både utslippene (83% - 93%) og fortjenesten (93% - 97%) forekommer i vestlige land. Dette betyr at reguleringer av disse verdikjedene må innrettes svært forskjellig, og at det ikke er et entydig svar på hvor i verdikjeden reguleringer bør settes i verk. Erkjennelsen av dette i den offentlige debatten er mangelfull. Dette gjelder spesielt i forhold til hvordan reguleringer skal innrettes og hvilke aktører som har ansvar for denne type reguleringer. I dag er reguleringen av både tekstiler og kjøtt liten med hensyn til klimautslipp. Dette bidrar i stor grad til en selvregulering i markedet for disse p roduktgruppene. En analyse viser at det er en klar kontrast mellom Norge og Storbritannia både når det gjelder forbruket og forbrukerens rolle i bærekrafts-strategiene i de to landene. Mens forbruket og forbrukeren har en beskjeden og passiv rolle i den n orske strategien, er begge deler svært viktige i de britiske strategiene. En årsak til dette kan være historiske forskjeller med hensyn til forbrukerens rolle i bredere reguleringsstrategier og -tradisjoner i de to landene. Disse forskjellene mellom ulike lands reguleringstradisjoner gjenspeiles også i en studie av miljømerking av klær og tekstiler. Basert på resultater fra en spørreundersøkelse om miljømerking som er gjennomført i Tyskland, Frankrike og Norge finner vi at det er signifikante forskjeller når det gjelder holdninger til miljømerking. Det er blant annet betydelige forskjeller i oppfatninger av hvem som er ansvarlige aktører i reguleringssammenheng mellom landene som er studert. Det argumenteres for at disse forskjellene blant annet kan skyld es ulike tradisjoner for forbrukermobilisering og forbrukerpolitikk i de ulike landene. En analyse av den offentlige debatten om miljøvennlig kjøttforbruk i Norge viser at det ikke er enighet i den norske offentligheten om hva som er miljøvennlig kjøttfo rbruk, og at det i hovedsak eksisterer to motstridende fortellinger om hva som er miljøvennlig kjøttforbruk. En konklusjon er følgelig at bærekraftig og klimavennlig forbruk av kjøtt er avpolitisert og overlates til frivillig sektor og individuelle valg a v forbrukere. Videre viser funnene at forbrukeren blir tillagt ansvar for miljøvennlig forbruk av kjøtt i en betydelig andel av innleggene i debatten. Generelt viser prosjektet at myndigheter i Norge og andre land i liten grad regulerer forbruket av bom ull og kjøtt med hensyn til klima. På mange måter overlates ansvaret til markedet og forbrukerne, men som høyst sannsynlig er en lite effektiv politikk for å redusere klimabelastningene fra produksjonen og forbruket av disse produktene.

Interrelationships between production and consumption in global supply chains represent a significant challenge in policies for environmental sustainability. Consumers have become increasingly important in such policies terms of adaptations as well as act ive responsibilities, eg in the form of product labelling. There is considerable uncertainty and often little success with regard to implementing policies emphasising consumer self-regulation. This project focuses on the ways in which consumption can be r egulated in order to become more sustainable, including strong measures of state intervention as well as softer, more indirect and voluntary forms of regulation. In particular, the project aims to get a better understanding of how consumer self-regulation develops within global/national systems of provision, consumer cultures, and regulatory initiatives. A comparative approach is employed in order to identify basic political, market and cultural conditions and path-dependencies. Two items, beef and cotton , are selected, both with significant and complex environmental impacts, globally and nationally. The items represent different areas of consumption. While beef supply chains vary, supply chains for cotton seem more generally globalised. Moreover, regulat ory traditions are highly diverging. We compare how the environmental impacts of these items are handled in three countries with different regulatory traditions, provisioning systems, and consumer cultures, Norway, the UK and France. The comparative analy ses are obtained by linking up with ongoing research in France and the UK. Collaboration is also established with India and the US for studying the regulation of global supply chains. The budget in this proposal includes first of all studies based inNorwa y, with some funding for complementing studies in France/UK (some institutional investigations, media study in France) and a small study in India (all via SIFO budgets).