Consumption and quality of health services for COPD patients: What is the impact of gender, socio-economic status and geography?

I likhet med andre studier finner denne studien klare effekter av kjønn og alder. Menn har større risiko for å pådra seg KOLS enn kvinner og risikoen øker med alder for begge kjønn. Det er signifikant geografisk klyngedannelser i KOLS-forekomst i Norge. Klynger med høy forekomst er tydelige i Sør-Norge, i indre Østlandet og noen mindre klynger i Nord-Norge. Klynger med lav forekomst finnes primært på Vestlandet. Forekomsten av livsstilssykdommer som COPD vil generelt variere med den geografiske spredningen av sosioøkonomiske faktorer i et samfunn. Dette finner vi også i Norge til tross for at Norge sosioøkonomisk har en relativt homogen befolkning. Utdanningsnivå har en sterk tilknytning til KOLS-risiko hvor risiko reduseres ved høyere utdanning. Arbeidsledighet har også en signifikant assosiasjon til forekomst, med økende risiko forbundet med stigende arbeidsledighet. Urbane strøk er forbundet med forhøyet risiko og det er lavere risiko i kommuner med en høy andel ansatte i bonde- og fiskerinæringene. Analyser av klimatiske forhold viser også signifikante assosiasjoner til KOLS-risiko. Temperatur, vindhastighet og luftfuktighet påvirker mengden utskrevne lungemedikamenter blant KOLS-pasienter. Særlig gjelder dette de lavest og høyest observerte temperaturene. Dette tilsier at sykdommens symptomer påvirkes av klimatiske forhold. Et annet funn i dette prosjektet er at KOLS-pasienter bruker mer psykoaktive medikamenter i form av benzodiazepiner enn, nesten uten unntak, alle andre pasientgrupper. Dette tydeliggjør de alvorlige mentale belastningene som følger med denne sykdommen. Samtidig er dette høye forbruket av benzodiazepiner betenkelig fordi disse medikamentene kan nedsette åndedrettsfunksjonen. Vi finner at innleggelsesraten blant KOLS pasienter er assosiert med et høyere forbruk av benzodiazepiner blant KOLS-pasienter.

This project outlines a study of patients suffering from Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). Being able to identify better treatment paths for COPD patients will improve their health and quality of life, thus reducing number of hospitalisations and helping more persons to re-enter working life. Focusing on the consumption and quality of the services offered for these patients, we aim to study the role of socio-economic status, gender and geography, thus complying with the specified goals of both the national strategy of the Research Programme for Health and Care Services and the national strategy for COPD. The project consists of 3 work packages. Work package A: The main goal of work package A is to achieve a comprehensive view of the clinical m anagement and medical treatment of COPD patients at primary health care centers, and the patient flow between primary and hospital health care services. This work package combines data from up to 8000 patients, identified in primary health care centres in Mid-Norway, on prescription of medical drugs, spirometry testing, visits to casualty/outpatient clinics, and hospitalization. Work package B: Through a linkage of Norwegian patient data (i.e. hospital data) with data from the individual-based nursing and care statistics (IPLOS), NAV data on GP consultations, and data from the Cause of Death Registry, work package B focuses on the co-ordination and integration of services for COPD patients across service levels, and how this affects mortality-risks. Work package C: An integral part of work package C is to build a Nordic network on research on COPD, in order to undertake comparative analyses of the health service use of these patients in the Nordic countries. Utilising traceable patient data from the patie nt registries in the Nordic countries, the research activities in work package C will focus on the following aspects: patient flows, length of stay, resource use, waiting time for treatment and re-hospitalisations.